Hemligheter for far

[Gjest sikkertr]

Det er mange mannlige muslimer som spiser svinekjøtt uten at konene deres vet det. Det er forøvrig kvinnenes jobb og passe på at menn ikke spiser svinekjøtt, så det er de som får straffen.

De er sterke i trua

[Gjest sikkertr]

Det er mange mannlige muslimer som spiser svinekjøtt uten at konene deres vet det. Det er forøvrig kvinnenes jobb og passe på at menn ikke spiser svinekjøtt, så det er de som får straffen.

De er sterke i trua

[frosken]

Og hvilken løsning har de funnet?

Det varierer ut i fra hvor stor betydning det aktuelle tema har for hver enkelt - samt hva barnet selv ønsker.

[Dorthe]

De er sterke i trua

Det er ribba til jul som lokker og pølser. For ikke å snakke om Grandiosa )

[Gjest Shilapila]

Har ikke dette innlegget stått her før???

[frosken]

Har ikke dette innlegget stått her før???

Kan hende at trådstarter fortsatt er opptatt av temaet. Ikke noe galt i det :-)

[Gjest Shilapila]

Kan hende at trådstarter fortsatt er opptatt av temaet. Ikke noe galt i det :-)

Neida, ikke noe galt i det;-). Jeg mente bare å ha lest innlegget før.

[EnolaGay]

''Men i slike saker (med noen få unntak) så har kvinner ikke noe de skal ha sagt og fars ord er lov. Han diskuterer ikke med mor under noen omstendighet, og han bestemmer at gutten ikke får lov under noen omstendighet.

''

Såvidt jeg har forstått, så er dette en gutt som vokser opp hos en kristen mor i et vanlig norsk nabolag. Han har dessuten samvær med sin muslimske far. Hvorfor i all verden tror du at fars ord er "lov" i en slik sammenheng? Det er ikke på noen måte gitt at det er mor som er den "svake parten" i dette forholdet. Det er snarere grunn til å anta det motsatte.

Om så er tilfelle så hadde ikke dette vært en problemstilling. Da hadde i så fall far i saken latt være å straffe gutten for noe som ungen ikke har noe forhold til eller mening om. Og akseptert at når han er hos mor gjør han som de fleste andre.

Religion kan man ikke kompromisse om. Spesielt ikke islam.

[Sør]

Jeg vet såpass mye om muslimer og deres kultur og tro at jeg vet de ikke firer på dette. Kjenner du muslimer som spiser svinekjøtt?

Selvsagt kjenner jeg muslimer som spiser svinekjøtt, så lenge man ikke lage "støy" rundt det.

[Gjest togli]

Men i slike saker (med noen få unntak) så har kvinner ikke noe de skal ha sagt og fars ord er lov. Han diskuterer ikke med mor under noen omstendighet, og han bestemmer at gutten ikke får lov under noen omstendighet.

Så da sitter man jo der.

Ser den.... tror nesten familievernkontoret hadde måttet komme på banen der...

Når det er sagt så synes jeg denne moren har vært ganske så dum som har fått barn med en muslim, så lenge hun vet at hun ikke vil akseptere muslimske matrestriksjoner... Matrestriksjonene for muslimer veier nok mye tyngre enn våre behov for å kunne gi barna svinekjøtt

[Gjest togli]

Dersom far ikke har snudd fra svært kulturellt liberal til svært kulturellt konservativ burde hun vært forberedt på at hun ville måtte stå overfor både denne og andre problemstillinger da hun valgte å få barn med barnets far ja.

Ja, så dette sier litt om mor etter min mening... Jeg har selv venner med opprinnelse fra muslimske land som er gift med norske kvinner, og barna spiser svinekjøtt. Da er saken en annen...

[frosken]

Om så er tilfelle så hadde ikke dette vært en problemstilling. Da hadde i så fall far i saken latt være å straffe gutten for noe som ungen ikke har noe forhold til eller mening om. Og akseptert at når han er hos mor gjør han som de fleste andre.

Religion kan man ikke kompromisse om. Spesielt ikke islam.

''Da hadde i så fall far i saken latt være å straffe gutten for noe som ungen ikke har noe forhold til eller mening om.''

Såvidt jeg har forstått, så har ikke far straffet sønnen - men har truet med å inndra goder.

