Gå til innhold

Nesevist å spørre om behandlers erfaring


Gjest

Anbefalte innlegg

Det er her jeg mener du gjør en feilslutning. Enten beskriver du hva som skjer mellom deg og psykologen på en fullstendig inadekvat måte eller så har du overhodet ikke oppfattet hva som er konstruktivt i terapi.

Det at du har klart å analysere et empirisk materiale på en god måte innebærer ikke at du er i stand til å se deg selv i forhold til andre tilsvarende analytisk. Det virker ikke som om du er spesielt god på mentalisering?

Vet ikke hva mentalisering er, nei :(((( må bare få heve meg litt " opp" - sier ikke at jeg ikke har blindsoner . Dog lurer jeg på hvordan jeg hadde klart dette on jeg ikke hadde en viss evne til å nyansere . Jeg har grublet meg i hjel over hva som kan ligge til grunn for psykologs vurderinger og påpekt hva jeg tenker rundt dette.en må reflektere veldig grundig over egen posisjon i forskning hvor en forholder seg til mange mennesket . Jeg har lest psykologi på " hobbybasis" siden jeg var 19 . Synes det dessverre er sårende å høre at jeg " er " umoden og ikke i stand til å se meg selv utenfra . Kritisk refleksjon handler ikke om sannheter , men jeg synes psykologen uttaler seg entydig på tynt grunnlag:(((
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 230
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • AnonymBruker

    41

  • frosken

    32

  • XbellaX

    17

  • DoleMari

    13

Mest aktive i denne tråden

Ok - jeg modererer meg til å si jeg er kvalifisert for forskningsarbeid - bedt om å skrive artikler i vitenskaplige tidsskrift , sende min master til forlag og fikk høre den var banebrytende arbeid og at jeg gjerne måtte gå videre til doktorgrad.Når det er sagt er intet gjort m saken , så jeg skrøt kanskje på meg noe jeg ikke fortjente . Beklager . Selvfølelsen min skriker :((((

Endret av En namnlaus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Når du er forsker, så antar jeg (vet ikke, er langt fra forsker selv) at det også er naturlig å undres, som NHD skrev om?

 

Du sier selv at psykolog ikke har satt en diagnose, men tror kanskje du kan ha eupf, og at hun vil gjerne at du skal reflektere over det? Hun har ikke sagt noe definitivt, og slik jeg tolker det utfra det du sier, er hun slett ikke sikker?

 

Hvis du ikke har en pf. så vil det etterhvert komme tydelig frem for henne, uten at du trenger å bruke så mye tid og krefter på å motbevise det. Ingenting er absolutt, og selv om hun tror du har en pf nå, er det ingenting som tilsier at hun ikke ombestemmer seg. Den prosessen tror jeg vil være mye lettere for deg dersom du ikke stritter sånn imot. Godta at hun tror det, og vis hun gjennom handling at det kanskje ikke er sånn. 

 

Da jeg var deprimert, var jeg også litt som deg, men jeg innbilte meg selv om at jeg hadde en pf, og følte det nærmest som en dødsdom. Det kjentes som om hele livet var i ruiner, og at jeg ikke hadde noe å gjøre her på jorden. Jeg opplevde det som om jeg omsider hadde våknet opp og fått ny innsikt i meg selv, og det var ett sjokk. Jeg følte at psykologen var min verste fiende, at hun så rett gjennom meg, og at det eneste hun ønsket for meg var at jeg skulle bli til støv. Alt jeg klarte å tenke på var denne pf. og hvor fælt det var, og jeg var sikker på at psykologen tenkte at jeg hadde denne diagnosen (og hun hadde ikke engang ytret ett ord om det). 

 

Så ble jeg etterhvert frisk fra depresjonen, og i dag tenker jeg, at om jeg har denne pf eller ei, så kan det ikke bry meg mindre. Fortid er fortid, og det er hvordan jeg forholder meg til mine omgivelser i dag som er viktige. Så mye vondt på grunn av grubling, og så mye bortkastet tid som jeg kunne brukt så mye mer konstruktivt. 

