Fordommer mot uføre!

[Gjest Ja-jeg-er-ufør]

''Så hvis du blir utsatt for ulykke eller sykdom som gjør deg ufør i nærmeste fremtid, vil du anse deg selv som et mindreverdig menneske?''

Jeg er ikke tonie, men fikk lyst til å svare likevel.

Hvis det skulle skje meg, tror jeg ikke jeg hadde vært så opptatt av andres fordommer.

Jeg lurer litt på:- Har de som er så opptatt av hva andre måtte tenke om dem og deres uførhet litt dårlig samvittighet?

Jo jeg har dårlig samvittighet fordi jeg ikke hørte på kroppen min tidligere. Men presset meg videre fordi det var forventet av meg.

[Gjest Ja-jeg-er-ufør]

Man skal være forsiktig med fordommer - og spesielt sine egne.... :-)

Ja, det har du helt rett i:-).

[Goliath]

Ja, det har du helt rett i:-).

Godt at du tok den så pent som den var ment :-)

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg tror alle som virkelig vil, kan få til det de virkelig vil.

Så enkelt er det nok dessverre ikke :-)

[Gjest Ja-jeg-er-ufør]

Godt at du tok den så pent som den var ment :-)

:-)

[Gjest Nickløsheletida]

Neida, det er du som leser det sånn.

Jeg mener at man kan få til alt man virkelig vil, bare man virkelig vil. Og jeg har sett nok eksempler på at det stemmer til å fortsette og tro det, selv om du mener det er forenkling.

Alle kan gjøre _noe_.

''Alle kan gjøre _noe_.''

Ja, men det blir noe helt annet. Du skrev at alle kan gjøre det de vil, hvis de virkelig vil og slik er det da ikke.

[Gjest poncho]

Men igjen da: kan du ikke lese det jeg skrever fremfor å tolke det videre i dine meninger?

Jeg skriver ikke noe sted at ALLE klarer dette. Jeg skriver at det er en av mulighetene. Jeg skriver et annet sted at en annen mulighet er å bidra med arbeid for organisasjoner som trenger det.

Og dette handler ikke om hva jeg eller mine venner klarer, men hva jeg tror alle er i stand til å klare - om de bare vil nok.

I dag har jeg omtrent 20 ansatte, 20 forskjellige individer med forskjellige forutsetninger. De har klart en hel masse som er imponert over, og som jeg ikke alltid har vært like sikker på at de ville klare - hver for seg.

Ila de siste åtte årene som arbeidsgiver har jeg møtt langt flere medarbeidere enn dette, og trenden er helt åpenbar - de som VIL, de får til. De som ikke vil nok, de feiler.

Seks år på høyere skole har vist meg det samme: de som vil gjennomføre, vil ha gode karakterer og vil lære noe - de klarer det. De som ikke klarer det, de vil rett og slett ikke nok - andre ting blir viktigere av forskjellige årsaker.

Alt dette handler om valg og prioriteringer, vilje og utholdenhet. Og nei, alle har ikke det. Men da vil du heller ikke nok. Hadde du villet, så hadde du klart det.

Og jeg skjønner at det er provoserende for alle de som ikke klarer. De som sier de vil ned i vekt, men ikke klarer det. De som vil ha høyere utdannelse, men ikke klarer det. De som vil jobbe, men ikke klarer det. Man velger andre ting, man vil ikke velge bort andre ting, man gjør andre prioriteringer.

Og, da vil man ikke nok...

''dette handler ikke om hva jeg eller mine venner klarer, men hva jeg tror alle er i stand til å klare - om de bare vil nok. ''

Hvis du hadde vært så syk som jeg har vært, så ville jeg sett deg søke jobb. Jeg har vært så syk at jeg ikke har kommet meg opp av sengen og min mann måtte bære mat til meg. Jeg er på tur oppover, men jeg blir litt provosert over at du mener at alle er istand til å klare - om de bare vil nok." Den bør du være litt mere forsiktig med, synes jeg.

[double]

Det er jo mange ting man kan gjøre selv om man er delvis ufør?

F.eks: alle regnskapsførere jeg kjenner jobber fra hjemmekontor på rare tider av døgnet - når det passer dem selv. Er man regnskapsfører og ikke får arbeid fordi man i en eller annen grad er ufør, så kan man starte for seg selv - og ta oppdrag for ett eller flere selskap, så mange man klarer/vil. Da kan man også jobbe når man klarer/vil.

