Gå til innhold

Er kjæresten min litt paranoid her..


laguna1

Anbefalte innlegg

Gjest Høstløv

''Bor man sammen må man kompromisse hele tiden for å få forholdet til å vare, og man må svelge mange kameler.''

Hvis man hele tiden må kompromisse, blir ikke det veldig slitsom? (Det er sikkert en avsporing av diskusjonen, men jeg klarer ikke la være å ta det opp...) I et kompromiss må man jo gi litt, jenke seg, og skal man hele tiden jenke seg og nær sagt aldri få det slik man har det best, så kan man da ikke bli helt fornøyd?

Jeg tenker alltid når jeg ser slike utsagn at "jeg har jammen vært heldig med valg av mann", for vi er så godt som alltid enige om ting. Jeg kan i farta kun huske på èn ting vi har funnet kompromiss på, det var innkjøp av en sofa for lenge siden; jeg ville ha svart skinnsofa, han brun stoffsofa. Vi endte med brun skinnsofa. Ingen av oss har så sterke følelser for slikt, egentlig, så vi kom greit til enighet.

Hva er det dere kompromisser om i hverdagen?

''Hva er det dere kompromisser om i hverdagen?''

Igrunnen ingenting, vi er stort sett enige om alt, men så har vi også vært gift i mange år og jenket oss til etter hverandre. Noe vi aldri har kranglet om er økonomi, ellers har vi vel hatt våre stormer, vi også, men de har stilnet etterhvert som årene har gått.

Dertil skal sies at mannen min er meget fredelig anlagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 184
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • laguna1

    62

  • mariaflyfly

    14

  • frosken

    13

  • nitty-gritty

    9

Gjest Elextra

''Bor man sammen må man kompromisse hele tiden for å få forholdet til å vare, og man må svelge mange kameler.''

Hvis man hele tiden må kompromisse, blir ikke det veldig slitsom? (Det er sikkert en avsporing av diskusjonen, men jeg klarer ikke la være å ta det opp...) I et kompromiss må man jo gi litt, jenke seg, og skal man hele tiden jenke seg og nær sagt aldri få det slik man har det best, så kan man da ikke bli helt fornøyd?

Jeg tenker alltid når jeg ser slike utsagn at "jeg har jammen vært heldig med valg av mann", for vi er så godt som alltid enige om ting. Jeg kan i farta kun huske på èn ting vi har funnet kompromiss på, det var innkjøp av en sofa for lenge siden; jeg ville ha svart skinnsofa, han brun stoffsofa. Vi endte med brun skinnsofa. Ingen av oss har så sterke følelser for slikt, egentlig, så vi kom greit til enighet.

Hva er det dere kompromisser om i hverdagen?

Nå var det ikke meg du spurte, men:

Mannen min og jeg er også heldigvis enig i det meste av viktige saker. Like fullt kan det til stadighet oppstå små og litt større ulikheter i oppfatning av saker og ting. Disse skaper ikke nødvendigvis noen form for ufred, men man må finne en løsning begge kan leve med, og kanskje må en jenke litt på de personlige ønskene sine. Noe annet ville vært merkelig, synes jeg. Tror de aller fleste forhold er slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Bor man sammen må man kompromisse hele tiden for å få forholdet til å vare, og man må svelge mange kameler.''

Hvis man hele tiden må kompromisse, blir ikke det veldig slitsom? (Det er sikkert en avsporing av diskusjonen, men jeg klarer ikke la være å ta det opp...) I et kompromiss må man jo gi litt, jenke seg, og skal man hele tiden jenke seg og nær sagt aldri få det slik man har det best, så kan man da ikke bli helt fornøyd?

Jeg tenker alltid når jeg ser slike utsagn at "jeg har jammen vært heldig med valg av mann", for vi er så godt som alltid enige om ting. Jeg kan i farta kun huske på èn ting vi har funnet kompromiss på, det var innkjøp av en sofa for lenge siden; jeg ville ha svart skinnsofa, han brun stoffsofa. Vi endte med brun skinnsofa. Ingen av oss har så sterke følelser for slikt, egentlig, så vi kom greit til enighet.

