Sutrete og misfornøyde unger

[morsan]

Jeg planlegger hele morgenen ut fra at barna ikke skal befinne seg i samme rom. Og jeg sender dem ikke ut ytterdøra samtidig. - Og ryker de uklare blir jeg mest sint over at de ikke har overholdt mine ordrer om romfordeling.

;-)

mvh

''Jeg planlegger hele morgenen ut fra at barna ikke skal befinne seg i samme rom. Og jeg sender dem ikke ut ytterdøra samtidig. - Og ryker de uklare blir jeg mest sint over at de ikke har overholdt mine ordrer om romfordeling.''

Ah! *setter meg godt til rette med popcorn over dette og enkelte andre innlegg her inne nå* ;-)

[Gjest sliten mor nå]

''Hva tyr du til da når ungen spretter ut av rommet igjen, når du ikke kan akseptere? Hvilket verktøy har du?''

Nå er akkurat det en ting vi ikke har hatt så mye problemer med i det siste. Men om jeg ikke husker feil, ble de først tatt inn på rommet noen ganger. Fortsatte de da og sprette ut, regner jeg med jeg ekslpoderte. Evt. sto jeg utenfor rommet å holdt i dørhanken så de ikke kom seg ut.

mvh

Jeg ser nemlig et åroblem med dette, og det er at uenigheten da forflytter seg, og ungen ikke lenger er på rommet fordi han gjorde det og det. Han er nå på rommet fordi mamma holder igjen døra med makt, og det er en helt annen konflikt. Mange eldre unger kan nok se sammenhenegn, men yngre barn ser disse konfliktene hver for seg.

[Katt-ja]

''Jeg planlegger hele morgenen ut fra at barna ikke skal befinne seg i samme rom. Og jeg sender dem ikke ut ytterdøra samtidig. - Og ryker de uklare blir jeg mest sint over at de ikke har overholdt mine ordrer om romfordeling.''

Ah! *setter meg godt til rette med popcorn over dette og enkelte andre innlegg her inne nå* ;-)

''Ah! *setter meg godt til rette med popcorn over dette og enkelte andre innlegg her inne nå* ;-)''

Ja,- dette er tråden du kan hygge maksimalt med - som mor til enebarn :-)

[Persille1365381127]

Jeg er faktisk ganske sjokkert over at det går an å svare slik etter et innlegg skrevet i frustrasjon. Svarer du ALLTID slik til andre mennesker?

Leker dere ALLTID med ungene, og finner på ting?

Får litt inntrykk av at du er fryktelig opptatt av å få fred og ro uten ungebråk, og derfor finner på alt mulig med dem for å avlede oppmerksomheten? Gir du dem ALDRI konsekvenser npr de nekter å høre, og belønner dem med morsomme aktiviteter istedet?

Du kan jo starte med å akseptere at vi gjør ting på forskjellige måter. Den måten du løser ting på nå fungerer åpenbart ikke, så da kan det jo være verdt å notere seg andres refleksjoner?

Jeg reagerte også på at du skrev dere måtte ha ro, da bør du kanskje reflektere over _hvorfor_ vi reagerte på det.

Min erfaring er at barn som bråker, krangler og styrer vil ha oppmerksomhet. Er du så sikker på at dere gir dem nok oppmerksomhet på deres egne premisser? Det er ikke sikkert at de synes de tingene du trives med er så moro.

Jeg eier en kafé, og min erfaring er barn ikke synes kafé er spesielt moro. Kanskje er ikke dette noen god belønning for dem, kanskje du heller skal vurdere en tur i svømmehallen, skogen eller noe annet de kan leke seg med - og være i aktivitet. Ja, det er mer slitsomt for deg der og da, men om du slipper unna krangling og bråk er det vel verdt det?

Og når man aktiviserer barna sine, handler det ikke om belønning. Det handler om at man tilbringer fritiden som familie på barnas premisser også, ikke bare de voksne. Ja, helgen er til for å slappe av og ha fri fra jobb - men det er også tid for å være med barna slik de ønsker det. Det trenger ikke være så avansert engang, det kan holde med en tur i svømmehallen, en tur i skogen med bål og pølser - eller kanskje bare å vaske bilen (manuelt, ikke maskin)...

