Sutrete og misfornøyde unger

[Persille1365381127]

Når det gjelder "Jeg eier en kafé, og min erfaring er barn ikke synes kafé er spesielt moro. Kanskje er ikke dette noen god belønning for dem" så synes mine unger at bakeri er veldig stas, og et høydepunkt i helgene.

Om du eier en kafé har sikkert dine unger et litt annet forhold til et slikt sted også. Mine unger tenker bare sjokoladekake og skolebolle.

Jeg vet hva slags forhold mitt barn har til kafeen. Men jeg observerer ganske mange andre barn på kafé ila en uke. De færreste synes det er moro. De kunne like gjerne tatt med seg det de kjøper ut på lekeplassen, eller hjem. Det er foreldrene som liker å sitte på kafé, lese avis, nyte å bli servert osv - barn fokuserer utelukkende på det de får å spise. Mao: dere kunne like gjerne kjøpt med dere skolebollene hjem, det ville antagelig hatt større verdi for barna dine. Da hadde de sluppet å sitte enda lenger stille og kontrollert, for å få nyte noe som skulle være hyggelig.

Du oppfatter ikke helt poenget her tror jeg....

[Gjest sliten mor nå]

;-)

Jaja, dere får kose dere med popcorn, jeg tar kvelden nå, og regner med å vekkes sånn mellom 5:45 og 5:55.

Enjoy!

[Gjest Elextra]

Jeg vet hva slags forhold mitt barn har til kafeen. Men jeg observerer ganske mange andre barn på kafé ila en uke. De færreste synes det er moro. De kunne like gjerne tatt med seg det de kjøper ut på lekeplassen, eller hjem. Det er foreldrene som liker å sitte på kafé, lese avis, nyte å bli servert osv - barn fokuserer utelukkende på det de får å spise. Mao: dere kunne like gjerne kjøpt med dere skolebollene hjem, det ville antagelig hatt større verdi for barna dine. Da hadde de sluppet å sitte enda lenger stille og kontrollert, for å få nyte noe som skulle være hyggelig.

Du oppfatter ikke helt poenget her tror jeg....

''De kunne like gjerne tatt med seg det de kjøper ut på lekeplassen, eller hjem. Det er foreldrene som liker å sitte på kafé, lese avis, nyte å bli servert osv - barn fokuserer utelukkende på det de får å spise''

Akkurat det tenkte jeg også. Barna vil mye heller spise boller i skogen enn på kafé - selv om de er positive til idéen om kafé nettopp på grunn av bollene. Av og til må en bare tenke litt lengre fremover for dem .

[Katt-ja]

Jaja, dere får kose dere med popcorn, jeg tar kvelden nå, og regner med å vekkes sånn mellom 5:45 og 5:55.

Enjoy!

Det er omtrent på samme tid som jeg skal våkne - jeg har en 16-åring som skal vekkes :-)

Sov godt!

[morsan]

''Det er nok veldig fort å gå i den fella at man kjefter på alt av negativ oppførsel, mens god oppførsel - selv om den er kortvarig og man egentlig synes det er slik som bare skulle mangle - får gå hen uten ros.''

Jeg må si at jeg har reagert på en del av de foreldrene jeg har sett på disse Nanny-programmene. Det er liksom ikke måte på hvor de brøler og kjefter og skjeller ut ungene sine. Skulle tro de (foreldrene altså) var omtrent tre år og får sånne trass-raserianfall. Grøsse. Så da er det jo ikke rart at ting blir bedre når foreldrene endrer atferd. Men varigheten kan man jo lure på...

Den virkelige fordelen med Nannyprogrammene er at jeg føler meg som en Supermamma etter å ha sett på :-).

''Den virkelige fordelen med Nannyprogrammene er at jeg føler meg som en Supermamma etter å ha sett på :-).''

Det er nok flere som gjør det :-)

Men selv om det ikke går så langt i kjeftingen som det gjør der, tror jeg at rådene har noe for seg for mange.

For å ta et eksempel på et mer begrenset område:

Da jr var liten (15-16 mnd) gikk det en periode veldig i stå med tannpussen. Noe som åpnet øynene mine var en gag en onkel var på besøk ved leggetid og spurte om han ikke kunne få pusse. Ungen gapte og lo og hadde det kjempefint, og jeg innså at jeg ikke klarte å spille så avslappet som jeg trodde jeg gjorde.

Allerede før jeg hentet tannbørsten begynte jeg å stramme meg opp og ble nok mer brå og bister i bevegelser og ansiktsuttrykk, som for å stålsette meg mot protestene som jeg visste ville komme, med det resultatet at ungen ble svært motvillig.