Hva er det dere kompromisser om i hverdagen?

Godt innlegg, synes jeg :)

jeg er også litt opptatt av hvordan alle disse kompromissene jeg blir foredratt om egentlig skulle fungere i praksis, og om det dessuten er så superideellt, og løsningen på alt mellom himmel & jord.

Jeg ser også for meg midtveisløsninger der alle er sånn pæsse fornøyd, og desuten en rekke situasjoner der dette å møtes på halveien faktisk er ugjenforbart i forhold til alle naturlover, og altså ikke lar seg gjennomføre med det resultat at en bestemmer, uansett hvordan man vrir og vender på det.

Jeg ser for meg at man ved grov uenighet kanskje bestemmer annenhver ting, enn at man kommer til løsninger INGEN er fornøyd med hvertfall.

Nå snakker jeg ikke nødvendigvis om mitt eksempel eller ting fra tråden her i første rekke, jeg er generellt litt lei av å høre om alle som "må møtes på halveien" og absolutt MÅ lage kompromisser, jeg tror i mange tilfeller det er noe tullball som gjør de fleste sure og mellomfornøyde, der klar adressering av uenighet ville være vel så fruktbart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var det ikke meg du spurte, men:

Mannen min og jeg er også heldigvis enig i det meste av viktige saker. Like fullt kan det til stadighet oppstå små og litt større ulikheter i oppfatning av saker og ting. Disse skaper ikke nødvendigvis noen form for ufred, men man må finne en løsning begge kan leve med, og kanskje må en jenke litt på de personlige ønskene sine. Noe annet ville vært merkelig, synes jeg. Tror de aller fleste forhold er slik.

''Disse skaper ikke nødvendigvis noen form for ufred, men man må finne en løsning begge kan leve med, og kanskje må en jenke litt på de personlige ønskene sine.''

Kan du eksemplifisere (uten nødvendigvis å bli personlig, altså)? Jeg er ikke sikker på om jeg helt tenker riktig her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Elextra

''Disse skaper ikke nødvendigvis noen form for ufred, men man må finne en løsning begge kan leve med, og kanskje må en jenke litt på de personlige ønskene sine.''

Kan du eksemplifisere (uten nødvendigvis å bli personlig, altså)? Jeg er ikke sikker på om jeg helt tenker riktig her.

Tja, det kan jo gjelde alt fra prioriteringer på fritiden, hva en skal gjøre sammen og alene, når og hvor en skal ha ferie og budsjett til dette, diverse store innkjøp og en hel masse andre ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt innlegg, synes jeg :)

jeg er også litt opptatt av hvordan alle disse kompromissene jeg blir foredratt om egentlig skulle fungere i praksis, og om det dessuten er så superideellt, og løsningen på alt mellom himmel & jord.

Jeg ser også for meg midtveisløsninger der alle er sånn pæsse fornøyd, og desuten en rekke situasjoner der dette å møtes på halveien faktisk er ugjenforbart i forhold til alle naturlover, og altså ikke lar seg gjennomføre med det resultat at en bestemmer, uansett hvordan man vrir og vender på det.

Jeg ser for meg at man ved grov uenighet kanskje bestemmer annenhver ting, enn at man kommer til løsninger INGEN er fornøyd med hvertfall.

Nå snakker jeg ikke nødvendigvis om mitt eksempel eller ting fra tråden her i første rekke, jeg er generellt litt lei av å høre om alle som "må møtes på halveien" og absolutt MÅ lage kompromisser, jeg tror i mange tilfeller det er noe tullball som gjør de fleste sure og mellomfornøyde, der klar adressering av uenighet ville være vel så fruktbart.

