Er kjæresten min litt paranoid her..

[nitty-gritty]

Menn er enkle skapninger og har ikke helt fulgt med i tidenes gang, de har fremdeles urinstinktene i behold under et lag ferniss av tilsynelatende å akseptere kvinnefrigjøring.

Kvinner er enkle skapninger og har ikke helt fulgt med i tidenes gang, de har fremdeles urinstinktene i behold under et lag ferniss av tilsynelatende å akseptere kvinnefrigjøring. Egentlig ønsker de seg tilbake til husmorrollen...

Nei, uff. Jeg synes meningene dine er utdaterte. Jeg tror man kommer lengre ved å se på menn og kvinner som mennesker, først og fremst.

[nitty-gritty]

Noen ganger er meninger mere valide enn andre da..For eksempel har ikke en som mener at 2+2 er 5 like rett som den som mener det er fire,for å sette det på spissen. Også når det kommer til mere abstrakte diskusjoner medmindre bombastisk gitte svar, er det fullt mulig å legge merke til feil og argumetasjonsrekkemangler. Selvsagt har en tendens til å kunne gi superlativer til egne tankrerekker og holdninger på en urettferdif måte, men alt i alt, det går fint ann å gradsbøye meninger, og jeg synes det er i orden å innimellom fastslå at en mening er feil, kjip eller mindre klok enn en annen.Sånn for å fastslå det, det har jeg krangla mye med folk om. jeg er HELT uenig i at alles meninger er like fine, alltid. ..;p

Og, nei, jeg hadde jo MÅTTET forholde meg til hans synspunkter om saken om vi hadde felles hus, men hadde han ikke hostet opp noe bedre argumentasjon enn den han hadde presantert nå, hadde jeg synes meningen var akkurat like nissete, og sagt klart i fra om dette.

''Noen ganger er meninger mere valide enn andre da..For eksempel har ikke en som mener at 2+2 er 5 like rett som den som mener det er fire,for å sette det på spissen.''

laguna, du er et flott menneske og du er svært klok, men akkurat her er jeg kraftig uenig med deg. Følelser bare er. Det hender de bunner i rasjonelle argumentasjonsrekker som gir mening for de aller fleste, men ofte kan de ikke "forsvares". Det betyr ikke at han (eller du) kan handle som dere ønsker med følelsene som unnskyldning, men det betyr faktisk at man må lytte med åpent sinn og akseptere hverandre.

Ingen ber deg glemme hvem du er eller forsvinne inn i parforholdet. Du er deg selv. Men så generøs som du ønsker å være med husrom, tid og oppmerksomhet ellers, så kan jeg ikke tenke meg at det går i mot din person å være aksepterende også i forhold til de mindre attraktive sidene til kjæresten din.

[nitty-gritty]

Jammen det er jo sånn det er!

Andre ganger har jo han rett, og jeg sier teitere ting enn han, men nå KAN jeg faktisk begrunne meg bedre akkurat i dette tilfellet.

Skal slikt skyves under en stol av pedagogiske årsaker? Mannen er jo ikke fire!

''Skal slikt skyves under en stol av pedagogiske årsaker? Mannen er jo ikke fire! ;)''

Det handler ikke om "pedagogiske årsaker", men at ingenting er svart/hvitt. Jeg hadde ikke orket å argumentere og rasjonalisere alle mine preferanser, behov og ønsker. Om partneren min ikke vil forholde seg til meg slik jeg er (forutsatt at jeg ikke behandler han dårlig på noe vis), så vet han hvor døra er.

Man blir lei av å krangle til slutt og ser heller etter veier rundt. Det handler ikke om å gi opp seg selv eller sin personlighet, heller at man lærer seg å se letteste vei til målet og å skille viktig fra mindre viktig.

[Gjest sånn er det med den saken]

Jeg har ikke problemer med å se det fra din side. Jeg ville vært tilbøyelig til å gjøre det selv, uten problem.

Nå har jeg vært singel og bodd alene i mange år, så jeg muligens blitt noe sær og rigid og liker ikke tanken på å bli styrt av andre.

Har likevel forståelse for kjæresten din sitt synspunkt. Det er kanskje ikke godt begrunnet, sett fra ditt ståsted og kanskje er det ikke noen gode nok argumenter mot dette heller.

