Sutrete og misfornøyde unger

[Liliaceae]

Har ikke lest hele tråden.

Føler med dere, er bare ettbarnsmor til et barn som er b-menneske. Hehe :-)

Men!, lurer på om dere som foreldre kunne ha godt av litt flere verktøy enn straff og trusler og bruke belønning og kommunikasjon på en mer hensiktsmessig måte? Les feks denne: http://gyldendal.no/Fakta-og-dokumentar/Helse-kropp-og-sinn/De-utrolige-aarene

Hva er utilpassetheten og kranglingen uttrykk for? Søvnmangel, overstimulert på data, understimulert på fysisk aktivitet.., behov for å bli sett? Ikke ta det for gitt at det bare er på pur f at de er vanskelige.

''Hva er utilpassetheten og kranglingen uttrykk for? Søvnmangel, overstimulert på data, understimulert på fysisk aktivitet.., behov for å bli sett? Ikke ta det for gitt at det bare er på pur f at de er vanskelige.''

Jeg fant faktisk ut her for ikke så lenge siden, at frokost for det ene barnet er veldig viktig. Det vil si at hvis barnet fikk frokost til samme tid som på hverdagene, lekte barnet fint med søsken, . Men, om frokosten ble mer enn 30 min senere, var det full krangling etter kort tid og det vedvarte helt til barnet hadde spist.

Vi spiser nemlig gjerne frokost ca 1 time senere i helgene enn barnet er vant med i hverdagene. Så barnet får to frokoster, men mengden mat er den samme, for barnet innretter seg etter at det snart blir mat igjen. Snodig :-)

[Gjest Elextra]

Det er sikkert litt i det en eller annen her skrev, at de ungene som har blitt dratt med på kafé ukentlig (eller oftere?) fra de var babyer til de begynner på skolen, ikke er så begeistret for "aktiviteten" å gå på kafé. De fleste unger liker jo boller og kaker, og for de kafévante kan det sikkert være like stas å ta med maten ut - men for de som nesten aldri er på kafé vil de føle seg litt snytt dersom en ikke sitter på kaféen og spiser.

Jeg har noen få ganger kjøpt mat på kafé og tatt med ut i en park sammen med ungnee hvis det har vært fint vær, men det har vært litt nedtur, fordi de nettopp går glipp av opplevelsen av å sitte i rommet og bli servert og kikke på alt og alle der inne.

Unger er forskjellige! Og voksne!

'' De fleste unger liker jo boller og kaker, og for de kafévante kan det sikkert være like stas å ta med maten ut - men for de som nesten aldri er på kafé vil de føle seg litt snytt dersom en ikke sitter på kaféen og spiser''

Mine barn vil gjerne gå på kafé - men helst ikke sitte lenger enn fire minuter (så lang tid som det tar å spise bollen eller kaken)! Dermed blir ikke dette særlig til "aktivitet" å snakke om.

Og de er ikke på kafé mange ganger i året (i hvertfall ikke om vi ikke teller med gangene på stuene i marka :-))!

[Persille1365381127]

Er det sant? Kan ikke fatte det. Jeg blir dritflau dersom de begynner å spinne rundt. Da er det ikke mange minutter før vi forlater kaféen.

Husker en gang vi spiste middag på en kinarestaurant da hun minste var 1 eller 2 år. HUn klarte å søle mye ris på golvet, og jeg var kjempeflau - men det kan altså bli mye verre enn dette, skjønner jeg ;-)

Mat på gulvet er selvfølge, og helt vanlig - det bryr vi oss ikke om

Når ungen derimot knuser tallerken nr 2, har helt brus utover alt og tar tak i kaffekoppen - så er det på tide å gå hjem.

Jeg er tilhenger av at man skal ta med seg barn ut, jeg altså. Og jeg synes barn skal få være barn også. Men barn trenger ikke være drittunger, da må de gå hjem

[Persille1365381127]

''Eller når jeg har snakket til barna tre ganger (fordi de bokstavelig talt river ned inventaret), og foreldrene fortsatt ikke reagerer....''