Nei, jeg tenker at man må være enige i de ting som er viktige for begge. Som økonomi, som barneoppdragelse, som hus & hjem generelt, som fritid. Vi har aldri kranglet over disse tingene (men det betyr ikke at vi ikke har kranglet, altså :-)), for hadde vi ikke vært enige her så hadde vi ikke hatt noe godt liv sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Høstløv

Godt innlegg, synes jeg :)

jeg er også litt opptatt av hvordan alle disse kompromissene jeg blir foredratt om egentlig skulle fungere i praksis, og om det dessuten er så superideellt, og løsningen på alt mellom himmel & jord.

Jeg ser også for meg midtveisløsninger der alle er sånn pæsse fornøyd, og desuten en rekke situasjoner der dette å møtes på halveien faktisk er ugjenforbart i forhold til alle naturlover, og altså ikke lar seg gjennomføre med det resultat at en bestemmer, uansett hvordan man vrir og vender på det.

Jeg ser for meg at man ved grov uenighet kanskje bestemmer annenhver ting, enn at man kommer til løsninger INGEN er fornøyd med hvertfall.

Nå snakker jeg ikke nødvendigvis om mitt eksempel eller ting fra tråden her i første rekke, jeg er generellt litt lei av å høre om alle som "må møtes på halveien" og absolutt MÅ lage kompromisser, jeg tror i mange tilfeller det er noe tullball som gjør de fleste sure og mellomfornøyde, der klar adressering av uenighet ville være vel så fruktbart.

Det er vel helst slik at den ene får bestemme i et tilfelle og den andre parten i andre forhold hvor man ikke er helt enige.

Kompromissene kommer mer når det gjelder innredning av bolig, hvilke farger det skal være på veggene og hvilke gardiner som vi skal kjøpe og hvilke møbler vi skal velge, som regel finner vi noe vi liker begge to selv om vi i utgangspunktet har forskjellige ønsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det kan jo gjelde alt fra prioriteringer på fritiden, hva en skal gjøre sammen og alene, når og hvor en skal ha ferie og budsjett til dette, diverse store innkjøp og en hel masse andre ting.

OK, da tenker vi likt. Slike ting har vi ikke måttet kompromisse om, men vi har av og til snakket sammen om hva som har vært mulig/mest hensiktsmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg tillot meg en avsporing av tråden lenger ned, skal jeg også ha såpass anstendighet at jeg svarer på innlegget ditt også: Jeg hadde gjort som deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel helst slik at den ene får bestemme i et tilfelle og den andre parten i andre forhold hvor man ikke er helt enige.

Kompromissene kommer mer når det gjelder innredning av bolig, hvilke farger det skal være på veggene og hvilke gardiner som vi skal kjøpe og hvilke møbler vi skal velge, som regel finner vi noe vi liker begge to selv om vi i utgangspunktet har forskjellige ønsker.

''som regel finner vi noe vi liker begge to selv om vi i utgangspunktet har forskjellige ønsker.''

Det tenker jeg også. Nå er det ingen av oss som er særlig opptatt av interiør og stil og slikt, da, det må sies, så vi har hatt en relativt grei jobb med å bli enige. Vi er praktiske typer, heldigvis. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg tenker at man må være enige i de ting som er viktige for begge. Som økonomi, som barneoppdragelse, som hus & hjem generelt, som fritid. Vi har aldri kranglet over disse tingene (men det betyr ikke at vi ikke har kranglet, altså :-)), for hadde vi ikke vært enige her så hadde vi ikke hatt noe godt liv sammen.

Men det er nå artig at de som råder til å "lage kompromisser" i neste øyeblikk ikke vet helt hvordan man skal lage de, fordi de er så voldsomt enige om alt, når det kommer til stykket. (Det gjelder da ikke deg, når du da ikke har rådet meg til å inngå et kompromiss!)

