mere prat og møter og....

[Sør]

Hvilket overtak? Her ser det ut til at høflighet bare fører til jatting uten at noe faktisk skjer. Det hjelper fint lite å ha moralsk overtak hvis motparten ignorerer deg.

Høflighet er ikke det samme som "jatting".

Man kan være 100% høflig, mens man for eksempel informerer vedkommende at med mindre de får slutt på mobbingen innen en uke (og sender en skriftlig plan innen 3 dager) så vil du anmelde dem til politiet.

Da er fokus nettopp på dette.

Med vennlig hilsen

[laban]

Hei!

Ja mulig jeg kunne tenke på å gjøre det, samt lage den, samt publisere den, men så fikk jeg jo råd her, og jeg er ikke umulig å gi råd.

Men min sønn er den smarteste i klassen og om du ikke har fått det med deg så er den andre gutten hans rake motsetning han kan knapt lese. Jeg får lyst til å le. Han har bare en evne og det er å slå, men bruke sin hjerne kan han ikke. Eller han er for bortskjemt, jeg lurer på om min mann har rett, han mangler bare grenser.

Men jeg skal ikke nevne hans diagnose for det har jeg skjønt ikke er PK.

Men hos politiet i dag nevnte jeg det og de virket ikke overrasket.

Det spiller ingen rolle for saken hvem som er flinkest på skolen, mest populær, mest bortskjemt, rikest eller best i boksing eller friidrett.

Poenget er at ingen skal bli angrepet på skolen. Hold deg til det. Ved å trekke inn andre ting risikerer du bare det blir brukt mot deg.

[candyqueen_83]

''Men min sønn er den smarteste i klassen og om du ikke har fått det med deg så er den andre gutten hans rake motsetning han kan knapt lese. Jeg får lyst til å le. ''

Der forsvant min siste rest av respekt for deg. Du omtaler denne gutten med lærevansker på en veldig degraderende og slem måte.

Diagnosen hans har du forresten nevnt her mange ganger.

Jeg må si meg enig med deg. Har i flere innlegg lest den nedlatende tonen overfor denne gutten, og syns det er fælt av et voksent menneske.

[Madelenemie]

En ting jeg også synes du bør tone ned (i tilfelle du poengterer det like mye i møte med politi og skole som du gjør her):

At din sønn er smart og godt likt av mange elever og lærere - og at plageånden er mindre smart og lite likt av andre. Det spiller ikke noen rolle - det holder i massevis for saken at han gjentatte ganger plager andre.

Det styrker definitivt ikke din sak å rakke ned på den andres popularitet eller evner.

Hei!

Okey.

Ja jeg var nettopp på konferansetime og den var som vanlig så oppløftende at det jo ble litt rart å høre lærer si, "Ja og bedre kan det vel ikke bli i dette faget heller". Osv...

Da blir det litt merkelig, men jeg klarer ikke å forklare følelsene rundt dette at klassens dyktigste elev blir plaget av klassens dårligste elev, jeg syns jo det er merkelig.

Til politiet i dag sa jeg bare at min sønn er det beste i klassen i alle fag, men betjenten virket ikke forundret for hun sa "han er en vel-formulert ung mann", det er riktig observert i grammatikk er han også uslåelig. Han fant da raskt 2 feil i den skrevne anmeldelsen som jeg overså i min gjennomlesning, slik merker man at han er ikke en som overser detaljer.

[Gjest mener jeg]

Hei!

Okey.

Ja jeg var nettopp på konferansetime og den var som vanlig så oppløftende at det jo ble litt rart å høre lærer si, "Ja og bedre kan det vel ikke bli i dette faget heller". Osv...

Da blir det litt merkelig, men jeg klarer ikke å forklare følelsene rundt dette at klassens dyktigste elev blir plaget av klassens dårligste elev, jeg syns jo det er merkelig.

