Jump to content
Sign in to follow this  
laguna1

Er kjæresten min litt paranoid her..

Recommended Posts

laguna1

Oj sann.

Du skriver: "Dette er noe der jeg merker jeg vil ha "mine rettigheter" opplest i forkant, og hans eventuelle særheter definert på forhånd, så jeg vet hva jeg går til."

Du definerer dine behov som "rettigheter" og hans behov som "særheter".

Jeg tror kanskje dere burde vente med å flytte sammen til du har lært deg litt mer grunnleggende respekt for din partner. Du høres ut som en person som kan både overkjøre og manipulere.

Jeg håper du viser ham (alle) svarene du har fått her, slik at han ser at hans behov faktisk er ganske så vanlig.

Jeg synes i grunn ikke, om noen gjør, at det er JEG som overkjører noen her, i og med at JEG flytter, og JEG tar store hensyn til hans jobb.

Jeg har ingen intensjoner om å miste all min integritet selvom jeg har en kjæreste.

Dessuten er vel det å si ting rett ut kanskje det stikk motsatte av å manipulere noen.

Om jeg viser han svarene vil vel det i enkelte av dem, blandt annet ditt, få han til å forstå at han er ganske heldig som har en tenkende kjæreste som kan definisjonen på ord som "manipulerende" samt har egen vilje, og ikke ei bombastisk megge som deg, som tillegger folk egenskaper de i hvertfall ikke har.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Guest Elextra

Jeg synes i grunn ikke, om noen gjør, at det er JEG som overkjører noen her, i og med at JEG flytter, og JEG tar store hensyn til hans jobb.

Jeg har ingen intensjoner om å miste all min integritet selvom jeg har en kjæreste.

Dessuten er vel det å si ting rett ut kanskje det stikk motsatte av å manipulere noen.

Om jeg viser han svarene vil vel det i enkelte av dem, blandt annet ditt, få han til å forstå at han er ganske heldig som har en tenkende kjæreste som kan definisjonen på ord som "manipulerende" samt har egen vilje, og ikke ei bombastisk megge som deg, som tillegger folk egenskaper de i hvertfall ikke har.

Det var da måte på bombastisk du ble - men blir jo fart på debatten når du kaller folk "megge som deg"! :D

Jeg synes faktisk "ekte nick" har et godt poeng.

Skjønner du gir opp mye, men du kan vel ikke forvente at du derved skal bestemme alt der du kommer. Tydelig dere bør snakke grundig sammen før sammenflytting!

Share this post


Link to post
Share on other sites
laguna1

Det var da måte på bombastisk du ble - men blir jo fart på debatten når du kaller folk "megge som deg"! :D

Jeg synes faktisk "ekte nick" har et godt poeng.

Skjønner du gir opp mye, men du kan vel ikke forvente at du derved skal bestemme alt der du kommer. Tydelig dere bør snakke grundig sammen før sammenflytting!

Det skal vi! :)

Men jeg gir faktisk ganske kraftig ved dørene her allerede, etter min mening, og vil faktisk ikke gi opp all integritet med samboing..;)

"Megge som deg" kom litt spontant, men jg valgte å sende, for jeg tenkte, fækk it, mennesket sitter å kaller meg maniplurende og whats not, så hvorfor ikke..;p synes det kan krydre diskusjonen med litt mild drittslenging innimellom, så lenge den er ektefølt.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dorthe

Det er nyttig å ha denne diskusjonen her inne hvertfall, blandt annet fordi jeg ser at dette er et skikkelig problem, og at jeg automatisk taper dette, om vi bor sammen, og han skulle bli sær igjen.

Dette er noe der jeg merker jeg vil ha "mine rettigheter" opplest i forkant, og hans eventuelle særheter definert på forhånd, så jeg vet hva jeg går til.

Jeg merker at jeg faktisk er lite villig til å tape "alt" når det kommer til sosial omgang der jeg skal bo.

