mere prat og møter og....

[Gjest Nickløsheletiden]

Hei!

Jeg møtte plageånden på skolen nå.

Jeg ropte på han og gikk mot han så sa jeg:

"Du våger ikke å legge hånd på min sønn igjen, gjør du det kommer jeg og tar deg" jeg lagde noen sinte øyne, men de kom egentlig av seg selv og jeg kjente/hørte stemmen min var annerledes og kom fra et sted i magen som gjorde den skummel og mørkere og det var ikke min stemme som kom ut.

Men den kom ut av meg likevel.

Min mann ble ikke glad når han hørte det, han sier nå at gutten kan klage på meg.

Jeg mente hvert ord jeg sa, jeg har fått nok, jeg orker ikke mer, jeg syns det er urettferdig. En mor fortalte meg om en bok hun hadde lest der en mor var så lei av mobbing at hun til slutt tok saken i egne hender. Det var det som skulle til.

Min mann sier imidlertid at gutten er ødelagt av penger og bortskjemt, det er hans problem og er det det så får jeg vel kanskje en sak mot meg nå da på trusler?

Er det sånn?

Kan det skje?

Jeg blåser i det, da blir det krig, ordentlig krig.

Jeg har aldri stjålet eller begått noen lovbrudd. Jo jeg har fått fartsbot, det glemte jeg, men jeg er et lovlydig menneske som nesten ikke har løyet. (men det er fordi jeg ikke skjønner når man skal lyve og ikke, samt hvorfor man skal det)

Kan jeg få en sak mot meg?

''"Du våger ikke å legge hånd på min sønn igjen, gjør du det kommer jeg og tar deg" jeg lagde noen sinte øyne, men de kom egentlig av seg selv og jeg kjente/hørte stemmen min var annerledes og kom fra et sted i magen som gjorde den skummel og mørkere og det var ikke min stemme som kom ut. Men den kom ut av meg likevel''

Det er ikke bra å komme med trusler, men hvis dette var det eneste du sa, har du ikke noe å frykte.

[Mandolaika]

Hei!

Jeg møtte plageånden på skolen nå.

Jeg ropte på han og gikk mot han så sa jeg:

"Du våger ikke å legge hånd på min sønn igjen, gjør du det kommer jeg og tar deg" jeg lagde noen sinte øyne, men de kom egentlig av seg selv og jeg kjente/hørte stemmen min var annerledes og kom fra et sted i magen som gjorde den skummel og mørkere og det var ikke min stemme som kom ut.

Men den kom ut av meg likevel.

Min mann ble ikke glad når han hørte det, han sier nå at gutten kan klage på meg.

Jeg mente hvert ord jeg sa, jeg har fått nok, jeg orker ikke mer, jeg syns det er urettferdig. En mor fortalte meg om en bok hun hadde lest der en mor var så lei av mobbing at hun til slutt tok saken i egne hender. Det var det som skulle til.

Min mann sier imidlertid at gutten er ødelagt av penger og bortskjemt, det er hans problem og er det det så får jeg vel kanskje en sak mot meg nå da på trusler?

Er det sånn?

Kan det skje?

Jeg blåser i det, da blir det krig, ordentlig krig.

Jeg har aldri stjålet eller begått noen lovbrudd. Jo jeg har fått fartsbot, det glemte jeg, men jeg er et lovlydig menneske som nesten ikke har løyet. (men det er fordi jeg ikke skjønner når man skal lyve og ikke, samt hvorfor man skal det)

Kan jeg få en sak mot meg?

Det skjer ikke noe galt ut i fra det du sa her, men du må aldri legge hånd på ham.

[mariaflyfly]

Hei!

Ja jeg spurte min mann om vi ikke kan ha egen securitasvakt en periode, men han smilte og syns vist jeg er rar.

Men jeg mente det for hva skal vi gjøre nå?

Du skal ikke gjøre noen ting.

Det eneste du evt kan gjøre er å fortsette å legge press på skolen til å iverksette tiltak for å passe på gutten som er utagerende.

Dette er snakk om en gutt i 10-års alderen, så vidt jeg har forstått. Det er skolen som ikke gjør jobben sin ved å få noen til å fotfølge gutten en periode til ting evt roer seg.

[Madelenemie]

Du har ingenting å frykte. Såpass tåles.

Hei!

Takk.

[Madelenemie]

''"Du våger ikke å legge hånd på min sønn igjen, gjør du det kommer jeg og tar deg" jeg lagde noen sinte øyne, men de kom egentlig av seg selv og jeg kjente/hørte stemmen min var annerledes og kom fra et sted i magen som gjorde den skummel og mørkere og det var ikke min stemme som kom ut. Men den kom ut av meg likevel''

Det er ikke bra å komme med trusler, men hvis dette var det eneste du sa, har du ikke noe å frykte.