Og om det er så mye trafikk i gaten deres, så kan du vel følge dem til noen som de kan leke med? Igjen: du får fred, de får aktivisert seg, det er pose og sekk.

Det er en dårlig sirkel å straffe barns behov for å være i aktivitet med å nekte dem aktivitet....

[morsan]

''Wow - det _er_ virkelig hobbyen deres ;-) Kanskje løsningen er 2 stk hørselsvern - for deg og mannen, selvsagt...''

Løsningen er selvfølgelig Nanny-hjelpen fra tv! Noen regler på kjøleskapdøren om at krangling ikke er tillatt, foreldre som snakker med øyekontakt med barnet og time-out eller andre konsekvenser gjennomført konsekvent. Det er alltid så fantastisk urealistisk hvor fort og enkelt alt kan endres på tv ;-)

''Løsningen er selvfølgelig Nanny-hjelpen fra tv! ''

*He he* Ja, det er ikke måte på hvor ille det er i begynnelsen av uka og hvor bra det blir til slutt... Men en ting jeg har bitt meg merke til at flere av nanny'ene er inne på, er dette med positiv vs negativ oppmerksomhet, kombinert med ikke-oppmerksomhet.

Det er nok veldig fort å gå i den fella at man kjefter på alt av negativ oppførsel, mens god oppførsel - selv om den er kortvarig og man egentlig synes det er slik som bare skulle mangle - får gå hen uten ros.

Jeg tror absolutt alle foreldre (i varierende grad) kan ta til seg noe av det.

Og om det ikke er kjeft som sådan, så kan barn lett oppfatte stemningen og reagere på den.

[Katt-ja]

Jeg ser nemlig et åroblem med dette, og det er at uenigheten da forflytter seg, og ungen ikke lenger er på rommet fordi han gjorde det og det. Han er nå på rommet fordi mamma holder igjen døra med makt, og det er en helt annen konflikt. Mange eldre unger kan nok se sammenhenegn, men yngre barn ser disse konfliktene hver for seg.

Synes ikke det høres helt riktig ut å holde igjen døren. Får nesten litt klaustrofobi her jeg sitter...

[Gjest Shira :o)]

''Jeg planlegger hele morgenen ut fra at barna ikke skal befinne seg i samme rom. Og jeg sender dem ikke ut ytterdøra samtidig. - Og ryker de uklare blir jeg mest sint over at de ikke har overholdt mine ordrer om romfordeling.''

Ah! *setter meg godt til rette med popcorn over dette og enkelte andre innlegg her inne nå* ;-)

''Ah! *setter meg godt til rette med popcorn over dette og enkelte andre innlegg her inne nå* ;-)''

Får joine deg jeg da. ;o)

[Gjest togli]

Jeg er ikke PieLill, men ett av mine barn var rå til dette. Ble sendt på rommet og snudde omtrent i døra. Vips tilbake. Det gjaldt ikke bare ved krangling eller "forvisning", men også ved leggetid.

Jeg endte med å følge ungen på rommet når h*n skulle dit, og satte meg selv i gangen rett utenfor. Hver gang barnet kom ut tok jeg h*n i hånda og leide h*n inn igjen. Uten å si noe, uten å se på barnet. Null oppmerksomhet. Og jeg bet i meg all irritasjon og holdt munn. Og tenkte veldig hardt på at det går over.

Det samme har jeg gjort.... og enda raskere gikk det dersom jeg hadde et blad å lese i mellom slagene... Da skjønte ungen at mamma virkelig bare satt og "kooooste" seg mens hun venta

[morsan]

''Ah! *setter meg godt til rette med popcorn over dette og enkelte andre innlegg her inne nå* ;-)''

Ja,- dette er tråden du kan hygge maksimalt med - som mor til enebarn :-)

Jepp :-)

Ikke for det - en del råd gjelder jo her også, som å ha uteaktiviteter, balansen mlm negativ/positiv oppmerksomhet - vs ikke-oppmerksomhet, begrense belønning/"konsekvens"-regimet osv.