Nå skjønner jeg enda en gang at jeg aldri skal ta en mann inn i huset, men la en ev kjæreste ha sin egen leilighet hvor han kan bestemme reglene sjøl og at jeg kan det samme.

Share this post


Link to post
Share on other sites
laguna1

Nå skjønner jeg enda en gang at jeg aldri skal ta en mann inn i huset, men la en ev kjæreste ha sin egen leilighet hvor han kan bestemme reglene sjøl og at jeg kan det samme.

Lurt! ;p

Share this post


Link to post
Share on other sites
løvinne71

Jeg merker at jeg har forandret meg mye på dette området ettersom jeg har blitt eldre.

Da jeg var tidlig i 20-årene så hadde jeg nok tenkt som deg at det var ok å låne bort leiligheten min under disse omstendightene.

Men nå, i slutten av 30-årene, er jeg mye mere privat, og reservert med hvem jeg vil slippe inn på mitt område, så jeg ville definitivt ikke gjort det idag.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Guest Elextra

Jeg merker at jeg har forandret meg mye på dette området ettersom jeg har blitt eldre.

Da jeg var tidlig i 20-årene så hadde jeg nok tenkt som deg at det var ok å låne bort leiligheten min under disse omstendightene.

Men nå, i slutten av 30-årene, er jeg mye mere privat, og reservert med hvem jeg vil slippe inn på mitt område, så jeg ville definitivt ikke gjort det idag.

''Da jeg var tidlig i 20-årene så hadde jeg nok tenkt som deg at det var ok å låne bort leiligheten min under disse omstendightene.

Men nå, i slutten av 30-årene, er jeg mye mere privat, og reservert med hvem jeg vil slippe inn på mitt område, så jeg ville definitivt ikke gjort det idag.

''

Samme her!

Husker også at jeg som 18-åring synes noen slektninger var sære fordi de ikke ville låne sin Syden-leilighet til meg og venninner på tur. De leide den ikke ut, og jeg syntes det var sært at vi ikke kunne låne den når den likevel var ledig.

Men nå som jeg møysommelig har skapt mitt eget hjem og dels satt mitt personlige preg på en hytte ser jeg helt annerledes på utlån. Vet ikke om jeg ville sett annerledes på dette om jeg f.eks. fremdeles bodde i kollektiv.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sara Bernard

Jeg ville ikke overlatt leiligheten til en slik perifer person, så jeg støtter kjæresten din sitt syn.

Share this post


Link to post
Share on other sites
løvinne71

Det er nyttig å ha denne diskusjonen her inne hvertfall, blandt annet fordi jeg ser at dette er et skikkelig problem, og at jeg automatisk taper dette, om vi bor sammen, og han skulle bli sær igjen.

Dette er noe der jeg merker jeg vil ha "mine rettigheter" opplest i forkant, og hans eventuelle særheter definert på forhånd, så jeg vet hva jeg går til.

Jeg merker at jeg faktisk er lite villig til å tape "alt" når det kommer til sosial omgang der jeg skal bo.

Du kan jo ikke regne med å opprettholde ditt ønske/behov om "åpent hus" hvis du og mannen får et felles hjem?

Da må dere jo ha en "besøks policy" som begge kan leve med, noe som kan innebære at du må jenke litt på kravene.

Begge skal jo trives hjemme! Også den som føler mest behov for ro og privatliv.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest togli

Håper jo det. Men håper ENDA mere på at jeg får "snakket ham til vett"! ;p

Fanden, her flytter vi til HANS by, tar hensyn til HANS jobb (han pendler, og jeg trives ikke noe særlig med det..selv ikke i egne, trygge Oslo), så da hadde vært veldig fint om jeg kunne få sette litt standard med venner hvertfall. Jeg må jo til & med importere dem på toget! ;p

(Selvom jeg sikkert blir kjent med noen der nede også, håper jeg:))

Du får lage ei liste over alt han har fått bestemme og hva du har fått bestemme, så finner dere ut hvem som har rett til å bestemme neste sak ;-P

Share this post


Link to post
Share on other sites
laguna1

Du kan jo ikke regne med å opprettholde ditt ønske/behov om "åpent hus" hvis du og mannen får et felles hjem?