I flere av de nannyprogrammene går det jo igjen at man har søsken der den ene plager den andre, og resultatet er at plageånden får all oppmerksomheten, mens 'offeret' ignoreres. Negativ oppmerksomhet er ofte bedre enn ingen oppmerksomhet, og det får ofte stor effekt på barna at man heller f eks trøster og koser med offeret mens man ignorerer plageånden.

[Liliaceae]

''Jeg planlegger hele morgenen ut fra at barna ikke skal befinne seg i samme rom''

Vi er ganske påpasselige med at barna ikke befinner seg i entréen samtidig, det er dømt til å mislykkes om de skal lete etter jakke, lue og sko samtidig :/. Men frokost i samme rom - og samtidig - går heldigvis bra :-).

''Vi er ganske påpasselige med at barna ikke befinner seg i entréen samtidig, det er dømt til å mislykkes om de skal lete etter jakke, lue og sko samtidig :/''

Vi har heldigvis så stor plass i gangen at barna har alle tingene plassert tre ulike steder, så det skal virkelig godt gjøres å skumpe borti hverandre. I tillegg begynner skolebarna til ulike tider, så det er veldig kjekt!

Stort sett er de alene når de skal gjøre seg klare, og jeg vet at dette fungerer bra, i forhold til tidligere hvor de hadde alt på samme plass.

[morsan]

Jaja, dere får kose dere med popcorn, jeg tar kvelden nå, og regner med å vekkes sånn mellom 5:45 og 5:55.

Enjoy!

Sov godt! :-)

(Ps. Her strever vi med det motsatte - nemlig å få tenåringen i seng og _sovne_ før det blir alt for sent ;-)

[Katt-ja]

''De kunne like gjerne tatt med seg det de kjøper ut på lekeplassen, eller hjem. Det er foreldrene som liker å sitte på kafé, lese avis, nyte å bli servert osv - barn fokuserer utelukkende på det de får å spise''

Akkurat det tenkte jeg også. Barna vil mye heller spise boller i skogen enn på kafé - selv om de er positive til idéen om kafé nettopp på grunn av bollene. Av og til må en bare tenke litt lengre fremover for dem .

Nå kan jo ikke dere _vite_ dette om TS's unger. Det kan jo hende hun har rett i at de liker å gå på kafe? Ikke sikkert at de voksne drar det ut i det uendelige og leser avisen der...

[Gjest Nickløsheletida]

Jaja, dere får kose dere med popcorn, jeg tar kvelden nå, og regner med å vekkes sånn mellom 5:45 og 5:55.

Enjoy!

Det er da vekkerklokka mi ringer når jeg skal på jobb, men jeg drøyer den 6.30.

[morsan]

''De kunne like gjerne tatt med seg det de kjøper ut på lekeplassen, eller hjem. Det er foreldrene som liker å sitte på kafé, lese avis, nyte å bli servert osv - barn fokuserer utelukkende på det de får å spise''

Akkurat det tenkte jeg også. Barna vil mye heller spise boller i skogen enn på kafé - selv om de er positive til idéen om kafé nettopp på grunn av bollene. Av og til må en bare tenke litt lengre fremover for dem .

Det er (var) min erfaring også: Ta med bollene UT!

*s*

[Liliaceae]

Jeg skjønte det var på tide å bytte ut klistremerkeskjemaene da eldste selv begynte å foreslå dem som løsning på problemet " hvordan ta på seg sokkene selv".

Og etter en uke med vellykket sokkeoppdrag kunne han få belønning i form av nytt DS-spill. Idéen ble servert med et digert eiendomsmeglerglis. Gutten kan å forhandle!

Ha, ha, han er løsningsorientert og kreativ ;-)

[PieLill]

Selv om jeg ikke beretter ord for ord her hva vi sier, så betyr ikke det at vi bare gir generelle formaninger. Vi kjenner jo godt mange av triggerpunktene, og snakker rolig sammen om hva man heller kan gjøre for å være grei med hverandre. Jeg har maneg ganger snakket med yngste om hvordan han skal spørre storebror om de skal leke. Istedetfor å erte. Jeg synes ikke det er å lage for store forventninger, det er å foreslå alternative handlingsmåter.

''Vi kjenner jo godt mange av triggerpunktene, og snakker rolig sammen om hva man heller kan gjøre for å være grei med hverandre. Jeg har maneg ganger snakket med yngste om hvordan han skal spørre storebror om de skal leke. Istedetfor å erte. Jeg synes ikke det er å lage for store forventninger, det er å foreslå alternative handlingsmåter.''

