Påstått voldtekt

[Gjest slp]

Det er helt sykt!

Det er det. Jeg fikk vite at jeg overdrev og at de ikke ville komme i mellom to så gode venner, altså meg og overgriperen. Overgriperen var en fyr venninna mi, men de hadde ikke hatt kontakt på årevis den kvelden hun og jeg møtte han. Jeg og venninna mi hadde nesten daglig kontakt. Ei annen venninne sa at "han er jo egentlig veldig grei". Dessuten var han hennes søsters svoger, så han kunne ikke gjøre noe galt.... NEIDASÅ!

[Gjest togli]

''...og jeg kan ikke se at noen her har bagatellisert voldtektsforbrytelser.''

For å være ærlig; det synes jeg du har. Ikke bare skal du klare å gå fra en voldtekt uten skam og med selvrespekten i behold, du skal endatil klare deg ganske bra på generelt grunnlag.

Jeg forstår du ikke mener det slik og egentlig er jeg jo bare sjeleglad for at du mest sannsynlig snakker av mangelen på erfaring, men jeg synes det er bagatellisering.

Jeg er faktisk lei meg for at jeg brøt inn i denne tråden og blir misforstått så til de grader fordi jeg ikke greier å forklare meg godt nok....

Jeg vil for alt i verden ikke bagatellisere en voldtekt! Tross alt har jeg venner som har vært utsatt for det - ganske mange faktisk...og jeg vet at en voldtekt er noe av det mest grusomme et menneske kan oppleve!

Det går samtidig an å tenke seg hvordan det kan være å få en falsk anklage om voldtekt imot seg... det mener jeg også må være helt grusomt!

[Gjest togli]

Jeg har to tanker (minst) i hodet! :-)

Fordi man snakker og sammenligner to forskjellige ting "voldtekt" og "falsk anklage". Det ene er at voldtekt er langt mer alvorlig (som det beskrives opp og ned i tråden), men antallet voldtekter er også "1000" ganger flere enn falske anklager.

Dette betyr at "falske anklager" (selv om det selvsagt er jævlig for dem det rammer) er et veldig marginalt problem sammenlignet med voldtekt.

Når man diskuterer det og sammenligner det får man det til å høres ut som om det er "likeverdige" problemstillinger, men ikke bare er det ikke det, det er også omtrent større sjanse for å vinne i lotto enn for å bli falsk anklaget.

Med vennlig hilsen

For den det gjelder spiller det ingen rolle om han er en av få som blir falskt anklaget enn om han er en av mange. Kanskje er det nesten verre å være en av få?

[Sør]

Jeg skjønner hva du mener.. tror bare jeg er ekstremt dårlig på å forklare meg

Prøver igjen;) Hadde jeg blitt voldtatt tror jeg at jeg skulle greid å gå ut på gata med hevet hode...det tror jeg ikke jeg hadde greid om jeg ble anklaga for voldtekt.

Erfaringsmessig så er det nok motsatt i de aller fleste tilfellene.

Og i de tilfellen hvor det ikke er det, kan den som er falskt anklaget flytte til en annen by, mens den som har vært utsatt for voldtekt ikke har noen som helst måte å flykte fra egen kropp på, eller fra tap av kontroll.

Med vennlig hilsen

[Merlenoir]

Jeg skjønner hva du mener.. tror bare jeg er ekstremt dårlig på å forklare meg

Prøver igjen;) Hadde jeg blitt voldtatt tror jeg at jeg skulle greid å gå ut på gata med hevet hode...det tror jeg ikke jeg hadde greid om jeg ble anklaga for voldtekt.

Hadde du blitt voldtatt hadde du muligens ikke turt å gått ut på gata i det hele tatt, fordi du ville følt at alle kunne se det på deg; nedverdigelsen, skammen, skyldfølelsen. Og om du hadde gjort hadde du gått i angst, med evig søkende blikk etter overgriperen.

[Gjest slp]

Sør - ofte irriterer du meg, jeg er uenig med det du skriver og synes du er en kranglefant.

