Fordommer mot uføre!

[Persille1365381127]

''Alle kan gjøre _noe_.''

Ja, men det blir noe helt annet. Du skrev at alle kan gjøre det de vil, hvis de virkelig vil og slik er det da ikke.

Hvis noen virkelig vil jobbe (som er det vi snakker om her), så kan de det. De kan kanskje ikke jobbe med drømmejobben, men om de virkelig vil arbeide med noe, så finner de arbeid.

[Persille1365381127]

Hva lever denne venninnen av mens hun arbeider gratis?

Hva skjer når hun har overbevist NAV om at hun kan arbeide, og ikke klarer det?

Nå lever hun av NAV. I de seks månedene denne avtalen gjelder. Og når hun har bevist at hun klarer å arbeide, så klarer hun det. Hvorfor i all verden skulle hun ikke klare det? Det hun vil er å være i arbeid, hun må bare finne en arbeidsmetode og arbeidsoppgaver som passer henne. Så når hun nå finner det ila dette halve året, så har hun bevist det hun trenger å bevise.

Det er jo nettopp den holdningen du har når du svarer meg som gjør at du ikke klarer det. "Hva skjer når og hvis, og når de ikke klarer det"... Da klarer man det jo ikke da....

[Persille1365381127]

Ja, samtidig handler det jo også om å ville ansette.

Men man kan ikke forvente at noen vil ansette en, om en selv ikke er villig til å strekke seg for å bevise at man kan? Man kan jobbe gratis i tre måneder for å bevise at man kan, og få en ansettelse (som i prinsipp varer evig) etter det. Men det vil man ikke, for man vil ikke jobbe gratis...

[Persille1365381127]

Alt du nevner har tidsfrister, og syke mennesker kan dessverre ikke selv bestemme når sykdommen skal gi gode dager eller dårlige.

Nei, det stemmer ikke.

I alle disse yrkene er fristene langt frem i tid, og da kan man gjøre klart alt når man har tid og mulighet - ikke nødvendigvis dagen før fristen.

[Gjest sangsol]

Men igjen da: kan du ikke lese det jeg skrever fremfor å tolke det videre i dine meninger?

Jeg skriver ikke noe sted at ALLE klarer dette. Jeg skriver at det er en av mulighetene. Jeg skriver et annet sted at en annen mulighet er å bidra med arbeid for organisasjoner som trenger det.

Og dette handler ikke om hva jeg eller mine venner klarer, men hva jeg tror alle er i stand til å klare - om de bare vil nok.

I dag har jeg omtrent 20 ansatte, 20 forskjellige individer med forskjellige forutsetninger. De har klart en hel masse som er imponert over, og som jeg ikke alltid har vært like sikker på at de ville klare - hver for seg.

Ila de siste åtte årene som arbeidsgiver har jeg møtt langt flere medarbeidere enn dette, og trenden er helt åpenbar - de som VIL, de får til. De som ikke vil nok, de feiler.

Seks år på høyere skole har vist meg det samme: de som vil gjennomføre, vil ha gode karakterer og vil lære noe - de klarer det. De som ikke klarer det, de vil rett og slett ikke nok - andre ting blir viktigere av forskjellige årsaker.

Alt dette handler om valg og prioriteringer, vilje og utholdenhet. Og nei, alle har ikke det. Men da vil du heller ikke nok. Hadde du villet, så hadde du klart det.

Og jeg skjønner at det er provoserende for alle de som ikke klarer. De som sier de vil ned i vekt, men ikke klarer det. De som vil ha høyere utdannelse, men ikke klarer det. De som vil jobbe, men ikke klarer det. Man velger andre ting, man vil ikke velge bort andre ting, man gjør andre prioriteringer.

Og, da vil man ikke nok...

''Og, da vil man ikke nok...''

Enig at de som evner det og i tillegg vil det- får det til.

Men ikke alle evner alt heller. Du nevner karakterer og høyere utdanning. Det er virkelig ikke nok å _ville_. Dette er det naivt å tro.

