Når barnet ditt prater ustoppelig

[Gjest hilsen en mamma]

Andre her som har ADHD eller Asperger barn som snakker uten stans?

Hva gjør du for å hjelpe barnet til å redusere snakkingen (om mulig)?

Hva gjør du for egen del, for å klare å holde ut?

[AnonymBruker]

Innlegget over ble jo skrevet for lenge siden, men jeg svarer likevel.

 

For mitt barn hjelper heldigvis medisinen ganske godt på snakkingen, men problemet er der før/etter medisnen har hatt sin virkning. Da er snakkingen konstant, rask, og høylydt. Det skaper irritasjon hos alle i familien. Dessverre. Vi hysjer stadig på barnet, og jeg instruerer helt konkret om å snakke lavere, og å "ikke si alt du tenker på". Det hjelper bare for en liten stund, så må vi gjenta det.

 

Til frokost så er det iblant slik at det ene barnet (uten ADHD) vil spise i et annet rom, for å få fred og ro om morgenen. Vi har innført en rutine etterhvert der barnet med ADHD står opp aller først, tar medisinen sin (som ligger på badet rett fram foran vasken), og  så får leke el.l. for seg selv til vi andre står opp en halvtime etter. Da har medisinen virket. Dette fugnerer relativt greit.

 

Jeg skjønner ikke hvordan vi holdt ut før medisin-oppstart.

 

Vil gjerne høre flere tips om dette jeg også.

Anonymous poster hash: 8d55f...35b

[Solemnity]

Sønn med autisme som snakker i ett sett om dataspill, hvis han får sjansen. Uten stopp og omtanke for at andre snakker om noe annet, kan gjerne fortsette over noen andres tema. Jeg har ikke funnet en perfekt løsning, men minner ofte på at en dialog er mellom to personer og at han må vente på svar før han snakker videre. Noen ganger må jeg rett og slett si at det er søsterens tur til å snakke nå eller "vi har ikke lyst til å snakke om dataspill akkurat nå".

[AnonymBruker]

Hei!

 

Jeg har også barn med autisme, de er som regel tause og stille og på sine rom.

 

Når de vil si noe, er det myye, da snakker de lenge og uten stans. Det er skikkelig slitsomt.

De hører helle ikke hva andre har å si, de fører sin egen monolog.

 

Dette kan man ikke gjøre noe med, det er på en måte positivt at de tar kontakt og inni mellom vil dele noe,

 

Det vi kan gjøre er å mellom monologene informere om hvordan samtaler ut i fra rettferdighet og empati bør foregå,

 

når de ikke er i sitt eget spor, kan de høre, når de er i sitt interessefelt, når ingenting inn.

 

 

Anonymous poster hash: 1941c...ade