Men søskenkrangling har man naturlig nok ikke.

[Liliaceae]

Men hva gjør man med lillesøsken som er ertekrok og storesøsken som blir dritt lei og ikke har noe positivit lengre å bidra med ovenfor småsøsken? Skal man storesøsken ha mulighet til å trekke seg tilbake på rommet sitt, og da har ikke lillesøsken lov til å komme etter eller`?

Kjenner igjen dette både fra egen barndom og fra egne barn.

''Skal man storesøsken ha mulighet til å trekke seg tilbake på rommet sitt, og da har ikke lillesøsken lov til å komme etter eller`?''

Ja, det praktiseres i alle fall her, for alle tre barna.

Når døren er lukket, må vi banke på først. Lukket dør signaliserer jo at de vil være litt i fred, og vil en av oss snakke eller leke, må vi respektere den lukkede døren.

Synes rommet alltid bør få være et fristed for barna. I oppholdsrommene må de ta hensyn, i forhold til for eksempel bråk, breie seg ut, kreve stillhet eller lign..

[morsan]

[quote name=Shira )' timestamp='1320614295' post='4671521]

''Ah! *setter meg godt til rette med popcorn over dette og enkelte andre innlegg her inne nå* ;-)''

Får joine deg jeg da. ;o)

;-)

[Gjest Shira :o)]

Jepp :-)

Ikke for det - en del råd gjelder jo her også, som å ha uteaktiviteter, balansen mlm negativ/positiv oppmerksomhet - vs ikke-oppmerksomhet, begrense belønning/"konsekvens"-regimet osv.

Men søskenkrangling har man naturlig nok ikke.

''Men søskenkrangling har man naturlig nok ikke.''

Vårt enebarn krangler med oss han i mangel på søsken. hender jeg prakker på han noen søskenbarn, slik at jeg får litt pause.

[Gjest sliten mor nå]

Du kan jo starte med å akseptere at vi gjør ting på forskjellige måter. Den måten du løser ting på nå fungerer åpenbart ikke, så da kan det jo være verdt å notere seg andres refleksjoner?

Jeg reagerte også på at du skrev dere måtte ha ro, da bør du kanskje reflektere over _hvorfor_ vi reagerte på det.

Min erfaring er at barn som bråker, krangler og styrer vil ha oppmerksomhet. Er du så sikker på at dere gir dem nok oppmerksomhet på deres egne premisser? Det er ikke sikkert at de synes de tingene du trives med er så moro.

Jeg eier en kafé, og min erfaring er barn ikke synes kafé er spesielt moro. Kanskje er ikke dette noen god belønning for dem, kanskje du heller skal vurdere en tur i svømmehallen, skogen eller noe annet de kan leke seg med - og være i aktivitet. Ja, det er mer slitsomt for deg der og da, men om du slipper unna krangling og bråk er det vel verdt det?

Og når man aktiviserer barna sine, handler det ikke om belønning. Det handler om at man tilbringer fritiden som familie på barnas premisser også, ikke bare de voksne. Ja, helgen er til for å slappe av og ha fri fra jobb - men det er også tid for å være med barna slik de ønsker det. Det trenger ikke være så avansert engang, det kan holde med en tur i svømmehallen, en tur i skogen med bål og pølser - eller kanskje bare å vaske bilen (manuelt, ikke maskin)...

Og om det er så mye trafikk i gaten deres, så kan du vel følge dem til noen som de kan leke med? Igjen: du får fred, de får aktivisert seg, det er pose og sekk.

Det er en dårlig sirkel å straffe barns behov for å være i aktivitet med å nekte dem aktivitet....

Når det gjelder "Jeg eier en kafé, og min erfaring er barn ikke synes kafé er spesielt moro. Kanskje er ikke dette noen god belønning for dem" så synes mine unger at bakeri er veldig stas, og et høydepunkt i helgene.

