Fordommer mot uføre!

[Dorthe]

Så det som må til er at NAV finansierer utdanningen? Det er ikke noe bedre arbeidsmarked for funksjonsfriske uten utdanning, de sliter de også.

Jeg har betalt utdanningen min selv. Jeg har brukt seks år, mange hundre tusen kroner og mye krefter. Man kan gjøre det selv om man er ufør, ikke helt funksjonsfrisk eller har andre utfordringer.

Man kan ikke leve av studielån som funksjonshemmet, men har ganske mange ekstrautgifter som andre ikke har. Nå får man ekstra stipend fra i fjor det, men jeg vet faktisk ikke helt om det holder dersom man har barn ved siden av. Og ikke får man jobbet ved siden av heller fordi man ikke får jobb. Jeg har prøvd å leve på studielån og i mitt tilfelle så skar det seg helt økonomisk. Bil, leilighet og unger kostet mer enn det jeg fikk utbetalt

[Dorthe]

Men dette handler jo ikke om hva man IKKE kan? Selv om jeg kan alle de tingene, ja

Greit, så kan du ikke gå. Men du kan snakke flere språk, du kan svare på telefonen, du kan skrive, du kan lese, du kan bruke pc - i det hele tatt. Med kombinasjonen av alt du kan, så finnes det noe du kan fylle dagene dine med (mtp arbeid), selv om det kanskje ikke er det arbeidet du er utdannet for, eller har lyst til å drive med akkurat nå, eller som er best betalt - kanskje ikke betalt i det hele tatt. Men det gir deg noe å gjøre, og kan være et skritt videre på veien mot sysselsetting.

Jeg hadde tatt hva som helst jeg som jeg visste at jeg var i stand til å utføre, jeg har jo til og med jobbet i barnehage enda jeg ikke er interessert i unger i det hele tatt. Men det var en helt grei jobb da

[Angustia]

Som sagt, les resten før du svarer.

Jeg har fra første stund snakket om de som har restarbeidsevne - og som vil jobbe.

Det er ikke alle uføre, det er ikke alle syke, det er ikke snakk om at alle skal ut i arbeid og ingen på trygd.

De som har restarbeidsevne og virkelig vil jobbe, de finner noe å gjøre.

''Jeg har fra første stund snakket om de som har restarbeidsevne - og som vil jobbe.

Det er ikke alle uføre, det er ikke alle syke, det er ikke snakk om at alle skal ut i arbeid og ingen på trygd.

De som har restarbeidsevne og virkelig vil jobbe, de finner noe å gjøre.''

Nå har jeg lest det meste av tråden og føler for å gi deg litt støtte

Det var da rimelig klart at dette var utgangspunktet ditt, fordi om du ikke har _presisert_ dette forbeholdet i hvert eneste innlegg.

Dette temaet er et minefelt av mange årsaker. Jeg er enig med deg på de premissene du legger til grunn, og jeg har stor respekt for deg som arbeidsgiver (selvfølgelig på grunnlag av DOL-innlegg, kjenner deg ikke i RL for de som måtte lure..).

Hilsen dronninga av forbehold

[Angustia]

"Da handler det ikke om oppgaver, inntekt eller status - da handler det om at man vil fylle dagen med noe som utgjør en forskjell, betyr noe, eller sysselsetter deg på en annen måte."

Men det kalles noe annet enn "jobb", som de fleste assosierer med lønnet inntekt.

Å gjøre det på den måten er vanskelig fordi de aller fleste mennesker trenger noe å leve av. Det lar seg ikke gjøre å jobbe gratis. Regelverket er også slik at man ikke bare kan bestemme seg for at "jeg vil jobbe gratis i den bedriften" og så sponser NAV meg med mat så lenge. Jeg har prøvd den varianten et par ganger, skaffet meg praksisplass selv. Og fått døra rett i trynet fra NAV at jeg ikke måtte innbilde meg at det kunne gjøres på den måten! Her skal man gå tjenestevei eller miste pengene!

At noen mennesker nekter å gjøre oppgaver som de oppfatter som "under deres verdighet" skal få "alle som vil kan jobbe" til å være sant. Er å stemple ganske mange folk med en ugrei lapp.

''Jeg har prøvd den varianten et par ganger, skaffet meg praksisplass selv. Og fått døra rett i trynet fra NAV at jeg ikke måtte innbilde meg at det kunne gjøres på den måten! Her skal man gå tjenestevei eller miste pengene!''