[Gjest Ja-jeg-er-ufør]

Men man kan ikke forvente at noen vil ansette en, om en selv ikke er villig til å strekke seg for å bevise at man kan? Man kan jobbe gratis i tre måneder for å bevise at man kan, og få en ansettelse (som i prinsipp varer evig) etter det. Men det vil man ikke, for man vil ikke jobbe gratis...

De fungerer jo ikke slik. Kan kan ikke på egenhånd gjøre et slikt eksperiment uten at NAV sporenstreks ville ta i vedkommende trygden.

Det du sier finnes allerede innenfor NAV. Folk blir stadig utprøvd hos arbeidsgivere hvor de arbeider og NAV betaler lønna ( dagpenger)

Det finnes også en ordning som heter arbeid med bistand, hvor man får ekstra oppfølging. Dette er jo kjempefint, men til tross for dette. Og det finnes ordninger som går ut på av NAV betaler sykedagene til arbeidstaker hvis han ansetter en som har ekstra med sykedager i året.

Det blir tilrettelagt for dem med sykdom, osv.

Til tross for disse ordningene, er det noen som er for syke, de har for mange sykedager til at NAV vil satse på dem.

[cathlin]

Men man kan ikke forvente at noen vil ansette en, om en selv ikke er villig til å strekke seg for å bevise at man kan? Man kan jobbe gratis i tre måneder for å bevise at man kan, og få en ansettelse (som i prinsipp varer evig) etter det. Men det vil man ikke, for man vil ikke jobbe gratis...

Syns å huske du selv har sagt at du ikke ansetter folk på trygd, selv om de har vært på tiltak/gratisjobbing hos deg.

[Persille1365381127]

''Jeg skriver ikke noe sted at ALLE klarer dette. Jeg skriver at det er en av mulighetene''

''Og dette handler ikke om hva jeg eller mine venner klarer, men hva jeg tror alle er i stand til å klare - om de bare vil nok.''

Dette ble vel litt rart, eller hva..?

Nei, det første utklippet ditt handlet om å starte noe selv - det er ikke for alle.

Det andre utklippet handlet om å klare å gjennomføre det man vil klare, og det tror jeg alle kan bare man vil nok.

[Gjest Cinnamongirl]

Menigsløst. Dete kjener NAV giodt til, og gjør ingenting med et. Tverrt i mot er de aktivt med på å skjule arbeidslsøhet i småkommuner emd aktivt misbruk av uføretrygd selv, for å hindre fraflyting fra bygda, og dermed på sikt egne arbeidsplasser. Systemet har glidd _totalt_ ut.

Har en utfordring til deg: Finn folk som jobber som blikkenslagere og til dels takleggere i Norge. (et område stort sett dominert av tatere) Finn hvor mange av dem som har en oppgitt inntekt særlig ut over trygd. Finn noen over 40 år som ikke har uføretrygd. Finn hvor mange av dem som _ikke_ har en bråte mercedes, campingvogner, båter og bobiler registert på underskuddsfirmaer og/eller dem selv, som det aldri har blitt registeret inntekt til å kjøpe.

Når du har funnet et eneste navn, så si ifra så skal du få 10 med motsatt fortegn av meg.

Ang nedlegging av arbeidsplasser...

Nok et bevis på at kapitalismen ikke "virker". Jo det virker muligens for den enkelte bedriftseier - men ikke samfunnsøkonomisk.

Skulle ønske både politikere og bedriftseiere mye oftere hadde på seg de makroøkonomiske brillene...

[Persille1365381127]

''Jeg har ikke fulgt så nøye med i tråden, men for meg ser det ut som en selvmotsigelse.''

Hun sier også at alle uføre kan få seg en jobb om de bare vil, men hun vil slettes ikke ansette en ufør selv. Ikke er de aktuelle som partner heller, overhodet ikke.

Av denne tråden får jeg litt inntrykk av at hun nærmest mener at man selv er skyld i at man er syk for man vil ikke bli frisk sterkt nok. Hun sier det ikke rett ut, men for meg føles det som det er det hun mener.

Men da foreslår jeg at du leser alt jeg har skrevet før du begynner å uttale deg om hva jeg mener.

