Nesevist å spørre om behandlers erfaring

[Pallida]

Namnlaus, å hatt en terapeut som møter deg der du vil møtes, kunne utvilsomt vært en fin ting. Da tenker jeg at han/hun hadde bekreftet deg og den er - slik du ser deg selv. Dere kunne hatt dype samtaler om eksistensielle problemstillinger, og vedkommende kunne påpekt utfordringer du har, så fremt det passet inn i det bildet du allerede har av deg selv. Om du ble møtt på en slik måte, ville du trolig følt deg ivaretatt, forstått og sett. Det er imidlertid ikke slike samtaler som vil føre deg videre, slik jeg ser det. Virksom terapi vil være truende, for oss som er opptatt av kontroll og hele livet har strevd med å bygge og opprettholde en akseptabel fasade for oss selv og omverdenen. Du må ut av akademikerhodet ditt, og ned i følelsene. Ydmykt og åpent kjenne inn i nye perspektiv som blir gitt deg, selv om i utgangspunket virker uakseptable og truende. Psykologens vurderinger er ikke nødvendigvis hele fasiten, men at det er noe i det hun prøver å formidle til deg, er hevet over enhver tvil for de fleste her inne. 

Endret 2. august 2014 av Mari-

[Gjest]

Hvis du stoler på han: hvorfor tar du ikke det han skriver til deg, samt følger hans råd?

Det er for meg lettere sagt en gjort. Nettpsykiater? Hæ sa psykolog. De vil vurdere selv.

[Gjest]

Namnlaus, å hatt en terapeut som møter deg der du vil møtes, kunne utvilsomt vært en fin ting. Da tenker jeg at han/hun hadde bekreftet deg og den er - slik du ser deg selv. Dere kunne hatt dype samtaler om eksistensielle problemstillinger, og vedkommende kunne påpekt utfordringer du har, så fremt det passet inn i det bildet du allerede har av deg selv. Om du ble møtt på en slik måte, ville du trolig følt deg ivaretatt, forstått og sett. Det er imidlertid ikke slike samtaler som vil føre deg videre, slik jeg ser det. Virksom terapi vil være truende, for oss som er opptatt av kontroll og hele livet har strevd med å bygge og opprettholde en akseptabel fasade for oss selv og omverdenen. Du må ut av akademikerhodet ditt, og ned i følelsene. Ydmykt og åpent kjenne inn i nye perspektiv som blir gitt deg, selv om i utgangspunket virker uakseptable og truende. Psykologens vurderinger er ikke nødvendigvis hele fasiten, men at det er noe i det hun prøver å formidle til deg, er hevet over enhver tvil for de fleste her inne.

Mari , nå ble jeg llei meg . Men du er jo nyansert da:) tror du jeg bare er ute etter visse " svar"? En av de første ting jeg sa til psykolog var at jeg gjerne ville ha motstand som kunne bevege tankene . Men dessverre ligger min mistillit til henne som et slør over terapi timene. Kan godt hende hun sløser bort tida på meg, ja. Min mistillit ligger ikke i at hun utfordrer meg og stiller seg spørrende til om jeg har problemet jeg selv ikke ser el vil se. Min mistillit er tuftet på at jeg ikke synes hun argumenterer godt for det hun sier. Får ofte ikke svar når jeg ber om eksempler. Blir interessant å lese epikrise til uka, men jeg tipper det blir vondt lesning. Hun sa jeg kunne komme å hente den i resepsjonen. Jeg sa jeg ville hun skulle drøfte den med meg. Hun sa det var ok - jeg synes hun kan vise seg såpass ansvarlig når hun kommer m slike påstander . Hun har mye makt og når jeg lot meg behandle var jeg villig til å underlegge meg hennes blikk. Jeh har vært svært ærlig stort sett. Kanskje synes hun ikke det er noen vits hva vet jeg? Hun virket dessuten så irritert på meg i går, jeg sa det til henne . Hun svarte ikke! Jeg sa du skjuler det i kraft av at du forsøker å holde deg profesjonell , antagelig vekker jeg avsky , både her og der . Jeg tenker derfor mange her på forumet støtter at det " er noe i " hennes diagnostikk. Så får jeg sitte med skjegget i postkassa og den såkalt irrelevante motstanden min:(( verst for meg og min videre skjebne , sikkert et såkalt dårlig valg . Endret 2. august 2014 av En namnlaus

[AnonymBruker]

