Gå til innhold

Sutrete og misfornøyde unger


Anbefalte innlegg

Persille1365381127

''I hvor mange familier har du vært involvert for å hjelpe til med å løse opp i utfordringen med notoriske kranglefanter? Tipper ikke fullt så mange som meg, men du svarer likevel :)''

Mange nok til å vite at det er noe helt annet å håndtere egne og andres kranglefanter.

''Min oppfatning er at det virker som om barna får for lite tid i samhandling med foreldrene sine, og dermed finner på mer krøll enn de ellers ville gjort, under parolen "negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet".''

Min oppfatning er at en slik konklusjon bygger på en ganske stereotyp oppfatning av at barn som får nok oppmerksomhet og alt det andre, ikke krangler.

''Det kan være feil, men det var min tolkning av situasjonen, og det jeg ga råd ut fra. Og det kjentes litt som om jeg traff en nerve da jeg påpekte det, ettersom svaret (både til meg og er par andre som påpekte det samme) var såpass krast.''

Tja, det kan jo være den nerven man treffer når man fullstendig urettmessig tillegger folk holdninger og handlinger de ikke har.

Hvordan skal man forresten forsvare seg mot en slik retorikk? Aksepterer man, er man skyldig. Protesterer man, har det truffet en nerve og man er også skyldig. Blir omtrent som å forsvare deg mot en påstand om at en er sta?

Damned if you do, and damned if you don't...

mvh

''Min oppfatning er at en slik konklusjon bygger på en ganske stereotyp oppfatning av at barn som får nok oppmerksomhet og alt det andre, ikke krangler.''

Det sa jeg ikke.

Jeg skrev at jeg _i dette tilfellet_ tolket det dithen.

Fortsetter under...

  • Svar 343
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • PieLill

    58

  • Persille1365381127

    44

  • Katt-ja

    27

  • morsan

    20

Mest aktive i denne tråden

Persille1365381127

''I hvor mange familier har du vært involvert for å hjelpe til med å løse opp i utfordringen med notoriske kranglefanter? Tipper ikke fullt så mange som meg, men du svarer likevel :)''

Mange nok til å vite at det er noe helt annet å håndtere egne og andres kranglefanter.

''Min oppfatning er at det virker som om barna får for lite tid i samhandling med foreldrene sine, og dermed finner på mer krøll enn de ellers ville gjort, under parolen "negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet".''

Min oppfatning er at en slik konklusjon bygger på en ganske stereotyp oppfatning av at barn som får nok oppmerksomhet og alt det andre, ikke krangler.

''Det kan være feil, men det var min tolkning av situasjonen, og det jeg ga råd ut fra. Og det kjentes litt som om jeg traff en nerve da jeg påpekte det, ettersom svaret (både til meg og er par andre som påpekte det samme) var såpass krast.''

Tja, det kan jo være den nerven man treffer når man fullstendig urettmessig tillegger folk holdninger og handlinger de ikke har.

Hvordan skal man forresten forsvare seg mot en slik retorikk? Aksepterer man, er man skyldig. Protesterer man, har det truffet en nerve og man er også skyldig. Blir omtrent som å forsvare deg mot en påstand om at en er sta?

Damned if you do, and damned if you don't...

mvh

Og hva er egentlig poenget med å skrive inn her om man bare vil ha ensrettede svar? Da kan man jo bare spørre én person og slippe å utsette seg selv for flere innspill.

Du trenger ikke tillegge meg meninger jeg ikke har ytret :)

''Og akkurat her synes jeg du blir nesten usømmelig påståelig. Klart foreldre med middels IQ og oppover vet om deres egne barn liker å gå på kafé og opplever det som en belønning.''

Som sagt, du er velkommen til å tilbringe en dag på kafé - jeg spanderer! :)

Du burde jo også vite at veldig mange foreldre (inklusive deg og meg) kan ha vanskelig for å komme ut av dårlige spor de har kommet inn på, om de ikke får innspill de ikke har kommet på selv. Det er jo først når andre kommer med sine meninger at man kan se ting fra flere sider.

Nå har jeg lest hundre innlegg i denne tråden, og det jeg husker er følgende:

Barn står opp før foreldre (helst grytidlig) og ser på tv, foreldre vil ha fred og ro og lover barna kafé etterpå. Et eller annet skjer ila dagen, barna utagerer i bilen - og blir nektet kafé. Når de så kommer hjem får de ikke lov til å være med foreldrene, og ikke lov til å være med andre barn - de skal fortsette å være i ro, fordi foreldrene trenger å slappe av.

Ettersom jeg ikke trenger å være spesielt pk her, så er det greit for meg å si at jeg synes denne tilnærmingen er feil.