Oversettere kan i stor grad jobbe hjemmefra og når det passer dem.

Webutviklere/-designere kan jobbe når de vil, fra hvor de vil.

Om man kan strikke eller annet håndarbeid, så kan man ta oppdrag for Heimen, husfliden eller andre - hjemmefra. Når det passer.

Men igjen: alt dette handler om at man må VILLE, og man må ville mye - for det er ingen lek å være selvstendig heller.

Alt du nevner har tidsfrister, og syke mennesker kan dessverre ikke selv bestemme når sykdommen skal gi gode dager eller dårlige.

[double]

Men igjen da: kan du ikke lese det jeg skrever fremfor å tolke det videre i dine meninger?

Jeg skriver ikke noe sted at ALLE klarer dette. Jeg skriver at det er en av mulighetene. Jeg skriver et annet sted at en annen mulighet er å bidra med arbeid for organisasjoner som trenger det.

Og dette handler ikke om hva jeg eller mine venner klarer, men hva jeg tror alle er i stand til å klare - om de bare vil nok.

I dag har jeg omtrent 20 ansatte, 20 forskjellige individer med forskjellige forutsetninger. De har klart en hel masse som er imponert over, og som jeg ikke alltid har vært like sikker på at de ville klare - hver for seg.

Ila de siste åtte årene som arbeidsgiver har jeg møtt langt flere medarbeidere enn dette, og trenden er helt åpenbar - de som VIL, de får til. De som ikke vil nok, de feiler.

Seks år på høyere skole har vist meg det samme: de som vil gjennomføre, vil ha gode karakterer og vil lære noe - de klarer det. De som ikke klarer det, de vil rett og slett ikke nok - andre ting blir viktigere av forskjellige årsaker.

Alt dette handler om valg og prioriteringer, vilje og utholdenhet. Og nei, alle har ikke det. Men da vil du heller ikke nok. Hadde du villet, så hadde du klart det.

Og jeg skjønner at det er provoserende for alle de som ikke klarer. De som sier de vil ned i vekt, men ikke klarer det. De som vil ha høyere utdannelse, men ikke klarer det. De som vil jobbe, men ikke klarer det. Man velger andre ting, man vil ikke velge bort andre ting, man gjør andre prioriteringer.

Og, da vil man ikke nok...

''Jeg skriver ikke noe sted at ALLE klarer dette. Jeg skriver at det er en av mulighetene''

''Og dette handler ikke om hva jeg eller mine venner klarer, men hva jeg tror alle er i stand til å klare - om de bare vil nok.''

Dette ble vel litt rart, eller hva..?

[Mandolaika]

''Jeg skriver ikke noe sted at ALLE klarer dette. Jeg skriver at det er en av mulighetene''

''Og dette handler ikke om hva jeg eller mine venner klarer, men hva jeg tror alle er i stand til å klare - om de bare vil nok.''

Dette ble vel litt rart, eller hva..?

''Dette ble vel litt rart, eller hva..?''

Jeg har ikke fulgt så nøye med i tråden, men for meg ser det ut som en selvmotsigelse.

[Gjest Ja-jeg-er-ufør]

Men igjen da: kan du ikke lese det jeg skrever fremfor å tolke det videre i dine meninger?

Jeg skriver ikke noe sted at ALLE klarer dette. Jeg skriver at det er en av mulighetene. Jeg skriver et annet sted at en annen mulighet er å bidra med arbeid for organisasjoner som trenger det.

Og dette handler ikke om hva jeg eller mine venner klarer, men hva jeg tror alle er i stand til å klare - om de bare vil nok.

I dag har jeg omtrent 20 ansatte, 20 forskjellige individer med forskjellige forutsetninger. De har klart en hel masse som er imponert over, og som jeg ikke alltid har vært like sikker på at de ville klare - hver for seg.

Ila de siste åtte årene som arbeidsgiver har jeg møtt langt flere medarbeidere enn dette, og trenden er helt åpenbar - de som VIL, de får til. De som ikke vil nok, de feiler.

Seks år på høyere skole har vist meg det samme: de som vil gjennomføre, vil ha gode karakterer og vil lære noe - de klarer det. De som ikke klarer det, de vil rett og slett ikke nok - andre ting blir viktigere av forskjellige årsaker.

Alt dette handler om valg og prioriteringer, vilje og utholdenhet. Og nei, alle har ikke det. Men da vil du heller ikke nok. Hadde du villet, så hadde du klart det.