Om du som ufør vil jobbe et halt år gratis for meg slik at jeg ser at du faktisk kan gjennomføre det du mener du kan gjennomføre, så kan jeg ansette deg på de premissene vi blir enige om etter det.

Om du som ufør ikke er villig til å satse noe for at jeg skal satse på deg kontra en som er arbeidsfør, så kommer jeg ikke til å gjøre det heller.

Det er ikke noe selvmotsigende i det.

[Persille1365381127]

''dette handler ikke om hva jeg eller mine venner klarer, men hva jeg tror alle er i stand til å klare - om de bare vil nok. ''

Hvis du hadde vært så syk som jeg har vært, så ville jeg sett deg søke jobb. Jeg har vært så syk at jeg ikke har kommet meg opp av sengen og min mann måtte bære mat til meg. Jeg er på tur oppover, men jeg blir litt provosert over at du mener at alle er istand til å klare - om de bare vil nok." Den bør du være litt mere forsiktig med, synes jeg.

Du får bare bli så provosert du vil, det plager meg ikke nevneverdig.

Dersom du er sengeliggende så bør det første målet ditt være å komme deg ut av sengen, ikke å bli astrofysiker. Og vil du virkelig komme deg ut av sengen, koste hva det koste vil - så klarer du det.

Kanskje kommer du deg ikke lenger enn til en stol i første omgang, og kanskje tar det to år - men du har klart det.

Nå er det ikke alle uføre som er sengeliggende, og de jeg har diskutert med i denne tråden skriver at de har mulighet til å arbeide - men at ingen vil ansette dem. Da forutsetter jeg at de er oppegående i hvertfall innimellom. Og med den forutsetningen, så er det (i mine øyne), mulig å finne noe å gjøre. For den som vil.

[Persille1365381127]

''Og, da vil man ikke nok...''

Enig at de som evner det og i tillegg vil det- får det til.

Men ikke alle evner alt heller. Du nevner karakterer og høyere utdanning. Det er virkelig ikke nok å _ville_. Dette er det naivt å tro.

Selvfølgelig er det ikke nok å ville alene. Gode karakterer krever hardt arbeid, struktur, tid, ressurser og mye annet - men ingenting av det kommer om man ikke VIL at det skal gjøre det. Man må ville prioritere å bruke den tiden som trengs fremfor andre ting (sosiale hendelser, familie, arbeid, sol, etc), og man må ville jobbe så hardt som trengs for å nå de målene man setter seg.

Så jo, jeg tror faktisk man kan få gode karakterer dersom man vil nok - selv med dårlige forutsetninger.

[Persille1365381127]

Syns å huske du selv har sagt at du ikke ansetter folk på trygd, selv om de har vært på tiltak/gratisjobbing hos deg.

Da husker du feil.

Jeg har flere ganger skrevet om ansettelser jeg har gjort etter at jeg har hatt noen på tiltak. Men det betyr ikke at jeg alltid har jobb til de som har vært i tiltak. Det varierer med situasjonen.

Per i dag har jeg en ansatt som startet som tiltak fra NAV, og jeg har en ny på tiltak på vei inn. Sistnevnte har jeg ikke jobb til, men det betyr ikke at tiltaket ikke er nyttig likevel.

[Persille1365381127]

De fungerer jo ikke slik. Kan kan ikke på egenhånd gjøre et slikt eksperiment uten at NAV sporenstreks ville ta i vedkommende trygden.

Det du sier finnes allerede innenfor NAV. Folk blir stadig utprøvd hos arbeidsgivere hvor de arbeider og NAV betaler lønna ( dagpenger)

Det finnes også en ordning som heter arbeid med bistand, hvor man får ekstra oppfølging. Dette er jo kjempefint, men til tross for dette. Og det finnes ordninger som går ut på av NAV betaler sykedagene til arbeidstaker hvis han ansetter en som har ekstra med sykedager i året.

Det blir tilrettelagt for dem med sykdom, osv.

Til tross for disse ordningene, er det noen som er for syke, de har for mange sykedager til at NAV vil satse på dem.

Jada, det finnes alltid hindere.

Det betyr ikke at man ikke kan finne noe å fylle dagene sine med likevel, noe som skjer utenfor den private sfære.