Høres ut som om de foreldrene i ettertid er av typen som vil si at det er heeelt uproblematisk å ha med barn på kafé! ;-)

Antagelig

[Gjest prust]

'' De fleste unger liker jo boller og kaker, og for de kafévante kan det sikkert være like stas å ta med maten ut - men for de som nesten aldri er på kafé vil de føle seg litt snytt dersom en ikke sitter på kaféen og spiser''

Mine barn vil gjerne gå på kafé - men helst ikke sitte lenger enn fire minuter (så lang tid som det tar å spise bollen eller kaken)! Dermed blir ikke dette særlig til "aktivitet" å snakke om.

Og de er ikke på kafé mange ganger i året (i hvertfall ikke om vi ikke teller med gangene på stuene i marka :-))!

Cluet er å kjøpe en kopp varm kakao også - da drøyes de fire minuttene til elleve ;-)

Men da må den være varm!

[PieLill]

Jeg vet hva slags forhold mitt barn har til kafeen. Men jeg observerer ganske mange andre barn på kafé ila en uke. De færreste synes det er moro. De kunne like gjerne tatt med seg det de kjøper ut på lekeplassen, eller hjem. Det er foreldrene som liker å sitte på kafé, lese avis, nyte å bli servert osv - barn fokuserer utelukkende på det de får å spise. Mao: dere kunne like gjerne kjøpt med dere skolebollene hjem, det ville antagelig hatt større verdi for barna dine. Da hadde de sluppet å sitte enda lenger stille og kontrollert, for å få nyte noe som skulle være hyggelig.

Du oppfatter ikke helt poenget her tror jeg....

Mine har faktsik likt kafé i passende doser fra de var ganske små. Og de ville ikke vært fornøyd om de ikke fikk spist det vi kjøpte i selve kaféen.

Men jeg har aldri forsøkt å lese avisen eller gjøre andre egne ting om jeg tar dem med på kafé.

mvh

[Gjest prust]

Mat på gulvet er selvfølge, og helt vanlig - det bryr vi oss ikke om

Når ungen derimot knuser tallerken nr 2, har helt brus utover alt og tar tak i kaffekoppen - så er det på tide å gå hjem.

Jeg er tilhenger av at man skal ta med seg barn ut, jeg altså. Og jeg synes barn skal få være barn også. Men barn trenger ikke være drittunger, da må de gå hjem

Helt enig.

Nei - nå må vi i seng. Natta!

[Gjest Elextra]

''Hva er utilpassetheten og kranglingen uttrykk for? Søvnmangel, overstimulert på data, understimulert på fysisk aktivitet.., behov for å bli sett? Ikke ta det for gitt at det bare er på pur f at de er vanskelige.''

Jeg fant faktisk ut her for ikke så lenge siden, at frokost for det ene barnet er veldig viktig. Det vil si at hvis barnet fikk frokost til samme tid som på hverdagene, lekte barnet fint med søsken, . Men, om frokosten ble mer enn 30 min senere, var det full krangling etter kort tid og det vedvarte helt til barnet hadde spist.

Vi spiser nemlig gjerne frokost ca 1 time senere i helgene enn barnet er vant med i hverdagene. Så barnet får to frokoster, men mengden mat er den samme, for barnet innretter seg etter at det snart blir mat igjen. Snodig :-)

''Vi spiser nemlig gjerne frokost ca 1 time senere i helgene enn barnet er vant med i hverdagene. Så barnet får to frokoster, men mengden mat er den samme, for barnet innretter seg etter at det snart blir mat igjen. Snodig''

Merkelig med barn og vaner. Yngstemann hos meg blir gretten etter kort tid om han ikke har fått mat kl. 11.30, uansett om han har fått én eller to frokoster tidligere. Halv tolv er det mat i hverdagen på skolen...

[Gjest Elextra]

Cluet er å kjøpe en kopp varm kakao også - da drøyes de fire minuttene til elleve ;-)

Men da må den være varm!

Jeg vil heller si at cluet er å finne på noe annet med barna, eventuelt bare spise i en fart på vei til et sted.

[Katt-ja]

Jeez....