Og jeg skjønner at det er provoserende for alle de som ikke klarer. De som sier de vil ned i vekt, men ikke klarer det. De som vil ha høyere utdannelse, men ikke klarer det. De som vil jobbe, men ikke klarer det. Man velger andre ting, man vil ikke velge bort andre ting, man gjør andre prioriteringer.

Og, da vil man ikke nok...

Du forvirrer meg med stadig å hevde i flere varianter at alle kan bare de vil nok. For så og snu og si at du slett ikke sier det når jeg hevder at alle slett ikke klarer det.

Samtidig snakker du og to ting. lønnet arbeid og frivillig arbeid. At noen trygdede har overskudd til å yte litt i forhold til frivillig arbeid, gjør de like fult trygdede. Og problemet og antallet uføre er like mange.

Du vil at folk skal arbeide, med du vil ikke ansette dem ( Jeg forstår det, og jeg forstår hvorfor du tenker slik).

For meg blir det veldig mange motsigelser.

[Lillemus]

''Dette ble vel litt rart, eller hva..?''

Jeg har ikke fulgt så nøye med i tråden, men for meg ser det ut som en selvmotsigelse.

''Jeg har ikke fulgt så nøye med i tråden, men for meg ser det ut som en selvmotsigelse.''

Hun sier også at alle uføre kan få seg en jobb om de bare vil, men hun vil slettes ikke ansette en ufør selv. Ikke er de aktuelle som partner heller, overhodet ikke.

Av denne tråden får jeg litt inntrykk av at hun nærmest mener at man selv er skyld i at man er syk for man vil ikke bli frisk sterkt nok. Hun sier det ikke rett ut, men for meg føles det som det er det hun mener.

[Gjest Nickløsheletida]

''Jeg har ikke fulgt så nøye med i tråden, men for meg ser det ut som en selvmotsigelse.''

Hun sier også at alle uføre kan få seg en jobb om de bare vil, men hun vil slettes ikke ansette en ufør selv. Ikke er de aktuelle som partner heller, overhodet ikke.

Av denne tråden får jeg litt inntrykk av at hun nærmest mener at man selv er skyld i at man er syk for man vil ikke bli frisk sterkt nok. Hun sier det ikke rett ut, men for meg føles det som det er det hun mener.

''Hun sier også at alle uføre kan få seg en jobb om de bare vil, men hun vil slettes ikke ansette en ufør selv.''

Jeg stusset også over dette. Det ble litt merkelig det hele.

[Gjest Ja-jeg-er-ufør]

Men nå er det jo ikke slik at alle deres personlige erfaringer = det store sannheten.

Jeg har sett andre ting enn dere.

Og jeg ser at de som virkelig vil jobbe, de finner seg arbeid - og jobber seg den veien de vil. Det utgjør vel ingen endring i din holdning om jeg sier at jeg har en venninne som er i ferd med å bli ufør pga migrene? Som jobber beinhardt for å slippe det, som har funnet seg en jobb hun ikke får betalt for for å ha noe å gjøre, for å bevise for seg selv og NAV at hun ikke skal være ufør, en jobb som ikke er i nærheten av det hun er utdannet som, men hvor hun kan møte opp hver dag til avtalt tid og bidra med noe for noen andre.

Du får tro og mene hva du vil, jeg tror og mener det jeg vil - og jeg mener man får til det man vil få til, om man vil det nok.

Hva lever denne venninnen av mens hun arbeider gratis?

Hva skjer når hun har overbevist NAV om at hun kan arbeide, og ikke klarer det?

[Gjest Ja-jeg-er-ufør]

''Hun sier også at alle uføre kan få seg en jobb om de bare vil, men hun vil slettes ikke ansette en ufør selv.''

Jeg stusset også over dette. Det ble litt merkelig det hele.

Det snakker mye om frivillig arbeid, Jeg blir litt forvirret av det. jeg kan ikke se at hvis noen bruker restarbeidskraften sin til frivillig arbeid, at det løser noe som helst.

Ikke kan man leve av det. Ikke blir det noe mindre fordommer av det. Like mange er uføre.

[Mandolaika]

Det snakker mye om frivillig arbeid, Jeg blir litt forvirret av det. jeg kan ikke se at hvis noen bruker restarbeidskraften sin til frivillig arbeid, at det løser noe som helst.

Ikke kan man leve av det. Ikke blir det noe mindre fordommer av det. Like mange er uføre.