Mari , nå ble jeg llei meg . Men du er jo nyansert da:) tror du jeg bare er ute etter visse " svar"? En av de første ting jeg sa til psykolog var at jeg gjerne ville ha motstand som kunne bevege tankene . Men dessverre ligger min mistillit til henne som et slør over terapi timene. Kan godt hende hun sløser bort tida på meg, ja. Min mistillit ligger ikke i at hun utfordrer meg og stiller seg spørrende til om jeg har problemet jeg selv ikke ser el vil se. Min mistillit er tuftet på at jeg ikke synes hun argumenterer godt for det hun sier. Får ofte ikke svar når jeg ber om eksempler. Blir interessant å lese epikrise til uka, men jeg tipper det blir vondt lesning. Hun sa jeg kunne komme å hente den i resepsjonen. Jeg sa jeg ville hun skulle drøfte den med meg. Hun sa det var ok - jeg synes hun kan vise seg såpass ansvarlig når hun kommer m slike påstander . Hun har mye makt og når jeg lot meg behandle var jeg villig til å underlegge meg hennes blikk. Jeh har vært svært ærlig stort sett. Kanskje synes hun ikke det er noen vits hva vet jeg? Hun virket dessuten så irritert på meg i går, jeg sa det til henne . Hun svarte ikke! Jeg sa du skjuler det i kraft av at du forsøker å holde deg profesjonell , antagelig vekker jeg avsky , både her og der . Jeg tenker derfor mange her på forumet støtter at det " er noe i " hennes diagnostikk. Så får jeg sitte med skjegget i postkassa og den såkalt irrelevante motstanden min:(( verst for meg og min videre skjebne , sikkert et såkalt dårlig valg .

 

Men da synes jeg du skal ta ansvar å bytte terapaut. Kanskje en psykiater hadde vært noe for deg, så hadde du fått litt styr på dette medisingreiene? 

 

På meg virker det som du og din psykolog har viklet dere helt fast i disse personlighetsforstyrelsesteoriene. Jeg tror du er langt på vei og vil ha lettere for å ta tak i deg selv og jobbe med relasjoner når du har blitt kvitt depresjonen (synsing). 

Anonymous poster hash: 07f69...bbb

[AnonymBruker]

Er du psykologen min??????

 

Dette er vanlig praksis. Arbeidsdiagnosen blir justert hvis det er nødvendig.

Anonymous poster hash: 84c0e...28f

[Pallida]

Terapi handler ikke om å få motstand "som kan bevege tankene", som om det var en eksistensiell, men likevel trivelig "walk in the park". Det virker det som om du intellektualiserer den terapeutiske prosessen i alt for stor grad, i stedet for å gå inn i den. 

Jeg trodde også jeg var klar for å bli utfordret av en psykolog, helt til det faktisk skjedde, og det ikke så ut akkurat sånn jeg hadde forestilt meg (ja, jeg er en romantiker, jeg og... ;-) )  Omkvedet mitt til venner/familie det første halve året i terapi var "dette er bare såå pyton, men jeg klarer ikke se om det er mitt forsvar som gjør det vanskelig eller om det er terapeuten bare er helt feil for meg" (vurderte også sterkt å bytte psykolog). Som nevnt tidligere, ble det etterhvert tydelig for meg at det var jeg/ mitt forsvar som skapte vanskene. Psykologen hadde vært på mitt lag hele tiden, men det tok tid for meg å se det. Jeg er veldig glad for at jeg holdt ut (vurderte også å bytte). Sier ikke det er likt i ditt tilfelle, men tror du gjør lurt i å virkelig kjenne inn i om du tilskriver psykologen en større del av ansvaret for vanskene i deres relasjon enn hva du egentlig har grunnlag for. Synes det er synd for din del at dette med EUPF kom opp akkurat nå. Tidligere var du også overdrevent opptatt av hva psykologen tenkte og sa, mer enn din egen prosess oppi det hele. Dette har jo bare blitt enda mer forsterket nå, og bidrar til å bekrefte dine antakelser om hennes manglende kompetanse i sirkel-argumentasjonen du fører med deg selv. 

PS! At jeg og andre mener det er noe i det hun forsøker å formidle til deg, betyr ikke at vi dermed tror du har pf  (ingen av oss her inne har grunnlag til å mene noe sikkert om akkurat dét). 

[Gjest]

Dette er vanlig praksis. Arbeidsdiagnosen blir justert hvis det er nødvendig.

Anonymous poster hash: 84c0e...28f

du er altså ikke psykologen ? Hadde hun sagt dette til meg ville jeg vært roligere. Og mer mottakelig ( håper jeg)..(((

[neella]

Det er jo også slik at de med borderline er vanskelige å behandle fordi de alltid motsetter seg allting.