 

Jeg tror du også vil bli mindre opptatt av dette når du klarer å få hodet over vannet, så vær så snill og forsøk å få hodet over vannet først, og så kan du jo gå tilbake dette spørsmålet om pf. eller ei etterpå?



Anonymous poster hash: 07f69...bbb
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det dessverre er sårende å høre at jeg " er " umoden og ikke i stand til å se meg selv utenfra . Kritisk refleksjon handler ikke om sannheter , men jeg synes psykologen uttaler seg entydig på tynt grunnlag:(((

 

Ut fra det du har skrevet de siste to ukene her inne, er det vanskelig å anse deg for så veldig mye annet enn umoden. Beklager å si det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hva mentalisering er, nei :(((( må bare få heve meg litt " opp" - sier ikke at jeg ikke har blindsoner . Dog lurer jeg på hvordan jeg hadde klart dette on jeg ikke hadde en viss evne til å nyansere . Jeg har grublet meg i hjel over hva som kan ligge til grunn for psykologs vurderinger og påpekt hva jeg tenker rundt dette.en må reflektere veldig grundig over egen posisjon i forskning hvor en forholder seg til mange mennesket . Jeg har lest psykologi på " hobbybasis" siden jeg var 19 . Synes det dessverre er sårende å høre at jeg " er " umoden og ikke i stand til å se meg selv utenfra . Kritisk refleksjon handler ikke om sannheter , men jeg synes psykologen uttaler seg entydig på tynt grunnlag:(((

 

Slik jeg har forstått deg, så har du tatt en mastergrad? I såfall er det litt rart at du fremhever dette med forskning så mye, de fleste identifiserer seg ikke som forskere før de har en god del mer erfaring. Jeg tenker at du gjør dette nå fordi du føler deg presset og at selvfølelsen din er uhyre skjør.  Det er veldig rart å lese om din intense opptatthet av diagnosene; hvorfor kan du ikke bare la psykologen ha en slags arbeidshypotese , hun har jo foreslått at dere kan være enige om at dere er uenige? Jo mer du fortsetter på denne måten, jo mer oppfører du deg slik at hun vil anta at hun har rett. Du blir veldig svart-hvitt i dine tenkning rundt diagnostisering og din psykolog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut fra det du har skrevet de siste to ukene her inne, er det vanskelig å anse deg for så veldig mye annet enn umoden. Beklager å si det.

men hva du vil :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Ved oppstart i terapi oppfordres ofte pasienten til å stille alle de spørsmål man måtte ha. Midt i terapien finner jeg spørsmål om terapeutens alder upassende.  Særlig fordi beskrivelsen av det som har foregått ikke er preget av en undrende utforskning av et tema, men derimot av at namnlaus anser seg selv feilaktig "dømt" og blir opptatt av å "renvaske seg".  Et mer nøytralt spørsmål mht terapeutens erfaring i å diagnostisere denne typen tilstander, hadde sannsynligvis blitt besvart.

 

Ok, jeg ser den :)

Anonymous poster hash: 07f69...bbb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok - jeg modererer meg til å si jeg er kvalifisert for forskningsarbeid - bedt om å skrive artikler i vitenskaplige tidsskrift , sende min master til forlag og fikk høre den var banebrytende arbeid og at jeg gjerne måtte gå videre til doktorgrad.Når det er sagt er intet gjort m saken , så jeg skrøt kanskje på meg noe jeg ikke fortjente . Beklager . Selvfølelsen min skriker :((((

 

Jeg kjenner eup invaderer meg fra alle kanter,  i den grad jeg er i stand til å kunne lese dine innlegg, og få noe ut av dem med alle sine skrivefeil og oppramsinger/forkortelser.  Beklager å måtte si det - men akkurat denne pf har jeg under huden, og kjenner veldig godt når den er i nærheten av meg, enten det er i rl eller på et forum på internett,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare tråkk på meg alt dere vill . Jeg kommet ikke så mye lenger ned. Ok jeg er sikkert et teit beist som lever på en løgn om at jeg er et ok menneske . Nå sier dere bare - nå et du pf aktig :(((( ja jeg bet det skriftlige her inne på nettanstalten er alt annet en imponerende , ikke derfor jeg er her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare tråkk på meg alt dere vill . Jeg kommet ikke så mye lenger ned. Ok jeg er sikkert et teit beist som lever på en løgn om at jeg er et ok menneske . Nå sier dere bare - nå et du pf aktig :(((( ja jeg bet det skriftlige her inne på nettanstalten er alt annet en imponerende , ikke derfor jeg er her.