Vi har mange familier som koser seg også. Men du overser poenget. Barn som trakter etter aktivitet anser ikke å sitte stille på kafé (eller hvor som helst) som belønning. Det er bare slit.

''Men du overser poenget. Barn som trakter etter aktivitet anser ikke å sitte stille på kafé (eller hvor som helst) som belønning. Det er bare slit.''

Jeg synes det derimot er du som overser at TS sier at hennes unger synes kafebesøket er stas og at det er et høydepunkt for dem de gangene de går. Hun snakker vel ikke om problemer i forhold til besøket, problemet var jo kranglingen ellers, og så ble det ikke noe av kafebesøket. Ikke kan jeg huske heller at hun har skrevet i tråden at ungene trakter etter aktivitet.

[laban]

''Vi spiser nemlig gjerne frokost ca 1 time senere i helgene enn barnet er vant med i hverdagene. Så barnet får to frokoster, men mengden mat er den samme, for barnet innretter seg etter at det snart blir mat igjen. Snodig''

Merkelig med barn og vaner. Yngstemann hos meg blir gretten etter kort tid om han ikke har fått mat kl. 11.30, uansett om han har fått én eller to frokoster tidligere. Halv tolv er det mat i hverdagen på skolen...

Han blir nok lærer. De blir sultne i "storefri" til de blir 90.

[PieLill]

Nå kan jo ikke dere _vite_ dette om TS's unger. Det kan jo hende hun har rett i at de liker å gå på kafe? Ikke sikkert at de voksne drar det ut i det uendelige og leser avisen der...

''Nå kan jo ikke dere _vite_ dette om TS's unger. Det kan jo hende hun har rett i at de liker å gå på kafe? Ikke sikkert at de voksne drar det ut i det uendelige og leser avisen der...''

Enig. Det mest sannsynlige er at foreldrene vet utmerket godt om barna trives på kafé eller ikke. Man trenger ikke være rakettforsker for å finne ut slikt om barn man treffer ofte.

mvh

[Gjest prust]

Jeg vil heller si at cluet er å finne på noe annet med barna, eventuelt bare spise i en fart på vei til et sted.

Joda, forsåvidt enig i deg - men dersom en drøyer kafébesøket fra fire minutter til elleve, så rekker en også en aktivitet etterpå - i forhold til å bli på kaféen en time eller lenger ;-)

[Persille1365381127]

Uff, høres slitsomt ut. Synes du har fått mye pepper, og mange svar som går på hva dere skal finne på av aktiviteter, fremfor hvordan løse problemet med krangling og belønning/konsekvens.

Vi har også til tider kranglete barn, og våre løsninger har vært slik:

1. Sende de til hvert sitt rom. Den som har kommet ut av rommet, har blitt sendt tilbake igjen. Heldigvis har de ikke hatt for vane å ikke høre på det, for de finner stort sett alltid på noe i eget rom.

2. De får valget mellom å hjelpe meg i husarbeide eller å klare å leke og samarbeide, uten å fly i tottene på hverandre. Dette fungerer som regel, siden de ikke er så glade i å hjelpe til (mer enn de daglige/ukentlige pliktene). Dette kan være ting som at de må rydde i gangen, gå med søppel, tømme oppvaskmaskin osv. Noe også en 5 åring kan gjøre (jeg har også en 5 åring)

3. La ett barn få alenetid med meg og sende de andre på rommene sine. Spiller spill, tegner, pusler, leser el. Også vet barna på rommene sine, at det blir deres tur også. De pleier da ikke å sprette ut av rommene, men settes igang med pusling av noe på egen hånd.

4. La et barn være ute med en av foreldren, mens det andre barnet er inne. Hjelpe til ute i hagen, sykle en liten tur, mens den andre kanskje hjelper til litt inne, eller pusler med noe på kjøkkenet mens jeg tar oppvasken el.