Til politiet i dag sa jeg bare at min sønn er det beste i klassen i alle fag, men betjenten virket ikke forundret for hun sa "han er en vel-formulert ung mann", det er riktig observert i grammatikk er han også uslåelig. Han fant da raskt 2 feil i den skrevne anmeldelsen som jeg overså i min gjennomlesning, slik merker man at han er ikke en som overser detaljer.

''Da blir det litt merkelig, men jeg klarer ikke å forklare følelsene rundt dette at klassens dyktigste elev blir plaget av klassens dårligste elev, jeg syns jo det er merkelig.

''

Dette har ikke noe som helst med saken å gjøre, og jeg synes ikke du skal trekke det frem i det hele tatt. Det er særdeles usympatisk. Heller ikke det at gutten med ADH har lese- og skrivevansker.

[Madelenemie]

Det er ikke PK å skrive slik om andres unger. Denne gutten har det minst like vanskelig som din, han har en diagnose slik som din har og begge burde behandles med respekt. Kanskje han kan mange ting din ikke kan som du ikke har tenkt på. Hvor ofte lager din middag til hele familien f.eks? Vasker han klærne sine sjøl? Kan han reparere tekniske ting? Hvor fort løper han 60meteren? Kan han strikke og brodere? Tre symaskinen.

Unger kan mye forskjellig og det er ikke bare skolefag som gjør at de kommer seg fram her i livet. Alle behøver ikke å bli leger, noen må bli håndverkere også, kokker, elektrikere osv.

?

Jeg tror ikke jeg skjønner?

Men uansett jeg mener jo det jeg skriver om han.

Min sønn kan ikke lage mat, han bryr seg ikke noe særlig med sport og han liker ikke å gjøre praktiske ting (strikking? hvorfor, man kan da kjøpe strikketing) da han er mer opptatt av bøker, men han driver litt med kjemi, samt snurrer på globusen og leser atlas og skriver på PC. Nå når det blir vår skal vi gå i skogen for å sette opp ruteanalyser, det er virkelig morsomt, men utover det gjør vi rolige aktiviteter.

Der er vi ganske like jeg og han, men jeg har lært å lage mat, selv om det er kjedelig, og jeg liker hagearbeide selv om alle gjerder jeg bygger raser sammen og jeg finner ikke helt ut av hvorfor.

Slik at praktisk er vi ikke, det er en svakhet. Alle fuglekassene jeg bygde hadde sprekker selv om jeg målte helt riktig opp, jeg turte ikke da å henge de opp i tilfelle fuglene i skogen skulle få trekk og lungebetennelse.

Jeg mente ikke å si noe feil om barn generelt, men denne gutten liker jeg ikke, det var bare det jeg mente.

Jeg har problemer med urolige barn og urolige voksne.

Da en far satt og trampet takten på et klassisk stykke og det i helt feil takt! Gikk jeg ut! Og jeg sa etter på at slikt liker jeg ikke, men spillelæreren sa hun ble provosert også av denne urolige pappaen som hun også mente hadde en viss diagnose man ikke nevner og hun ville at han skulle sitte på gangen.

Jeg håper du skjønner.

[Madelenemie]

Jeg anbefaler deg på det sterkeste at du kun fokuserer på dette ene forhold:

Ingen elever, verken dine barn eller andre, skal utsettes for vold eller annen mobbing, verken på skolen, skoleveien eller på fritiden. Dette står fast, og diagnoser og personlige gode eller dårlige egenskaper er i denne sammenheng helt uten betydning.

Hei!

Ja det har jeg skjønt nå.

Men at min sønn er svært intelligent syns jeg jo hører med til saken.

Jeg tror jeg tar med dette fordi jeg syns dette er en tendens at slike som er mindre intelligente går på de intelligente i klassen, jeg har sett det på programmer, men jeg husker ikke hvilket. Min mann sa noe om at dette er typisk også og andre har sagt det.

Men jeg vet ikke hvorfor det er slik?

