mere prat og møter og....

[Madelenemie]

Jeg tror du misforsto meg. Kanskje jeg uttrykte meg klønete. Det jeg kommenterte var det at Sør mente at mannen burde lese gjennom brevet. Jeg mente og si at jeg stoler fullt ut på at Madelenemie greier og forfatte dette brevet helt uten hjelp av sin mann.

Ja jeg forstod at du mente det.

Det er jeg glad for.

[Gjest prust]

Hei!

ja til tross for dette syndromet mitt så er mine instinkter intakte, jeg liker å føle biologien er så virksom og perfekt.

Jeg kunne gått i krigen for mine barn og uten å holde meg for ørene, men der kommer morsinstinkter og hormoner inn tror jeg.

Jeg var tilstede da ei jente på eldre med mine druknet for et par år siden. Jeg handlet veldig rasjonelt ift mine egne barn, fikk dem opp av vannet, fant noen som kunne hjelpe dem i garderoben, og tok meg av lillesøsteren til hun som druknet.

Jeg klarte å stenge ute alt bråk av sirener og brannalarm og skriking og panikk (hos foreldrene) og bare være tilstede med den lille jenta og trøste henne og være nære hos henne. Først etterpå gikk det opp fro meg hvor kaotisk det egnetlig hadde vært. Da var det nok instinkter og hormoner (selv om det ikke var mitt barn) som spilte inn!

[Madelenemie]

Selv om ikke madelenemie hadde hatt aspergers ville jeg anbefalt henne å få noen til å lese gjennom brevet, fordi et ekstra par øyne er fornuftig for å se om viktige punkter er klare, osv.

Å bare sende eposter uten at de er godt gjennomlest og uttenkt er ikke smart, og å anbefale dette til madelenemie er ikke bra. Det kan ødelegge mye for henne.

Selv om jeg ikke er enig, leser jeg det du skriver for jeg vet det er godt ment og jeg vet du gir gode råd. Så jeg tenker på det.

[mariaflyfly]

Ja men jeg ville jo ikke gjort det.

Og hvordan skal vi kunne vite det? Du skreiv at du ville opprette en webside, siden sønnen din ikke var smart nok til dette sjøl, og han hadde måttet slette stygge ting han hadde skrevet om den andre gutten på nett.

[Madelenemie]

Ja, jeg går i kirken (statskirken), er aktiv med i menighetsråd og søndagsskole.

Føler meg veldig hjemme der, liker godt både teologien, liturgien, salmer og menneskene i akkurat min menighet.

Da har vi noe felles.

Jeg er katolikk, men jeg er ikke så opptatt av hvordan kristen mann er eller hvordan religiøs man er eller ikke religiøs, jeg liker ærlighet.

Kanskje det kunne vært en egen religion?

Kari sa: Hva tror du på?

Ola sa: Jeg tror på ærlighet.

Kari sa så: Jeg tror på kjærlighet,

Osv...

Man hadde hatt litt av hvert å være uenig i da også.

Derfor er jeg mindre opptatt av svaret på sånt som uansett ikke kan bevises, men som befinner seg på tanke/følelsesplanet.

Jeg skulle bli nonne, men jeg er for direkte, jeg tror det var det som ble problemet der også....

[Mammantil3]

Selv om jeg ikke er enig, leser jeg det du skriver for jeg vet det er godt ment og jeg vet du gir gode råd. Så jeg tenker på det.

Jeg har ikke vært så aktiv i denne tråden din, M, men jeg vil bare understreke det Sør sier. Det er alltid klokt å la noen lese gjennom brev man skriver når følelsene raser.

Inni seg kan man "høre" brevets betydning, men det er ikke alltid at den som skal lese det for første gang forstår alt, og av og til trår man over en grense som ikke burde vært trådt over.

Så Sør sitt råd er svært godt. Om ikke mannen din leser det du skriver, så la noen andre lese det.

Når det er sagt, så har jeg full sympati med ditt sinne, og jeg tror politiet er den mest riktige instansen. Og ikke nøl med å anmelde skolen om de ikke responderer svært snarlig og med et tiltak som fungerer.

