Jump to content
Guest

Nesevist å spørre om behandlers erfaring

Recommended Posts

AnonymBruker

 

Jeg tror jeg forstår M-M. 

 

Dersom det er slik at Namnlaus faktisk vil ha mer tillit til en eldre, mer erfaren psykolog, og faktisk vil ha lettere for å samarbeide da og bli fortere frisk, så tenker jeg at det må være viktigere få til ett bytte, enn en prinsipiell debatt om at hun burde ha like stor tillit til en som er yngre en seg. 

Anonymous poster hash: 07f69...bbb

 

Jeg har ikke noe problem med forståelsen av det, men kanskje det er verdt en refleksjon og at man kanskje går glipp av den beste behandleren fordi man er en smule forutinntatt?

 

Jeg har feks dårlig erfaring med et par kvinnelige gynokologer og god erfaringer med mannlige. Da velger jeg mannlig gynokolog, men det er basert på erfaring. Likefullt er det litt forutinntatt, da 2 kvinnlige gynokologer ikke sier noe om resten av dem. Men jeg synes kanskje det er viktig å være litt open-minded i utgangspunktet. 

 

Og Namnlaus må selvfølgelig gjerne bytte behandler om hun tror dette er dødfødt. Hun har jo gjort seg noen erfaringer med denne nå. Og jeg antar at hun i utgangspunktet ga det en sjanse, men det begynte å fungere drålig når diagnoser ble bragt på banen. Da ble det også en opptatthet av alder, erfaring, kledsel osv. 

 

 

Anonymous poster hash: 17b0a...ede

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Guest

Jeg tror jeg forstår M-M.

Dersom det er slik at Namnlaus faktisk vil ha mer tillit til en eldre, mer erfaren psykolog, og faktisk vil ha lettere for å samarbeide da og bli fortere frisk, så tenker jeg at det må være viktigere få til ett bytte, enn en prinsipiell debatt om at hun burde ha like stor tillit til en som er yngre en seg.

Anonymous poster hash: 07f69...bbb

Jeg tror jeg hadde klart å stole mer på en noe mer erfaren / eldre psykolog. Om du har fulgt med her på nettanstalten stusset jeg tidlig over klærne hennes. Jeg synes ikke det gjør en døyt om hun kler seg utenfor kode i utgangspunkt . Kunne jo tyde på at hun er selvstendig og trygg på seg selv , jeg ba umiddelbart om unnskyldning når det rant ut av meg en viss mistro til miniskjørtet hennes i dag . Vet det var usaklig og det sa jeg. Edited by En namnlaus

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg tror jeg hadde klart å stole mer på en noe mer erfaren / eldre psykolog

Da bytter du raskt :) Hun har jo spurt om du ønsker det, om jeg forstod rett?

Anonymous poster hash: 17b0a...ede

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

jeg merker allerede hvor stigmatiserende min mulige diagnose er ift til å ta inn min opplevelse av " saken". Ja tror jeg forgår .

Du forgår ikke, det er bare den "dramatiske" siden av deg som tror det. 

Anonymous poster hash: 17b0a...ede

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

 

Jeg har ikke noe problem med forståelsen av det, men kanskje det er verdt en refleksjon og at man kanskje går glipp av den beste behandleren fordi man er en smule forutinntatt?

 

Jeg har feks dårlig erfaring med et par kvinnelige gynokologer og god erfaringer med mannlige. Da velger jeg mannlig gynokolog, men det er basert på erfaring. Likefullt er det litt forutinntatt, da 2 kvinnlige gynokologer ikke sier noe om resten av dem. Men jeg synes kanskje det er viktig å være litt open-minded i utgangspunktet. 

 

Og Namnlaus må selvfølgelig gjerne bytte behandler om hun tror dette er dødfødt. Hun har jo gjort seg noen erfaringer med denne nå. Og jeg antar at hun i utgangspunktet ga det en sjanse, men det begynte å fungere drålig når diagnoser ble bragt på banen. Da ble det også en opptatthet av alder, erfaring, kledsel osv. 

