Hvis du vil at dine barn......

[Gjest mirilis]

Jeg tenker at barnas fremtid er foreldrenes ansvar :-)

Applaus til NHD!! Jeg kunne ikke sagt meg mer enig.

[Gjest spoorty]

Hei!

Du tar helt feil!

Lytt først, hør i timesvis, dagevis, ukevis på et verk.

Ta instrumentet, prøv

bruk så notene til å hjelpe.

Hvorfor tror du mine barn har absolutt gehør?

Pga av gener? nei!

Fordi de vokste opp med musikk som sitt første språk, det er mitt språk, det er mine barns morsmål, det var der jeg kunne møte dem.

mange har forstått dette.

mange tar feil, tror noter bør være en slags inngansport.

Senere blir det vanskeligere for barna må selv gjøre denne aha opplevelsen at "man kommer ingen vei med bokstaver eller noter, man blir ikke topp-fiolinist og man skjønner ikke hva som er galt?

Men i det barnet/ungdommen opplever det krevende aspektet med at de hoppet over det viktigste, ikke det å like musikk, høre melodien, men være i den og føle den.

Først da kan man egentlig komme på topp i denne yrkesgrenen.

man kan være på topp i sin egen origianle utrykksform, langt fra enkel det oppleset og vedtatte, da sier musikklæererne slike sint.

"din datter/sønn har det som trengs for å nå toppen", de tror det er medfødt genetsik, men jeg tror det mye dreier seg om hvordan man starter sin musikk-karriere.

Jeg er litt enig med deg. Trodde selv at min sønn var helt uten g-hør til han var ca 12 år. Han sang falskt, men var veldig interessert i musikk, noe vi la til rette for.

Det viste seg faktisk at han er veldig musikkalsk. Idag spiller han som bare det og er veldig flink (ikke for å skryte, men det er sant :-).

Jeg tror det å leke, spille mye musikk og legge til rette for den interessen barna evt har er veldig viktig. G-hør kan komme etterhvert, eller man trenger ikke "se" dette før barnet blir eldre.

[Gjest prust]

Hei!

Du tar helt feil!

Lytt først, hør i timesvis, dagevis, ukevis på et verk.

Ta instrumentet, prøv

bruk så notene til å hjelpe.

Hvorfor tror du mine barn har absolutt gehør?

Pga av gener? nei!

Fordi de vokste opp med musikk som sitt første språk, det er mitt språk, det er mine barns morsmål, det var der jeg kunne møte dem.

mange har forstått dette.

mange tar feil, tror noter bør være en slags inngansport.

Senere blir det vanskeligere for barna må selv gjøre denne aha opplevelsen at "man kommer ingen vei med bokstaver eller noter, man blir ikke topp-fiolinist og man skjønner ikke hva som er galt?

Men i det barnet/ungdommen opplever det krevende aspektet med at de hoppet over det viktigste, ikke det å like musikk, høre melodien, men være i den og føle den.

Først da kan man egentlig komme på topp i denne yrkesgrenen.

man kan være på topp i sin egen origianle utrykksform, langt fra enkel det oppleset og vedtatte, da sier musikklæererne slike sint.

"din datter/sønn har det som trengs for å nå toppen", de tror det er medfødt genetsik, men jeg tror det mye dreier seg om hvordan man starter sin musikk-karriere.

Jeg gir deg rett i at de fleste helt sikkert kunne ha lyttet mer til at andre spiller de stykkene de slev skal lære - gjerne før de slev prøver seg. Det tror jeg bare er en fordel.

Men så må de lære det tekniske, og da er en nødt til å ha noter (ser selvsagt bort fra musikalske "vidunderbarn" som klarer å spille et komplisert stykke etter hukommelsen) - og for at en skal kunne øve og terpe korrekt, må en kunne lese noter.

Jeg erfarer at gutten min, som ganske kjapt lærer stykkene utenat, ganske ofte spiller noe feil, og oppdager det ikek selv, fordi han for fort løsriver seg fra notene. Og dersom jeg ikke da står sammen med ham og følger med på notene, er det veldig fort å komme i et galt spor og øve inn feil. mens jeg som var mye mer bundet til notene, lærte det tekniske raskere enn ham, fordi jeg alltid holdt øynene på notene, og kjapt oppdaget det dersom jeg spilte feil-.

[Madelenemie]

Har du absolutt gehør?