[XbellaX]

Nanmlaus. Dine saklige argumenter (for du har et par av dem) ovenfor din behandler drukner desverre i endel barnslig trassing. 

 

Dersom du ikke opplever kjemi med din psykolog, og har forsøkt etter beste evne å rydde opp i denne over noe tid med et stadig mislykket resultat, tar du grep og ber om et bytte. Kjemi mellom klient og behandler er helt essensielt.

[XbellaX]

(*dessverre.  Himmel.)

[Gjest]

(*dessverre. Himmel.)

barnslig trassing- later du kun som du møter meg med respekt ? Nå synes jeg du tråkket over min terskel for krenking ( men den er vel lav - må vel finne meg i alt kan det virke som (( jeg vet du har svart meg konstruktivt og engasjert nesten alltid . Kan jeg nå bli fritt vilt Pga av denne grusomme diagnostikken . Skal dere gi meg adferdsterapeutisk tilnærming nå ?Det der med barnslig trassing synes jeg dessverre er usaklig definering av min fortvilelse. Er du sint og irritert på meg , la være å svar Hadde du likt å få beskjed om at du var emosjonelt ustabil personlighetsforstyrret på et tidspunkt du egentlig bruker mest krefter på å overleve.. ?Jeg bare spør ? Jeg burde kanskje ikke strritte i mot ? Jeg har prøvd å argumentere , drøfte , forklare , begrunne og spørre ift til et slikt syn på meg . Jeg har fortalt masse on livet mitt .Føler ikke jeg får noe konkret svar - hun bør jo ha eks å ta av når hun beskylder meg for å besitte en sv psykiatriens mest stigmatiserende diagnoser ( slik jeg forstår). Kan hun stille en slik diagnose ut fra hvordan jeg fremstår i terapi , til opplysning så har jeg vært høflig og samarbeidsvillig mesteparten ac tiden . Bør vel be om systematisk utredning for diagnose slik at jeg kan motbevise den:( orker jeg , nei! Tror person kjemi betyr mer enn jeg hadde tenkt på forhånd . Har ikke spesielt kjemi med fastlegen dog , men han får meg ikke til å føle meg fæl ( stort sett ). Mvh

[AnonymBruker]

barnslig trassing- later du kun som du møter meg med respekt ? Nå synes jeg du tråkket over min terskel for krenking ( men den er vel lav - må vel finne meg i alt kan det virke som (( jeg vet du har svart meg konstruktivt og engasjert nesten alltid . Kan jeg nå bli fritt vilt Pga av denne grusomme diagnostikken . Skal dere gi meg adferdsterapeutisk tilnærming nå ?Det der med barnslig trassing synes jeg dessverre er usaklig definering av min fortvilelse. Er du sint og irritert på meg , la være å svar Hadde du likt å få beskjed om at du var emosjonelt ustabil personlighetsforstyrret på et tidspunkt du egentlig bruker mest krefter på å overleve.. ?Jeg bare spør ? Jeg burde kanskje ikke strritte i mot ? Jeg har prøvd å argumentere , drøfte , forklare , begrunne og spørre ift til et slikt syn på meg . Jeg har fortalt masse on livet mitt .Føler ikke jeg får noe konkret svar - hun bør jo ha eks å ta av når hun beskylder meg for å besitte en sv psykiatriens mest stigmatiserende diagnoser ( slik jeg forstår). Kan hun stille en slik diagnose ut fra hvordan jeg fremstår i terapi , til opplysning så har jeg vært høflig og samarbeidsvillig mesteparten ac tiden . Bør vel be om systematisk utredning for diagnose slik at jeg kan motbevise den:( orker jeg , nei! Tror person kjemi betyr mer enn jeg hadde tenkt på forhånd . Har ikke spesielt kjemi med fastlegen dog , men han får meg ikke til å føle meg fæl ( stort sett ). Mvh

 

Blir du bedre av å bruke så mye krefter på dette?