[Madelenemie]

Jeg var tilstede da ei jente på eldre med mine druknet for et par år siden. Jeg handlet veldig rasjonelt ift mine egne barn, fikk dem opp av vannet, fant noen som kunne hjelpe dem i garderoben, og tok meg av lillesøsteren til hun som druknet.

Jeg klarte å stenge ute alt bråk av sirener og brannalarm og skriking og panikk (hos foreldrene) og bare være tilstede med den lille jenta og trøste henne og være nære hos henne. Først etterpå gikk det opp fro meg hvor kaotisk det egnetlig hadde vært. Da var det nok instinkter og hormoner (selv om det ikke var mitt barn) som spilte inn!

Hei!

ja noe lignende skjedde meg for noen år siden.

En person fikk et epileptisk anfall på gaten, jeg tok kontroll og fulgte lærerboken, da ble liksom alt annet av støy rundt borte og jeg tenkte kun en ting.

"Hvordan gjøre alt riktig". Det stod da om livet til et menneske.

Jeg tok en u-sving med min bil i gaten, parkerte på fortauet, løp ut og var den eneste som viste hva man skulle gjøre.

Dette var et av mine argumenter om at jeg trodde jeg egnet meg som lege, men min psykiater mente fortsatt at jeg ikke ville fått legelisens til tross for at jeg jo her viste at jeg gjorde ting riktig.

Likevel sier hun "Nei du har ikke oversikt og vil ikke klare et så stressende yrke".

[Madelenemie]

Og hvordan skal vi kunne vite det? Du skreiv at du ville opprette en webside, siden sønnen din ikke var smart nok til dette sjøl, og han hadde måttet slette stygge ting han hadde skrevet om den andre gutten på nett.

Jeg skrev ikke det!

[Madelenemie]

Jeg har ikke vært så aktiv i denne tråden din, M, men jeg vil bare understreke det Sør sier. Det er alltid klokt å la noen lese gjennom brev man skriver når følelsene raser.

Inni seg kan man "høre" brevets betydning, men det er ikke alltid at den som skal lese det for første gang forstår alt, og av og til trår man over en grense som ikke burde vært trådt over.

Så Sør sitt råd er svært godt. Om ikke mannen din leser det du skriver, så la noen andre lese det.

Når det er sagt, så har jeg full sympati med ditt sinne, og jeg tror politiet er den mest riktige instansen. Og ikke nøl med å anmelde skolen om de ikke responderer svært snarlig og med et tiltak som fungerer.

Hei!

Jeg er ikke sint når jeg skriver, jeg tenker på bokstaver og flyt og ærlighet osv...

[Madelenemie]

''Jeg tror Madelenemie er skrivefør og er fullt ut i stand til å ordne opp selv jeg.''

Hva er det som gjør at du hele tiden forsøker å tillegge meg ting jeg åpenbart ikke verken skriver eller mener?

'' Høflighetsfraser trengs ikke nå.''

Det er ingen grunn til ikke å være høflig, og man kommer mye lengre ved nettopp å være høflig, fordi man da fratar rektor og skolen et mulig argument de kan forsøke å bruke.

Med vennlig hilsen

Hei!

Hmmm

Ja men hva kan de bruke mot oss da? vi har bare skoleflinke og høflige barn, samt er aktive på alle måter ved skolen, stiller opp hele tiden og mer enn andre.

[Madelenemie]

Man må skjelle og smelle på diplomatisk.

:-)

Fakta i denne saken er slik at man ikke trenger mange adjektiver og kraftuttrykk for å få fram poenget. Faktisk må man vokte seg for å drukne budskapet i mange og sterke ord.

Som regel er det beste strategien å være pinlig korrekt og uangripelig, men samtidig kjøre kjennsgjerningene klinkende klare. Det er det aller vanskeligste å argumentere mot.

Å fremstå som en småhysterisk kruttønne er en lite tjent med her på berget. Det dreper ens egen troverdighet.

Dessuten bør man ha i bakhodet at man faktisk jobber mot samme mål som skolen. At alle elevene skal ha en god skolehverdag. Og når støvet har lagt seg skal man fortsette og forholde seg til både skolen og skolens personale.

mvh

Hei!

Ja det var riktig forklart.

[Mammantil3]

Hei!

Jeg er ikke sint når jeg skriver, jeg tenker på bokstaver og flyt og ærlighet osv...