5. Jeg skiller ofte barna. Bytur tar jeg gjerne kun ett barn med meg. Da vet de andre at det er vår dag sammen, og jeg handler klær og ting akkurat dette barnet trenger. De andre vet at deres tur kommer. I begynnelsen hang de seg opp i at dette var urettferdig, men etter å ha gjort dette en god stund nå, er det aldri noe knyst. Det er veldig god læring for de, og de forstår også at de får ulike ting. En ekstra ting vanker det jo, kanskje et blad eller en leke eller et pannebånd en av de hadde veldig lyst på.. I begynnelsen kjøpte vi noe til barna hjemme, og det var da stor stas å være hjemme å vente på "overraskelsen" fra søsken.

Det vanket gode klemmer og takk for at du tenkte på meg. Var aldri noe dyrt. Kun en liten ting, men til stor glede.

Ellers går jeg gjerne kveldstur med de etter tur. Dette pleier jeg ikke å "annonsere" på forhånd, men det utvalgte barnet blir alltid veldig glade og vi har mange koselige turer. Spennende at det er mørkt og glemmer f.eks.barne-tv. De yngste synes det er veldig sts å være ute i mørket.

Bytter på, slik at det blir noenlunde likt mellom alle tre barna.

Selv om man ikke skal bruke formaninger, så har vi god erfaring i å minne barna på 1. hva som skjer 2.hva vi forventer av de. Dette kan være at 1. vi skal på restaurant og 2. vi forventer at de snakker lavt

Vi pleier å ta opp kun én ting, da det blir for mye for de å holde rede på at de ikke skal krangle, ikke avbryte, ikke ditt og ikke datt... Og de får masse skryt underveis, og etterpå selvsagt.

Det tar tid, men synes det har hjulpet oss i allefall.

Vi pleier å gi beskjed om hva konsekvensene blir før handlingen inntreffer, slik at de vet hva som vil skje og vi foreldre er enige.

Eks. barnet har fått to advarsler ved ordentlig bråk/dårlig bordskikk rundt bordet, og barnet (5 åringen) snus. Dvs. vi snur stolen, slik at barnet blir sittende med ryggen til oss. Dette har vi kun gjort en håndfull ganger til sammen på våre tre barn. Veldig sårt å bli utelatt fra fellesskapet på denne måten, tror det er verre enn å bli sendt på rommet (i alle for våre). Hvis barnet har hylt/grått høyt, har vi bare ignorert dette i noen minutter, før vi forsones og barnet oppfører seg eksemplarisk etterpå. Brukt det på barn i 3-5 år, aldri vært nødvendig å bruke det på skolebarn.

Belønning

Veldig moro om dette kommer uten at det er annonsert på forhånd. Eks. vi to skal på kino nå, fordi jeg fikk lyst til å gjøre det spesielt for deg, siden du har vært tålmodig med lillebror i dag tidlig.

Oj..dette ble visst langt... Men du har fått noen av mine erfaringer, og kanskje du kan bruke noe av det, eller få litt inspirasjon?

Ikke noe moro med kranglete barn... :-(

Bra innlegg

Men i all punktene dine, unntatt nr 1 - så har du også ramset opp aktiviteter

Og det var nettopp det som var poenget mitt også, om man gjør ting med barna - helt vanlige ting som handling, vasking, turer osv, så får de oppmerksomheten de trenger.

[Gjest Elextra]

Han blir nok lærer. De blir sultne i "storefri" til de blir 90.

''Han blir nok lærer. De blir sultne i "storefri" til de blir 90.''

Nuvel. Er det noen en ikke kan se for seg som lærer, så er det ham. Men en skal aldri si aldri...

[Persille1365381127]

Mine har faktsik likt kafé i passende doser fra de var ganske små. Og de ville ikke vært fornøyd om de ikke fikk spist det vi kjøpte i selve kaféen.

Men jeg har aldri forsøkt å lese avisen eller gjøre andre egne ting om jeg tar dem med på kafé.

mvh

Mange barn elsker kafé, min også

Problemet oppstår om man blir der for lenge, eller om barna er tidlig ferdige - og foreldrene fortsatt drikker kaffe & leser avis.

[morsan]

''Vi spiser nemlig gjerne frokost ca 1 time senere i helgene enn barnet er vant med i hverdagene. Så barnet får to frokoster, men mengden mat er den samme, for barnet innretter seg etter at det snart blir mat igjen. Snodig''

Merkelig med barn og vaner. Yngstemann hos meg blir gretten etter kort tid om han ikke har fått mat kl. 11.30, uansett om han har fått én eller to frokoster tidligere. Halv tolv er det mat i hverdagen på skolen...