 

 

Anonymous poster hash: 17b0a...ede

 

 

Jeg er prinsipiellt sett enig, men jeg tror det finnes unntak i situasjoner der man er så syk at man må forsøke å finne korteste motstands vei, til man er såpass på beina at man klarer/orker å både reflektere over det, og klarer/orke å stå i det. :)

Anonymous poster hash: 07f69...bbb

Share this post


Link to post
Share on other sites
Gargamel

Jeg synes litt synd på namnlaus. Motstanden og kritikken her blir veldig massiv i sum, selv om innleggene hver for seg stort sett er konstruktive og rimelige. Hun må få lov å ha selvtillit på noen områder?

Edit: jeg tenker ikke spesielt på de siste innleggene i denne tråden, men generelt.

Edited by Gargamel

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker

Jeg tror jeg hadde klart å stole mer på en noe mer erfaren / eldre psykolog. Om du har fulgt med her på nettanstalten stusset jeg tidlig over klærne hennes. Jeg synes ikke det gjør en døyt om hun kler seg utenfor kode i utgangspunkt . Kunne jo tyde på at hun er selvstendig og trygg på seg selv , jeg ba umiddelbart om unnskyldning når det rant ut av meg en viss mistro til miniskjørtet hennes i dag . Vet det var usaklig og det sa jeg.

Hvorfor kaller du dette en nettanstalt? Tenker du noen ganger over stigmatisering som kanskje noen føler når du beskriver dette stedet slik?

 

Du sier det ikke gjør en døyt om hun kler seg som hun gjør, men skjørtet skaper mistro og plumper ut og kommenterer det. Etterpå ber du om unnskyldnig fordi du var usaklig, men likefullt skapte skjørtet mistro.

 

Hva tenker du rundt at du ikke kan kontrollere deg og hva du sier? At du er usaklig? At du er mistroisk pga et skjørt? Er dette noen typiske trekk ved depresjon/sosial angst tenker du?

Anonymous poster hash: 17b0a...ede

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

 

Jeg er prinsipiellt sett enig, men jeg tror det finnes unntak i situasjoner der man er så syk at man må forsøke å finne korteste motstands vei, til man er såpass på beina at man klarer/orker å både reflektere over det, og klarer/orke å stå i det. :)

Anonymous poster hash: 07f69...bbb

 

Det finnes alltid unntak :) Det er godt mulig Namnlaus er tjent med et bytte. At dette kommer det rett og slett ikke noe godt ut av. Blir bare unødvendig kaos i en ellers kaotisk tid.

Anonymous poster hash: 17b0a...ede

Share this post


Link to post
Share on other sites
Gargamel

Jeg er også skeptisk hvis jeg f.eks skal hyre en advokat til en krevende sak, og får en 26-åring. Kan noen analysere meg også?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest

Hvorfor kaller du dette en nettanstalt? Tenker du noen ganger over stigmatisering som kanskje noen føler når du beskriver dette stedet slik?

Du sier det ikke gjør en døyt om hun kler seg som hun gjør, men skjørtet skaper mistro og plumper ut og kommenterer det. Etterpå ber du om unnskyldnig fordi du var usaklig, men likefullt skapte skjørtet mistro.

Hva tenker du rundt at du ikke kan kontrollere deg og hva du sier? At du er usaklig? At du er mistroisk pga et skjørt? Er dette noen typiske trekk ved depresjon/sosial angst tenker du?

Anonymous poster hash: 17b0a...ede

nettanstalt er et forsøk på å være litt morsom . Men obs- med det mylder av sammensatte - mistenksomme- vaktsomne - paranoide- ustabile - nevrotiske - maniske , depressive og psykotiske hoder som her befinner seg ( blant annet) bør en kanskje veie sine ord m betydelig mer " forstand " og " takt". Skal ikke si det mer.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg synes litt synd på namnlaus. Motstanden og kritikken her blir veldig massiv i sum, selv om innleggene hver for seg stort sett er konstruktive og rimelige. Hun må få lov å ha selvtillit på noen områder?