Da må dere jo ha en "besøks policy" som begge kan leve med, noe som kan innebære at du må jenke litt på kravene.

Begge skal jo trives hjemme! Også den som føler mest behov for ro og privatliv.

Han da? Må han også jenke på kravene? (Om eventuell ro og fred?) eller dette ekslusivt gjeldene meg?

Share this post


Link to post
Share on other sites
laguna1

Du får lage ei liste over alt han har fått bestemme og hva du har fått bestemme, så finner dere ut hvem som har rett til å bestemme neste sak ;-P

Jeg vil starte med å få litt klar tale om hvordan han hadde tenkt at dette skal fungere. Og ta det derifra.

Hvis han seriøst mener at han skal kvalitetssjekke og kjenne mine gjester (og kattepassere), både når han er på jobb utenbys (den er verst!) og når han er hjemme, da har vi faktisk et ikke helt minimalt problem! ;)

(Men nå skal jo ikke jeg bli sur på han for ting han ikke sier - men som derimot er sagt av andre i tråden her - som jeg urettferdignok tillegger han, siden disse tar "hans parti" - Han skal få snakke sjøl, og så får vi se hva vi kommer frem til ;))

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lillemus

Nå er det en stund siden jeg leste innlegget ditt og jeg har tenkt litt på det og kommet til at jeg er enig med kjæresten din. Jeg ville heller ikke lånt bort leiligheten min til noen jeg ikke kjenner godt selv og er 110% trygge på. For meg blir det å tråkke langt over min intimsfære, men jeg fikk nesten hetta da min eks-svigermor i beste mening brettet sammen noe rent tøy som hang på tørkestativet også da... *hehe*

Så om min kjære kommer den dagen vi to evt. bor sammen og sier at han skal låne bort huset i noen dager til en ingen av oss kjenner så kommer jeg til å protestere.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

laguna1

Nå er det en stund siden jeg leste innlegget ditt og jeg har tenkt litt på det og kommet til at jeg er enig med kjæresten din. Jeg ville heller ikke lånt bort leiligheten min til noen jeg ikke kjenner godt selv og er 110% trygge på. For meg blir det å tråkke langt over min intimsfære, men jeg fikk nesten hetta da min eks-svigermor i beste mening brettet sammen noe rent tøy som hang på tørkestativet også da... *hehe*

Så om min kjære kommer den dagen vi to evt. bor sammen og sier at han skal låne bort huset i noen dager til en ingen av oss kjenner så kommer jeg til å protestere.

Svigerfamile er et eget avsnitt! ;) (Familien min og for den del;)) Ellers ser jeg liksom ikke problemet. DENNE gangen er det jo opp & avgjort, for nå er det jo min leilighet det er snakk om akkurat nå, så får vi snakke om hva vi skal gjøre siden, siden vi har så ulikt syn.

:)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dorthe

Nå er det en stund siden jeg leste innlegget ditt og jeg har tenkt litt på det og kommet til at jeg er enig med kjæresten din. Jeg ville heller ikke lånt bort leiligheten min til noen jeg ikke kjenner godt selv og er 110% trygge på. For meg blir det å tråkke langt over min intimsfære, men jeg fikk nesten hetta da min eks-svigermor i beste mening brettet sammen noe rent tøy som hang på tørkestativet også da... *hehe*

Så om min kjære kommer den dagen vi to evt. bor sammen og sier at han skal låne bort huset i noen dager til en ingen av oss kjenner så kommer jeg til å protestere.