[Gjest togli]

Hvis mor har den daglige omsorgen for barnet synes jeg det er helt greit at hun her tar avgjørelser om hva som er greit eller ikke. Hun bør fortelle barnet at mor og far her er uenige pga ulik tro og at far har innført straff om han får vite enkelte ting. Blir barnet straffet hos far ville jeg som mor kontaktet advokat for å sørge for at far mister samværsrett. Det går ikke ann at et barn født i Norge av norsk mor og muslimsk far skal tvinges til å bli troende og praktiserende muslim. Det hører ikke hjemme her på berget.

Jeg tror aldri mor og far vil komme til enighet om noe i akkurat tilfellet her hvor far er muslim. Sterkt troende muslimer, i likhet med andre sterkt troende, lemper ikke på krav knyttet til tro. Men mor kan jo fortelle far at hun ikke kommer til å påvirke barnet i noen som helst retning når barnet er hos henne. Det vil være fritt frem for å spise det som passer henne og barnet hjemme hos dem og fritt frem for far å servere barnet det han ønsker når barnet er der. Barnet bestemmer selv hva det vil spise når det er utenfor hjemmet Det er ikke riktig at barnet skal behøve å lyve om dette.

Hvorfor skal far miste samværsrett pga dette? Da er det jammen ikke mye som skal til for å miste samværsretten til barna sine her i landet

[Sør]

For å sørge for at far ikke har noen å bestemme over.

...eh...

For en diskusjon om hvorvidt man skal spise svinekjøtt?

Er det rart det blir krig i verden?

[Gjest Kayia]

Ja, så dette sier litt om mor etter min mening... Jeg har selv venner med opprinnelse fra muslimske land som er gift med norske kvinner, og barna spiser svinekjøtt. Da er saken en annen...

Veldig enig med deg her.

[PieLill]

Ser den.... tror nesten familievernkontoret hadde måttet komme på banen der...

Når det er sagt så synes jeg denne moren har vært ganske så dum som har fått barn med en muslim, så lenge hun vet at hun ikke vil akseptere muslimske matrestriksjoner... Matrestriksjonene for muslimer veier nok mye tyngre enn våre behov for å kunne gi barna svinekjøtt

''Når det er sagt så synes jeg denne moren har vært ganske så dum som har fått barn med en muslim, så lenge hun vet at hun ikke vil akseptere muslimske matrestriksjoner... Matrestriksjonene for muslimer veier nok mye tyngre enn våre behov for å kunne gi barna svinekjøtt ;)''

Man kan like godt si at faren har vært dum som har fått barn med en kvinne som han visste ikke ville respektere muslimske matregler. (Men vi vet strengt talt ingen ting om hva disse to foreldrene visste om hverandre eller ble enige om før de fikk barn.)

I realiteten gir du her islam forskjørsrett og overkjørelsesrett over alle andre livssyn. Om du virkelig mener det er slik det skal være bør man på det sterkeste advare ikkemuslimer mot å innlede noe forhold til muslimer. Da har man i praksiss akseptert at man ikke har noe man skulle sagt i verdikonrlikter.

Dette handler ikke om et 'behov for å gi barna svinekjøtt', men et behov for å gi barnet frihet og ikke tre strenge og tungvindte religiøse regler ned over hodet på barnet.

mvh

[PieLill]

''Vi snakker om en 8-åring. Det finnes ikke en 8-åring i verden som vil klare å stå opp mot en far i en slik sammenheng som dette.''

Inntil gutten er gammel nok til å ta et eget valg og stå for det, så bør han uansett ikke oppfordres til å lyve for faren sin. Få ting vil virke mer ødeleggende for relasjonen mellom far og sønn.

Nå er jo mor en voksen kvinne, og hun bør være i stand til å komme til enighet med far om hvordan dette skal være inntil videre.

''Inntil gutten er gammel nok til å ta et eget valg og stå for det, så bør han uansett ikke oppfordres til å lyve for faren sin. Få ting vil virke mer ødeleggende for relasjonen mellom far og sønn.''

Faren ser her ut til å velge en særdeles steil og uforsonlig tilnærming til sønnen på dette området. Han bærer i så fall hovedtyngden av ansvaret for skaden dette gjør på relasjonen dem imellom.

''Nå er jo mor en voksen kvinne, og hun bør være i stand til å komme til enighet med far om hvordan dette skal være inntil videre.''

Det er ikke usannsynlig at den eneste "enigheten" det går an for mor å komme fram er at mor og sønn lystrer far i et og alt i denne saken.

mvh

[PieLill]

''Ja, her har mor gjort en tabbe av dimensjoner. Og gutten skal selvfølgelig få lov til å spise vanlig mat.''