Jeg ville respektert at han føler det ukomfortabelt og ryddet vekk hans gjenstander. Mulig han ikke er komfortabel med at fremmede har tilgang til disse.

Ville likevel lånt ut leiligheten, siden du er trygg på dette og det er din leilighet.

Hadde dere vært samboere, ville det vært noe helt annet. I en slik situasjon ville jeg helt klart jenket meg og etterkommet hans synspunkter, uten at dette ville virket selvutslettende på meg.

[Gjest Høstløv]

Kvinner er enkle skapninger og har ikke helt fulgt med i tidenes gang, de har fremdeles urinstinktene i behold under et lag ferniss av tilsynelatende å akseptere kvinnefrigjøring. Egentlig ønsker de seg tilbake til husmorrollen...

Nei, uff. Jeg synes meningene dine er utdaterte. Jeg tror man kommer lengre ved å se på menn og kvinner som mennesker, først og fremst.

Det er forskjellene som gir livet mangfold!

[EnolaGay]

DET lurer jeg på også! Han SIER han mener det samme som meg, og skulle ønske vi kan ha et sånn hushold som jeg har 6 har hatt, men viser noe annet i praksis.

Jupps, vi skal bo sammen. Er redd dette kommer til å bli litt utfordrende, og den kom dessuten litt brått på! ;p

Så lenge du regjerer ditt hus alene så har han ikke noe med hva du velger å gjøre. Han får pakke vekk sakene sine.

Men om dere skal bo sammen bør det være klart at han har rett til å si nei. Uansett hvor "nisse" det er i ditt hode. Hjemmet er hellig sone, der klamper man ikke over den andres følelser om de er aldri så irrasjonelle.

[laguna1]

''Noen ganger er meninger mere valide enn andre da..For eksempel har ikke en som mener at 2+2 er 5 like rett som den som mener det er fire,for å sette det på spissen.''

laguna, du er et flott menneske og du er svært klok, men akkurat her er jeg kraftig uenig med deg. Følelser bare er. Det hender de bunner i rasjonelle argumentasjonsrekker som gir mening for de aller fleste, men ofte kan de ikke "forsvares". Det betyr ikke at han (eller du) kan handle som dere ønsker med følelsene som unnskyldning, men det betyr faktisk at man må lytte med åpent sinn og akseptere hverandre.

Ingen ber deg glemme hvem du er eller forsvinne inn i parforholdet. Du er deg selv. Men så generøs som du ønsker å være med husrom, tid og oppmerksomhet ellers, så kan jeg ikke tenke meg at det går i mot din person å være aksepterende også i forhold til de mindre attraktive sidene til kjæresten din.

Tusen takk! Og i lige måde forresten!

Jeg har også mange følelser som jeg ikke kan rasjonalisere, selvsagt, og man bør jo slett ikke rasjonalisere alt heller.

For eksempel er jeg redd for å kjøre bil i enkelte situsjoner som egentlig er ufarlige. noe fobiske greier. Selvfølgelig er det flott og supert at folk lytter til hvordan jeg føler meg og hva jeg er redd for, og også tar hensyn, om mulig.

Jeg synes det hadde stilt seg litt annerledes om jeg IKKE hadde sagt at dette var urasjonelt,men bare krangla i vei på kjøringen til sjåføren, og sånn sett lata som det var rasjonelt, eller ikke klart å innse at jeg, logisk sett, der på bærtur.

Jeg synes det er helt greit å si fra hvordan man føler seg, og bedt om å bli tatt hensyn til. MEN, denne samtalen med kjæresten ga skinn av å være (mannfolk?)-rasjonell..Låne bort leilighet til fremmede..tyveri..blahblahblah. Da blir det jo en _rassjonell_ diskusjon. (Som lett kan i måtegås, og der mine argumenter faktisk ville trumfe hans, lett, selv om det er ubehagelig og arrogant å si sånt)

Selvsagt har jeg rom for at kjæresten skal ha negative sider og ikke alltid MÅ være enig med meg i smått og stort, men jeg reagerer litt på at man skulle måtte bøye av for patneren i alt og ett, og kome til enighet. Jeg har tro på si rett ut hva man mener og stå på sitt og forsvare sine verdier i mange tilfeller også jeg da. Selvom man kanskje ikke enes og kan lage kompromisser og si at alle har like rett alltid. jeg synes faktisk ikke det hver gang, og har ikke lyst til å lyve om det, verken for ham eller meg selv.

