Fordommer mot uføre!

[Gjest kraache]

Jeg tror alle som virkelig vil, kan få til det de virkelig vil.

''Jeg tror alle som virkelig vil, kan få til det de virkelig vil.''

Det kommer virkelig an på hvor syk man er!

[Persille1365381127]

"Da handler det ikke om oppgaver, inntekt eller status - da handler det om at man vil fylle dagen med noe som utgjør en forskjell, betyr noe, eller sysselsetter deg på en annen måte."

Men det kalles noe annet enn "jobb", som de fleste assosierer med lønnet inntekt.

Å gjøre det på den måten er vanskelig fordi de aller fleste mennesker trenger noe å leve av. Det lar seg ikke gjøre å jobbe gratis. Regelverket er også slik at man ikke bare kan bestemme seg for at "jeg vil jobbe gratis i den bedriften" og så sponser NAV meg med mat så lenge. Jeg har prøvd den varianten et par ganger, skaffet meg praksisplass selv. Og fått døra rett i trynet fra NAV at jeg ikke måtte innbilde meg at det kunne gjøres på den måten! Her skal man gå tjenestevei eller miste pengene!

At noen mennesker nekter å gjøre oppgaver som de oppfatter som "under deres verdighet" skal få "alle som vil kan jobbe" til å være sant. Er å stemple ganske mange folk med en ugrei lapp.

Men nå er det jo ikke slik at alle deres personlige erfaringer = det store sannheten.

Jeg har sett andre ting enn dere.

Og jeg ser at de som virkelig vil jobbe, de finner seg arbeid - og jobber seg den veien de vil. Det utgjør vel ingen endring i din holdning om jeg sier at jeg har en venninne som er i ferd med å bli ufør pga migrene? Som jobber beinhardt for å slippe det, som har funnet seg en jobb hun ikke får betalt for for å ha noe å gjøre, for å bevise for seg selv og NAV at hun ikke skal være ufør, en jobb som ikke er i nærheten av det hun er utdannet som, men hvor hun kan møte opp hver dag til avtalt tid og bidra med noe for noen andre.

Du får tro og mene hva du vil, jeg tror og mener det jeg vil - og jeg mener man får til det man vil få til, om man vil det nok.

[Persille1365381127]

''Jeg tror alle som virkelig vil, kan få til det de virkelig vil.''

Det kommer virkelig an på hvor syk man er!

Om du er sengeliggende og lam fra halsen og ned så blir man selvfølgelig ikke taxisjåfør.

Men om man har restarbeidsevne, så tror jeg man finner noe å gjøre - dersom man virkelig vil.

[Gjest kraache]

Om du er sengeliggende og lam fra halsen og ned så blir man selvfølgelig ikke taxisjåfør.

Men om man har restarbeidsevne, så tror jeg man finner noe å gjøre - dersom man virkelig vil.

''Men om man har restarbeidsevne, så tror jeg man finner noe å gjøre - dersom man virkelig vil.''

Og der tar du feil.

[Persille1365381127]

Jeg syns perspektivet ditt er interessant. Jeg kjenner ei som er ufør pga medfødt sykdom, som har planer om å starte opp sitt eget arbeidssted siden hun ikke får jobb på de premissene hun stiller med, og det syns jeg er inspirerende å høre om.

Det er jo mange ting man kan gjøre selv om man er delvis ufør?

F.eks: alle regnskapsførere jeg kjenner jobber fra hjemmekontor på rare tider av døgnet - når det passer dem selv. Er man regnskapsfører og ikke får arbeid fordi man i en eller annen grad er ufør, så kan man starte for seg selv - og ta oppdrag for ett eller flere selskap, så mange man klarer/vil. Da kan man også jobbe når man klarer/vil.

Oversettere kan i stor grad jobbe hjemmefra og når det passer dem.

Webutviklere/-designere kan jobbe når de vil, fra hvor de vil.

Om man kan strikke eller annet håndarbeid, så kan man ta oppdrag for Heimen, husfliden eller andre - hjemmefra. Når det passer.

Men igjen: alt dette handler om at man må VILLE, og man må ville mye - for det er ingen lek å være selvstendig heller.

[Persille1365381127]

Ok, da har jeg missforstått deg. Jeg leste vel det ut i fra mitt eget hode, og jeg beklager hvis jeg har tillagt deg holdninger du ikke har.

Du trenger ikke beklage det, jeg tror dette er en del av problemet. Dere (en generalisering) oppfatter alt som kritikk og at man har lave tanker om osv., når man egentlig bare ser ting i et annet perspektiv.

[Persille1365381127]

Det er ikke noe i veien for at en som er ufør kan jobbe i frivillige organisasjoner og bruke rest arbeidskraften sin til det. Men det er jo ikke arbeid han kan leve av. Og han er like fult ufør og går på trygd.

Jada, men da er man i arbeid - man bidrar med noe.Man bruker dagen til noe annet enn huslige oppgaver og private aktiviteter.