Nå er det jo slik at denne gutten allerede er født - med muslimsk far og ikke-muslimsk mor. Akkurat det får man ikke gjort noe med. Da mener jeg at mor har ansvar for å komme til enighet med far om dette temaet, samt gradvis gjøre gutten oppmerksom på sin rett til åpent å velge selv. Derimot synes jeg mor legger opp til å ødelegge relasjonen mellom far og sønn ved å oppfordre gutten til lure faren sin.

Inntil videre synes jeg det er bedre om gutten gir avkall på å spise svin enn at tilliten mellom far og sønn ødelegges.

''Derimot synes jeg mor legger opp til å ødelegge relasjonen mellom far og sønn ved å oppfordre gutten til lure faren sin. Inntil videre synes jeg det er bedre om gutten gir avkall på å spise svin enn at tilliten mellom far og sønn ødelegges.''

Vi vet vel ikke om moren har oppfordret gutten til å lyve eller om hun har gitt en desperat sønn tillatelse til å gjøre det.

Etter mitt syn bør faren se hvilke konflikter han skaper med sitt steile krav og forstå at det i seg selv er egnet til å skyve barnet fra seg. At gutten har behov for å lyve kan neppe bety annet enn at faren spør ham ut grunndig om hva han har spist mens han var hos moren.

For meg er det nærmest en naturlov at om man kjører ungene på den måten, vil det skade tilliten og relasjonen.

mvh

[PieLill]

''Har vi ikke? Hvorfor vil han da straffe barnet om det spiser noe han ikke vil at det skal spise?''

Fordi han i utgangspunktet tenker at en muslimsk gutt ikke skal spise svin. Siden han selv har vokst opp som muslim, så anser han det som uproblematisk å la være å spise svin.

Når det gjelder dette med truslene om "avstraffelse", så er jo de av samme typen som foreldre truer sine barn med når det gjelder rydding av rom ol. Faren mener at gutten ikke bør spise svin og formidler det tydelig.

Inntil mor har gjort et realt forsøk på å få far til å se denne saken fra litt flere synsvinkler - evt. med hjelp fra en familierådgiver - så mener jeg at det er mor som handler mest kritikkverdig i denne tråden. Jeg er heller ikke overbevist om at far ikke kan komme til å innse at det er vanskelig for gutten å leve som muslim så lenge han lever med en kristen mor i et "helnorsk" nabolag.

''Inntil mor har gjort et realt forsøk på å få far til å se denne saken fra litt flere synsvinkler - evt. med hjelp fra en familierådgiver - så mener jeg at det er mor som handler mest kritikkverdig i denne tråden.''

Vet vi noe om hvilke forsøk mor har gjort. Jeg vil anta, men kan selvsagt ta feil, at en mann som har vokst opp med (sterke?) muslimske tradisjoner ikke vil være særlig interessert i f.eks. familievernkontor, der det ofte sitter kvinner.

''Jeg er heller ikke overbevist om at far ikke kan komme til å innse at det er vanskelig for gutten å leve som muslim så lenge han lever med en kristen mor i et "helnorsk" nabolag.''

I denne saken synes jeg du gjør mor ansvarlig for både egen og farens fornuft. Har ikke faren et ansvar i for sin håndtering av saken? Han kan da ikke være komplett uvitende om guttens situasjon.

mvh

[frosken]

''Inntil gutten er gammel nok til å ta et eget valg og stå for det, så bør han uansett ikke oppfordres til å lyve for faren sin. Få ting vil virke mer ødeleggende for relasjonen mellom far og sønn.''

Faren ser her ut til å velge en særdeles steil og uforsonlig tilnærming til sønnen på dette området. Han bærer i så fall hovedtyngden av ansvaret for skaden dette gjør på relasjonen dem imellom.

''Nå er jo mor en voksen kvinne, og hun bør være i stand til å komme til enighet med far om hvordan dette skal være inntil videre.''

Det er ikke usannsynlig at den eneste "enigheten" det går an for mor å komme fram er at mor og sønn lystrer far i et og alt i denne saken.

mvh

''Det er ikke usannsynlig at den eneste "enigheten" det går an for mor å komme fram er at mor og sønn lystrer far i et og alt i denne saken.

''

Hvor i all verden får du det fra at far skulle være så steil og mor ikke i stand til å ytre sine oppfatninger? Dette er jo ikke-samboende foreldre.