Min tolkning er at disse barna er så mye i ro at en aktivitet MED foreldrene ville hatt mer for seg enn et kafébesøk der de må sitte ennå mer i ro.

At du er uenig er helt greit :)

- Mine barn elsker å gå på kafé.

- Nei, det gjør de ikke. Fordi jeg jobber nemlig på kafé og da kan jeg vite om barn liker slkt bedre enn foreldrene, selv uten å ha møtt barna.

Du har en del gode poeng i denne tråden. Men å hevde at du vet bedre enn barnets mor hvordan barna hennes opplever kafébesøk, er ikke et av dem.

mvh

Persille1365381127

Jøss, plutselig sier du at det finnes de barna som trives med et kafebesøk... Tidligere skrev du til meg (og det var denne bastante tonen jeg reagerte på):

''Mao: det spiller INGEN rolle hvor det som er innkjøpt nytes. Kafeen i seg selv er ingen fordel, det er det som handles som er det viktige for barnet.

.....

Så nei, jeg vet ingenting om disse barna - men jeg vet at barn ikke synes kafé er stats. De synes boller er stas, og kakao. Men ikke kafé.''

Og dermed basta... Og derfor skrev jeg litt syrlig at du så ut til å ha fasiten - hvorpå du litt nedlatende skrev "Jeeez" til meg...

Du kunne jo ha fått med deg nyansen mellom "mange" og "alle" - så hadde du sluppet å få et jeez til svar :)

Mange barn liker ikke kafé, de liker skolebolle. Mange barn liker kafé, selv om de ikke får noe mer enn en is - som de også kunne fått på en butikk. Mange barn liker å spille fotball, mange barn liker ikke å spille fotball.

Det blir ikke ALLE for det :)

Bra innlegg :)

Men i all punktene dine, unntatt nr 1 - så har du også ramset opp aktiviteter ;)

Og det var nettopp det som var poenget mitt også, om man gjør ting med barna - helt vanlige ting som handling, vasking, turer osv, så får de oppmerksomheten de trenger.

Ja, mulig mitt innlegg ble missforstått, men det var jo det jeg også mente; Oppmerkosomhet fra foreldre kan være så mangt, man trenger ikke gå tur i skog og mark, men kanskje vaske opp sammen, henge opp klær sammen osv.

Persille1365381127

- Mine barn elsker å gå på kafé.

- Nei, det gjør de ikke. Fordi jeg jobber nemlig på kafé og da kan jeg vite om barn liker slkt bedre enn foreldrene, selv uten å ha møtt barna.

Du har en del gode poeng i denne tråden. Men å hevde at du vet bedre enn barnets mor hvordan barna hennes opplever kafébesøk, er ikke et av dem.

mvh

PieLill, du har ikke så tungt for det - det vet jeg.

Jeg skrev aldri at hennes barn ikke likte å gå på kafé. Jeg skrev at de ikke nødvendigvis opplevde kafébesøket i seg selv som en belønning.

Du trenger ikke se spøkelser på høylys dag selv du er uenig.

Annonse

Selvfølgelig. Men av det som ble ytret av trådstarter her, så fikk jeg ikke akkurat følelsen av at de får så mye av den type oppmerksomhet som generer fred, ro og tilfredshet.

Det virket mer som om foreldrene trengte fred og ro, og at barna skulle respektere det. Og gjør de ikke det, så får de kjeft.

Kort fortalt.

Jeg har to søstre, jeg kan ALT om å krangle med søsken :)

AKKURAT slik las jeg det også.

''Min oppfatning er at en slik konklusjon bygger på en ganske stereotyp oppfatning av at barn som får nok oppmerksomhet og alt det andre, ikke krangler.''

Det sa jeg ikke.

Jeg skrev at jeg _i dette tilfellet_ tolket det dithen.

''"Min oppfatning er at en slik konklusjon bygger på en ganske stereotyp oppfatning av at barn som får nok oppmerksomhet og alt det andre, ikke krangler."

Det sa jeg ikke.

Jeg skrev at jeg _i dette tilfellet_ tolket det dithen.''

Og jeg oppfatter altså din hang til å tolke det dithen som at du i overkant lett tenker at om bare foreldrene gjør alt riktig krangler ikke ungene. Det kan hende du ikke mener det. Men det er det inntrykket jeg får.

mvh

Persille1365381127

Ja, mulig mitt innlegg ble missforstått, men det var jo det jeg også mente; Oppmerkosomhet fra foreldre kan være så mangt, man trenger ikke gå tur i skog og mark, men kanskje vaske opp sammen, henge opp klær sammen osv.