Anonymous poster hash: 84c0e...28f

[XbellaX]

barnslig trassing- later du kun som du møter meg med respekt ? Nå synes jeg du tråkket over min terskel for krenking ( men den er vel lav - må vel finne meg i alt kan det virke som (( jeg vet du har svart meg konstruktivt og engasjert nesten alltid . Kan jeg nå bli fritt vilt Pga av denne grusomme diagnostikken . Skal dere gi meg adferdsterapeutisk tilnærming nå ?Det der med barnslig trassing synes jeg dessverre er usaklig definering av min fortvilelse. Er du sint og irritert på meg , la være å svar Hadde du likt å få beskjed om at du var emosjonelt ustabil personlighetsforstyrret på et tidspunkt du egentlig bruker mest krefter på å overleve.. ?Jeg bare spør ? Jeg burde kanskje ikke strritte i mot ? Jeg har prøvd å argumentere , drøfte , forklare , begrunne og spørre ift til et slikt syn på meg . Jeg har fortalt masse on livet mitt .Føler ikke jeg får noe konkret svar - hun bør jo ha eks å ta av når hun beskylder meg for å besitte en sv psykiatriens mest stigmatiserende diagnoser ( slik jeg forstår). Kan hun stille en slik diagnose ut fra hvordan jeg fremstår i terapi , til opplysning så har jeg vært høflig og samarbeidsvillig mesteparten ac tiden . Bør vel be om systematisk utredning for diagnose slik at jeg kan motbevise den:( orker jeg , nei! Tror person kjemi betyr mer enn jeg hadde tenkt på forhånd . Har ikke spesielt kjemi med fastlegen dog , men han får meg ikke til å føle meg fæl ( stort sett ). Mvh

 

Ja jeg synes du viser en ganske stor andel av trass. Det burde ikke komme som en bombe at jeg synes. Jeg synes du går langt over grensene når du kommenterer hennes bekledning, det synes jeg du også bør tåle å høre. Å streve psykisk, eller å være psykisk syk, fritar deg ikke for normal høflighet og anstendighet.

Du har derimot noen gode argumenter i forhold til deres (din og din behandlers) relasjon, men jeg synes de drukner i for mye annet "vas". 

 

Dersom du mener relasjonen er skadet/feil, eller hvilket ord du ønsker å bruke, gjør du noe med det fremfor å bruke flere uker på å sitte å kjenne på , og nøre opp under, håpløshet.

[Gjest]

Blir du bedre av å bruke så mye krefter på dette?

Anonymous poster hash: 84c0e...28f

er du psykologen min ? Nei tror ikke jeg blir bedre av dette . Dog er noen råd svært gode å tenke på i min kamp for tilværelsen Nhd svarte meg i går , lettet bittelitt på trykket og jeg klarte p komme m opp av senga å dra på bursdag , tro det el ei..andre gjør meg ytterligere opprørt , forvirret og ut av meg ( men faktisk synes jeg doktor online har ganske ok etisk standard totalt , vi passer jo litt på hverandre folk svarer m ulike perspektiver og erfaringer , det er interessant stort sett

[Gjest]

Ja jeg synes du viser en ganske stor andel av trass. Det burde ikke komme som en bombe at jeg synes. Jeg synes du går langt over grensene når du kommenterer hennes bekledning, det synes jeg du også bør tåle å høre. Å streve psykisk, eller å være psykisk syk, fritar deg ikke for normal høflighet og anstendighet.

Du har derimot noen gode argumenter i forhold til deres (din og din behandlers) relasjon, men jeg synes de drukner i for mye annet "vas".

Dersom du mener relasjonen er skadet/feil, eller hvilket ord du ønsker å bruke, gjør du noe med det fremfor å bruke flere uker på å sitte å kjenne på , og nøre opp under, håpløshet.

jeg tar selvkritikk for det jeg sa om miniskjørtet hennes . Hun sa vil du ramme meg ? Jeg sa ja , så sa jeg unnskyld og at jeg var fullt klar over at jeg var ute på glattisen . Hun aksepterte unnskyldningen . Jeg sa jeg var så fortvilt at jeg ikke fant på noe annet ...Så etterpå var hun litt streng , jeg sa nå høres du ut som en lærinne . Da sa hun unnskyld , det mente hun ikke. Vi har i blant noen få bærekraftige øyeblikk av gjensidighet ... Om jeg skal bytte behandler synes du jeg burde få en ny på dps da, eller privatpraktiserende m tilskudd . !?? Hun spurte . Jeg fikk litt dårlig samvittighet for at jeg sa jeg ville bytte, modererte meg derfor til at jeg tenker på det . Men det humper skikkelig med oss:( kanskje hun og ville synes det var befriende ? Vagt husker jeg dog hun sa hun ville hjelpe meg , men klarer ikke tro på det:(( lurer på om det hadde vært best m et bytte . Jeg skammer meg fryktelig over at jeg har vært så labil m psykologen / og det var også grusomt når jeg var det privat ( jeg kjenner jeg har lyst til å trøste meg m alkohol, kan ikke det . I dag kommer mine kjære hjem:) vas er for meg et usaklig uttrykk og en nedgraderende måte å betegne min fortvilelse på ( slik jeg føler det). Endret 2. august 2014 av En namnlaus

[AnonymBruker]

jeg tar selvkritikk for det jeg sa om miniskjørtet hennes . 