Men i kveld er du min helt, takk.

Da er vi to! :-)

[hidi, the scorpion]

Jeg skjønner hva du mener.. tror bare jeg er ekstremt dårlig på å forklare meg

Prøver igjen;) Hadde jeg blitt voldtatt tror jeg at jeg skulle greid å gå ut på gata med hevet hode...det tror jeg ikke jeg hadde greid om jeg ble anklaga for voldtekt.

Her forklarer du deg nok noe dårlig, togli!

Skjønner hva du mener, men det er stor forskjell på teori og praksis, dessverre!

Er man voldtatt, er det ikke lett å gå med hodet hevet, men er man falskt anklaget for voldtekt, så er man jo uskyldig, og har grunn til å gå med hodet hevet!

Skjønner du forskjellen?

[Gjest togli]

Nei jeg skjønner deg togli, ser absolutt hva du mener, er enig i veldig mye av det du skriver. Jeg tror det er et helvete få egentlig vet hva innebærer, man blir ødelagt - uansett på hvilken side man er.

Ja, det er sant.... Takk for at du forstår hva jeg prøver å si

[Merlenoir]

Da er vi to! :-)

[Gjest togli]

Her forklarer du deg nok noe dårlig, togli!

Skjønner hva du mener, men det er stor forskjell på teori og praksis, dessverre!

Er man voldtatt, er det ikke lett å gå med hodet hevet, men er man falskt anklaget for voldtekt, så er man jo uskyldig, og har grunn til å gå med hodet hevet!

Skjønner du forskjellen?

Klart jeg skjønner forskjellen, men problemet er at det føles fryktelig når folk går omveier for å unngå å møte deg osv. - fordi de tror det kan ligge en sannhet i anmeldelsen. Da er det jammen ikke lett å gå ut med hevet hode...

[Sør]

For den det gjelder spiller det ingen rolle om han er en av få som blir falskt anklaget enn om han er en av mange. Kanskje er det nesten verre å være en av få?

Nei, men det er "1000" ganger flere av de som blir utsatt. Altså, selv om det var "like alvorlig", så er det et "1000" ganger større problem, for det rammer så mange flere.

Det er svært mange som ikke tror på voldtektsanklager, selv om kreket faktisk er dømt. For "kanskje hun sa ja, men angret"...

Med vennlig hilsen

[Gjest togli]

Hadde du blitt voldtatt hadde du muligens ikke turt å gått ut på gata i det hele tatt, fordi du ville følt at alle kunne se det på deg; nedverdigelsen, skammen, skyldfølelsen. Og om du hadde gjort hadde du gått i angst, med evig søkende blikk etter overgriperen.

Ja, det tror jeg helt sikkert!

[ShitDiddelyDo]

''...og jeg kan ikke se at noen her har bagatellisert voldtektsforbrytelser.''

For å være ærlig; det synes jeg du har. Ikke bare skal du klare å gå fra en voldtekt uten skam og med selvrespekten i behold, du skal endatil klare deg ganske bra på generelt grunnlag.

Jeg forstår du ikke mener det slik og egentlig er jeg jo bare sjeleglad for at du mest sannsynlig snakker av mangelen på erfaring, men jeg synes det er bagatellisering.

Det at togli skrev det (noe jeg for øvrig også gjorde), har da ingenting med å bagatellisere en voldtekt å gjøre.

Enkelte ofre for blind vold får traumer. Jeg har også blitt angrepet uten grunn, men jeg fikk ikke traumer. Det vil ikke si at jeg ikke har forståelse for at andre opplever det mye verre enn meg, men at jeg kjenner meg selv.

Jeg vet at jeg tåler ganske mye. Men jeg vet at jeg ikke tåler spesielt godt påstander jeg ikke kan forsvare meg mot, og i denne sammenligningen snakker vi om det jeg mener er det verste det er mulig å bli beskyldt for.

