Gå til innhold

Fordommer mot uføre!


Gjest Ja-jeg-er-ufør

Anbefalte innlegg

Persille1365381127

''Sitter man i rullestol og er ellers frisk så kan man vel søke jobb nesten hvorsomhelst?''

Det stemmer nok. Men det er dessverre ikke mange arbeidsgivere som kan tenke seg å ansette en som har et eller annet i bagasjen som ikke er helt A4, så lenge det finnes konkurrenter.

Det gjelder enten "bagasjen" er en funksjonshemning som ikke har noen betydning for jobben, en negativ episode som nå er historie (f.eks. et sykdomsavbrekk fra utdannelsen for X år siden) eller et utenlandsk navn.

Jeg skjønner at dette er en utfordring, både for arbeidstakere og arbeidsgivere.

Men det hadde vært greit om de arbeidstakerne som har forskjellige utfordringer kunne prøve å forstå at vi som er arbeidsgivere svært sjelden tar sånne valg fordi vi er diskriminerende, rasister, slemme, dumme, trangsynte, har fordommer eller annet.

For oss så handler det om å produsere/levere/yte mest mulig med de midlene vi har til rådighet for å maksimere resultatet. Og om vi feiler, så står det absolutt ingen der og tar oss imot.

Arbeidsgiver er den siste som får lønn, den siste som har noen rettigheter, og man har ingen rettigheter som arbeidsgiver om bedriften går konkurs. Da risikerer man etterforskning og gjeldskrav på tross av at man har gjort så godt man kan, fordi det alltid kommer noen før i køen av de som vil ha noe.

Det er forsåvidt greit at det er sånn. Jeg tar en sjanse, jeg må leve med den.

Men da er det ikke så greit å stadig bli fortalt hvor lite man ønsker å hjelpe andre, hvor lite man vil bidra, hvor mange fordommer man har osv. Jeg har 20 arbeidstakere jeg skal tenke på, i tillegg til alle kundene som betaler for et produkt. For hver gang jeg skal ta inn en ny arbeidstaker, så medfører det en risiko. Man vet ikke om h*n fungerer sosialt med de andre, man vet ikke om vedkommende har personlige problemer, man vet ikke om kompetansen er den helt rette - i det hele tatt.

Og så gjør man det man kan for å minimere denne risikoen, fordi man er avhengig av at det teamet man har fungerer optimalt. Man kan ikke ta inn en som ikke drar sin del av lasset, eller som ikke passer sammen med de andre rent menneskelig sett. Da blir det noen som må jobbe mer, og noen som ikke trives, og så er vi på sykemeldinger, fravær, noen som slutter osv.

Det er utrolig mange ting som må klaffe for at alt skal fungere.

Det å ta inn en som ikke snakker norsk kan dermed være en utfordring som skaper mer arbeid, vanskeligere kommunikasjon og andre utfordringer i en periode. Og man har kanskje ikke mulighet til å takle det akkurat i denne perioden, fordi det er andre ting som ikke fungerer helt optimalt. I andre perioder er kanskje ikke dette noe problem i det hele tatt.

Å ta inn en som har mye fravær (uavhengig av årsak), vil alltid og uten unntak være en belastning for de andre arbeidstakerne. Da må man vite at fraværet til en viss grad er forutsigbart, slik at det ikke blir unødig mye press på de andre arbeidstakerne.

Jeg kunne sikkert nevnt hundre eksempler, men hele poenget er at de som har med seg slike utfordringer også må akseptere og forstå at de er nødt til å bevise at dette ikke skaper negativ utvikling eller dårligere vilkår for selskapet, og de andre som jobber der.

Det handler ikke om at jeg vil tjene penger, det handler om at de fleste arbeidsplasser ikke er sosiale tiltak opprettet for at folk skal ha noe å henge fingrene i. De som jobber der lever av det, de bruker veldig mye av tiden og kreftene sine der, og de må trives og ha det bra. Har de ikke det fungerer det ikke for noen. Og ingen er verdt noe mer eller mindre enn noen andre, derfor kan man ikke risikere de man har - for å hjelpe én som har mer utfordringer enn de fleste. Skal man gjøre det, så må man vite at det er kapasitet til å takle det.