[Persille1365381127]

''Men om man har restarbeidsevne, så tror jeg man finner noe å gjøre - dersom man virkelig vil.''

Og der tar du feil.

Nei, jeg gjør ikke det

[Gjest Ja-jeg-er-ufør]

Jada, men da er man i arbeid - man bidrar med noe.Man bruker dagen til noe annet enn huslige oppgaver og private aktiviteter.

Så da mener du at det er greit å gå på trygd, hvis man bidrar med frivillig arbeid?

[Gjest kraache]

Det er jo mange ting man kan gjøre selv om man er delvis ufør?

F.eks: alle regnskapsførere jeg kjenner jobber fra hjemmekontor på rare tider av døgnet - når det passer dem selv. Er man regnskapsfører og ikke får arbeid fordi man i en eller annen grad er ufør, så kan man starte for seg selv - og ta oppdrag for ett eller flere selskap, så mange man klarer/vil. Da kan man også jobbe når man klarer/vil.

Oversettere kan i stor grad jobbe hjemmefra og når det passer dem.

Webutviklere/-designere kan jobbe når de vil, fra hvor de vil.

Om man kan strikke eller annet håndarbeid, så kan man ta oppdrag for Heimen, husfliden eller andre - hjemmefra. Når det passer.

Men igjen: alt dette handler om at man må VILLE, og man må ville mye - for det er ingen lek å være selvstendig heller.

Det er ikke alle som har forutsetning for å starte for seg selv.

[Gjest kraache]

Nei, jeg gjør ikke det

Jo, du overforenkler og generaliserer.

[Gjest Ja-jeg-er-ufør]

Det er jo mange ting man kan gjøre selv om man er delvis ufør?

F.eks: alle regnskapsførere jeg kjenner jobber fra hjemmekontor på rare tider av døgnet - når det passer dem selv. Er man regnskapsfører og ikke får arbeid fordi man i en eller annen grad er ufør, så kan man starte for seg selv - og ta oppdrag for ett eller flere selskap, så mange man klarer/vil. Da kan man også jobbe når man klarer/vil.

Oversettere kan i stor grad jobbe hjemmefra og når det passer dem.

Webutviklere/-designere kan jobbe når de vil, fra hvor de vil.

Om man kan strikke eller annet håndarbeid, så kan man ta oppdrag for Heimen, husfliden eller andre - hjemmefra. Når det passer.

Men igjen: alt dette handler om at man må VILLE, og man må ville mye - for det er ingen lek å være selvstendig heller.

Jeg tror det er mulig for noen å starte eget og bruke rest arbeidskraften til å arbeide hjemme.

Du er nok et drivende menneske fra naturens side, det er en egenskap du er heldig å ha blitt utstyrt med. Så kan vi diskutere om det er medfødt, oppvekst osv, osv. Summen blir at fordi du selv er som du er ser du ikke hindrene på samme måte som andre som ikke har vært fult så heldig. Du tenker ut i fra hvem du er og hva du har opplevd, hvordan du løser konflikter osv.

Jeg som er litt i andre enden, som har stanget hode så mange ganger i veggen at jeg har kronisk hodepine, tenker ut i fra den jeg er.

Det er langt i fra alle som har mulighet for å lykkes som selvstendig.

Jeg kjenner en dame, hun er lærer og arbeider ved en ungdomskole. Hun lider av sterk parfymeallergi. Hun har klart å få hele familien sin, pluss elever og kollegaen parfymefrie. Og da mener jeg ikke bare dråpen på halsen. Men alt fra vaskemidler, hår og kropps-produkter.

Andre jeg kjenner får ikke sin egen kone, eller datter/mor til det en gang og sliter seg gjennom dagene.

Poenget mitt er at det er å generalisere å mene at alle har forutsetninger for å klare å stable seg på bena ved sykdom å starte for seg selv.

Du hadde kanskje klart det. venninnen din klarer det kanskje. Men hva med de som ikke gjør det?

[Persille1365381127]

Så da mener du at det er greit å gå på trygd, hvis man bidrar med frivillig arbeid?

Jeg synes aldri det er _greit_ å gå på trygd. Men nå var det ikke det vi snakket om.

Jeg skrev at om man virkelig vil arbeide, så får man vil det. Og om vi skal gradere, så synes jeg det er bedre at man mottar trygd OG utfører frivillig arbeid for noen som trenger det - enn at man mottar trygd og ikke gjør noe for fellesskapet.

[Persille1365381127]

Jo, du overforenkler og generaliserer.

Neida, det er du som leser det sånn.

Jeg mener at man kan få til alt man virkelig vil, bare man virkelig vil. Og jeg har sett nok eksempler på at det stemmer til å fortsette og tro det, selv om du mener det er forenkling.

Alle kan gjøre _noe_.