 

Akkurat det var uproffesjonelt av henne.

Anonymous poster hash: 84c0e...28f

[XbellaX]

jeg tar selvkritikk for det jeg sa om miniskjørtet hennes . Hun sa vil du ramme meg ? Jeg sa ja , så sa jeg unnskyld og at jeg var fullt klar over at jeg var ute på glattisen . Hun aksepterte unnskyldningen . Jeg sa jeg var så fortvilt at jeg ikke fant på noe annet ...Så etterpå var hun litt streng , jeg sa nå høres du ut som en lærinne . Da sa hun unnskyld , det mente hun ikke. Vi har i blant noen få bærekraftige øyeblikk av gjensidighet ... Om jeg skal bytte behandler synes du jeg burde få en ny på dps da, eller privatpraktiserende m tilskudd . !?? Hun spurte . Jeg fikk litt dårlig samvittighet for at jeg sa jeg ville bytte, modererte meg derfor til at jeg tenker på det . Men det humper skikkelig med oss:( kanskje hun og ville synes det var befriende ? Vagt husker jeg dog hun sa hun ville hjelpe meg , men klarer ikke tro på det:(( lurer på om det hadde vært best m et bytte . Jeg skammer meg fryktelig over at jeg har vært så labil m psykologen / og det var også grusomt når jeg var det privat ( jeg kjenner jeg har lyst til å trøste meg m alkohol, kan ikke det . I dag kommer mine kjære hjem:) vas er for meg et usaklig uttrykk og en nedgraderende måte å betegne min fortvilelse på ( slik jeg føler det).

 

Vas kan godt defineres som usakelig, men fordi du får alle piggene ut i det øyeblikket noen kommer i skade for å bruke faguttrykk du ikke liker er det ikke alltid like enkelt å vite hva man skal skrive. Jeg velger å være direkte med deg og kommer til å fortsette med det.

Jeg hadde og reagert, ganske kraftig, om noen hadde forsøkt å presse på meg diagnoser jeg opplevde som feil. Problemet er at du snur enhver invitasjon fra henne til en ordkrig. Fremfor å gå inn i terapien, står du utenfor og kritiserer ordbruken, og alt annet ved henne. Det kan og kalles usakelig. Hun lufter problemer for deg som hun tydelig ser du strever med, du skyter henne ned før hun rekker å bli ferdig med setningen. 

 

Enten blir du nødt til å gjøre en langt bedre innsats og vifte med et hvitt flagg, eller så får du ta tak i problemet og be om et bytte.

[Gjest]

Akkurat det var uproffesjonelt av henne.

Anonymous poster hash: 84c0e...28f

tror ikke skjørtet er avgjørende for om hun kan hjelpe meg el ikke. Litt på jordet av meg å hause opp det . Og jeg er ikke mann , derved er det heller ikke så potensielt distraherende .( som det kanskje kan være for enkelte ).

[AnonymBruker]

tror ikke skjørtet er avgjørende for om hun kan hjelpe meg el ikke. Litt på jordet av meg å hause opp det . Og jeg er ikke mann , derved er det heller ikke så potensielt distraherende .( som det kanskje kan være for enkelte ).

 

*host* *host* 

Anonymous poster hash: 84c0e...28f

[Gjest]

Vas kan godt defineres som usakelig, men fordi du får alle piggene ut i det øyeblikket noen kommer i skade for å bruke faguttrykk du ikke liker er det ikke alltid like enkelt å vite hva man skal skrive. Jeg velger å være direkte med deg og kommer til å fortsette med det.

Jeg hadde og reagert, ganske kraftig, om noen hadde forsøkt å presse på meg diagnoser jeg opplevde som feil. Problemet er at du snur enhver invitasjon fra henne til en ordkrig. Fremfor å gå inn i terapien, står du utenfor og kritiserer ordbruken, og alt annet ved henne. Det kan og kalles usakelig. Hun lufter problemer for deg som hun tydelig ser du strever med, du skyter henne ned før hun rekker å bli ferdig med setningen.

Enten blir du nødt til å gjøre en langt bedre innsats og vifte med et hvitt flagg, eller så får du ta tak i problemet og be om et bytte.

er du kollegaen hennes? Vet du dette ? Jeg synes det ikke er usaklig å motargumentere hvordan hun definerer min problemer når jeg tenker dette fokuset blir graverende feil.