Men nå ringes det rundt:) Nå er andre engasjert i saken, de hjelper til og vi får mye støtte, det hjelper når barn er godt likt på en skole og respektert pga av sin intelligens.

[Madelenemie]

Du har min støtte.

Takk

[Sør]

?

Jeg tror ikke jeg skjønner?

Men uansett jeg mener jo det jeg skriver om han.

Min sønn kan ikke lage mat, han bryr seg ikke noe særlig med sport og han liker ikke å gjøre praktiske ting (strikking? hvorfor, man kan da kjøpe strikketing) da han er mer opptatt av bøker, men han driver litt med kjemi, samt snurrer på globusen og leser atlas og skriver på PC. Nå når det blir vår skal vi gå i skogen for å sette opp ruteanalyser, det er virkelig morsomt, men utover det gjør vi rolige aktiviteter.

Der er vi ganske like jeg og han, men jeg har lært å lage mat, selv om det er kjedelig, og jeg liker hagearbeide selv om alle gjerder jeg bygger raser sammen og jeg finner ikke helt ut av hvorfor.

Slik at praktisk er vi ikke, det er en svakhet. Alle fuglekassene jeg bygde hadde sprekker selv om jeg målte helt riktig opp, jeg turte ikke da å henge de opp i tilfelle fuglene i skogen skulle få trekk og lungebetennelse.

Jeg mente ikke å si noe feil om barn generelt, men denne gutten liker jeg ikke, det var bare det jeg mente.

Jeg har problemer med urolige barn og urolige voksne.

Da en far satt og trampet takten på et klassisk stykke og det i helt feil takt! Gikk jeg ut! Og jeg sa etter på at slikt liker jeg ikke, men spillelæreren sa hun ble provosert også av denne urolige pappaen som hun også mente hadde en viss diagnose man ikke nevner og hun ville at han skulle sitte på gangen.

Jeg håper du skjønner.

Hei Madelenemie,

Det er jo noen regler i samfunnet vårt. De reglene er kanskje ikke logiske, men folk liker ikke at man bryter dem. Disse reglene varierer fra sted til sted, og fra person til person. Det er vanskelig å vite akkurat hva som er rett og galt for deg.

En av reglene er at man ikke snakker stygt om barn. Voksne bør ikke si at barn er "dumme" eller lignende. Verken egne eller andres barn. Slikt sier man bare ikke (selv om barnene er dumme som brød.)

En annen regel er at man er veldig forsiktig med å skryte veldig av egne barn. Det kan lett oppfattes som at du er hoven, og andre negative ting. Så her kan man kanskje si "min sønn er skoleflink", men folk vil reagere hvis du skriver flere ganger "min sønn er best i alle fag". Dette gjelder også selv om han ER best i alle fag. Man skal ikke skryte for mye av seg og sin familie, for da kan andre bli lei seg fordi de er ikke flinkest i alle fag.

Se om du kan huske noe av dette, selv om det ikke er logisk, for da slipper du så mange reaksjoner på det du skriver.

Med vennlig hilsen

[Madelenemie]

Hei Madelenemie,

Det jeg mente er at hvis du hadde (jeg sier ikke at du ville, men HVIS) skrevet noe slemt i brevet, eller skrevet noe slikt som at "flere foreldre mener denne gutten burde få bank" (som et eksempel), så ville skolen kunne flytte videre disusjoner over på "hvordan kunne du skrive noe slikt", og vekk fra "hva skal skolen gjøre for å stoppe mobbingen".

Så derfor sier jeg alltid (til deg og alle andre) skriv høflig og saklig. Ikke skriv "sint", men skriv "hardt og saklig". Gjerne i punktform.

Et godt tips er å la brev ligge til neste dag, før du sender dem. Så leser du gjennom dem med friske øyne, og sjekker at du ikke har skrevet noe du ikke burde.

Med vennlig hilsen

Hei!