Jeg skulle ønske at det var en viss forståelse på arbeidstaker siden for at man ikke ser hele bildet, at man ikke vet alt - og at man ikke har krav på jobb der det passer en selv. Det er en gjensidig avtale med flere parter, og den skal fungere for alle. Derfor må den som vil ha jobb også være villig til å ofre noe, bidra, og satse - for å i det hele tatt få en jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

''Sitter man i rullestol og er ellers frisk så kan man vel søke jobb nesten hvorsomhelst?''

Det stemmer nok. Men det er dessverre ikke mange arbeidsgivere som kan tenke seg å ansette en som har et eller annet i bagasjen som ikke er helt A4, så lenge det finnes konkurrenter.

Det gjelder enten "bagasjen" er en funksjonshemning som ikke har noen betydning for jobben, en negativ episode som nå er historie (f.eks. et sykdomsavbrekk fra utdannelsen for X år siden) eller et utenlandsk navn.

Tror nok det er veldig mange arbeidsgivere som i valget mellom to kandidater som er like bortsett fra den ene sitter i rullesti\ol og den andre ikke vil velge den funksjonsfriske MEN jeg tror også det finnes arb.givere som vil velge den i rullestol. Da tenker jeg på større firma som bevisst velger slike 'tilfeller'.

Så jeg tror man som funksjonshemmet må prøve å finne fram til denne type firma og kontakte de direkte - ikke vente på at Nav skaffer dem jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nickløsheletida

Hvis noen virkelig vil jobbe (som er det vi snakker om her), så kan de det. De kan kanskje ikke jobbe med drømmejobben, men om de virkelig vil arbeide med noe, så finner de arbeid.

''Hvis noen virkelig vil jobbe (som er det vi snakker om her), så kan de det. De kan kanskje ikke jobbe med drømmejobben, men om de virkelig vil arbeide med noe, så finner de arbeid''

Både ja og nei. Det finnes jo ting hvor du ikke kan få utført noe som helst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Persille1365381127

''Hvis noen virkelig vil jobbe (som er det vi snakker om her), så kan de det. De kan kanskje ikke jobbe med drømmejobben, men om de virkelig vil arbeide med noe, så finner de arbeid''

Både ja og nei. Det finnes jo ting hvor du ikke kan få utført noe som helst.

''Det finnes jo ting hvor du ikke kan få utført noe som helst.''

Men da kan man ikke jobbe heller!

Jeez. Les det jeg skriver da. De som KAN jobbe, de som HAR restarbeidsevne, og VIL jobbe - DE kan klare å finne noe å gjøre.

Ikke alle andre, ikke hvisomattedersomatte - KUN disse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''De øvrige tiltakene jeg har møtt på er tiltak som handler om å få meg ut av køen, ikke noe annet. Ting som passer til de med utviklingshemninger eller kraftige rusproblemer i kombinasjon med psykisk sykdom etc. Ingenting som ville gitt jobb, ingenting som ville kvalifisert på noen måte. Ikke noe som ville gitt meg de pengene, stabiliteten, forutsigbarheten og tryggheten jeg har trengt som mor blandt annet.''

Var dette APS (arbeidspraksis i skjerma virksomhet) eller AB (arbeid med bistand) for å avklare evt restarbeidsevne? Du trenger selvfølgelig ikke svare, bare tenker høyt.

''Jeg har vært nødt til å sloss som en tiger bare for å få lov å ta igjen den skolegangen og utdanningen folk flest får mellom ungdomsskole og ung voksen, helt grunnleggende ting, om samfunn, politikk, systemet og lignende. Allmennkunnskap.''

Dette skal man ikke behøve å slåss for. Men man må *kremt* fylle ut noen skjemaer..

''Og jeg har for tiden så mye jobb som jeg makter i familien. ;0)''

Supert, og jeg er hellig overbevist om at du gjør en fortreffelig jobb :-)

Ingen av delene. Lang historie som endte med at legen og psykologen banket meg igjennom systemet på rekordtid. Alle var veldig høflige på slutten der gitt. ;0)

Født B-vare antar jeg. De så vel ikke noe poeng i å prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok det er veldig mange arbeidsgivere som i valget mellom to kandidater som er like bortsett fra den ene sitter i rullesti\ol og den andre ikke vil velge den funksjonsfriske MEN jeg tror også det finnes arb.givere som vil velge den i rullestol. Da tenker jeg på større firma som bevisst velger slike 'tilfeller'.

Så jeg tror man som funksjonshemmet må prøve å finne fram til denne type firma og kontakte de direkte - ikke vente på at Nav skaffer dem jobb.

Det er jeg enig med deg i.