I mitt trådstartstilfelle da, for eksempel... Hvordan huen skal jeg og kjæresten eventuelt lage et kompromiss her?! Enten ER han duden kattepasser, eller så ER han det ikke. Han kan jo ikke være det LITT. Og da bestemte jeg, eller så bestemte kjæresten. rett og slett.

Og sånn ser jeg for meg at det ofte er, og at det "å møtes på halveien" ofte er enten umulig, eller oppskrytt.

Det beste er jo selvfølgelig å ikke ha vesentlige uenigheter, men når en da ikke har 100% enighet i alle saker, utgår jo dette som alternativ, og det med høye kneløft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er nå artig at de som råder til å "lage kompromisser" i neste øyeblikk ikke vet helt hvordan man skal lage de, fordi de er så voldsomt enige om alt, når det kommer til stykket. (Det gjelder da ikke deg, når du da ikke har rådet meg til å inngå et kompromiss!)

I mitt trådstartstilfelle da, for eksempel... Hvordan huen skal jeg og kjæresten eventuelt lage et kompromiss her?! Enten ER han duden kattepasser, eller så ER han det ikke. Han kan jo ikke være det LITT. Og da bestemte jeg, eller så bestemte kjæresten. rett og slett.

Og sånn ser jeg for meg at det ofte er, og at det "å møtes på halveien" ofte er enten umulig, eller oppskrytt.

Det beste er jo selvfølgelig å ikke ha vesentlige uenigheter, men når en da ikke har 100% enighet i alle saker, utgår jo dette som alternativ, og det med høye kneløft.

Jeg er helt enig med deg.

Neste gang jeg er i Oslo skal vi ha en pils. Det tror jeg blir knallgøy!

;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg tillot meg en avsporing av tråden lenger ned, skal jeg også ha såpass anstendighet at jeg svarer på innlegget ditt også: Jeg hadde gjort som deg.

Avsporingen er fin den, og peker på vesentlig ting jeg har lurt på nedover her også, som i grunn ble viktigere for meg enn hovedinnlegget etterhvert. Så den takker jeg for.Selvom jeg da ikke formulerte, eller satte fingeren på, nøyaktig hva det var, jeg fant så griseirriterende med mange av svarene jeg fikk.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er helt enig med deg.

Neste gang jeg er i Oslo skal vi ha en pils. Det tror jeg blir knallgøy!

;-)

Det hadde absolutt vært veldig stas! :D Si i fra! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avsporingen er fin den, og peker på vesentlig ting jeg har lurt på nedover her også, som i grunn ble viktigere for meg enn hovedinnlegget etterhvert. Så den takker jeg for.Selvom jeg da ikke formulerte, eller satte fingeren på, nøyaktig hva det var, jeg fant så griseirriterende med mange av svarene jeg fikk.

:)

:-)

Skal bare komme med et innspill til her, da, for når jeg sitter her og leser så tenker jeg også (wow, to ting på en gang - og en pils har jeg jekka også, det blir faktisk 3!).

De ting man i utgangspunktet tror er superviktig kan bli redusert til mindre viktig etterhvert. Er ikke helt sikker på hvordan og hvorfor, men jeg kom på en episode fra vi var helt nysammenflyttet, hvor jeg hadde et knallhardt prinsipp som jeg sa tydelig fra om at jeg ville gå på hvis han brøt. (Har ikke lyst til å komme inn på hva det var, siden det er en veldig avslørende greie i forhold til min identitet i RL.)

Vel, han lot meg ha mitt prinsipp, og lot hverdagen gå, og den som til slutt brøt sitt eget knallharde prinsipp var jeg... Fordi jeg etterhvert fant ut at det ikke var viktig for meg.

Det tror jeg også har skjedd på flere området, både for meg og han. Vi var godt voksne da vi møttes, hadde lange forhold bak oss begge to, men ingen barn. Vi hadde begge levd endel alene, og hadde nok med oss noen særheter.