Edit: jeg tenker ikke spesielt på de siste innleggene i denne tråden, men generelt.

 

Jeg er litt enig med deg. Her inne blir alt hun sier plukket frem og pekt på, det er litt kaotisk, og det er fokus på "alt" samtidig. Jeg kan tenke meg at det i seg selv må føles veldig overveldende? Vet ikke hvor konstuktivt det er for å hjelpe henne? 

Anonymous poster hash: 07f69...bbb

Share this post


Link to post
Share on other sites
DoleMari

Jeg er også skeptisk hvis jeg f.eks skal hyre en advokat til en krevende sak, og får en 26-åring. Kan noen analysere meg også?

Hehe. Kaller du dette en krevende sak? :) Må spøke litt også:)

Share this post


Link to post
Share on other sites
frosken

jeg merker allerede hvor stigmatiserende min mulige diagnose er ift til å ta inn min opplevelse av " saken". Ja tror jeg forgår .

Men er ikke den største uenigheten mellom dere at du mener dine reaksjoner er situasjonsavhengige og ikke vedvarende mønstre, mens hun antyder at det kan være en mer langvarig problematikk? Hvis det er så, hvorfor da ikke jobbe med disse reaksjonene og la fremtiden vise om de er situasjonsbestemte eller noe som sitter litt mer fast?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Gargamel

Hehe. Kaller du dette en krevende sak? :) Må spøke litt også:)

Gjorde jeg? Ikke med vilje. Kanskje namnlaus er en enkel sak, men desto verre at psykologen ikke lykkes.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest

Men er ikke den største uenigheten mellom dere at du mener dine reaksjoner er situasjonsavhengige og ikke vedvarende mønstre, mens hun antyder at det kan være en mer langvarig problematikk? Hvis det er så, hvorfor da ikke jobbe med disse reaksjonene og la fremtiden vise om de er situasjonsbestemte eller noe som sitter litt mer fast?

burde ikke en kompetent psykolog ta dette inn i sin vurdering ? Hun svarer meg ikke når jeg sier det det er uetisk å stemple folk i dyp depresjon ( som hun selv sa hun trodde jeg hadde i forrige uke).

Share this post


Link to post
Share on other sites
frosken

Jeg er også skeptisk hvis jeg f.eks skal hyre en advokat til en krevende sak, og får en 26-åring. Kan noen analysere meg også?

Jeg antar at du da enten ville velge å forholde deg til advokatfullmektigen som du visste hadde en overordnet å rapportere til _eller_ du ville be om et bytte.  Du ville vel ikke brukt time etter time på å krangle med fullmektigen om hans vurderinger?

Share this post


Link to post
Share on other sites
DoleMari

Gjorde jeg? Ikke med vilje. Kanskje namnlaus er en enkel sak, men desto verre at psykologen ikke lykkes.

:) Bare tøyset jeg.. Tror faktisk mange ville hatt en erfaren advokat framfor en helt fersk.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Gargamel

Jeg merker jeg skal trø litt forsiktig mhp å bytte av behandler. Jeg mener bare at det isolert sett ikke er unormalt å reagere på en veldig ung rådgiver. Jeg tror mange reagerer sånn. Ikke dermed sagt at unge psykologer ikke duger.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

burde ikke en kompetent psykolog ta dette inn i sin vurdering ? Hun svarer meg ikke når jeg sier det det er uetisk å stemple folk i dyp depresjon ( som hun selv sa hun trodde jeg hadde i forrige uke).

 

Det er bare en midlertidig arbeidsdiagnose.

Anonymous poster hash: 84c0e...28f

Share this post


Link to post
Share on other sites
Gargamel

Jeg antar at du da enten ville velge å forholde deg til advokatfullmektigen som du visste hadde en overordnet å rapportere til _eller_ du ville be om et bytte.  Du ville vel ikke brukt time etter time på å krangle med fullmektigen om hans vurderinger?

Helt riktig. Jeg ville ikke spurt om alder og erfaring midt i et møte.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...