Derfor skrev jeg også at det stemmer at man kan _søke_ om jobb hvor som helst, men det er mange steder man ikke vil ha noen sjanse, uansett. Unntatt hvis man har helt spesielle kvalifikasjoner, slik at det er færre konkurrenter.

Jobb i stat eller kommune er ofte løsningen hvis man ikke har det - og det er selvfølgelig helt fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg skjønner at dette er en utfordring, både for arbeidstakere og arbeidsgivere.

Men det hadde vært greit om de arbeidstakerne som har forskjellige utfordringer kunne prøve å forstå at vi som er arbeidsgivere svært sjelden tar sånne valg fordi vi er diskriminerende, rasister, slemme, dumme, trangsynte, har fordommer eller annet.

For oss så handler det om å produsere/levere/yte mest mulig med de midlene vi har til rådighet for å maksimere resultatet. Og om vi feiler, så står det absolutt ingen der og tar oss imot.

Arbeidsgiver er den siste som får lønn, den siste som har noen rettigheter, og man har ingen rettigheter som arbeidsgiver om bedriften går konkurs. Da risikerer man etterforskning og gjeldskrav på tross av at man har gjort så godt man kan, fordi det alltid kommer noen før i køen av de som vil ha noe.

Det er forsåvidt greit at det er sånn. Jeg tar en sjanse, jeg må leve med den.

Men da er det ikke så greit å stadig bli fortalt hvor lite man ønsker å hjelpe andre, hvor lite man vil bidra, hvor mange fordommer man har osv. Jeg har 20 arbeidstakere jeg skal tenke på, i tillegg til alle kundene som betaler for et produkt. For hver gang jeg skal ta inn en ny arbeidstaker, så medfører det en risiko. Man vet ikke om h*n fungerer sosialt med de andre, man vet ikke om vedkommende har personlige problemer, man vet ikke om kompetansen er den helt rette - i det hele tatt.

Og så gjør man det man kan for å minimere denne risikoen, fordi man er avhengig av at det teamet man har fungerer optimalt. Man kan ikke ta inn en som ikke drar sin del av lasset, eller som ikke passer sammen med de andre rent menneskelig sett. Da blir det noen som må jobbe mer, og noen som ikke trives, og så er vi på sykemeldinger, fravær, noen som slutter osv.

Det er utrolig mange ting som må klaffe for at alt skal fungere.

Det å ta inn en som ikke snakker norsk kan dermed være en utfordring som skaper mer arbeid, vanskeligere kommunikasjon og andre utfordringer i en periode. Og man har kanskje ikke mulighet til å takle det akkurat i denne perioden, fordi det er andre ting som ikke fungerer helt optimalt. I andre perioder er kanskje ikke dette noe problem i det hele tatt.

Å ta inn en som har mye fravær (uavhengig av årsak), vil alltid og uten unntak være en belastning for de andre arbeidstakerne. Da må man vite at fraværet til en viss grad er forutsigbart, slik at det ikke blir unødig mye press på de andre arbeidstakerne.

Jeg kunne sikkert nevnt hundre eksempler, men hele poenget er at de som har med seg slike utfordringer også må akseptere og forstå at de er nødt til å bevise at dette ikke skaper negativ utvikling eller dårligere vilkår for selskapet, og de andre som jobber der.

Det handler ikke om at jeg vil tjene penger, det handler om at de fleste arbeidsplasser ikke er sosiale tiltak opprettet for at folk skal ha noe å henge fingrene i. De som jobber der lever av det, de bruker veldig mye av tiden og kreftene sine der, og de må trives og ha det bra. Har de ikke det fungerer det ikke for noen. Og ingen er verdt noe mer eller mindre enn noen andre, derfor kan man ikke risikere de man har - for å hjelpe én som har mer utfordringer enn de fleste. Skal man gjøre det, så må man vite at det er kapasitet til å takle det.

Jeg skulle ønske at det var en viss forståelse på arbeidstaker siden for at man ikke ser hele bildet, at man ikke vet alt - og at man ikke har krav på jobb der det passer en selv. Det er en gjensidig avtale med flere parter, og den skal fungere for alle. Derfor må den som vil ha jobb også være villig til å ofre noe, bidra, og satse - for å i det hele tatt få en jobb.