Jeg tror du kan gå ut fra at de fleste som spiller i Barratt Dues barneorkester har fått opplæring ved Suzuki-metoden. Det er vel en ganske vanlig metode for strykere i dag, særlig blant ambisiøse foreldre. Dessuten tror jeg vi kan gå ut fra at de spiller mye musikk utenat.

Ut fra min kjenskap til instrumentalopplæring og ensemblespill, som ikke er profesjonell, men jeg spiller selv et strykeinstrument og kjenner mange musikkinteresserte mennesker som har barn som spiller instrument, legges det i dag stor vekt på gehørspill, intonasjon og lytting i samspill. Dette imidlertid i kombinasjon med notelesing. Skal du bli profesjonell musiker, er det faktisk en forutsetning at du kan spille etter noter.

Selv er jeg faktisk så dårlig til å lese noter at det er en ulempe for meg. Jeg spilte mye etter gehør som barn, selv om jeg fikk undervisning etter notemetoden, og det gjorde meg såpass utrent i notelesing at jeg i dag hemmes av det i samspillsituasjoner.

Hei!

Jeg har egentlig ikke tid nå derfor mange skrive feil

Blir bare ivrig.

Jeg sier IKKE at noter ikke er viktig, jeg mener musikkutdanning i dag begynner feil.

bare lytt, lev, dans og vær i musikken så noter gradvis.

For mine barn som er kommet inn i diverse orkestere så har de nettopp kommet inn på musikalitet, ikke teknikk!, de må jobbe med noter, men det utgangspunktet deres er langt foran andre barns fordi de ved sitt unge liv og få levde år forstår musikken på et nivå som imponerer.

MEN, de har mye arbeide å gjøre på notefronten, men det går bra så lenge viljen er der.

[Madelenemie]

Jeg synes dette er interessant å lese. Kanskje du er ekstra følsom overfor falskt spill fordi du har asperger, ikke vet jeg. Men jeg vet jo at mange ikke hører om tonene er litt falske - jeg gjør det, men jeg har jo (som deg) hatt musikk i livet mitt alltid.

''men ja jeg er ubarmhjerig og hard fordi jeg liker ikke notene når man slutter å lytte, slutter å puste og kjenne at musikken er som blodet i årene mine, den blander seg slik at det blir unødvendig å tenke på neste åndedrag, det skjer automastisk, noe annet overtar..''

Men jeg kan også leve meg inn i et musikkstykke og få flotte opplevelser av det, selv om det ikke spilles perfekt, fordi det spilles av barn som er under utvikling musikalsk og teknisk.

Husker du en gang du og jeg snakket om det å oppleve naturen? At noen ganger når en er i skogen, så bare ER en, bare kjenner at en er en del av luft, skog, lukter, lyder og farger - uten å analysere. Andre ganger leter en etter sopp, eller ser etter planter eller lytter til hva slags fugler som synger.

Slik opplever jeg musikk og. Noen ganger kan en bare nyte den, og da blir det slik du skriver over her og en glir liksom sammen med musikken. Andre ganger synes jeg det er spennende å lytte til bare trombonene, eller høre hvordan bratsjene akkompagnerer fiolinene, eller høre på bassgangen til en el-bass i en låt. Altså mer analysere musikken, og da ser jeg jo for meg notene og det mer tekniske.

Dette er ikke motsetninger, men mer kompletterende i opplevelsen av musikk.

Hei!

ja det var fint skrevet, det forstår jeg godt.

men må gå skal mye, er stresset vil skrive med dere..

Er opprørt, men glad fordi du forstå noe om at musikk ikke bar er musikk, det balnder seg på en måte med noe inni en selv som gjør at naturlover slutter å eksistere

[Gjest spoorty]

Hei!

Jeg har egentlig ikke tid nå derfor mange skrive feil

Blir bare ivrig.

Jeg sier IKKE at noter ikke er viktig, jeg mener musikkutdanning i dag begynner feil.

bare lytt, lev, dans og vær i musikken så noter gradvis.

For mine barn som er kommet inn i diverse orkestere så har de nettopp kommet inn på musikalitet, ikke teknikk!, de må jobbe med noter, men det utgangspunktet deres er langt foran andre barns fordi de ved sitt unge liv og få levde år forstår musikken på et nivå som imponerer.

MEN, de har mye arbeide å gjøre på notefronten, men det går bra så lenge viljen er der.

Vil bare si at jeg er helt enig med deg. Det er langt viktigere å få barn interessert i musikk og å like musikk istedet for å bare lese "tørre" noter. Notelæring er noe man kan putte inn etterhvert. Mestring, at barnet føler det kan noe og liker dette er nok det viktigste.