[frosken]

Tusen takk! Og i lige måde forresten!

Jeg har også mange følelser som jeg ikke kan rasjonalisere, selvsagt, og man bør jo slett ikke rasjonalisere alt heller.

For eksempel er jeg redd for å kjøre bil i enkelte situsjoner som egentlig er ufarlige. noe fobiske greier. Selvfølgelig er det flott og supert at folk lytter til hvordan jeg føler meg og hva jeg er redd for, og også tar hensyn, om mulig.

Jeg synes det hadde stilt seg litt annerledes om jeg IKKE hadde sagt at dette var urasjonelt,men bare krangla i vei på kjøringen til sjåføren, og sånn sett lata som det var rasjonelt, eller ikke klart å innse at jeg, logisk sett, der på bærtur.

Jeg synes det er helt greit å si fra hvordan man føler seg, og bedt om å bli tatt hensyn til. MEN, denne samtalen med kjæresten ga skinn av å være (mannfolk?)-rasjonell..Låne bort leilighet til fremmede..tyveri..blahblahblah. Da blir det jo en _rassjonell_ diskusjon. (Som lett kan i måtegås, og der mine argumenter faktisk ville trumfe hans, lett, selv om det er ubehagelig og arrogant å si sånt)

Selvsagt har jeg rom for at kjæresten skal ha negative sider og ikke alltid MÅ være enig med meg i smått og stort, men jeg reagerer litt på at man skulle måtte bøye av for patneren i alt og ett, og kome til enighet. Jeg har tro på si rett ut hva man mener og stå på sitt og forsvare sine verdier i mange tilfeller også jeg da. Selvom man kanskje ikke enes og kan lage kompromisser og si at alle har like rett alltid. jeg synes faktisk ikke det hver gang, og har ikke lyst til å lyve om det, verken for ham eller meg selv.

Det kan neppe sies å være irrasjonelt å ikke ville låne ut leilighet til noen man ikke kjenner. Det handler vel heller om grader av villighet til risikotaking. Han ønsker ikke å ta noen risiko, mens du mener at risikoen er så liten at du ønsker å ta den.

Hvis du mener at det ikke finnes noen form for risiko ved å låne ut leiligheten, så synes jeg det er mer irrasjonelt enn det motsatte standpunktet.

[nitty-gritty]

Tusen takk! Og i lige måde forresten!

Jeg har også mange følelser som jeg ikke kan rasjonalisere, selvsagt, og man bør jo slett ikke rasjonalisere alt heller.

For eksempel er jeg redd for å kjøre bil i enkelte situsjoner som egentlig er ufarlige. noe fobiske greier. Selvfølgelig er det flott og supert at folk lytter til hvordan jeg føler meg og hva jeg er redd for, og også tar hensyn, om mulig.

Jeg synes det hadde stilt seg litt annerledes om jeg IKKE hadde sagt at dette var urasjonelt,men bare krangla i vei på kjøringen til sjåføren, og sånn sett lata som det var rasjonelt, eller ikke klart å innse at jeg, logisk sett, der på bærtur.

Jeg synes det er helt greit å si fra hvordan man føler seg, og bedt om å bli tatt hensyn til. MEN, denne samtalen med kjæresten ga skinn av å være (mannfolk?)-rasjonell..Låne bort leilighet til fremmede..tyveri..blahblahblah. Da blir det jo en _rassjonell_ diskusjon. (Som lett kan i måtegås, og der mine argumenter faktisk ville trumfe hans, lett, selv om det er ubehagelig og arrogant å si sånt)

Selvsagt har jeg rom for at kjæresten skal ha negative sider og ikke alltid MÅ være enig med meg i smått og stort, men jeg reagerer litt på at man skulle måtte bøye av for patneren i alt og ett, og kome til enighet. Jeg har tro på si rett ut hva man mener og stå på sitt og forsvare sine verdier i mange tilfeller også jeg da. Selvom man kanskje ikke enes og kan lage kompromisser og si at alle har like rett alltid. jeg synes faktisk ikke det hver gang, og har ikke lyst til å lyve om det, verken for ham eller meg selv.

Alle har ikke like rett alltid, men når det kommer til følelser så finnes det ikke rett eller galt. Det er handlingene som teller, så det er i så fall handlingene som kan krangles på.