Hvorfor får jeg den tiraden der? Det eneste jeg skrev, er at det er mange (ikke alle) arbeidsgivere som ikke vil vurdere noen som de mistenker er litt utenom A4, hvis de har konkurrenter til stillingen. Jeg skrev ikke hva jeg mente om det eller at dette skyldes manglende forståelse for noe som helst, jeg betrakter det som et faktum.

Jeg er selv ingen høyrisikotaker på noe område i livet, så jeg skjønner godt at småbedrifter ikke kan være på offensiven her.

Jeg har selv ingen "utfordring" (herlighet, så lei jeg er av det ordet) verken i arbeidslivet eller helsemessig, hvis det er noe poeng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Persille1365381127

Hvorfor får jeg den tiraden der? Det eneste jeg skrev, er at det er mange (ikke alle) arbeidsgivere som ikke vil vurdere noen som de mistenker er litt utenom A4, hvis de har konkurrenter til stillingen. Jeg skrev ikke hva jeg mente om det eller at dette skyldes manglende forståelse for noe som helst, jeg betrakter det som et faktum.

Jeg er selv ingen høyrisikotaker på noe område i livet, så jeg skjønner godt at småbedrifter ikke kan være på offensiven her.

Jeg har selv ingen "utfordring" (herlighet, så lei jeg er av det ordet) verken i arbeidslivet eller helsemessig, hvis det er noe poeng.

Den var ikke myntet på DEG - men til det du skrev om at det var mange arbeidsgivere som ikke ville velge noen andre....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nickløsheletida

''Det finnes jo ting hvor du ikke kan få utført noe som helst.''

Men da kan man ikke jobbe heller!

Jeez. Les det jeg skriver da. De som KAN jobbe, de som HAR restarbeidsevne, og VIL jobbe - DE kan klare å finne noe å gjøre.

Ikke alle andre, ikke hvisomattedersomatte - KUN disse.

''Jeez''

Imponert over din modenhet i dag :-)

Er det noen grunn til at du svarer meg slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den var ikke myntet på DEG - men til det du skrev om at det var mange arbeidsgivere som ikke ville velge noen andre....

''Den var ikke myntet på DEG - men til det du skrev om at det var mange arbeidsgivere som ikke ville velge noen andre....''

Men det er vi jo enige om at det er. Jeg har ingen problemer med å forstå at (særlig) de små firmaene ikke kan ta den risikoen. Andre har muligheten - men ikke alle tør benytte den allikevel.

Jeg svarte punkyB og har ikke tenkt spesielt på deg eller dine bedrifter i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Persille1365381127

''Jeez''

Imponert over din modenhet i dag :-)

Er det noen grunn til at du svarer meg slik?

Ja, du leser ikke det jeg skriver, tillegger meg holdninger jeg ikke har - og argumenterer med situasjoner som ikke er relevant for diskusjonen.

De eneste vi snakker om her er de med restarbeidsevne. Og når du da fortsatt trekker inn de som ikke kan gjøre noe av allverdens årsaker - så tilsier det at du ikke følger med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Persille1365381127

''Den var ikke myntet på DEG - men til det du skrev om at det var mange arbeidsgivere som ikke ville velge noen andre....''

Men det er vi jo enige om at det er. Jeg har ingen problemer med å forstå at (særlig) de små firmaene ikke kan ta den risikoen. Andre har muligheten - men ikke alle tør benytte den allikevel.

Jeg svarte punkyB og har ikke tenkt spesielt på deg eller dine bedrifter i det hele tatt.

Nei det skjønte jeg. Det var mer generelt, til alle, som tror at arbeidsgivere er vrange og pga fordommer og manglende kunnskap ikke vil ansette de med utfordringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ja-jeg-er-ufør

Nei det skjønte jeg. Det var mer generelt, til alle, som tror at arbeidsgivere er vrange og pga fordommer og manglende kunnskap ikke vil ansette de med utfordringer.

Jeg forstår at arbeidsgivere velger ikke å ta inn de med utfordringer.

Men du kan argumentere i det vide og det brede om gratis arbeid i forskjellig varianter, som ikke betaler regningene.

Men det er til syvende og sist arbeidsgiver som gir stillinger. En ufør har skavanker,ofte i form av uforutsigbart arbeidsmønster. Og det er langt fra alle som klarer å drive eget og leve av det med en sykdom i tillegg.

Da sier det seg selv at det er vanskelig å forene.

Synes det blir litt merkelig å lese hvor bastant du mener at alle med restarbeid kraft kan jobbe hvis de vil. Når du samtidig mener like bastant at du ikke vil ansette dem.