Poenget mitt, da, er at dette kanskje er kompromisser slik andre ser det. For meg er kompromiss å måtte gi der jeg helst ikke vil gi, der det å gi vil være "smertefullt" for meg. Og da blir det slitsomt å leve med mange kompromisser, som du sier selv også.

Ja-ja. Jeg vet ikke helt, jeg, men jeg tror jeg fortsatt holder på at jeg har vært svinaktig heldig med valg av mann. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva han gjør med sin leilighet bryr jeg meg ikke noe om. :o) Jeg snakket om min og senere evt. _vår_ bolig. Og jeg skjønner ikke helt hva mine barneuker har med saken å gjøre?

Nei, jeg mener når han ikke er hos deg eller du hos ham. Laguna bor ikke sammen med ham så hun bestemmer jo alene og det var jo det diskusjonen begynte med. Når de bor hver for seg og hun låner ut sin leilighet for å dra til ham og han ikke liker det.

Jeg låner ut min leilighet og tar i mot besøk jeg også selv om jeg har hatt kjæreste som har vært mye hos meg men hatt sin egen.

Jeg har faktisk ikke noen mening om hva de bør gjøre når de er gift, jeg kjenner ikke ham godt nok egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Bor man sammen må man kompromisse hele tiden for å få forholdet til å vare, og man må svelge mange kameler.''

Hvis man hele tiden må kompromisse, blir ikke det veldig slitsom? (Det er sikkert en avsporing av diskusjonen, men jeg klarer ikke la være å ta det opp...) I et kompromiss må man jo gi litt, jenke seg, og skal man hele tiden jenke seg og nær sagt aldri få det slik man har det best, så kan man da ikke bli helt fornøyd?

Jeg tenker alltid når jeg ser slike utsagn at "jeg har jammen vært heldig med valg av mann", for vi er så godt som alltid enige om ting. Jeg kan i farta kun huske på èn ting vi har funnet kompromiss på, det var innkjøp av en sofa for lenge siden; jeg ville ha svart skinnsofa, han brun stoffsofa. Vi endte med brun skinnsofa. Ingen av oss har så sterke følelser for slikt, egentlig, så vi kom greit til enighet.

Hva er det dere kompromisser om i hverdagen?

Jeg slipper å kompromisse siden jeg er separert ;-P

Eksen min og jeg hadde sjelden problemer med å bli enige om ting, men det tror jeg handla om at ingen av oss er stae i utgangspunktet. Jeg har venner der den ene er veldig sta og alltid får viljen sin og venner der begge er stae og stadig må kompromisse ;)

Jeg tror at når man som person er veldig bestemt på hvordan man vil ha ting, så må man regne med at et forhold kan bli mer utfordrende enn om man er en type som mer lar ting skje uten å legge så mye i det?

Hadde eksen min satt seg på bakbeina mht det laguna snakker om, så hadde jeg tenkt at det var irriterende, men greit for meg.

Jeg husker en gang en venninne ville ta med hunden sin på besøk til oss. Jeg ville gjerne ha hunden inne i huset, men eksen satte seg på bakbeina fordi han var redd for hundehår/allergi (han er ikke allergisk selv) etc. Jovisst ble jeg en smule oppgitt, men jeg avtalte med ham at hunden kunne få være i et bestemt lite rom i huset og at jeg vaska ut av rommet etterpå. Det var et lags kompromiss der vi begge fira på kravene ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:-)

Skal bare komme med et innspill til her, da, for når jeg sitter her og leser så tenker jeg også (wow, to ting på en gang - og en pils har jeg jekka også, det blir faktisk 3!).

De ting man i utgangspunktet tror er superviktig kan bli redusert til mindre viktig etterhvert. Er ikke helt sikker på hvordan og hvorfor, men jeg kom på en episode fra vi var helt nysammenflyttet, hvor jeg hadde et knallhardt prinsipp som jeg sa tydelig fra om at jeg ville gå på hvis han brøt. (Har ikke lyst til å komme inn på hva det var, siden det er en veldig avslørende greie i forhold til min identitet i RL.)