Jeg bruker ikke slike ord!

Ikke i formelle brev! Ikke i dagligtale! Ikke en gang når jeg er sint!

Men jeg skriver feks " Nå er det nok!", det skrev jeg og, "Nå finner vi oss ikke i dette mer!" osv.. satt inn i sin sammenheng da, som konklusjon på en forutgående utredning om et forhold.

Til politiet nå vil jeg skrive enda mer formelt, men tydelig.

Til skolen skriver jeg ikke mer, da jeg ikke har mer å si, jeg har fremsatt mitt krav, jeg har ikke mer jeg ønsker å formidle til ledelsen.

Heldigvis er min mann nå enig med meg, men han har ikke sett mailkorrespondansen, men overraskende nok var han irritert i kveld på skolens håndtering av saken, ja for min mann er jo diplomatisk alltid han sier det han syns er best i en situasjon og ikke alltid sin mening. Det syns jeg er rart.

[Madelenemie]

Flott!

Gratulerer til deg, Madelenemie!

Med vennlig hilsen

Gratulerer for hva?

[Gjest mener jeg]

Hei!

Ja det har jeg skjønt nå.

Men at min sønn er svært intelligent syns jeg jo hører med til saken.

Jeg tror jeg tar med dette fordi jeg syns dette er en tendens at slike som er mindre intelligente går på de intelligente i klassen, jeg har sett det på programmer, men jeg husker ikke hvilket. Min mann sa noe om at dette er typisk også og andre har sagt det.

Men jeg vet ikke hvorfor det er slik?

Men nå ringes det rundt:) Nå er andre engasjert i saken, de hjelper til og vi får mye støtte, det hjelper når barn er godt likt på en skole og respektert pga av sin intelligens.

''Men at min sønn er svært intelligent syns jeg jo hører med til saken.''

Nei, det hører ikke med til saken. Forskningen rundt mobbing sier at det er andre årsaker til at ban blir mobbet enn at de er intelligente. Og om de var ikke fullt så intelligente, så skal de da like lite bli mobbet. Jeg synes ikke en skal snakke om at barn skal bli respektert for at de er så flinke på skolen. Man kan kanskje snakke om å bli "respektert" fordi en oppfører seg fint. Det virker nesten som om du legger mye av et menneskes verdi i at de er skoleflinke. Det synes jeg er uheldig og synd. Barn er heller ikke små miniatyrvoksne, jeg håper du ser det.

[Madelenemie]

Det spiller ingen rolle for saken hvem som er flinkest på skolen, mest populær, mest bortskjemt, rikest eller best i boksing eller friidrett.

Poenget er at ingen skal bli angrepet på skolen. Hold deg til det. Ved å trekke inn andre ting risikerer du bare det blir brukt mot deg.

Okey,

Men bør jeg ikke skrive noe om min sønns høye IQ, denne har vi dokumentert, og kanskje er dette grunnen til at han blir plaget?

Jeg vet jo ikke? jeg skjønner ikke dette, men siden min sønn er smart og vel-formulert og gjennomtenkt så tenkte jeg det er et poeng.

Jeg skal prøve å ikke skrive det...

Kanskje virker det usaklig når jeg skriver, jeg skriver først også ser jeg hvordan det går, så spør jeg heller:)

[Madelenemie]

''Da blir det litt merkelig, men jeg klarer ikke å forklare følelsene rundt dette at klassens dyktigste elev blir plaget av klassens dårligste elev, jeg syns jo det er merkelig.

''

Dette har ikke noe som helst med saken å gjøre, og jeg synes ikke du skal trekke det frem i det hele tatt. Det er særdeles usympatisk. Heller ikke det at gutten med ADH har lese- og skrivevansker.

Hei!

jeg må jo få lov å forklare saken!

Men jeg nevner jo ikke diagnosen mer så da trenger ikke du heller gjøre det.