 

Nå er du bare barnslig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du er forsker, så antar jeg (vet ikke, er langt fra forsker selv) at det også er naturlig å undres, som NHD skrev om?

Du sier selv at psykolog ikke har satt en diagnose, men tror kanskje du kan ha eupf, og at hun vil gjerne at du skal reflektere over det? Hun har ikke sagt noe definitivt, og slik jeg tolker det utfra det du sier, er hun slett ikke sikker?

Hvis du ikke har en pf. så vil det etterhvert komme tydelig frem for henne, uten at du trenger å bruke så mye tid og krefter på å motbevise det. Ingenting er absolutt, og selv om hun tror du har en pf nå, er det ingenting som tilsier at hun ikke ombestemmer seg. Den prosessen tror jeg vil være mye lettere for deg dersom du ikke stritter sånn imot. Godta at hun tror det, og vis hun gjennom handling at det kanskje ikke er sånn.

Da jeg var deprimert, var jeg også litt som deg, men jeg innbilte meg selv om at jeg hadde en pf, og følte det nærmest som en dødsdom. Det kjentes som om hele livet var i ruiner, og at jeg ikke hadde noe å gjøre her på jorden. Jeg opplevde det som om jeg omsider hadde våknet opp og fått ny innsikt i meg selv, og det var ett sjokk. Jeg følte at psykologen var min verste fiende, at hun så rett gjennom meg, og at det eneste hun ønsket for meg var at jeg skulle bli til støv. Alt jeg klarte å tenke på var denne pf. og hvor fælt det var, og jeg var sikker på at psykologen tenkte at jeg hadde denne diagnosen (og hun hadde ikke engang ytret ett ord om det).

Så ble jeg etterhvert frisk fra depresjonen, og i dag tenker jeg, at om jeg har denne pf eller ei, så kan det ikke bry meg mindre. Fortid er fortid, og det er hvordan jeg forholder meg til mine omgivelser i dag som er viktige. Så mye vondt på grunn av grubling, og så mye bortkastet tid som jeg kunne brukt så mye mer konstruktivt.

Jeg tror du også vil bli mindre opptatt av dette når du klarer å få hodet over vannet, så vær så snill og forsøk å få hodet over vannet først, og så kan du jo gå tilbake dette spørsmålet om pf. eller ei etterpå? Jeg trodde vi skulle undre videre - hun sa plutselig at hun hadde støtte av team for slik konklusjon . Jeg setter og pris på undring - ikke vært mye mulighet for det i mitt terapirom . Jeg vet jeg har en rolle i dette , men tenker og vi er to .

Anonymous poster hash: 07f69...bbb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare tråkk på meg alt dere vill . Jeg kommet ikke så mye lenger ned. Ok jeg er sikkert et teit beist som lever på en løgn om at jeg er et ok menneske . Nå sier dere bare - nå et du pf aktig :(((( ja jeg bet det skriftlige her inne på nettanstalten er alt annet en imponerende , ikke derfor jeg er her.

Synes ikke du skal legge noe vekt i det "Colette" over her skriver. Usympatisk måte å skrive på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bare tråkk på meg alt dere vill . Jeg kommet ikke så mye lenger ned. Ok jeg er sikkert et teit beist som lever på en løgn om at jeg er et ok menneske . Nå sier dere bare - nå et du pf aktig :(((( ja jeg bet det skriftlige her inne på nettanstalten er alt annet en imponerende , ikke derfor jeg er her.

Som jeg har sagt til deg mange ganger før, så har jeg ingen formening om hvorvidt du har en pf eller ikke. Men at du har noe relasjonelle vansker, synes jeg virker opplagt.