Vel, han lot meg ha mitt prinsipp, og lot hverdagen gå, og den som til slutt brøt sitt eget knallharde prinsipp var jeg... Fordi jeg etterhvert fant ut at det ikke var viktig for meg.

Det tror jeg også har skjedd på flere området, både for meg og han. Vi var godt voksne da vi møttes, hadde lange forhold bak oss begge to, men ingen barn. Vi hadde begge levd endel alene, og hadde nok med oss noen særheter.

Poenget mitt, da, er at dette kanskje er kompromisser slik andre ser det. For meg er kompromiss å måtte gi der jeg helst ikke vil gi, der det å gi vil være "smertefullt" for meg. Og da blir det slitsomt å leve med mange kompromisser, som du sier selv også.

Ja-ja. Jeg vet ikke helt, jeg, men jeg tror jeg fortsatt holder på at jeg har vært svinaktig heldig med valg av mann. :-)

DET har jeg også, heldigvis :) det er ikke sånn at jeg sitter rundt å ikke liker han nå (tvert i mot gleder jeg meg som en gris til at han kommer hjem om en liten halvtime! ...hurra! :D

Ja, enkelte ting kan jo sikkert skli over litt, sånn i henhold til hvor viktige de føles. Andre ting tror jeg er varig & fundamentale og toucher innpå hva folk står for..Jeg håper jeg fortsetter å ha lyst til å være både hjelpsom, inkluderende og relativ gjestmild, og håper selvsagt at det ditto ikke er grunnleggende motsatt for kjæresten (Og det har jeg jo veldig vondt for å tro, han er en superhyggelig kar, og vi pleier ikke å være _grunnleggende_ uenige..Og dessuten er han da oftest overnevnte, han også - det er noe av grunnen til at jeg er skuffa og irritert for at han måtte krangle på dette!) og at vi kan komme frem til noe det går å leve med. Kanskje han, ved nærmere ettertanke, til og med innser at jeg har rett! ;p DET hadde vært stas det! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:-)

Skal bare komme med et innspill til her, da, for når jeg sitter her og leser så tenker jeg også (wow, to ting på en gang - og en pils har jeg jekka også, det blir faktisk 3!).

De ting man i utgangspunktet tror er superviktig kan bli redusert til mindre viktig etterhvert. Er ikke helt sikker på hvordan og hvorfor, men jeg kom på en episode fra vi var helt nysammenflyttet, hvor jeg hadde et knallhardt prinsipp som jeg sa tydelig fra om at jeg ville gå på hvis han brøt. (Har ikke lyst til å komme inn på hva det var, siden det er en veldig avslørende greie i forhold til min identitet i RL.)

Vel, han lot meg ha mitt prinsipp, og lot hverdagen gå, og den som til slutt brøt sitt eget knallharde prinsipp var jeg... Fordi jeg etterhvert fant ut at det ikke var viktig for meg.

Det tror jeg også har skjedd på flere området, både for meg og han. Vi var godt voksne da vi møttes, hadde lange forhold bak oss begge to, men ingen barn. Vi hadde begge levd endel alene, og hadde nok med oss noen særheter.

Poenget mitt, da, er at dette kanskje er kompromisser slik andre ser det. For meg er kompromiss å måtte gi der jeg helst ikke vil gi, der det å gi vil være "smertefullt" for meg. Og da blir det slitsomt å leve med mange kompromisser, som du sier selv også.

Ja-ja. Jeg vet ikke helt, jeg, men jeg tror jeg fortsatt holder på at jeg har vært svinaktig heldig med valg av mann. :-)

Dessuten ble jeg uhyggelig nysgjerrig på hva det ukrenkelige prinsippet ditt som forsvant besto i! Men jeg skal ikke mase! ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...