[Madelenemie]

Hei Madelenemie,

Det er jo noen regler i samfunnet vårt. De reglene er kanskje ikke logiske, men folk liker ikke at man bryter dem. Disse reglene varierer fra sted til sted, og fra person til person. Det er vanskelig å vite akkurat hva som er rett og galt for deg.

En av reglene er at man ikke snakker stygt om barn. Voksne bør ikke si at barn er "dumme" eller lignende. Verken egne eller andres barn. Slikt sier man bare ikke (selv om barnene er dumme som brød.)

En annen regel er at man er veldig forsiktig med å skryte veldig av egne barn. Det kan lett oppfattes som at du er hoven, og andre negative ting. Så her kan man kanskje si "min sønn er skoleflink", men folk vil reagere hvis du skriver flere ganger "min sønn er best i alle fag". Dette gjelder også selv om han ER best i alle fag. Man skal ikke skryte for mye av seg og sin familie, for da kan andre bli lei seg fordi de er ikke flinkest i alle fag.

Se om du kan huske noe av dette, selv om det ikke er logisk, for da slipper du så mange reaksjoner på det du skriver.

Med vennlig hilsen

Hei!

Takk da vet jeg det også.

[Katt-ja]

Hei!

Ja det har jeg skjønt nå.

Men at min sønn er svært intelligent syns jeg jo hører med til saken.

Jeg tror jeg tar med dette fordi jeg syns dette er en tendens at slike som er mindre intelligente går på de intelligente i klassen, jeg har sett det på programmer, men jeg husker ikke hvilket. Min mann sa noe om at dette er typisk også og andre har sagt det.

Men jeg vet ikke hvorfor det er slik?

Men nå ringes det rundt:) Nå er andre engasjert i saken, de hjelper til og vi får mye støtte, det hjelper når barn er godt likt på en skole og respektert pga av sin intelligens.

Det som i alle fall kan få intelligente unger til å bli holdt utenfor og kanskje også mobbet er hvis de er små besserwissere - det er irriterende uansett om det dreier seg om barn eller voksne...

Sånn som det virker som du forherliger intelligens og litt mer "nerdete" aktiviteter, så ville jeg tro at det er en viss fare for at barna dine kan tro at de er bedre enn andre og at de alltid vet best (og også gir uttrykk for det til andre)...?

Akkurat det kan det være greit å passe seg for - både fordi det er et usympatisk trekk - og at det derved også kan slå tilbake på en selv.

[candyqueen_83]

Okey,

Men bør jeg ikke skrive noe om min sønns høye IQ, denne har vi dokumentert, og kanskje er dette grunnen til at han blir plaget?

Jeg vet jo ikke? jeg skjønner ikke dette, men siden min sønn er smart og vel-formulert og gjennomtenkt så tenkte jeg det er et poeng.

Jeg skal prøve å ikke skrive det...

Kanskje virker det usaklig når jeg skriver, jeg skriver først også ser jeg hvordan det går, så spør jeg heller:)

Nei, du skal selvfølgelig ikke nevne noe om IQ. Grunnen til at han blir mobbet (om det ikke er hans oppførsel selvfølgelig) er uvesentlig. Ingen uskyldige skal bli plaget av andre.

[Madelenemie]

''Men at min sønn er svært intelligent syns jeg jo hører med til saken.''

Nei, det hører ikke med til saken. Forskningen rundt mobbing sier at det er andre årsaker til at ban blir mobbet enn at de er intelligente. Og om de var ikke fullt så intelligente, så skal de da like lite bli mobbet. Jeg synes ikke en skal snakke om at barn skal bli respektert for at de er så flinke på skolen. Man kan kanskje snakke om å bli "respektert" fordi en oppfører seg fint. Det virker nesten som om du legger mye av et menneskes verdi i at de er skoleflinke. Det synes jeg er uheldig og synd. Barn er heller ikke små miniatyrvoksne, jeg håper du ser det.

Hei!

Okey.