''Det snakker mye om frivillig arbeid, Jeg blir litt forvirret av det. jeg kan ikke se at hvis noen bruker restarbeidskraften sin til frivillig arbeid, at det løser noe som helst. Ikke kan man leve av det. Ikke blir det noe mindre fordommer av det. Like mange er uføre.''

Man får innhold i livet, et liv som kan gi mer mening. I tillegg er det jo utrolig bra for samfunnet, mye flott innsats som gjøres av frivillige.

[Gjest Ja-jeg-er-ufør]

''Det snakker mye om frivillig arbeid, Jeg blir litt forvirret av det. jeg kan ikke se at hvis noen bruker restarbeidskraften sin til frivillig arbeid, at det løser noe som helst. Ikke kan man leve av det. Ikke blir det noe mindre fordommer av det. Like mange er uføre.''

Man får innhold i livet, et liv som kan gi mer mening. I tillegg er det jo utrolig bra for samfunnet, mye flott innsats som gjøres av frivillige.

Jeg er helt enig i det. Men jeg klarer ikke helt å se det i sammenheng med denne diskusjonen som handler om fordommer mot uføre.

Uansett hva man klarer så er det jo kjempefint. lage vafler til naboen, hjelpe til i foreningen. Jeg ser alt dette, og det gir helt klart mening. Alle gjør jo hvis man tenker slik noe, og det er fint. Det jeg mener at man kan ikke leve av det, og man er like fult på trygd.

Kjenner en mann, han hadde en sykdom og brant for saken. Han hadde to lidenskaper i livet, det ene var musikkforeningen til datteren, det andre var organisasjonen.

Han var ufør, og brukte det han kunne av tid og krefter på disse tingene. Jeg hørte mer enn en gang, folk si om ham at han sikkert kunne ha ha jobbet når han kunne legge ned så mye frivillig arbeid. Så ble det galt også.

Men jeg ser jo helt klart at det er veldig nyttig, vi trenger de som brenner for ting, vi trenger de som har overskudd til å legge ned tid og arbeid. Og det er en fin mulighet for uføre til å få sosialisert seg og gi noe tilbake.

Men jeg det litt på siden av diskusjonen om uføre, og lønnet arbeid osv.

[cathlin]

Det er jo mange ting man kan gjøre selv om man er delvis ufør?

F.eks: alle regnskapsførere jeg kjenner jobber fra hjemmekontor på rare tider av døgnet - når det passer dem selv. Er man regnskapsfører og ikke får arbeid fordi man i en eller annen grad er ufør, så kan man starte for seg selv - og ta oppdrag for ett eller flere selskap, så mange man klarer/vil. Da kan man også jobbe når man klarer/vil.

Oversettere kan i stor grad jobbe hjemmefra og når det passer dem.

Webutviklere/-designere kan jobbe når de vil, fra hvor de vil.

Om man kan strikke eller annet håndarbeid, så kan man ta oppdrag for Heimen, husfliden eller andre - hjemmefra. Når det passer.

Men igjen: alt dette handler om at man må VILLE, og man må ville mye - for det er ingen lek å være selvstendig heller.

Ja, samtidig handler det jo også om å ville ansette.

[Persille1365381127]

Jeg skulle virkelig ønske du hadde rett Persille, men det har du dessverre ikke.

Da vil du vel ikke nok da

[Persille1365381127]

Det har du nok rett i, problemet er om noen arbeidsgivere er villig til å ta sjansen på å ansette folk.

Nei, det er ikke problemet.

Problemet er at de som er (delvis) uføre ikke er villige til å utsette seg selv for gratis arbeid, arbeidsoppgaver de kanskje ikke ville gjort ellers eller arbeid de mener er "under dem" - fordi de ikke forstår at de faktisk ikke har den samme verdien for en arbeidsgiver som en som er funksjonsfrisk, og at de må bevise hva de kan før de får tilbud om noe mer.

Jeg vet om mange arbeidsgivere (inkl meg selv) som hadde ansatt flere på tiltak, uføre eller annet - om vi kunne fått teste dem ut og bli kjent med dem først. Men fordi vi ikke kan det, fordi de ikke vil jobbe gratis, ikke vil gjøre alle typer oppgaver osv - så går ikke det. Og jeg gidder faktisk ikke risikere min egen økonomi, selskapets økonomi og mine andre ansatte - for at du skal få en sjanse...