Da har du hatt maks uflaks eller møtt på en særdeles tverr saksbehandler! "Reaktivering av uføre" er topp prioritet for NAV, og alle (i målgruppa ufør, yrkeshemma, tenåring, senior, langtidsledig, fremmedspråklig etc) som skaffer praksisplass sjøl er bare positivt for alle parter ;-)

NAV kan underkjenne praksisplass om arbeidsgiver har permitteringer, har uforholdsmessig mange på tiltak ift ordinært ansatte, har en historikk med svart arbeid eller brudd på Arbeidsmiljøloven o.l.

Prøv igjen om du ønsker og orker :-)

[EnolaGay]

''Jeg har prøvd den varianten et par ganger, skaffet meg praksisplass selv. Og fått døra rett i trynet fra NAV at jeg ikke måtte innbilde meg at det kunne gjøres på den måten! Her skal man gå tjenestevei eller miste pengene!''

Da har du hatt maks uflaks eller møtt på en særdeles tverr saksbehandler! "Reaktivering av uføre" er topp prioritet for NAV, og alle (i målgruppa ufør, yrkeshemma, tenåring, senior, langtidsledig, fremmedspråklig etc) som skaffer praksisplass sjøl er bare positivt for alle parter ;-)

NAV kan underkjenne praksisplass om arbeidsgiver har permitteringer, har uforholdsmessig mange på tiltak ift ordinært ansatte, har en historikk med svart arbeid eller brudd på Arbeidsmiljøloven o.l.

Prøv igjen om du ønsker og orker :-)

Mange år siden dette hendte. Men jeg har fakta aldri møtt kompetente folk som ser hele bildet i den bedriften.

De øvrige tiltakene jeg har møtt på er tiltak som handler om å få meg ut av køen, ikke noe annet. Ting som passer til de med utviklingshemninger eller kraftige rusproblemer i kombinasjon med psykisk sykdom etc. Ingenting som ville gitt jobb, ingenting som ville kvalifisert på noen måte. Ikke noe som ville gitt meg de pengene, stabiliteten, forutsigbarheten og tryggheten jeg har trengt som mor blandt annet.

Jeg har vært nødt til å sloss som en tiger bare for å få lov å ta igjen den skolegangen og utdanningen folk flest får mellom ungdomsskole og ung voksen, helt grunnleggende ting, om samfunn, politikk, systemet og lignende. Allmennkunnskap.

Og jeg har for tiden så mye jobb som jeg makter i familien. ;0)

[Angustia]

Men NAV vil jo ikke hjelpe til så folk får høyere utdannelse. Det er nok blitt bedre nå, men det er helt sikkert at for funksjonshemmede som ikke er syke så er det en master eller doktorgrad som skal til for å få jobb. Men kan til nød få en bachelor på høyskole med noe som fører rett ut i arbeidsledighet.

''Men kan til nød få en bachelor på høyskole med noe som fører rett ut i arbeidsledighet.''

Hovedregelen er maks tre års utdanning, videreutdanning må egenfinansieres, f.eks via Lånekassa.

Deretter har en som har gjennomført attføring krav på en rekke tiltak, f.eks praksis og lønnstilskudd fra NAV. Utdanning er det som gir best formidlingsstatistikk i NAV-sammenheng, så her krisemaksimerer du.

[cathlin]

''Men kan til nød få en bachelor på høyskole med noe som fører rett ut i arbeidsledighet.''

Hovedregelen er maks tre års utdanning, videreutdanning må egenfinansieres, f.eks via Lånekassa.

Deretter har en som har gjennomført attføring krav på en rekke tiltak, f.eks praksis og lønnstilskudd fra NAV. Utdanning er det som gir best formidlingsstatistikk i NAV-sammenheng, så her krisemaksimerer du.

''Utdanning er det som gir best formidlingsstatistikk i NAV-sammenheng''

Hva betyr formidlingsstatistikk?

*nysgjerrig*

[Angustia]

Mange år siden dette hendte. Men jeg har fakta aldri møtt kompetente folk som ser hele bildet i den bedriften.

De øvrige tiltakene jeg har møtt på er tiltak som handler om å få meg ut av køen, ikke noe annet. Ting som passer til de med utviklingshemninger eller kraftige rusproblemer i kombinasjon med psykisk sykdom etc. Ingenting som ville gitt jobb, ingenting som ville kvalifisert på noen måte. Ikke noe som ville gitt meg de pengene, stabiliteten, forutsigbarheten og tryggheten jeg har trengt som mor blandt annet.