Jeg skriver at barn bør være verdsatt fordi de både er skoleflinke og har god oppførsel, ikke bare skoleflinke.

Jeg tenker nok da hvis jeg selv var lærer så ville jeg foretrukket de flinke elevene eller de som viste evne til selvdisiplin og hardtarbeidenhet. Rastløse barn ville jeg ikke ønsket i min klasse.

Jeg tror jeg behandler barn litt mer som små voksne enn andre mennesker, for jeg snakker alt for vanskelig til barn sier min mann.

Selv om jeg er flink i visse fag sier min mann at ingen ville skjønt hva jeg snakket om på en grunnskole da jeg ikke regulerer og endrer på ting jeg sier. Jeg syns jeg gjør det, men min mann ler og sier at det høres helt ut som galskap når jeg henvender meg til et mindre barn.

jeg syns han overdriver, men det er noe sant i det, det kan jeg være enig i, men han overdriver også veldig.

[Madelenemie]

Det som i alle fall kan få intelligente unger til å bli holdt utenfor og kanskje også mobbet er hvis de er små besserwissere - det er irriterende uansett om det dreier seg om barn eller voksne...

Sånn som det virker som du forherliger intelligens og litt mer "nerdete" aktiviteter, så ville jeg tro at det er en viss fare for at barna dine kan tro at de er bedre enn andre og at de alltid vet best (og også gir uttrykk for det til andre)...?

Akkurat det kan det være greit å passe seg for - både fordi det er et usympatisk trekk - og at det derved også kan slå tilbake på en selv.

Hei!

ja det har jeg oppfattet.

Min sønn har også det,

Jeg lærte han det, ikke le av venner som taper i sjakk hele tiden sa jeg til han også sluttet han med det. (det er mange år siden)

Men han/de er godt likt så det er ikke de som er problemet, men du mente vel generelt tror jeg.

[Dorthe]

?

Jeg tror ikke jeg skjønner?

Men uansett jeg mener jo det jeg skriver om han.

Min sønn kan ikke lage mat, han bryr seg ikke noe særlig med sport og han liker ikke å gjøre praktiske ting (strikking? hvorfor, man kan da kjøpe strikketing) da han er mer opptatt av bøker, men han driver litt med kjemi, samt snurrer på globusen og leser atlas og skriver på PC. Nå når det blir vår skal vi gå i skogen for å sette opp ruteanalyser, det er virkelig morsomt, men utover det gjør vi rolige aktiviteter.

Der er vi ganske like jeg og han, men jeg har lært å lage mat, selv om det er kjedelig, og jeg liker hagearbeide selv om alle gjerder jeg bygger raser sammen og jeg finner ikke helt ut av hvorfor.

Slik at praktisk er vi ikke, det er en svakhet. Alle fuglekassene jeg bygde hadde sprekker selv om jeg målte helt riktig opp, jeg turte ikke da å henge de opp i tilfelle fuglene i skogen skulle få trekk og lungebetennelse.

Jeg mente ikke å si noe feil om barn generelt, men denne gutten liker jeg ikke, det var bare det jeg mente.

Jeg har problemer med urolige barn og urolige voksne.

Da en far satt og trampet takten på et klassisk stykke og det i helt feil takt! Gikk jeg ut! Og jeg sa etter på at slikt liker jeg ikke, men spillelæreren sa hun ble provosert også av denne urolige pappaen som hun også mente hadde en viss diagnose man ikke nevner og hun ville at han skulle sitte på gangen.

Jeg håper du skjønner.

Det er bare for å forklare deg at unger er ikke dumme selv om de ikke er flinke i alt. Din sønn er jo da antagelig dum i min sønns øyne siden han ikke kan løpe 60meteren fort eller kan lage biff med fløtegratinerte poteter eller klarer å strikke. Og det er min oppgave og fortelle ham at det er din sønn ikke er dum, han er bare flink i andre ting enn det min er.