Jeg har egentlig ikke tenkt å blande meg i denne diskusjonen, men hadde du synes du hadde rett til å nekte kjæresten din å låne ut sin leilighet når du har uken din sammen med ungene?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lillemus

Jeg har egentlig ikke tenkt å blande meg i denne diskusjonen, men hadde du synes du hadde rett til å nekte kjæresten din å låne ut sin leilighet når du har uken din sammen med ungene?

Hva han gjør med sin leilighet bryr jeg meg ikke noe om. :o) Jeg snakket om min og senere evt. _vår_ bolig. Og jeg skjønner ikke helt hva mine barneuker har med saken å gjøre?

Share this post


Link to post
Share on other sites
mariaflyfly

Hva han gjør med sin leilighet bryr jeg meg ikke noe om. :o) Jeg snakket om min og senere evt. _vår_ bolig. Og jeg skjønner ikke helt hva mine barneuker har med saken å gjøre?

Det er jo en høyst relevant sammenligning med lagunas tilfelle, da det jo er hennes leilighet det er snakk om, og ikke deres felles bolig.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lillemus

Det er jo en høyst relevant sammenligning med lagunas tilfelle, da det jo er hennes leilighet det er snakk om, og ikke deres felles bolig.

Jeg sier at jeg ikke ville leid ut min bolig og at jeg også ville satt meg på bakbeina i en evt. felles bolig. Hva han gjør hos seg selv legger jeg meg ikke borti, selv om jeg sikkert ikke ville likt det ettersom jeg har mange ting der også.

Share this post


Link to post
Share on other sites
løvinne71

Han da? Må han også jenke på kravene? (Om eventuell ro og fred?) eller dette ekslusivt gjeldene meg?

Han må selvsagt akseptere at du har besøk av familie og venner!

Men hvor hyppig og hvor lenge, er jo en sak dere må bli enige om..

Det er jo normalt hensyn at man konfererer med den man bor sammen med før man evt inviterer gjester til langvarige eller mere "krevende "besøk som f.eks overnattingsbesøk eller middagsselskaper.

Ellers er det vel sjelden et problem hvis en venn eller familiemedlem uplanlagt kommer innom på en visitt av og til?

Men hvis du er typen som trives med åpen dør og "fullt hus" hele tiden, så er du nok avhengig av at den du deler hjem med er av samme ulla.

Ellers blir det veldig slitsomt for den som ønsker å være litt mere privat, og det blir veldig kjedelig for den som ønsker mange folk rundt seg.. Og ingen av dere blir fornøyde.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Mammantil3

Du kommer aldri til å bli gift ;-P

Jeg forstår deg godt og jeg har også forståelse for hva kjæresten din mener (selv om han ikke har noe med hva du gjør med din leilighet). Flytter dere sammen blir det annerledes. Bor man sammen må man kompromisse hele tiden for å få forholdet til å vare, og man må svelge mange kameler. Det er det ikke alle som klarer og de bør helst ha særbo ;)

''Bor man sammen må man kompromisse hele tiden for å få forholdet til å vare, og man må svelge mange kameler.''

Hvis man hele tiden må kompromisse, blir ikke det veldig slitsom? (Det er sikkert en avsporing av diskusjonen, men jeg klarer ikke la være å ta det opp...) I et kompromiss må man jo gi litt, jenke seg, og skal man hele tiden jenke seg og nær sagt aldri få det slik man har det best, så kan man da ikke bli helt fornøyd?

Jeg tenker alltid når jeg ser slike utsagn at "jeg har jammen vært heldig med valg av mann", for vi er så godt som alltid enige om ting. Jeg kan i farta kun huske på èn ting vi har funnet kompromiss på, det var innkjøp av en sofa for lenge siden; jeg ville ha svart skinnsofa, han brun stoffsofa. Vi endte med brun skinnsofa. Ingen av oss har så sterke følelser for slikt, egentlig, så vi kom greit til enighet.

Hva er det dere kompromisser om i hverdagen?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...