Det er helt greit å være ærlig på at "akkurat dette betyr kjempemye for meg". Men om han skal lytte til og respektere deg, så må du lytte til og respektere han. Respekt betyr ikke at du gjør som han vil eller at du aldri gjør som du vil, men det betyr faktisk at man ikke kaller den andre en nisse

[laguna1]

Det kan neppe sies å være irrasjonelt å ikke ville låne ut leilighet til noen man ikke kjenner. Det handler vel heller om grader av villighet til risikotaking. Han ønsker ikke å ta noen risiko, mens du mener at risikoen er så liten at du ønsker å ta den.

Hvis du mener at det ikke finnes noen form for risiko ved å låne ut leiligheten, så synes jeg det er mer irrasjonelt enn det motsatte standpunktet.

Men han sa at " noen kunne komme til å ta noe" som eneste & gjentatte argument, (bortsett fra at prosjektet å låne ut leiligheter generelt ga ham,og burde gi meg, en dårlig magefølelse) Jeg har så og si uendelig med gode argumenter på hvorfor vedkommende svært antagelig ikke vil komme til å gjøre det, og hvor idiotisk det ville vært av vedkommende om han gjorde det allikevel.

Og da er vi ikke engang inne på andre relevante ting i sakens anledning som generell medmennesklighet, bestemmelsrett over egen leilighet, og alternativ kattepasser på kort varsel om han vil ha meg med dit vi skal. For eksempel

[laguna1]

Alle har ikke like rett alltid, men når det kommer til følelser så finnes det ikke rett eller galt. Det er handlingene som teller, så det er i så fall handlingene som kan krangles på.

Det er helt greit å være ærlig på at "akkurat dette betyr kjempemye for meg". Men om han skal lytte til og respektere deg, så må du lytte til og respektere han. Respekt betyr ikke at du gjør som han vil eller at du aldri gjør som du vil, men det betyr faktisk at man ikke kaller den andre en nisse

Han må gjerne kalle meg en nisse om jeg har nissete meninger!

(Og om jeg veksler på følelsesladde og rasjonelle argumenter om hverandre i en diskusjon )

[nitty-gritty]

Han må gjerne kalle meg en nisse om jeg har nissete meninger!

(Og om jeg veksler på følelsesladde og rasjonelle argumenter om hverandre i en diskusjon )

Jeg tror du vil bli lei av å krangle om hvem som har nissete meninger, hva som bunner i følelser og hva som bunner i rasjonalitet og så videre og så videre. Men inntil du kommer dit, så får du slå deg løs

[laguna1]

Jeg tror du vil bli lei av å krangle om hvem som har nissete meninger, hva som bunner i følelser og hva som bunner i rasjonalitet og så videre og så videre. Men inntil du kommer dit, så får du slå deg løs

Jeg skal selvsagt være grei innimellom

Men nå synes jeg egentlig det er greit å drive litt med tingene du nevner i svar,og kjæresten går ikke av veien for å pirke-diskutere samt å adressere nissete meninger han heller. Sant og si ville vel ting blitt litt kjedelige om vi ikke kunne diskutere og være hjertens uenig både om temaer og hvem som eventuellt er nissete innimellom (Nå begynner jeg å bli lei av det ordet..Angrer litt på at jeg dro akkurat det ordet på bane! )

Vi er kjappe til å la ting ligge igjen også, når vi har vært gjennom et eller annet stort eller smått tema, og å være venner og vel forlikte igjen.

Men jeg kommer til å nekte i all evighet på å være enig med ham bare fordi han er kjæresten min og jeg skal gifte meg med ham. Jeg er enig med ham når han er klok eller smart eller sier noe jeg skjønner meg på. Han har til og med forandret min opprinnelige meninger og lært meg saker og ting her & der(Så jeg er ikke helt umulig;)), og vice versa. Men utover det er jeg ikke automatisk mere enig med ham, eller villig til å gi ham rett eller mere slack, enn med jeg er med for eksempel deg, eller de andre her inne. Jeg er enig med hvem som helst når jeg er det, og på samme måte uenig. Uansett hvem som gifter seg! ;p

[nitty-gritty]

Jeg skal selvsagt være grei innimellom

Men nå synes jeg egentlig det er greit å drive litt med tingene du nevner i svar,og kjæresten går ikke av veien for å pirke-diskutere samt å adressere nissete meninger han heller. Sant og si ville vel ting blitt litt kjedelige om vi ikke kunne diskutere og være hjertens uenig både om temaer og hvem som eventuellt er nissete innimellom (Nå begynner jeg å bli lei av det ordet..Angrer litt på at jeg dro akkurat det ordet på bane! )

Vi er kjappe til å la ting ligge igjen også, når vi har vært gjennom et eller annet stort eller smått tema, og å være venner og vel forlikte igjen.