Jeg har vært nødt til å sloss som en tiger bare for å få lov å ta igjen den skolegangen og utdanningen folk flest får mellom ungdomsskole og ung voksen, helt grunnleggende ting, om samfunn, politikk, systemet og lignende. Allmennkunnskap.

Og jeg har for tiden så mye jobb som jeg makter i familien. ;0)

''De øvrige tiltakene jeg har møtt på er tiltak som handler om å få meg ut av køen, ikke noe annet. Ting som passer til de med utviklingshemninger eller kraftige rusproblemer i kombinasjon med psykisk sykdom etc. Ingenting som ville gitt jobb, ingenting som ville kvalifisert på noen måte. Ikke noe som ville gitt meg de pengene, stabiliteten, forutsigbarheten og tryggheten jeg har trengt som mor blandt annet.''

Var dette APS (arbeidspraksis i skjerma virksomhet) eller AB (arbeid med bistand) for å avklare evt restarbeidsevne? Du trenger selvfølgelig ikke svare, bare tenker høyt.

''Jeg har vært nødt til å sloss som en tiger bare for å få lov å ta igjen den skolegangen og utdanningen folk flest får mellom ungdomsskole og ung voksen, helt grunnleggende ting, om samfunn, politikk, systemet og lignende. Allmennkunnskap.''

Dette skal man ikke behøve å slåss for. Men man må *kremt* fylle ut noen skjemaer..

''Og jeg har for tiden så mye jobb som jeg makter i familien. ;0)''

Supert, og jeg er hellig overbevist om at du gjør en fortreffelig jobb :-)

[Angustia]

''Utdanning er det som gir best formidlingsstatistikk i NAV-sammenheng''

Hva betyr formidlingsstatistikk?

*nysgjerrig*

''Hva betyr formidlingsstatistikk?''

Typisk NAV sitt stammespråk, det betyr rett og slett hvor mange som kommer i jobb etterpå. Ift andre tiltak topper utdanning formidling (= jobb).

Gosj, har min første barne- og barnebarnfrie helg på mange år, og her sitter jeg og snakker jobb :-/ Må logge av og ta en tur i skogen for å lese ei bok ;-)

[punkyB]

Jeg tror ikke jeg fordømmer noen av de jeg kjenner som mottar uføretrygd.Jeg tror noen av dem kunne hatt en liten jobb, men det er vanskelig å få hjelp av nav, vanskelig å få tilrettelegging osv osv, og jeg skjønner at man ikke har lyst til å bruke hele livet på å stange hodet i veggen.

Jeg synes vel regjeringen bør gjøre mer for å få folk ut i arbeid - ikke bare sette folk på div. trygd. Nav jobber vel etter deres direktiver. Har litt den oppfatningen at det er greit å få folk vekk fra arb.ledighetsstatistikken og det er det enkleste å sette dem på trygd. Fortsetter dette er vi alle snart på trygd.

Når det er sagt så synes jeg vel mange kanskje sitter og venter på at Nav skal ordne opp.

Sitter man i rullestol og er ellers frisk så kan man vel søke jobb nesten hvorsomhelst ? De fleste kontorbygg er vel tilrettelagt for at en med rullestol skal komme seg rundt. Kafedrift eller barnehage vil jeg anta er jobber hvor man bør være litt mer mobil.

Men jeg er ganske så enig med Persille - her står det litt på viljen til den enkelte. Det er ikke Nav og andre offentlige institusjoner som må ordne opp i absolutt alt.

[cathlin]

''Hva betyr formidlingsstatistikk?''

Typisk NAV sitt stammespråk, det betyr rett og slett hvor mange som kommer i jobb etterpå. Ift andre tiltak topper utdanning formidling (= jobb).

Gosj, har min første barne- og barnebarnfrie helg på mange år, og her sitter jeg og snakker jobb :-/ Må logge av og ta en tur i skogen for å lese ei bok ;-)

Neeei, du må være her og snakke NAV;-)

God tur i skogen!

[double]

Du skrev at alle jobbene hadde frister, det har de ikke. Webdesign trenger ikke ha en frist.

Men de jobbene som har frister, de er forhåndsvarslet lang tid i forveien og er i et system - ergo kan man gjøre oppgavene når man klarer om man ikke tar på seg så mye, og være ferdig i god tid før fristen.

Hva med at du fokuserer litt mer på hva som er mulig å få til, enn å motsi meg på mine meninger? Jeg skjønner at du provoseres av at jeg mener man kan få til det man vil bare man vil nok, men kan du ikke holde det for deg selv om du ikke har noe mer konstruktivt å komme med enn å plukke på det du mener er tekniske feil?