De fleste av oss skyr voldtektsforbrytere. De er det nedrigste av alt. Det er en følelse jeg også har.

Men jeg vet også at de aller fleste voldtekter blir henlagt. Ikke nødvendigvis fordi noe overgrep ikke har funnet sted, men fordi det ikke lar seg bevise.

Jeg vet altså at mistanken om at jeg hadde gjort noe av det nedrigste en mann kan gjøre ville hengt over meg for evig og alltid.

Og det regner jeg som verre enn å bli voldtatt selv. Jeg hadde rett og slett ikke klart å leve med at folk trodde så jævlig om meg.

Som voldtektsoffer får du også støtte. Det kan du være ganske sikker på at det fort kan bli verre med for den fyren som opplever at selv venner stikker av fordi de ikke er sikker på hva som skjedde.

[Sør]

Sør - ofte irriterer du meg, jeg er uenig med det du skriver og synes du er en kranglefant.

Men i kveld er du min helt, takk.

Takk, og takk! :glis:

Med vennlig hilsen

[Gjest togli]

Det er det. Jeg fikk vite at jeg overdrev og at de ikke ville komme i mellom to så gode venner, altså meg og overgriperen. Overgriperen var en fyr venninna mi, men de hadde ikke hatt kontakt på årevis den kvelden hun og jeg møtte han. Jeg og venninna mi hadde nesten daglig kontakt. Ei annen venninne sa at "han er jo egentlig veldig grei". Dessuten var han hennes søsters svoger, så han kunne ikke gjøre noe galt.... NEIDASÅ!

Vel, slike venner trenger du ikke - så vær glad du er kvitt dem!

*klem*

[Gjest slp]

Det at togli skrev det (noe jeg for øvrig også gjorde), har da ingenting med å bagatellisere en voldtekt å gjøre.

Enkelte ofre for blind vold får traumer. Jeg har også blitt angrepet uten grunn, men jeg fikk ikke traumer. Det vil ikke si at jeg ikke har forståelse for at andre opplever det mye verre enn meg, men at jeg kjenner meg selv.

Jeg vet at jeg tåler ganske mye. Men jeg vet at jeg ikke tåler spesielt godt påstander jeg ikke kan forsvare meg mot, og i denne sammenligningen snakker vi om det jeg mener er det verste det er mulig å bli beskyldt for.

De fleste av oss skyr voldtektsforbrytere. De er det nedrigste av alt. Det er en følelse jeg også har.

Men jeg vet også at de aller fleste voldtekter blir henlagt. Ikke nødvendigvis fordi noe overgrep ikke har funnet sted, men fordi det ikke lar seg bevise.

Jeg vet altså at mistanken om at jeg hadde gjort noe av det nedrigste en mann kan gjøre ville hengt over meg for evig og alltid.

Og det regner jeg som verre enn å bli voldtatt selv. Jeg hadde rett og slett ikke klart å leve med at folk trodde så jævlig om meg.

Som voldtektsoffer får du også støtte. Det kan du være ganske sikker på at det fort kan bli verre med for den fyren som opplever at selv venner stikker av fordi de ikke er sikker på hva som skjedde.

Igjen - Nei, det er ikke alltid voldtektsofre får støtte!

[Sør]

Det at togli skrev det (noe jeg for øvrig også gjorde), har da ingenting med å bagatellisere en voldtekt å gjøre.

Enkelte ofre for blind vold får traumer. Jeg har også blitt angrepet uten grunn, men jeg fikk ikke traumer. Det vil ikke si at jeg ikke har forståelse for at andre opplever det mye verre enn meg, men at jeg kjenner meg selv.

Jeg vet at jeg tåler ganske mye. Men jeg vet at jeg ikke tåler spesielt godt påstander jeg ikke kan forsvare meg mot, og i denne sammenligningen snakker vi om det jeg mener er det verste det er mulig å bli beskyldt for.

De fleste av oss skyr voldtektsforbrytere. De er det nedrigste av alt. Det er en følelse jeg også har.