[Persille1365381127]

Jo jeg har dårlig samvittighet fordi jeg ikke hørte på kroppen min tidligere. Men presset meg videre fordi det var forventet av meg.

''Men presset meg videre fordi det var forventet av meg.''

Hvem forventet det? Tipper den som forventet mest var deg selv...

[Gjest fridoleline]

''Men presset meg videre fordi det var forventet av meg.''

Hvem forventet det? Tipper den som forventet mest var deg selv...

''Hvem forventet det? Tipper den som forventet mest var deg selv...''

Føler du glede av å tråkke uføre ned i søla med slike tåpelige utsagn?

[double]

Nei, det stemmer ikke.

I alle disse yrkene er fristene langt frem i tid, og da kan man gjøre klart alt når man har tid og mulighet - ikke nødvendigvis dagen før fristen.

Hvorfor sier du at disse jobbene ikke har frister, og i neste setning at fristene er langt frem i tid? Du motsier deg selv hele tiden.

[double]

Nei, det første utklippet ditt handlet om å starte noe selv - det er ikke for alle.

Det andre utklippet handlet om å klare å gjennomføre det man vil klare, og det tror jeg alle kan bare man vil nok.

Det var nok i såfall en spesifisering som bare var i hodet ditt, for det ble ikke skrevet.

[christensen1365381166]

Men da foreslår jeg at du leser alt jeg har skrevet før du begynner å uttale deg om hva jeg mener.

Om du som ufør vil jobbe et halt år gratis for meg slik at jeg ser at du faktisk kan gjennomføre det du mener du kan gjennomføre, så kan jeg ansette deg på de premissene vi blir enige om etter det.

Om du som ufør ikke er villig til å satse noe for at jeg skal satse på deg kontra en som er arbeidsfør, så kommer jeg ikke til å gjøre det heller.

Det er ikke noe selvmotsigende i det.

''Om du som ufør vil jobbe et halt år gratis for meg slik at jeg ''

A-ha, så det er gratis arbeidskraft du er ute etter.

[Dorthe]

Nei, det er ikke problemet.

Problemet er at de som er (delvis) uføre ikke er villige til å utsette seg selv for gratis arbeid, arbeidsoppgaver de kanskje ikke ville gjort ellers eller arbeid de mener er "under dem" - fordi de ikke forstår at de faktisk ikke har den samme verdien for en arbeidsgiver som en som er funksjonsfrisk, og at de må bevise hva de kan før de får tilbud om noe mer.

Jeg vet om mange arbeidsgivere (inkl meg selv) som hadde ansatt flere på tiltak, uføre eller annet - om vi kunne fått teste dem ut og bli kjent med dem først. Men fordi vi ikke kan det, fordi de ikke vil jobbe gratis, ikke vil gjøre alle typer oppgaver osv - så går ikke det. Og jeg gidder faktisk ikke risikere min egen økonomi, selskapets økonomi og mine andre ansatte - for at du skal få en sjanse...

Jeg har faktisk jobbet gratis i årevis og med en jobb som ikke hadde noen ting med det jeg har utdannelse som. Men selv om NAV lovte at jeg skulle få jobb, ja, for de gjorde faktisk det, så fikk jeg det aldri og det var ikke fordi jeg ikke gjorde jobben min bra nok, men fordi Oslo kommune ikke hadde råd å ansette folk og baserte seg på frivillig arbeid.

Og jeg har gått på verdens kjipeste kurs gjennom NAV og da og lovte de meg jobb, men de klarte ikke å få en eneste av oss på kurset i arbeid og de hadde ni måneder på seg.

Jeg synes det er helt greit å jobbe frivillig for å ta vare på de svake i samfunnet, men jeg vil ikke jobbe frivillig mer for at andre skal tjene penger på min arbeidsinnsats og jeg skulle fremdeles være en fattiglapp som står der med noen tusen kroner igjen til mat og klær til meg og tre unger når de andre som gjør samme lappen tjener dobbelt så mye som meg. Og nå snakker jeg ikke om noen uker eller om måneder, men i årevis.