[Madelenemie]

Det går bra, jeg synes det er en veldig interessant diskusjon og jeg er enig i mye av det du sier, vi er jo ikke sinte på hverandre, vi bare diskuterer og det er jo litt morsomt?

Hei!

Takk.

Håper du så må gå for mye å gjøre... :)

[Madelenemie]

Tja, man er jo født med en viss musikalitet, men mye kan øves opp.

For å bli proff i noe (nesten uansett hva) må man øve i ca 10 000 timer. det er kanskje 80% hardt arbeid og 20% talent.

Hei!

Korrekt

[Gjest GA]

Hei!

Jeg mente ikke den men jeg mente den på en måte.

jeg blir svært opprørt over falske toner, jeg kanskje blir asperger-opprørt, vet ikke, men vil ikke være sint på deg, men orker ikke høre skrytet fra barn som brde gjøre en ting de glemmer, lukke øynene å bli fyldt av musikken og tonene som blir til notene som blir til Ja sånn er det, ikke på papiret men at man kjenner det i hjertet..

unnskyld for min krasse fæle ubarmhjertige utrykksmåte, jeg er litt sånn, men elsker musikk og hater noter fordi de misbukes og ødelegger den musikaliteten som mange små barn er født med.

Det er ikke mine barn som er spesielle, men de ble gitt anledningen til å lytte til symfonier fra de var babyer, de sovnet inn om kveldene til dem, mens jeg ammet dem eller vi sovnet sammen, det ble språket til liv, og siden er notene blitt levende, de kaller det absolutt begør, jeg vet ikke, men jeg vet de ble født inn i en verden av stillhet og musikk, med en mamma som ikke var flink til å anskke, men der musikken er min tråd til alt og alltid har vært det,

men ja jeg er ubarmhjerig og hard fordi jeg liker ikke notene når man slutter å lytte, slutter å puste og kjenne at musikken er som blodet i årene mine, den blander seg slik at det blir unødvendig å tenke på neste åndedrag, det skjer automastisk, noe annet overtar..

Unnskyld for min strenghet.

''Det er ikke mine barn som er spesielle, men de ble gitt anledningen til å lytte til symfonier fra de var babyer, de sovnet inn om kveldene til dem, mens jeg ammet dem eller vi sovnet sammen, det ble språket til liv, og siden er notene blitt levende, de kaller det absolutt begør, jeg vet ikke, men jeg vet de ble født inn i en verden av stillhet og musikk, med en mamma som ikke var flink til å anskke, men der musikken er min tråd til alt og alltid har vært det,''

Dette var veldig fint beskrevet :-)

-men disse symfoniene er jo spilt inn på cd av noen som har vært barn engang og øvd og prøvd og spilt feil og fått oppmuntring. -og disse musikerne som spiller satt garantert med noter foran seg mens de spilte inn cd'en som du satte på.

[Gjest prust]

Hei!

ja det var fint skrevet, det forstår jeg godt.

men må gå skal mye, er stresset vil skrive med dere..

Er opprørt, men glad fordi du forstå noe om at musikk ikke bar er musikk, det balnder seg på en måte med noe inni en selv som gjør at naturlover slutter å eksistere

Vi snakkes seinere :-)

[Gjest mirilis]

Jeg har stor tro på det du sier.

Jeg tror det er veldig viktig at barn ikke får kjenne på noen form for rus. Røyk er en slags rus som kan være inngangsporten til annet som gir sterkere rus.

Jeg har også påpekt sukker før. Jeg tror også at masse sukker kan være med å øke faren både for kriminalitet og rus. Sukker fører til avhengighet. Når barn blir avhengige av sukker kan de bli despreate. I mangel på penger, så begynner de å småstjele. Når de først har stjelt en liten sjokolade, så har de allerede en kommet over en sperre. Da er det bare ta litt mer og litt mer osv.... Mange foreldre her innpå har vært rasende for min tankegang her.

Det å stå opp til samme tid hver dag er også interessant. Det forebygger konsentrasjonsprobler på skolen, det minsker faren for søvnproblemer. Er man vant til å legge seg tidlig og stå opp tidlig, så frister det heller ikke så mye å feste utover natten tenker jeg:)

Må også legge til at jeg selv var nesten det man kan si sjokoman et års tid. Jeg hadde heldigvis penger, så jeg har ikke kommet skjevt ut:) Men at en kan bli sukkeravhengig er jeg ganske så sikke rpå

[Madelenemie]

Vil bare si at jeg er helt enig med deg. Det er langt viktigere å få barn interessert i musikk og å like musikk istedet for å bare lese "tørre" noter. Notelæring er noe man kan putte inn etterhvert. Mestring, at barnet føler det kan noe og liker dette er nok det viktigste.