Men jeg vet også at de aller fleste voldtekter blir henlagt. Ikke nødvendigvis fordi noe overgrep ikke har funnet sted, men fordi det ikke lar seg bevise.

Jeg vet altså at mistanken om at jeg hadde gjort noe av det nedrigste en mann kan gjøre ville hengt over meg for evig og alltid.

Og det regner jeg som verre enn å bli voldtatt selv. Jeg hadde rett og slett ikke klart å leve med at folk trodde så jævlig om meg.

Som voldtektsoffer får du også støtte. Det kan du være ganske sikker på at det fort kan bli verre med for den fyren som opplever at selv venner stikker av fordi de ikke er sikker på hva som skjedde.

Det er ganske mange gjerningsmenn som blir positivt behandlet, og ganske mange voldtektsutsatte som ikke gjør det.

Men du glemmer tilsynelatende et viktig poeng: blir du falskt anklaget så kan du flytte, og starte på nytt. Tøft, kanskje, men du kan.

Den muligheten har du ikke som voldtektsutsatt. Det kan du ikke flytte fra, for det er "i deg". Og det er en STOR forskjell.

Med vennlig hilsen

[Gjest xbellax]

Jeg er faktisk lei meg for at jeg brøt inn i denne tråden og blir misforstått så til de grader fordi jeg ikke greier å forklare meg godt nok....

Jeg vil for alt i verden ikke bagatellisere en voldtekt! Tross alt har jeg venner som har vært utsatt for det - ganske mange faktisk...og jeg vet at en voldtekt er noe av det mest grusomme et menneske kan oppleve!

Det går samtidig an å tenke seg hvordan det kan være å få en falsk anklage om voldtekt imot seg... det mener jeg også må være helt grusomt!

Synes det er flott du blander deg togli, fordi både du og sdd belyser det som så veldig mange glemmer.

Jeg forstår ikke helt hvorfor det er om å gjøre å finne ut hva som er verst. En voldsektutsatt går igjennom sitt livs mareritt, men den stakkars familiefaren eller single gutten som blir falskt anklaget opplever sannelig den samme følelsen, om enn på en annen måte. Jeg forstår ikke hvorfor 2 så vidt forskjellige opplevelser skal konkurrere. Dette er to ulike sider av helvete.

[Sør]

Jeg er faktisk lei meg for at jeg brøt inn i denne tråden og blir misforstått så til de grader fordi jeg ikke greier å forklare meg godt nok....

Jeg vil for alt i verden ikke bagatellisere en voldtekt! Tross alt har jeg venner som har vært utsatt for det - ganske mange faktisk...og jeg vet at en voldtekt er noe av det mest grusomme et menneske kan oppleve!

Det går samtidig an å tenke seg hvordan det kan være å få en falsk anklage om voldtekt imot seg... det mener jeg også må være helt grusomt!

Det forstår jeg, og selvsagt er jeg enig med deg når du formulerer det slik.

(Dette startet med "foretrekke det ene fremfor det andre" innlegget, som provoserte mange, fordi det begripeligvis blir tolket som du mente falsk anklage var alvorligere enn å bli utsatt for voldtekt.)

Med vennlig hilsen

[Gjest togli]

Nei, men det er "1000" ganger flere av de som blir utsatt. Altså, selv om det var "like alvorlig", så er det et "1000" ganger større problem, for det rammer så mange flere.

Det er svært mange som ikke tror på voldtektsanklager, selv om kreket faktisk er dømt. For "kanskje hun sa ja, men angret"...

Med vennlig hilsen

For siste gang - Jeg vil ikke ha på meg at jeg bagatelliserer voldtekter!

Det eneste jeg ville formidle var at jeg tror det i mange tilfeller kan være like belastende å bli falskt anmeldt for voldtekt. I mitt hode er det plass til sympati både for voldtektsofre og for ofre for falske anmeldelser, og det må det være lov å si uten å bli anklaga for å ikke forstå hvordan det er å bli voldtatt.