Hvor har du det fra at jeg er provosert?

[laban]

Som sagt, les resten før du svarer.

Jeg har fra første stund snakket om de som har restarbeidsevne - og som vil jobbe.

Det er ikke alle uføre, det er ikke alle syke, det er ikke snakk om at alle skal ut i arbeid og ingen på trygd.

De som har restarbeidsevne og virkelig vil jobbe, de finner noe å gjøre.

Jeg har lest alt, og jeg kommenterte heller ikke det som handlet om spesielle grupper. Det jeg reagerte på, var følgende generalisering, som sto i et innlegg for seg selv:

''Jeg tror alle som virkelig vil, kan få til det de virkelig vil.''

Det er sånn "The Secret"-filosofi som jeg synes går altfor langt.

Men hvis du egentlig ikke mener verken absolutt alle eller absolutt alt, blir det selvfølgelig noe helt annet ;-)

[laban]

Jeg synes vel regjeringen bør gjøre mer for å få folk ut i arbeid - ikke bare sette folk på div. trygd. Nav jobber vel etter deres direktiver. Har litt den oppfatningen at det er greit å få folk vekk fra arb.ledighetsstatistikken og det er det enkleste å sette dem på trygd. Fortsetter dette er vi alle snart på trygd.

Når det er sagt så synes jeg vel mange kanskje sitter og venter på at Nav skal ordne opp.

Sitter man i rullestol og er ellers frisk så kan man vel søke jobb nesten hvorsomhelst ? De fleste kontorbygg er vel tilrettelagt for at en med rullestol skal komme seg rundt. Kafedrift eller barnehage vil jeg anta er jobber hvor man bør være litt mer mobil.

Men jeg er ganske så enig med Persille - her står det litt på viljen til den enkelte. Det er ikke Nav og andre offentlige institusjoner som må ordne opp i absolutt alt.

''Sitter man i rullestol og er ellers frisk så kan man vel søke jobb nesten hvorsomhelst?''

Det stemmer nok. Men det er dessverre ikke mange arbeidsgivere som kan tenke seg å ansette en som har et eller annet i bagasjen som ikke er helt A4, så lenge det finnes konkurrenter.

Det gjelder enten "bagasjen" er en funksjonshemning som ikke har noen betydning for jobben, en negativ episode som nå er historie (f.eks. et sykdomsavbrekk fra utdannelsen for X år siden) eller et utenlandsk navn.

[Persille1365381127]

''Men hva har dette med det vi diskuterer her å gjøre?

Jeg har svart til én person som skriver at h*n vil jobbe, men ikke får jobb fordi alle andre motarbeider.

Og så handler dette plutselig om nevrologiske sykdommer, kreft, sengeliggende og det er ikke måte på?''

Dersom du mener deg feiltolket, så foreslår jeg at du i tillegg til å minne andre på at vi ikke forstår deg rett, også leser gjennom dine egne relativt bombastiske uttalelser i denne tråden. Du tar ikke akkurat så mange forbehold eller er opptatt av å nyansere.

Når det er sagt, jeg har diskutert funksjonshemmedes yrkesdeltagelse med deg før, og vi pleier å være enig på mange punkter mht hva som er konstruktive tiltak.

Men dette er jo en diskusjon som pågått i flere dager, og som startet i en annen tråd - som handlet om hvorvidt det var lurt å opplyse at man er ufør i datingprofil.

Og når noen kommer inn midt i diskusjonen, og angriper enkle innlegg - fremfor å se hele diskusjonen i sammenheng, så blir det feil.

[Persille1365381127]

''Jeg har svart til den personen som skrev at h*n så gjerne ville jobbe, men at alle andre motarbeidet så h*n ikke fikk til. Og jeg mener at om man virkelig VIL jobbe, så klarer man det. Man finner NOE å gjøre, om enn ikke drømmejobben. ''

Det er godt dokumentert at årsaken til lav yrkesdeltagelse blant funksjonshemmede for en stor del skyldes barrierer skapt av andre enn dem selv. Det er mulig vi snakker om ulik personkrets her, men i såfall kan du kanskje presisere nøyaktig hvem det er du snakker om som vil få job om de virkelig vil det.

''Nettopp dette er jo grunnen til at det er umulig å diskutere gode løsninger med dere? Dere går så i angrep og forsvar i det øyeblikk noen sier noe som gjør at dere får et snev av ubehag over egen situasjon. ''

Jeg vet ikke hvem "dere" er i denne sammenhengen, men det kan virke som om du antar at dersom man er uenig i en del av dine synspunkter på dette temaet, så er man ufør selv. En ganske pussig slutning.