Okey, jeg sa noen andre ting også, men det var omtrent likt.

[Gjest mor til 2 med ADHD]

Gratulerer :-)

Diagnoser kan ikke forsvare vold og kriminalitet.

Jeg har to barn med ADHD, og jeg har alltid sagt at man kan bruke diagnosen som en forklaring men aldri som en unnskyldning. Jeg ville blitt rasende hvis mine barn fikk herje vilt på skolen med diagnosen som unnskyldning. Om nødvendig får de sette "frimerke" på utagerende barn for å hindre vold og uheldige episoder. Hvis man lærer barna at "du har jo ADHD, man kan ikke forvente annet" så er man virkelig ute og kjører.

Alle barn trenger rammer og grenser!

[Madelenemie]

Det skjer ikke noe galt ut i fra det du sa her, men du må aldri legge hånd på ham.

Hei!

Nei.

Jeg er ikke voldelig av meg, men det gjelder mitt barn så er jeg jo ikke sikker på noe lenger, det er andre krefter i meg som mobiliserer. Den stemmen hadde jeg ikke hørt før som kom ut av munnen min, fra magen et sted, den var anstrengt og sinna, og skummel og slem. Jeg vet ikke om øynene som så på meg var redde, jeg ser ikke sånt, derfor fortsatte jeg å presse gutten til jeg fikk et ja, og jeg stod nære han.

Jeg var alene hos politiet i dag og en dame sa etter på "Hva dro DU alene?" ja for jeg liker å ha med min mann til nye steder, men nå er det urkrefter som mobiliserer og det virker som om de virker like bra som oksytocin i svangerskapet. Jeg la ikke merke til ting som jeg pleier, tak, vegger, stikk-kontakter, ant vinduer og vinkler, det forsvant ut et sted, jeg satt bare der på en stol og så tomt ut i luften, mens jeg tenkte tusen fortvilte tanker og holdt hånden rundt min sønn. Jeg husker ikke slike detaljer som jeg pleier å huske, noen ja, men idag var en veldig annerledes dag og jeg er sliten nå.

[Gjest prust]

Hei!

Jeg/vi kom fra politiet nå.

Min sønn ble så lettet, det skjedde noe der, han som vanligvis ikke sier stort begynte å prate og det var som om han endelig kanskje begynte å håpe at noe skal bli bra snart.

Nå politibetjenten gikk ut en tur, sa han imidlertid til meg at "Men det skjer jo ikke noe mer" han tenkte på det han hadde hørt at gutten er under straffbar alder.

Jeg sa til han "At jo nå vil ting skje, for de tar dette veldig på alvor, og et stort avsnitt i politiet blir koplet inn og gutten med familie vil bli innkalt til politiet".

Vi ble virkelig møtt med forståelse og respekt, vi ble tatt på alvor og fikk forklart saksgangen videre.

Vi ble anbefalt flere ting, men nå skal vi videre for nye møter.

Min sønn fortalte til politiet at gutten også sier, "Jeg har adhd derfor er jeg sånn", jeg ble overrasket og min sønn sa videre, "men jeg tror han lyver for han pleier å lyve, når han slår meg sier han "du ber om det" og jeg gjør jo ikke det".

Jeg forklarte politiet at min sønn er den flinkeste i klassen til tross for at han er mer hjemme enn på skolen, det er tragisk at han skal ha det slik.

Min sønn leste gjennom anmeldelsen etter på og fant to små feil, en bokstav i guttens navn og en dato, jeg tenkte "det er typisk han", politibetjenten smilte da og jeg sa til henne "disse to guttene er som dag og natt", de kan aldri bli venner slik skolen en gang for 4 år siden sa vi måtte prøve å få til. Politibetjenten sa så om min sønn "Han er en rolig og veltalende ung mann", det syns jeg var hyggelig sagt av henne. ja for min sønn er det: høflig, hyggelig, konsentrert, nøyaktig, ærlig, også må han lide under denne pøbelen.

Det er provoserende.

Takk for støtten.

Vil bare si at jeg synes det er flott at du nå viser skolen at dere ikke aksepterer mer vold. Og at du har involvert politiet.

Lykke til med alt!

[Madelenemie]

Du skal ikke gjøre noen ting.

Det eneste du evt kan gjøre er å fortsette å legge press på skolen til å iverksette tiltak for å passe på gutten som er utagerende.

Dette er snakk om en gutt i 10-års alderen, så vidt jeg har forstått. Det er skolen som ikke gjør jobben sin ved å få noen til å fotfølge gutten en periode til ting evt roer seg.