Om du eier en kafé har sikkert dine unger et litt annet forhold til et slikt sted også. Mine unger tenker bare sjokoladekake og skolebolle.

[Gjest Tatjana]

''Løsningen er selvfølgelig Nanny-hjelpen fra tv! ''

*He he* Ja, det er ikke måte på hvor ille det er i begynnelsen av uka og hvor bra det blir til slutt... Men en ting jeg har bitt meg merke til at flere av nanny'ene er inne på, er dette med positiv vs negativ oppmerksomhet, kombinert med ikke-oppmerksomhet.

Det er nok veldig fort å gå i den fella at man kjefter på alt av negativ oppførsel, mens god oppførsel - selv om den er kortvarig og man egentlig synes det er slik som bare skulle mangle - får gå hen uten ros.

Jeg tror absolutt alle foreldre (i varierende grad) kan ta til seg noe av det.

Og om det ikke er kjeft som sådan, så kan barn lett oppfatte stemningen og reagere på den.

''Det er nok veldig fort å gå i den fella at man kjefter på alt av negativ oppførsel, mens god oppførsel - selv om den er kortvarig og man egentlig synes det er slik som bare skulle mangle - får gå hen uten ros.''

Jeg må si at jeg har reagert på en del av de foreldrene jeg har sett på disse Nanny-programmene. Det er liksom ikke måte på hvor de brøler og kjefter og skjeller ut ungene sine. Skulle tro de (foreldrene altså) var omtrent tre år og får sånne trass-raserianfall. Grøsse. Så da er det jo ikke rart at ting blir bedre når foreldrene endrer atferd. Men varigheten kan man jo lure på...

Den virkelige fordelen med Nannyprogrammene er at jeg føler meg som en Supermamma etter å ha sett på :-).

[Gjest sliten mor nå]

Synes ikke det høres helt riktig ut å holde igjen døren. Får nesten litt klaustrofobi her jeg sitter...

Jeg synes heller ikke det. Og som sagt, da skifter jo hele konflikten kurs, og det er jo ikke ønskelig.

[morsan]

[quote name=Shira )' timestamp='1320614430' post='4671526]

''Men søskenkrangling har man naturlig nok ikke.''

Vårt enebarn krangler med oss han i mangel på søsken. hender jeg prakker på han noen søskenbarn, slik at jeg får litt pause.

Vi har hatt et svært lite kranglete barn, det må jeg bare si.

[Persille1365381127]

''Men, det hadde jo allerede blitt en konsekvens pga bråk= niks tur på bakeri. Hvorfor da forlenge konsekvens når dere kommer hjem og far vil sove i stuen slik at barna må være stille/ på rom? Da kunne kanskje du brukt tid på barna og gitt de den oppmerksomheten de søker, skjønner det ikke er lett, men en konsekvens kan ikke vare hele dagen.''

Du har absolutt rett her, jeg tar til meg den med dobbel konsekvens. Nå var det riktignok ikke slik at pappa -ville- sove, men han sovnet i stolen der han satt, og han står på som en helt her i huset, så jeg unnet ham en høne(hane)blund. Det syntes jeg ungene skulle ta hensyn til, og vi har et fint lekerom i tillegg til hvert sitt rom, så om de holdt seg der en halvtimes tid ville bare være godt for alles ører.

Det endte dog med at de fant ut at de skulle hoppe i badekaret, og laget omtrent oversvømmelse på badet. Men de fant i det minste på "rampestreken" selv

Jeg trodde faktisk unger rottet seg mer sammen mot foreldrene sine, og har faktisk sett fram til den dagen yngste var så stor at de to satte seg opp mot oss sammen. Det ville vært flott søskensamhold, men slik er det sjelden. Men så er de som katt og mus, de to. Trist.