Om dette er ting barna vet, men ikke lever etter, går de inn under min kategori for forhåndsformaninger/negative selvoppfyllende profetier.

Testen er om ungen nesten konsekvent går å gjør stikk imot det man har snakket om. Da er alt snakket i beste fall bortkastet, i verste fall river det ned.

Hvordan man f.eks. skal be storebror være med å leke er fortsatt en abstrakt situasjon for barnet, da barnet kankje ennå ikke har kommet på at h*n har lyst til å leke med storebror.

Å fortelle barnet at storebror skal få være i fred på rommet sitt, eller i fred med yndlingsprogrammet på TV til klokken xxx, blir derimot helt konkret. Eller at storebrors rom er forbudt område, basta. Eller å si at A skal sitte der og B skal sitte der. (Noen ganger langer slike skillelinjeordrer krangler i seg selv fordi barna da får noe nytt å krangle om, skillelinjene...)

Man velger ulike strategier. Selv har jeg null tro på mer eller mindre generelle forhåndsformaninger, da jeg sjeldent ser de har annen effekt enn å forsterke nederlag og øke skyld.

mvh

[Persille1365381127]

Sånn du skriver nå så høres det ut som du tror vi ikke tolererer uenighet overhodet. Er det så?

Det virker som om dere er mer opptatt av at dere skal ha helgefri enn å være sammen som familie, og så vil dere at barna skal leke rolig inntil dere har tid/lyst til å gjøre noe - og da skal de få en belønning. Belønningen er å få være sammen som familie.

Og det er der jeg er så grunnleggende uenig. Jeg mener dere bør gjøre en familieaktivitet først, og så kan dere komme hjem og ha litt fred og ro etterpå. Da kan du sette på en film, en lydbok, dere kan spille et spill eller de kan gå ut og leke med andre barn...

[Mammantil3]

Vi har litt større unger, men tettere i alder, så det kan i perioder være veldig betent her også (men jeg tror ikke vi kan sammenligne oss med dere).

I helgene har vi alltid planer om noe, enten det er besøk, reise bort, rydde rom eller hva som helst. Minst en av helgedagene vi er hjemme tilbringes på skogstur, gjerne med bål og pølser og pinnebrød. Ofte med venner på slep også. Planene er klargjort på forhånd, og de gjennomføres "åkke som". Vi har hatt perioder med svært tidlige morgner på særlig den ene, og det løste vi ved at TV'n ikke kunne skrus på før et gitt tidspunkt. Da ble det ikke så stas å mase seg opp kl. 6.

Helgeplanene gjennomføres uansett om de krangler eller ikke. Min erfaring er at det blir mer krangling om vi ikke gjør noe. Om ett av barna er skikkelig sutrete før skogstur, så går det over nesten umiddelbart når vi kommer oss avgårde. Og de krangler mye mindre når vi er i gang med noe.

Som sagt, vi har det nok slett ikke så ille som dere, så det er ikke sikkert at det fungerer med det vi gjør. Jeg synes det virker som om fysisk aktivitet demper kranglesuget, men det er sikkert individuelt.

Lykke til!

[PieLill]

''Jeg planlegger hele morgenen ut fra at barna ikke skal befinne seg i samme rom. Og jeg sender dem ikke ut ytterdøra samtidig. - Og ryker de uklare blir jeg mest sint over at de ikke har overholdt mine ordrer om romfordeling''

Virkelig?

Spissformulert, men ikke så langt fra sannheten. Særlig morgener jeg vet de er trøtte og grinete blir livet lettere slik.

mvh

[PieLill]

[quote name=Shira )' timestamp='1320614430' post='4671526]

''Men søskenkrangling har man naturlig nok ikke.''

Vårt enebarn krangler med oss han i mangel på søsken. hender jeg prakker på han noen søskenbarn, slik at jeg får litt pause.

''Vårt enebarn krangler med oss han i mangel på søsken. hender jeg prakker på han noen søskenbarn, slik at jeg får litt pause.''

Skoggler!

Bare vent til han mestrer multitasking på kranglefronten!

;-)

mvh

[Persille1365381127]

Nå kan jo ikke dere _vite_ dette om TS's unger. Det kan jo hende hun har rett i at de liker å gå på kafe? Ikke sikkert at de voksne drar det ut i det uendelige og leser avisen der...

Nei, det vet vi ikke.

Men nå har jeg vært på kafé hver eneste dag i 11 måneder. Jeg har sett ganske mange barn ila de dagene. Felles for dem alle er at de kommer inn døren med store øyne, sliter med å velge, velger seg en godsak eller to, og bærer den til bordet med andakt.