Husker nevøen min var veldig opptatt av konseptet "kveldsmat". En gang hadde vi vært på tur ute hele dagen, grillet pølser etc, og så hadde mormor sen middag etter at vi var vel i hus igjen.

Under denne middagen, som da var på omtrent samme tid som _Kveldsmaten_, spurte gutten om kveldsmaten, og mormor svarer at han trenger ingen kveldsmat nå som det ble så sen middag. Gutten satte i spontan storgråting - noe så umenneskelig som å frarøve en liten gutt kveldsmaten sin!

Så enden på visa var at han fikk en liten porsjon med kveldsmat rett etter middagen. han var superfornøyd.

[laban]

''Han blir nok lærer. De blir sultne i "storefri" til de blir 90.''

Nuvel. Er det noen en ikke kan se for seg som lærer, så er det ham. Men en skal aldri si aldri...

Han har i hvert fall _en_ naturlig forutsetning. Resten får komme med tiden :-D

[Persille1365381127]

''Nå kan jo ikke dere _vite_ dette om TS's unger. Det kan jo hende hun har rett i at de liker å gå på kafe? Ikke sikkert at de voksne drar det ut i det uendelige og leser avisen der...''

Enig. Det mest sannsynlige er at foreldrene vet utmerket godt om barna trives på kafé eller ikke. Man trenger ikke være rakettforsker for å finne ut slikt om barn man treffer ofte.

mvh

''Enig. Det mest sannsynlige er at foreldrene vet utmerket godt om barna trives på kafé eller ikke. Man trenger ikke være rakettforsker for å finne ut slikt om barn man treffer ofte.''

Du bør definitivt tilbringe en lørdag på kafeen hos oss...

Jeg er ganske sikker på at jeg med 90% treffsikkerhet kan fortelle mer om hvorvidt barna trives på kafé eller ikke enn halvparten av foreldrene vi har innom. Det er ganske mange foreldre som tror at kafébesøk er familiehygge, og så er det egentlig bare terrorisering av de andre gjestene.

[Liliaceae]

Nei, det vet vi ikke.

Men nå har jeg vært på kafé hver eneste dag i 11 måneder. Jeg har sett ganske mange barn ila de dagene. Felles for dem alle er at de kommer inn døren med store øyne, sliter med å velge, velger seg en godsak eller to, og bærer den til bordet med andakt.

Så deler det seg: den ene gruppen nyter det de har fått stille og rolig, og koser seg med det de spiser/drikker.

Den andre gruppen tar en bit eller tre før det meste av det som er på bordet går veggimellom. Gjerne bokstavelig talt.

Og etter dette er det helt likt igjen; barna er ferdige. Både med å spise, sitte i ro, være rolige og å kose seg. De vil leke, snakke, bråke, kjøpe flere ting - alt ettersom. Men ingen vil sitte i ro og slappe av.

Mao: det spiller INGEN rolle hvor det som er innkjøpt nytes. Kafeen i seg selv er ingen fordel, det er det som handles som er det viktige for barnet.

De barna som får velge hvor de vil sitte vil alltid sitte ute, det har ikke skjedd én gang at noen velger seg innebordene. Utebordene har skinn, tepper, puter og lykter - og det 50 meter til lekeplassen....

Så nei, jeg vet ingenting om disse barna - men jeg vet at barn ikke synes kafé er stats. De synes boller er stas, og kakao. Men ikke kafé.

Har vært heldig her, ser jeg. Jeg elsker å gå på kafé og det gjør jentene mine også. Men, jeg tar gjerne med meg én av de av gangen.

De elsker å lese menyen, bestille og kooooser seg med mat og drikke mens vi skravler og ser litt på inventar og menneskene rundt oss. Dette har de likt siden de var rundt 4 år gamle.. Og det ene barnet vårt er ikke av den rolige typen, skulle tro hun ville slukt maten og ut og løpe, men likevel synes hun dette er helt topp.