''Nå var det riktignok ikke slik at pappa -ville- sove, men han sovnet i stolen der han satt, og han står på som en helt her i huset, så jeg unnet ham en høne(hane)blund. Det syntes jeg ungene skulle ta hensyn til, og vi har et fint lekerom i tillegg til hvert sitt rom, så om de holdt seg der en halvtimes tid ville bare være godt for alles ører. ''

Virkelig? Du synes en femåring som vil være med foreldrene sine skal ta hensyn til at pappa sover i stolen midt på dagen?

Det ville ikke vært godt for alles ører om de var på rommet sitt, det ville vært godt for DINE ører. Barnas ører ville hatt godt av litt god stemning, kanskje et spill eller noe annet som ble foreslått her?

Du kunne jo f.eks tatt dem med på kjøkkenet og satt den ene til å lage muffinsrøre, og den andre til å sette ut former. Etter at dere har bakt kan dere pynte dem. Så får pappa høneblunden sin, barna gjør noe, og dere har noe å hygge dere med etterpå.

Det er ikke belønning å få være med foreldrene sine, det er normal familieadferd.

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg planlegger hele morgenen ut fra at barna ikke skal befinne seg i samme rom. Og jeg sender dem ikke ut ytterdøra samtidig. - Og ryker de uklare blir jeg mest sint over at de ikke har overholdt mine ordrer om romfordeling.

;-)

mvh

''Jeg planlegger hele morgenen ut fra at barna ikke skal befinne seg i samme rom. Og jeg sender dem ikke ut ytterdøra samtidig. - Og ryker de uklare blir jeg mest sint over at de ikke har overholdt mine ordrer om romfordeling''

Virkelig?

[Gjest sliten mor nå]

''Vi starter alltid positivt. Vi snakker sammen på snegekanten og på badet ved tannpuss om morgenen, at vi skal ha det hyggelig og være venner, så kan vi gjøre morsomme ting sammen. ''

Slike forhåndsformaninger forteller barna at du har en negativ forventning til dem. Dessuten øker det fallhøyden og nederlaget når de likevel misslykkes. Blir mest GPP av det.

Å be barna generelt være forsiktige i traffikken, er bortkastet tid. Å derimot spesifisere at de må bruke undergangen i et bestemt kryss, har stor effekt.

På samme måte kan det være hensiktsmessig å f.eks. si at A skal få se på et program klokken åtte, mens B har et program h*n skal få se klokken ni.

mvh

Selv om jeg ikke beretter ord for ord her hva vi sier, så betyr ikke det at vi bare gir generelle formaninger. Vi kjenner jo godt mange av triggerpunktene, og snakker rolig sammen om hva man heller kan gjøre for å være grei med hverandre. Jeg har maneg ganger snakket med yngste om hvordan han skal spørre storebror om de skal leke. Istedetfor å erte. Jeg synes ikke det er å lage for store forventninger, det er å foreslå alternative handlingsmåter.

[Gjest togli]

''Nå var det riktignok ikke slik at pappa -ville- sove, men han sovnet i stolen der han satt, og han står på som en helt her i huset, så jeg unnet ham en høne(hane)blund. Det syntes jeg ungene skulle ta hensyn til, og vi har et fint lekerom i tillegg til hvert sitt rom, så om de holdt seg der en halvtimes tid ville bare være godt for alles ører. ''

Virkelig? Du synes en femåring som vil være med foreldrene sine skal ta hensyn til at pappa sover i stolen midt på dagen?

Det ville ikke vært godt for alles ører om de var på rommet sitt, det ville vært godt for DINE ører. Barnas ører ville hatt godt av litt god stemning, kanskje et spill eller noe annet som ble foreslått her?

Du kunne jo f.eks tatt dem med på kjøkkenet og satt den ene til å lage muffinsrøre, og den andre til å sette ut former. Etter at dere har bakt kan dere pynte dem. Så får pappa høneblunden sin, barna gjør noe, og dere har noe å hygge dere med etterpå.

Det er ikke belønning å få være med foreldrene sine, det er normal familieadferd.

''Det er ikke belønning å få være med foreldrene sine, det er normal familieadferd.''

Et viktig poeng!