Jeg tror de fleste forstår hvorfor du ikke tør satse, men for meg blir det helt merkelig å samtidig lese det jeg ser som fordommer mot den samme gruppen.

( Ja selvfølgelig kan de fleste arbeide ved organisasjoner når de kan, men jammen kreves det en del forutsigbarhet der også) Men det blir for meg litt på utsiden av diskusjonen. Jeg snakker om lønnet arbeid man kan leve av isteden for å gå på trygd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Ja-jeg-er-ufør

Jeg forstår at arbeidsgivere velger ikke å ta inn de med utfordringer.

Men du kan argumentere i det vide og det brede om gratis arbeid i forskjellig varianter, som ikke betaler regningene.

Men det er til syvende og sist arbeidsgiver som gir stillinger. En ufør har skavanker,ofte i form av uforutsigbart arbeidsmønster. Og det er langt fra alle som klarer å drive eget og leve av det med en sykdom i tillegg.

Da sier det seg selv at det er vanskelig å forene.

Synes det blir litt merkelig å lese hvor bastant du mener at alle med restarbeid kraft kan jobbe hvis de vil. Når du samtidig mener like bastant at du ikke vil ansette dem.

Jeg tror de fleste forstår hvorfor du ikke tør satse, men for meg blir det helt merkelig å samtidig lese det jeg ser som fordommer mot den samme gruppen.

( Ja selvfølgelig kan de fleste arbeide ved organisasjoner når de kan, men jammen kreves det en del forutsigbarhet der også) Men det blir for meg litt på utsiden av diskusjonen. Jeg snakker om lønnet arbeid man kan leve av isteden for å gå på trygd.

Vil legge til en ting til.

Du snakker om å at en ufør må bevise for deg før du ansetter ham. Det er også forståelig...

Men en ufør har ofte sykedager, og de er uforutsigbare. Så hvis en med restarbeidsevne arbeider gratis for deg i 3 mnd. Så vil han fremdeles være syk, fremdeles være så uforutsigbar p.g.a sykdommen sin at du og andre ikke vil ansette ham.

Og han må leve av noe. Igjen, dette handler ikke om hva han orker av frivillig arbeid, men arbeid som gir brød på bordet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg egentlig tenkte var at hvis det hadde skjedd meg, ville sorgen over og plutselig miste funksjonen jeg hadde vært såpass stor at jeg ville vært uinteresert i andres fordommer. Hva andre tenkte og mente ville ha opptatt meg mer, jo friskere jeg var.

Noe sånt, tror jeg :-)

Hm, jeg er ikke så sikker på om det er så enkelt?

Jeg fikk innoperert CI for snart fem år siden og dessverre ble balanseorganet mitt ødelagt under operasjonen. De første par ukene etter operasjonen greide jeg knapt å komme meg ut av senga, så tanken på jobb var uansett ikke aktuell. Jeg måtte nå bruke tid på å trene for å få hjernen til å finne nye veier til balansen, og i denne perioden så jeg nok omtrent ut som meg selv (kunne sjangle litt når jeg var sliten), men i hodet mitt var det fullstendig kaotisk med dirring, uling, ringing og piping (kraftig tinnitus) - og jeg greide knapt å gjøre annet enn å stelle meg selv, spise mat og kjøre barna til/fra skolen... I tillegg tvang jeg meg selv til å gå på fjelltur bak huset mitt... fordi jeg skulle trene balansen. Det var helt pyton, men nødvendig for at jeg skulle bli frisk igjen. Jeg var livredd for hva folk sulle tenke om meg... jeg var hjemme på full tid med sykepenger og gikk på fjellet hver dag! Sannheten er at dette var nødvendig "medisin" for meg, og jeg var altfor syk til at jeg hadde greid å jobbe... Jeg delvis krøp oppover fjellet for å komme meg opp og var så sliten at jeg kunne spydd - men jeg visste jeg måtte!

Jeg var altså i forferdelig dårlig form, men det var ikke like lett for alle å se det på meg..... og jeg hadde kjempedårlig samvittighet som gikk hjemme og fikk penger....

Etter et halvt år ba jeg om å få jobbe 50 %, noe jeg fikk - og noe jeg kunne gjøre fordi jeg kjørte en omvei for å slippe rundkjøringer, og jeg måtte også unngå å havne i situasjoner der jeg måtte rygge med bilen ;) Balansen min tålte ikke slike utskeielser :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...