 

Du har et oppsiktsvekkende syn på mennesker med personlighetsfortyrrelser, det er jo ikke slik at alle med en pf er dårlige mennesker. Du kan både være et godt menneske og ha noen personlighetsmessige vansker du kan trenge å jobbe med. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det er så viktig at dine relasjonsvansker skal kategoriseres som sosial angst og hvorfor du går fullstendig i lås med en gang psykologen nevner andre hypoteser. Du er jo uansett den du er, du defineres ikke av din diagnose. Diagnosen er den merkelappen psykologen finner mest passende på det sentrale i din problematikk. Jeg tenker det er helt greit at du er uenig i hennes vurdering, men veldig ugreit at du kaster bort tiden på å kverulere rundt diagnosen i stedet for å bidra til at dere får jobbet med viktige temaer som kan gi deg et bedre liv i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg har sagt til deg mange ganger før, så har jeg ingen formening om hvorvidt du har en pf eller ikke. Men at du har noe relasjonelle vansker, synes jeg virker opplagt.

Du har et oppsiktsvekkende syn på mennesker med personlighetsfortyrrelser, det er jo ikke slik at alle med en pf er dårlige mennesker. Du kan både være et godt menneske og ha noen personlighetsmessige vansker du kan trenge å jobbe med. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det er så viktig at dine relasjonsvansker skal kategoriseres som sosial angst og hvorfor du går fullstendig i lås med en gang psykologen nevner andre hypoteser. Du er jo uansett den du er, du defineres ikke av din diagnose. Diagnosen er den merkelappen psykologen finner mest passende på det sentrale i din problematikk. Jeg tenker det er helt greit at du er uenig i hennes vurdering, men veldig ugreit at du kaster bort tiden på å kverulere rundt diagnosen i stedet for å bidra til at dere får jobbet med viktige temaer som kan gi deg et bedre liv i fremtiden.

jeg sliter dessverre med å respektere henne, slitt med dette mer el mindre fra første gang. Vanskelig å lytte til en man ikke respekterer/ har prøvd av alle krefter!!! Dere sier sikkert hun er dyktig og at det er jeg :(((
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke du skal legge noe vekt i det "Colette" over her skriver. Usympatisk måte å skrive på.

 

Takk :-)  Da er man like langt her igjen.  Alt kan ikke være sympatisk. Men fortsett og trøste og oppmuntre denne formen for ytringer på internett.  Spiller egentlig ingen rolle for meg.  Det er heldigvis ikke mitt liv det rammer.  Og det er jeg utrooolig glad for :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært lettere for deg om hun var eldre og mer erfaren, og ikke en du kanskje kan identifisere deg med mht. til alder?

Jeg bare synser litt her...... jeg har også hatt litt problemer med å akseptere en på min alder og at hun skal være "bedre" enn meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg sliter dessverre med å respektere henne, slitt med dette mer el mindre fra første gang. Vanskelig å lytte til en man ikke respekterer/ har prøvd av alle krefter!!! Dere sier sikkert hun er dyktig og at det er jeg :(((

Jeg aner ikke om hun er dyktig eller ikke, men har sett at nhd tror hun er det. Det jeg derimot har sagt til deg mange ganger er at dersom du ikke har tillit til henne, så bør du adressere det på en ryddig måte. Enten må du velge å samarbeide med henne f.eks. i det minste tre måneder til, eller så bør du be dps vurdere behandlerbytte.  Du må slutte å kaste bort tiden på denne måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke du skal legge noe vekt i det "Colette" over her skriver. Usympatisk måte å skrive på.

vedk får mene hva hun vil:) jeg derimot velger hvem jeg synes gir meg tillitsvekkende råd. Men takk for omtanken
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Hadde det vært lettere for deg om hun var eldre og mer erfaren, og ikke en du kanskje kan identifisere deg med mht. til alder?

Jeg bare synser litt her...... jeg har også hatt litt problemer med å akseptere en på min alder og at hun skal være "bedre" enn meg.

 

Hva med oss som har gått til psykolog som er 10 åryngre da?

Anonymous poster hash: 84c0e...28f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...