Hei!

ja men det virker som om de setter inn så store ressurser på han, også glemmer de den andre gutten som har fått 6 års skolegang "ødelagt" av en plageånd, som min mann sier kun trenger bank.

Jeg setter ødelagt i anførselstegn fordi min sønn liker mange ting ved skolen, han har venner, og er svært interessert i fagene, det er en særinteresse nesten, og hjemme leser han til og med undervisningsplaner for å være sikker på at han får med seg alt, han er svært nøye, det er litt rart, men han er sånn.

[Madelenemie]

Vil bare si at jeg synes det er flott at du nå viser skolen at dere ikke aksepterer mer vold. Og at du har involvert politiet.

Lykke til med alt!

Hei!

Takk,

Er sliten nå, har vondt i magen, men nå skal jeg skrive et langt brev som politiet bad meg skrive.

[Madelenemie]

Hei Madelenemie,

Hvis du er "direkte" så kan det være at fokuset er mer på det du skriver (hvordan du ordlegger deg), enn på hva du ønsker skal skje.

Det er best å være veldig høflig, ikke skrive noe som kan oppfattes som et "angrep" og vær veldig saklig.

Du kan jo be mannen din lese gjennom før du sender eposten.

Med vennlig hilsen

Hei!

hmmm

Min mann ville ikke skrevet slik jeg gjør.

Han er meget mer sånn, "snakke rundt grøten, smile, bukke, nikke, hikke".

Jeg forstår ikke sånt!

Han har pratet og pratet og pratet og pratet, min mann.

I årevis, har han pratet og forstått og forstått og forstått.

Nå prater jeg på mail og nå tordner det og buldrer det og braker det i krokene på skolen sier en mor, men det er bra sier hun, det er bra at det buldrer, vi trenger det, lykke til.

Jeg vet ikke om min mann skal skrive en mail eller om jeg skal skrive dem alle.

Jeg skriver jo bare sånn som det er, men jeg pynter ikke på det sier ikke, "ja nå har vi en ny plan, den vil nok virke".

Jeg sier, stopp, nå er det nok, nå har jeg fått helt og brått og nok.

Av dere og møtene og ordene og løgnen og alt som ikke stemmer, som er løfter som blir brutt.

Nå ordner jeg opp selv, nå gjelder mitt språk, tåler dere det ikke så er det verst for dere.

[Gjest mallet]

Ja, bevares, hvis man vil ødle vekk overtakt, og gi motstanderen en gylden anledning til å fremstille deg som urimelig og "bråkmaker" så være gjerne uhøflig.

Hvis du derimot ønsker å oppnå noe, så holder du fokus på mobbingen, uten å gi dem mulighet til å klage over din uhøflighet.

Med vennlig hilsen

Hvilket overtak? Her ser det ut til at høflighet bare fører til jatting uten at noe faktisk skjer. Det hjelper fint lite å ha moralsk overtak hvis motparten ignorerer deg.

[Madelenemie]

''Du kan jo be mannen din lese gjennom før du sender eposten''

Jeg tror Madelenemie er skrivefør og er fullt ut i stand til å ordne opp selv jeg. Høflighetsfraser trengs ikke nå.

:)

[Madelenemie]

''Jeg tror Madelenemie er skrivefør og er fullt ut i stand til å ordne opp selv jeg. Høflighetsfraser trengs ikke nå.''

Fullt i stand til å ordne opp selv? Det er et par dager siden hun var i startgropa med å opprette en egen webside utelukkende for å sverte denne gutten på skolen. Indikerer ikke dette snarere at hun nettopp trenger et filter når hun henvender seg ang saken?

Ja men jeg ville jo ikke gjort det.

[Gjest prust]

Hei!

Nei.

Jeg er ikke voldelig av meg, men det gjelder mitt barn så er jeg jo ikke sikker på noe lenger, det er andre krefter i meg som mobiliserer. Den stemmen hadde jeg ikke hørt før som kom ut av munnen min, fra magen et sted, den var anstrengt og sinna, og skummel og slem. Jeg vet ikke om øynene som så på meg var redde, jeg ser ikke sånt, derfor fortsatte jeg å presse gutten til jeg fikk et ja, og jeg stod nære han.

Jeg var alene hos politiet i dag og en dame sa etter på "Hva dro DU alene?" ja for jeg liker å ha med min mann til nye steder, men nå er det urkrefter som mobiliserer og det virker som om de virker like bra som oksytocin i svangerskapet. Jeg la ikke merke til ting som jeg pleier, tak, vegger, stikk-kontakter, ant vinduer og vinkler, det forsvant ut et sted, jeg satt bare der på en stol og så tomt ut i luften, mens jeg tenkte tusen fortvilte tanker og holdt hånden rundt min sønn. Jeg husker ikke slike detaljer som jeg pleier å huske, noen ja, men idag var en veldig annerledes dag og jeg er sliten nå.