Men jeg kommer til å nekte i all evighet på å være enig med ham bare fordi han er kjæresten min og jeg skal gifte meg med ham. Jeg er enig med ham når han er klok eller smart eller sier noe jeg skjønner meg på. Han har til og med forandret min opprinnelige meninger og lært meg saker og ting her & der(Så jeg er ikke helt umulig;)), og vice versa. Men utover det er jeg ikke automatisk mere enig med ham, eller villig til å gi ham rett eller mere slack, enn med jeg er med for eksempel deg, eller de andre her inne. Jeg er enig med hvem som helst når jeg er det, og på samme måte uenig. Uansett hvem som gifter seg! ;p

Ja, men nå blander du vilt

Ingen ber deg være enig med din framtidige mann. Og diskusjoner er vel og bra. Det jeg reagerer på (og tror dere begge kommer til å bli lei av) er å definere at en tar feil og den andre har rett.

Jeg tror ikke en eneste diskusjon ender slik her i huset, i alle fall. Da hadde vi aldri blitt ferdige. Som oftest er avslutningen: "Jeg skjønner hvor du kommer fra" eller "Jeg skal ta dine følelser til etteretning" eller "Dette betyr mer for deg enn for meg, vi gjør som du ønsker". Rett og feil er uviktig.

[Axcia]

''...eller tar jeg for lettbent på ting?''

Du er en lykkelig - naiv - halvhippie uten vettet på plass. Du låner selvsagt IKKE ut leiligheten til en perifer bekjent. Skrulle ;-p

[laguna1]

Ja, men nå blander du vilt

Ingen ber deg være enig med din framtidige mann. Og diskusjoner er vel og bra. Det jeg reagerer på (og tror dere begge kommer til å bli lei av) er å definere at en tar feil og den andre har rett.

Jeg tror ikke en eneste diskusjon ender slik her i huset, i alle fall. Da hadde vi aldri blitt ferdige. Som oftest er avslutningen: "Jeg skjønner hvor du kommer fra" eller "Jeg skal ta dine følelser til etteretning" eller "Dette betyr mer for deg enn for meg, vi gjør som du ønsker". Rett og feil er uviktig.

Men sånne ting sier jeg også. Og da ligger det jo implisitt at jeg synes han har riv-ruskende feil, eller har nissete meninger, men er villig til å la det ligge.

[laguna1]

''...eller tar jeg for lettbent på ting?''

Du er en lykkelig - naiv - halvhippie uten vettet på plass. Du låner selvsagt IKKE ut leiligheten til en perifer bekjent. Skrulle ;-p

Hahaha! Rene ord for penga! ;p

[nitty-gritty]

Men sånne ting sier jeg også. Og da ligger det jo implisitt at jeg synes han har riv-ruskende feil, eller har nissete meninger, men er villig til å la det ligge.

Hehe. Det er ikke hva som er implisitt når vi sier det.

Det er ikke slik at noen må ta feil når man har en uoverenstemmelse. Voksne mennesker kan mene og føle helt forskjellige ting, uten at noen av dem er "helt på jordet". Jeg bryr meg katta om hvem som objektivt sett har rett eller argumenterer best for seg (om det i det hele tatt kan måles), det viktigste er at begge er fornøyde.

[Axcia]

Jeg tror du vil bli lei av å krangle om hvem som har nissete meninger, hva som bunner i følelser og hva som bunner i rasjonalitet og så videre og så videre. Men inntil du kommer dit, så får du slå deg løs

''Jeg tror du vil bli lei av å krangle om hvem som har nissete meninger, hva som bunner i følelser og hva som bunner i rasjonalitet og så videre og så videre. Men inntil du kommer dit, så får du slå deg løs ;)''

*liker*

[Dorthe]

Jeg har ikke dårlig magefølelse på at han skal låne leiligheten din enda jeg har bare hørt om han. Og hvis venninna di mener det er greit så hadde jeg latt ham låne den jeg.