Hei!

[Gjest GA]

Jeg gir deg rett i at de fleste helt sikkert kunne ha lyttet mer til at andre spiller de stykkene de slev skal lære - gjerne før de slev prøver seg. Det tror jeg bare er en fordel.

Men så må de lære det tekniske, og da er en nødt til å ha noter (ser selvsagt bort fra musikalske "vidunderbarn" som klarer å spille et komplisert stykke etter hukommelsen) - og for at en skal kunne øve og terpe korrekt, må en kunne lese noter.

Jeg erfarer at gutten min, som ganske kjapt lærer stykkene utenat, ganske ofte spiller noe feil, og oppdager det ikek selv, fordi han for fort løsriver seg fra notene. Og dersom jeg ikke da står sammen med ham og følger med på notene, er det veldig fort å komme i et galt spor og øve inn feil. mens jeg som var mye mer bundet til notene, lærte det tekniske raskere enn ham, fordi jeg alltid holdt øynene på notene, og kjapt oppdaget det dersom jeg spilte feil-.

akkurat sånn er det med min 12-åring også.

[Gjest prust]

akkurat sånn er det med min 12-åring også.

Min gutt vil gjerne at jeg øver sammen med ham. Dessverre blir han nedprioritert, fordi han klarer så mye selv, men jeg ser jo at han trenger at jeg er med ham litt hver uke og backer ham opp og veileder ham.

Spillelæreren hans skal pensjoneres nå, så vi er veldig spente på hvem han nå får. Han gamle har vært litt slapp ift fingersetting og nøyaktighet på både rytme og noter, men har vært flink på andre ting som jeg er svakere på, f.eks. besifring, bluesskala, og det med å lære ting utenat. Så det blir spennende :-)

Jeg VET jo at dersom en er nøye helt fra en får notene og bruker korrekt fingersetting, så blir dt så mye enklere når en setter opp tempoet. Men det går ikke inn....

[Dorthe]

Hei!

tror du det er det som er forskjellen?

Jeg trodde det var kunnskapsløftet?

Nei, jeg tror det er skolen. Og jeg har tenkt ganske mye på om jeg gjorde det riktige med å la minstemann gå der eller om det hadde vært bedre om han hadde gått på nærskolen.

Jeg har igjen fått tilbakemeldinger på at han har helt normale evner, ville det vært bedre om han hadde gått på "vanlig" skole. De er så ambisiøse der, de vil helst ikke ha unger som ikke ligger langt over snittet, de vil ikke ha unger som ikke er A4, de var skikkelig happy når jeg tok ham ut etter sjuende og når han snakker om den skole nå så er det så tydelig at han mistrivdes til de grader. Han har verken kastet opp eller hatt diare siden han skiftet skole.

Jeg sier ikke at det er noe galt der, men jeg vet ikke. Jeg bare tenker på det. Jeg kjenner andre som har tatt ut ungen sin derfra også. Det er ikke alle unger som passer inn der.

[Dorthe]

Hei!

JA!

Vi leverte nylig en oppgave pga av den dårlige karakteren 3 + gitt ved vår skole, til den lokale skolen her vi bor, der fikk SAMEE oppgave 5 + !!

Dette var tankevekkende, nå har vi tenkt på at siden skolen er full av strebere så blir kanskje karakter nivået lagt høyere, vi syns dette er så urettferdig og vurderer nå å ta de ut av skolen før siste avgjørende år, 10 ende.

En annen oppgave med karakteren 4 fikk karakteren 6- også på den lokale skolen.

Jeg blir så irritert og tenk hvilken ferie til Thailand eller hvor vi ville vi kunne tatt (som min mann sier) hvis vi ikke hadde betalt så mye i skolepenger pr år!

Hva er din oppfatning om dette med karalterer ved skolen?

Jeg er enig med deg faktisk. Jeg har ikke opplevd det ved den skolen fordi minstemann aldri kom så langt som karakterer, men med videregående. Det er urettferdig at skoler med høyere snitt gir dårligere karakterer enn de mer normale skolene.

Og prisen er jo høy og dere med så mange barn også. Jeg tenker på at jeg har betalt 70 000 kr på den skolen og så mistrivdes han så voldsomt. Hva kunne vi ikke gjort isteden for alle de pengene?