Jeg skjønte hva du mente, jeg. Så vi var jo flere som tenkte samme tanke. Problemet er visst at det ikke var riktig tanke i forhold til enkelte andres oppfatning av situasjonen :)

Og hva er egentlig poenget med å skrive inn her om man bare vil ha ensrettede svar? Da kan man jo bare spørre én person og slippe å utsette seg selv for flere innspill.

Du trenger ikke tillegge meg meninger jeg ikke har ytret :)

''Og hva er egentlig poenget med å skrive inn her om man bare vil ha ensrettede svar? Da kan man jo bare spørre én person og slippe å utsette seg selv for flere innspill.

Du trenger ikke tillegge meg meninger jeg ikke har ytret :)''

Men du tillegger trådstarter ting i øst og vest. Og det er greit.

Tillegger du forresten trådstarter å ønske ensrettede svar.

mvh

Persille1365381127

''"Min oppfatning er at en slik konklusjon bygger på en ganske stereotyp oppfatning av at barn som får nok oppmerksomhet og alt det andre, ikke krangler."

Det sa jeg ikke.

Jeg skrev at jeg _i dette tilfellet_ tolket det dithen.''

Og jeg oppfatter altså din hang til å tolke det dithen som at du i overkant lett tenker at om bare foreldrene gjør alt riktig krangler ikke ungene. Det kan hende du ikke mener det. Men det er det inntrykket jeg får.

mvh

''Og jeg oppfatter altså din hang til å tolke det dithen som at du i overkant lett tenker at om bare foreldrene gjør alt riktig krangler ikke ungene. Det kan hende du ikke mener det. Men det er det inntrykket jeg får.''

Og nå har jeg gjentatte ganger svart deg at det ikke er slik, så da kan du kanskje forsøke å akseptere det.

Jeg ga et råd basert på den oppfatningen jeg fikk av trådstarter, og står ved det rådet. Min oppfatning har ikke endret seg.

Du kan vri på alt jeg skriver så mye du vil, men jeg mener fortsatt det samme: mitt inntrykk er at disse barna får for lite hverdagslig oppmerksomhet, og trenger mer aktivisering i samspill med foreldrene. Jeg tror det vil hjelpe på kranglingen, selv om det selvfølgelig ikke betyr at all krangling opphører.

Jeg skjønte hva du mente, jeg. Så vi var jo flere som tenkte samme tanke. Problemet er visst at det ikke var riktig tanke i forhold til enkelte andres oppfatning av situasjonen :)

Jeg fikk ei salve av trådstarter..... Men jeg kan jo ikke svare utifra annet enn det hun skriver i hovudinnlegget og der får jeg inntrykk av at de ikke orker å stå opp med ungene og at de til og med skal ha enda mer aleinetid i løpet av dagen.. Så mye TVtitting og lite oppmerksomhet fra mamma og pappa = krangling og sutring!

Det at unger vokner tidlig er noe man må tenke på før man setter igang å lage unger.

Persille1365381127

''Og hva er egentlig poenget med å skrive inn her om man bare vil ha ensrettede svar? Da kan man jo bare spørre én person og slippe å utsette seg selv for flere innspill.

Du trenger ikke tillegge meg meninger jeg ikke har ytret :)''

Men du tillegger trådstarter ting i øst og vest. Og det er greit.

Tillegger du forresten trådstarter å ønske ensrettede svar.

mvh

Neida, jeg har ikke tillagt TS noenting. Du skriver at jeg har gjort det fordi du ikke leser det jeg skriver, eller tolker ting ut av det jeg har skrevet som ikke stemmer.

Utfra svarene gitt til bla trollemor, Lillemus og meg, så fikk jeg inntrykket av at ikke alle innspill var velkomne - ja.

Annonse

PieLill, du har ikke så tungt for det - det vet jeg.

Jeg skrev aldri at hennes barn ikke likte å gå på kafé. Jeg skrev at de ikke nødvendigvis opplevde kafébesøket i seg selv som en belønning.

Du trenger ikke se spøkelser på høylys dag selv du er uenig.

''Jeg skrev aldri at hennes barn ikke likte å gå på kafé. Jeg skrev at de ikke nødvendigvis opplevde kafébesøket i seg selv som en belønning.''

Det blir samme ting. Foreldre vet stort sett utmerket godt hva barna deres opplever som belønning og ikke. Selv når trådstarter sier at din antagelse ikke stemmer, ser du ut til å insistere på at dette vet du bedre enn henne.

mvh

Du kunne jo ha fått med deg nyansen mellom "mange" og "alle" - så hadde du sluppet å få et jeez til svar :)

Mange barn liker ikke kafé, de liker skolebolle. Mange barn liker kafé, selv om de ikke får noe mer enn en is - som de også kunne fått på en butikk. Mange barn liker å spille fotball, mange barn liker ikke å spille fotball.