OK, de færreste greier å skru følelsene av og på slik, når temaet er opprørende blir gjerne følelsene også involvert.

Men uansett: Viktige brev BØR man la noen lese før de sendes. Åkke som.

[Madelenemie]

Og da gir du motparten en gylden anledning til å vise at det er DU (og ikke mobberen) som er urimelig, og da vil motparten benytte anledningen til å flytte fokus over på hvor urimelig du er, i stedet for å gjøre noe med mobbingen.

Selvsagt slal du være direkte og "klar i talen", men fremdeles høflig og korrekt.

Vær også gjerne kort, og hold fokus. Ikke la motstanderen begynne å diskutere et av dine småpoeng. Fokuser på de store tingene.

Med vennlig hilsen

Takk

[Madelenemie]

Hvilket overtak? Her ser det ut til at høflighet bare fører til jatting uten at noe faktisk skjer. Det hjelper fint lite å ha moralsk overtak hvis motparten ignorerer deg.

Hei!

Jeg er kjent som en høflig og formell mamma, men likevel er jeg direkte, det forklarer alle med asperger syndrom.

Nå skal jeg heretter gjøre to ting.

Jeg skal benytte min kompromissløshet med min evne til saklighet.

Tror jeg skal klare det.

[Madelenemie]

OK, de færreste greier å skru følelsene av og på slik, når temaet er opprørende blir gjerne følelsene også involvert.

Men uansett: Viktige brev BØR man la noen lese før de sendes. Åkke som.

Hei!

Jeg skal gjøre to ting nå:

Kombinerer min stahet og kompromissløshet, med min evne til

Iskald saklighet (min manns ord)

Det klarer jeg og det tror jeg er lurt, men jeg har bestemt meg for hva jeg vil ha som løsning og der kommer få andre alternativer til å bli hørt om de ikke nå kommer fra politiet som er den utenforstående part og som er dyktige på slike saker sa de.

Takk for rådene og påminnelsene.

[Madelenemie]

Det er lov å være bråkmaker når dette har pågått så lenge med bare dilldall. Jeg tror det er greit å vise sinne nå og at nok er nok, hvis det skal bli tatt alvorlig.

Men jeg er enig med Pielill i at Madelenemie ikke bør gå til media. Ikke i første omgang ihvertfall, men jeg ville kontaktet politiet. Politiet kan ikke gjøre noe, men det vil få skolen til å reagere.

Hei!

ja det er jeg enig i.

[Madelenemie]

Politiet kan faktisk gjøre en hel del.

De kan sette en støkk i skoleledelsen. Juridisk kan de også ta tiltale fordi skolen ikke har fått slutt på volden. I praksiss tror jeg dette er sjeldent.

De kan innkalle barn og foreldre til bekymringssamtale.

De kan samarbeide med barnevernet.

mvh

Hei!

ja de kan gjøre en hel del.

Nå blir barn og familie innkalt og dette setter en støkk i mange sa de.

Deretter skal de ha møte med familien og skolen.

Så kobles ofte barnevernet i sterkere grad inn.

De vill vi skulle anmelde skolen nå, men jeg sa jeg ville vente da jeg lovet skolen dette i mail og jeg holder løfter.

[Madelenemie]

Du ville garantert fått min fulle oppmerksomhet den dagen politiet sto på døren...

For unge håpefulle kan et møte med uniformert politi på politistasjonen gi en vesentlig bedre forståelse av virkeligheten.

mvh

Ja det håper jeg

[mariaflyfly]

Jeg skrev ikke det!

Du skreiv:

''Jeg mente at min sønn har laget ting og lagt ut ting på Internet for å henge ut denne gutten.

Noe jeg syns er helt greit.

Nå har han fjernet det fra diverse netsteder, men jeg vurderer å opprette en egen hjemmeside, noe han ikke er smart nok til å klare.''

Hva mente du da?

[Madelenemie]

Jeg tror det er smart at Madelenemie uttrykker seg slik hun gjør her, direkte og uten høflighetsfraser. Madelene kommer ikke til og banne og sverte.

Helt korrekt jeg banner aldri.

jeg er ganske velformulert og jeg håndhilser alltid, samt smiler.