Jeg sier ikke at dere skal gjøre det ene eller det andre, men jeg synes dere burde overveie muligheten med å skifte skole.

[Ugga]

Jeg ble over 30 år før jeg begynte å stå opp før 10 i helgene, og jeg mener å påstå at det har blitt folk av meg også.

[PieLill]

Hei!

Jeg har egentlig ikke tid nå derfor mange skrive feil

Blir bare ivrig.

Jeg sier IKKE at noter ikke er viktig, jeg mener musikkutdanning i dag begynner feil.

bare lytt, lev, dans og vær i musikken så noter gradvis.

For mine barn som er kommet inn i diverse orkestere så har de nettopp kommet inn på musikalitet, ikke teknikk!, de må jobbe med noter, men det utgangspunktet deres er langt foran andre barns fordi de ved sitt unge liv og få levde år forstår musikken på et nivå som imponerer.

MEN, de har mye arbeide å gjøre på notefronten, men det går bra så lenge viljen er der.

Det kommer jo veldig an på hvordan man lærer best og hvilke ambisjoner man har.

For meg er og var noter et utmerket verktøy til å få med meg detaljer i musikken og ikke minst rytmen, som ville gått meg hus forbi ellers. Å lære noter og musikkteori gjorde musikk mye mer interessant for meg.

Nå er jeg bare en allminnelig hobbymusiker som spiller til glede for kun meg selv og har null behov for publikum. Hadde jeg vært et musikalsk talent, hadde jeg kanskje sett annerledes på det.

Poenget mitt er at siden både barn og voksne lærer forskjellig, kan det være greit å ikke ha en for bastant mening om hvordan man skal tilnærme seg stoffet.

mvh

[PieLill]

Vil bare si at jeg er helt enig med deg. Det er langt viktigere å få barn interessert i musikk og å like musikk istedet for å bare lese "tørre" noter. Notelæring er noe man kan putte inn etterhvert. Mestring, at barnet føler det kan noe og liker dette er nok det viktigste.

''Det er langt viktigere å få barn interessert i musikk og å like musikk istedet for å bare lese "tørre" noter. Notelæring er noe man kan putte inn etterhvert. Mestring, at barnet føler det kan noe og liker dette er nok det viktigste.''

Dette stemmer sikkert for et flertall. Men noen kan ha problemer med å lære ting som bare skal puttes inn litt etter hvert. Det blir en håpløst uvorsiktlig mølje. Gi dem hele pakken systematisk, klare definisjoner og lite som henger i løse luften.

Blir det for defust og lite av gangen, får de ikke kunnskapene til å henge sammen. Det som er ment og skulle gjøre det enklere, blir i stedet ullent, vanskelig å huske, uforståelig og demotiverende. Noen ønsker å forstå alt som står på notearket, ikke bare en liten del av det.

mvh

[mariaflyfly]

Hei!

Du tar helt feil!

Lytt først, hør i timesvis, dagevis, ukevis på et verk.

Ta instrumentet, prøv

bruk så notene til å hjelpe.

Hvorfor tror du mine barn har absolutt gehør?

Pga av gener? nei!

Fordi de vokste opp med musikk som sitt første språk, det er mitt språk, det er mine barns morsmål, det var der jeg kunne møte dem.

mange har forstått dette.

mange tar feil, tror noter bør være en slags inngansport.

Senere blir det vanskeligere for barna må selv gjøre denne aha opplevelsen at "man kommer ingen vei med bokstaver eller noter, man blir ikke topp-fiolinist og man skjønner ikke hva som er galt?

Men i det barnet/ungdommen opplever det krevende aspektet med at de hoppet over det viktigste, ikke det å like musikk, høre melodien, men være i den og føle den.

Først da kan man egentlig komme på topp i denne yrkesgrenen.

man kan være på topp i sin egen origianle utrykksform, langt fra enkel det oppleset og vedtatte, da sier musikklæererne slike sint.

"din datter/sønn har det som trengs for å nå toppen", de tror det er medfødt genetsik, men jeg tror det mye dreier seg om hvordan man starter sin musikk-karriere.

''Hvorfor tror du mine barn har absolutt gehør?

Pga av gener? nei!

Fordi de vokste opp med musikk som sitt første språk, det er mitt språk, det er mine barns morsmål, det var der jeg kunne møte dem.

''

Det stemmer nok ikke, Madeleinemie. Et absolutt gehør er medfødt. Et tilnærmet absolutt er også medfødt - og kan trenes opp til å bli nesten absolutt.