Det blir ikke ALLE for det :)

Jeg orker ikke å gå igjennom tråden, men i de sitatene som jeg tenker på (og som jeg merket ut til deg i mitt forrige svar) skrev du verken _noen_ barn eller _mange_ barn (dog heller ikke alle barn) - du skrev barn. Barn liker ikke osv. I de flestes ører høres det faktisk ut som noe i nærheten av alle.

''Hvordan vet du hva disse foreldrene tenker om deres barns syn på kafébesøk? Kan det hende at det er noe de gjør først og fremst for egen skyld?''

Nemlig. Og når man gjør ting først og fremst for sin egen skyld, så har man gjerne ikke fullt så mye omtanke for hvordan andre opplever det. Når andre gjester reiser seg og går f.eks - da er det slitsomt for de som sitter rundt.

''Uansett blir det i overkant påståelig å insinuere at du vet bedre enn trådstarter hva hennes barn, som du aldri har møtt, mener om kafébesøk.''

Jeg har ikke sagt jeg vet noe om dem :)

Jeg har sagt at det KAN HENDE de ikke opplever kafébesøket i seg selv som en belønning - men at fokuset heller ligger på hva de får når de er der.

Er det helt umulig for deg å se at du har gått i overkant påståelig og bastant ut om dette?

mvh

Jeg orker ikke å gå igjennom tråden, men i de sitatene som jeg tenker på (og som jeg merket ut til deg i mitt forrige svar) skrev du verken _noen_ barn eller _mange_ barn (dog heller ikke alle barn) - du skrev barn. Barn liker ikke osv. I de flestes ører høres det faktisk ut som noe i nærheten av alle.

Tiltredes.

mvh

Persille1365381127

''Jeg skrev aldri at hennes barn ikke likte å gå på kafé. Jeg skrev at de ikke nødvendigvis opplevde kafébesøket i seg selv som en belønning.''

Det blir samme ting. Foreldre vet stort sett utmerket godt hva barna deres opplever som belønning og ikke. Selv når trådstarter sier at din antagelse ikke stemmer, ser du ut til å insistere på at dette vet du bedre enn henne.

mvh

Nei, det er ikke samme ting i det hele tatt.

Og igjen da: alle de foreldrene som tar med seg jævelunger på kafé sier jo at barna liker å gå på kafé, da koser vi oss sånn! Men barna liker ikke det, de liker boller og kakao. Foreldre liker kafé.

Jeg sa ikke at dette bestemt gjaldt TS, jeg foreslo at barna ikke nødvendigvis anså kafébesøket i seg selv som belønning. Jeg ser uansett ikke noe poeng i å diskutere dette med deg, du er jo åpenbart bare ute etter å kritisere de rådene jeg har gitt, og det er jo ikke du som trenger hjelp :)

Vi kan rådgi trådstarter begge to (slik forum er til for), og så kan vi være uenige om fremgangsmåte og taktikk - men du trenger ikke være så anklagende for det. Jeg skrev f.eks ingenting om hva jeg mener om å holde igjen døren på rommet barnet er stengt inne i, det er jo din sak.

Persille1365381127

Er det helt umulig for deg å se at du har gått i overkant påståelig og bastant ut om dette?

mvh

Jepp. På samme måte som det er helt umulig for det å se at du gjorde et spørsmål om til en påstand og deretter en sannhet.

:)

Persille1365381127

Jeg orker ikke å gå igjennom tråden, men i de sitatene som jeg tenker på (og som jeg merket ut til deg i mitt forrige svar) skrev du verken _noen_ barn eller _mange_ barn (dog heller ikke alle barn) - du skrev barn. Barn liker ikke osv. I de flestes ører høres det faktisk ut som noe i nærheten av alle.

Innlegget du sikter til er lenger opp i denne trådrekken. Og jeg skrev at jeg hadde sett ganske mange barn, og jeg delte dem i to grupper. De som sitter stille og nyter - og de som ikke gjør det.

Og jeg konkluderte med at det er helhetsopplevelsen som er greia (det som kjøpes, eget bord, lese meny, osv), ikke kafeen i seg selv.

Det er helt greit at du ikke er enig i det. Og jeg har et barn som elsker å gå på kafé, spise på restaurant og tilsvarende - så jeg vet veldig godt at ikke alle barn misliker disse settingene.

Men veldig mange gjør det. Veldig mange synes det er ganske kjedelig så fort de har spist opp. Og det er egentlig ganske forståelig :)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...