Så deler det seg: den ene gruppen nyter det de har fått stille og rolig, og koser seg med det de spiser/drikker.

Den andre gruppen tar en bit eller tre før det meste av det som er på bordet går veggimellom. Gjerne bokstavelig talt.

Og etter dette er det helt likt igjen; barna er ferdige. Både med å spise, sitte i ro, være rolige og å kose seg. De vil leke, snakke, bråke, kjøpe flere ting - alt ettersom. Men ingen vil sitte i ro og slappe av.

Mao: det spiller INGEN rolle hvor det som er innkjøpt nytes. Kafeen i seg selv er ingen fordel, det er det som handles som er det viktige for barnet.

De barna som får velge hvor de vil sitte vil alltid sitte ute, det har ikke skjedd én gang at noen velger seg innebordene. Utebordene har skinn, tepper, puter og lykter - og det 50 meter til lekeplassen....

Så nei, jeg vet ingenting om disse barna - men jeg vet at barn ikke synes kafé er stats. De synes boller er stas, og kakao. Men ikke kafé.

[Persille1365381127]

Ja, og nå mener du jeg ikke tar til meg tips og råd om noe. Det er en aldri/alltid, alt og ingenting-innstilling. Det er ikke så polarisert som det. Og tror du meg fremdeles ikke må du lese hele tråden. Noe jeg tviler på at folk gidder

Jeg har snart lest hele tråden, og jeg begynner å danne meg et visst bilde av hvordan dine spilleregler fungerer

[Sør]

Nei, det vet vi ikke.

Men nå har jeg vært på kafé hver eneste dag i 11 måneder. Jeg har sett ganske mange barn ila de dagene. Felles for dem alle er at de kommer inn døren med store øyne, sliter med å velge, velger seg en godsak eller to, og bærer den til bordet med andakt.

Så deler det seg: den ene gruppen nyter det de har fått stille og rolig, og koser seg med det de spiser/drikker.

Den andre gruppen tar en bit eller tre før det meste av det som er på bordet går veggimellom. Gjerne bokstavelig talt.

Og etter dette er det helt likt igjen; barna er ferdige. Både med å spise, sitte i ro, være rolige og å kose seg. De vil leke, snakke, bråke, kjøpe flere ting - alt ettersom. Men ingen vil sitte i ro og slappe av.

Mao: det spiller INGEN rolle hvor det som er innkjøpt nytes. Kafeen i seg selv er ingen fordel, det er det som handles som er det viktige for barnet.

De barna som får velge hvor de vil sitte vil alltid sitte ute, det har ikke skjedd én gang at noen velger seg innebordene. Utebordene har skinn, tepper, puter og lykter - og det 50 meter til lekeplassen....

Så nei, jeg vet ingenting om disse barna - men jeg vet at barn ikke synes kafé er stats. De synes boller er stas, og kakao. Men ikke kafé.

Jeg tenkte på denne da jeg så de to gruppene dine:

http://wulffmorgenthaler.dk/strip/WM_strip_DK_20080318.jpg

:-)

Med vennlig hilsen

[PieLill]

Jeg ser nemlig et åroblem med dette, og det er at uenigheten da forflytter seg, og ungen ikke lenger er på rommet fordi han gjorde det og det. Han er nå på rommet fordi mamma holder igjen døra med makt, og det er en helt annen konflikt. Mange eldre unger kan nok se sammenhenegn, men yngre barn ser disse konfliktene hver for seg.

''Jeg ser nemlig et åroblem med dette, og det er at uenigheten da forflytter seg, og ungen ikke lenger er på rommet fordi han gjorde det og det. Han er nå på rommet fordi mamma holder igjen døra med makt, og det er en helt annen konflikt. Mange eldre unger kan nok se sammenhenegn, men yngre barn ser disse konfliktene hver for seg.''

Om jeg har bestemt at barnet mitt skal være en bestemt plass eller gjøre noe bestemt, spiller det ingen rolle at ungen i kampens hete glemmer hva som var den opprinnelige årsaken til mammas avgjørelse. Å respektere mamma og pappa er prioritet 1-10 og alt annet (av oppdrager/grenseformål) må vike i forhold til det.

Viss jeg først må lære ungen at rommet betyr rommet, får vi heller utsette tydeliggjøringen av hva som fører til ordre om å gå på rommet. Jeg kommer uansett ingen vei om barnet ikke respekterer meg. (Med respekt mener jeg ikke noe prøyserdisiplinsk.)

Om barnet kan komme unna konsekvensen/straffen for kranglingen og i tillegg trosse det foreldrene sier, har foreldrene hatt dobbelt tap av autoritet.

mvh