Nei, det er fordi de tre som har vært mest aktive i å motsi alt jeg skriver her er uføre. Ja-jeg-er-ufør er jo ganske åpenbart ufør jfr nicket.

[Persille1365381127]

Jeg har lest alt, og jeg kommenterte heller ikke det som handlet om spesielle grupper. Det jeg reagerte på, var følgende generalisering, som sto i et innlegg for seg selv:

''Jeg tror alle som virkelig vil, kan få til det de virkelig vil.''

Det er sånn "The Secret"-filosofi som jeg synes går altfor langt.

Men hvis du egentlig ikke mener verken absolutt alle eller absolutt alt, blir det selvfølgelig noe helt annet ;-)

''Jeg tror alle som virkelig vil, kan få til det de virkelig vil.

Det er sånn "The Secret"-filosofi som jeg synes går altfor langt.''

Og det er jeg selvfølgelig enig med deg i, når man tar det ut av sammenheng.

''Men hvis du egentlig ikke mener verken absolutt alle eller absolutt alt, blir det selvfølgelig noe helt annet ;-)''

Og i denne tråden er den meningen myntet på de som har restarbeidsevne, og som VIL jobbe.

Det er ganske åpenbart at man ikke kan bli taxisjåfør om man er blind, uansett hvor mye man vil.

[Persille1365381127]

''Jeg har fra første stund snakket om de som har restarbeidsevne - og som vil jobbe.

Det er ikke alle uføre, det er ikke alle syke, det er ikke snakk om at alle skal ut i arbeid og ingen på trygd.

De som har restarbeidsevne og virkelig vil jobbe, de finner noe å gjøre.''

Nå har jeg lest det meste av tråden og føler for å gi deg litt støtte

Det var da rimelig klart at dette var utgangspunktet ditt, fordi om du ikke har _presisert_ dette forbeholdet i hvert eneste innlegg.

Dette temaet er et minefelt av mange årsaker. Jeg er enig med deg på de premissene du legger til grunn, og jeg har stor respekt for deg som arbeidsgiver (selvfølgelig på grunnlag av DOL-innlegg, kjenner deg ikke i RL for de som måtte lure..).

Hilsen dronninga av forbehold

Haha, takk

[fineline]

Skremmende holdning du har.

Så hvis du blir utsatt for ulykke eller sykdom som gjør deg ufør i nærmeste fremtid, vil du anse deg selv som et mindreverdig menneske?

Jeg ville slitt mye med mine egne fordommer hvis jeg ble uføretrygdet, noe jeg håper jeg aldri blir. Jeg ville ha problemer med å leve et fullverdig liv som uføretrygdet. Det betyr ikke at jeg mener at alle andre skal tenke slik.

Jeg har skrevet et sted at jeg ikke ville date uføretrygdet mann. Det betyr ikke at jeg ikke kan bli eller er glad i uføretrygdede mennesker. Jeg har mange funksjonshemninger rundt meg og er i hvert fall minst like glad i de menneskene om ikke mer. Jeg er minst like glad i min far nå som jeg var før, men det er en sorg å se den engang store sterke mannen så sterkt pleietrengende som han er og har vært i nesten tyve år. Jeg påfører meg ikke slik sorg igjennom frivillige forhold.

Det er for mye diffust i forhold til uføretrygd i Norge. Et samfunn som tar vare på alle sine er et bra samfunn. Norge er et av det beste landene å leve i rent økonomisk, men er det det på det menneskelige planet?

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg tror du har rett i at dette ikke er et aktuelt tema i en akuttfase, men for mange vil jo en akuttfase gå over i en kronisk fase med sykdom - og for noen er det aldri noen "akuttfase", sykdommen er enten medfødt eller kommer snikende litt etter litt.

''Så hvis du blir utsatt for ulykke eller sykdom som gjør deg ufør i nærmeste fremtid, vil du anse deg selv som et mindreverdig menneske?''

Det var dette jeg svarte på. Var jeg i tvil om jeg kunne jobbe, ville nok den dårlige samvittigheten og hva andre måtte tenke om meg meldt seg. Var det ingen tvil, ville jeg ikke ha ofret det en tanke.

Når det gjelder en sykdom som kommer snikende, er det mulig at dette stiller seg annerledes. Jeg har ingen erfaring med det :-)