[Persille1365381127]

Jeg tror det er mulig for noen å starte eget og bruke rest arbeidskraften til å arbeide hjemme.

Du er nok et drivende menneske fra naturens side, det er en egenskap du er heldig å ha blitt utstyrt med. Så kan vi diskutere om det er medfødt, oppvekst osv, osv. Summen blir at fordi du selv er som du er ser du ikke hindrene på samme måte som andre som ikke har vært fult så heldig. Du tenker ut i fra hvem du er og hva du har opplevd, hvordan du løser konflikter osv.

Jeg som er litt i andre enden, som har stanget hode så mange ganger i veggen at jeg har kronisk hodepine, tenker ut i fra den jeg er.

Det er langt i fra alle som har mulighet for å lykkes som selvstendig.

Jeg kjenner en dame, hun er lærer og arbeider ved en ungdomskole. Hun lider av sterk parfymeallergi. Hun har klart å få hele familien sin, pluss elever og kollegaen parfymefrie. Og da mener jeg ikke bare dråpen på halsen. Men alt fra vaskemidler, hår og kropps-produkter.

Andre jeg kjenner får ikke sin egen kone, eller datter/mor til det en gang og sliter seg gjennom dagene.

Poenget mitt er at det er å generalisere å mene at alle har forutsetninger for å klare å stable seg på bena ved sykdom å starte for seg selv.

Du hadde kanskje klart det. venninnen din klarer det kanskje. Men hva med de som ikke gjør det?

Men igjen da: kan du ikke lese det jeg skrever fremfor å tolke det videre i dine meninger?

Jeg skriver ikke noe sted at ALLE klarer dette. Jeg skriver at det er en av mulighetene. Jeg skriver et annet sted at en annen mulighet er å bidra med arbeid for organisasjoner som trenger det.

Og dette handler ikke om hva jeg eller mine venner klarer, men hva jeg tror alle er i stand til å klare - om de bare vil nok.

I dag har jeg omtrent 20 ansatte, 20 forskjellige individer med forskjellige forutsetninger. De har klart en hel masse som er imponert over, og som jeg ikke alltid har vært like sikker på at de ville klare - hver for seg.

Ila de siste åtte årene som arbeidsgiver har jeg møtt langt flere medarbeidere enn dette, og trenden er helt åpenbar - de som VIL, de får til. De som ikke vil nok, de feiler.

Seks år på høyere skole har vist meg det samme: de som vil gjennomføre, vil ha gode karakterer og vil lære noe - de klarer det. De som ikke klarer det, de vil rett og slett ikke nok - andre ting blir viktigere av forskjellige årsaker.

Alt dette handler om valg og prioriteringer, vilje og utholdenhet. Og nei, alle har ikke det. Men da vil du heller ikke nok. Hadde du villet, så hadde du klart det.

Og jeg skjønner at det er provoserende for alle de som ikke klarer. De som sier de vil ned i vekt, men ikke klarer det. De som vil ha høyere utdannelse, men ikke klarer det. De som vil jobbe, men ikke klarer det. Man velger andre ting, man vil ikke velge bort andre ting, man gjør andre prioriteringer.

Og, da vil man ikke nok...

[Persille1365381127]

Det er ikke alle som har forutsetning for å starte for seg selv.

Men det har jeg heller ikke sagt?

De kan gjøre noe annet, som jeg har nevnt flere andre steder i tråden.

[Gjest Nickløsheletida]

Skremmende holdning du har.

Så hvis du blir utsatt for ulykke eller sykdom som gjør deg ufør i nærmeste fremtid, vil du anse deg selv som et mindreverdig menneske?

''Så hvis du blir utsatt for ulykke eller sykdom som gjør deg ufør i nærmeste fremtid, vil du anse deg selv som et mindreverdig menneske?''

Jeg er ikke tonie, men fikk lyst til å svare likevel.

Hvis det skulle skje meg, tror jeg ikke jeg hadde vært så opptatt av andres fordommer.

Jeg lurer litt på:- Har de som er så opptatt av hva andre måtte tenke om dem og deres uførhet litt dårlig samvittighet?

[Dorthe]

Jeg tror alle som virkelig vil, kan få til det de virkelig vil.

Jeg skulle virkelig ønske du hadde rett Persille, men det har du dessverre ikke.

[Goliath]

Ok, da har jeg missforstått deg. Jeg leste vel det ut i fra mitt eget hode, og jeg beklager hvis jeg har tillagt deg holdninger du ikke har.

Man skal være forsiktig med fordommer - og spesielt sine egne.... :-)

[Dorthe]

Neida, det er du som leser det sånn.

Jeg mener at man kan få til alt man virkelig vil, bare man virkelig vil. Og jeg har sett nok eksempler på at det stemmer til å fortsette og tro det, selv om du mener det er forenkling.

Alle kan gjøre _noe_.

Det har du nok rett i, problemet er om noen arbeidsgivere er villig til å ta sjansen på å ansette folk.