Jeg forstår at du er sliten.

Når sånne ting oppstår, mobiliserer en alt en har av krefter for å klare det en må klare.

Husker veldig godt da mannen min var syk høsten 2008 (panikkangst). Jeg var der alt jeg kunne for ham for å hjelpe ham, var våken med ham om nettene og var med ham på sykehus og til leger. Husker en søndag etter en fæl natt og påfølgende legevakt - jeg var helt på bånn. Vi gikk i kirka, og det var helt spesielt å være der å være så nedkjørt og samtidig og kjenne den varmen og tilhørigheten vi hadde der. Var utrolig sliten - men vi kom oss gjennom det!

[Madelenemie]

Jo, men nå snakker vi om brevet hun skulle skrive. Det tror jeg hun fint kan greie selv.

Hei!

Det har du rett i, jeg gjør all korrespondanse med skolen nå, min mann sitter på jobb og kanskje han nå holder seg for ørene, det håper jeg.

Jeg var hos politiet i dag, alene med min sønn, vi ble møtt høflig, og vi fremla vår sak saklig.

Media har jeg sagt vi venter med, for vår egen del.

Anmelde skolen har jeg sagt til politi vi venter med da jeg har fremsatt et krav og venter på deres respons. De har ikke mange muligheter skolen nå, gjør de ikke som jeg sier, anmelder jeg skolen, med politiets støtte. (flott å ha dem med på lag:)

Jeg skal selv i møtet på barnehabiliteringen, jeg ordner opp nå og nå har skolen alt å frykte for det er slutt på pratingen nå.

[Gjest prust]

Hei!

Det har du rett i, jeg gjør all korrespondanse med skolen nå, min mann sitter på jobb og kanskje han nå holder seg for ørene, det håper jeg.

Jeg var hos politiet i dag, alene med min sønn, vi ble møtt høflig, og vi fremla vår sak saklig.

Media har jeg sagt vi venter med, for vår egen del.

Anmelde skolen har jeg sagt til politi vi venter med da jeg har fremsatt et krav og venter på deres respons. De har ikke mange muligheter skolen nå, gjør de ikke som jeg sier, anmelder jeg skolen, med politiets støtte. (flott å ha dem med på lag:)

Jeg skal selv i møtet på barnehabiliteringen, jeg ordner opp nå og nå har skolen alt å frykte for det er slutt på pratingen nå.

''jeg ordner opp nå og nå har skolen alt å frykte for det er slutt på pratingen nå.

''

Du er sterk nå, madelenemie, for deg selv og for barna dine :-)

[Madelenemie]

Jeg forstår at du er sliten.

Når sånne ting oppstår, mobiliserer en alt en har av krefter for å klare det en må klare.

Husker veldig godt da mannen min var syk høsten 2008 (panikkangst). Jeg var der alt jeg kunne for ham for å hjelpe ham, var våken med ham om nettene og var med ham på sykehus og til leger. Husker en søndag etter en fæl natt og påfølgende legevakt - jeg var helt på bånn. Vi gikk i kirka, og det var helt spesielt å være der å være så nedkjørt og samtidig og kjenne den varmen og tilhørigheten vi hadde der. Var utrolig sliten - men vi kom oss gjennom det!

Går du i kirken?

Jeg burde gjøre det mer, jeg er glad i kirken.

Min psykiater har sagt jeg bør bruke kirken mer, kanskje jeg går dit i kveld en gang.

[Madelenemie]

''jeg ordner opp nå og nå har skolen alt å frykte for det er slutt på pratingen nå.

''

Du er sterk nå, madelenemie, for deg selv og for barna dine :-)

Hei!

ja til tross for dette syndromet mitt så er mine instinkter intakte, jeg liker å føle biologien er så virksom og perfekt.

Jeg kunne gått i krigen for mine barn og uten å holde meg for ørene, men der kommer morsinstinkter og hormoner inn tror jeg.

[Gjest prust]

Går du i kirken?

Jeg burde gjøre det mer, jeg er glad i kirken.

Min psykiater har sagt jeg bør bruke kirken mer, kanskje jeg går dit i kveld en gang.

Ja, jeg går i kirken (statskirken), er aktiv med i menighetsråd og søndagsskole.

Føler meg veldig hjemme der, liker godt både teologien, liturgien, salmer og menneskene i akkurat min menighet.