Nesevist å spørre om behandlers erfaring

[Gjest]

Nå har du brukt opp min tålmodighet for i kveld. Jeg har svært lang erfaring med kronisk rygglidelse og forsøker å gi deg et konkret råd i forhold til smerter i ryggen.

Din tålmodighet redder meg visst litt- takk Frosken! Skal hive inn på noen ibux ( i tillegg til de to jeg har tatt ). Kjenner jeg hater meg selv sånn

[AnonymBruker]

Inkludernde arbeidsliv forum - IA , men bør vel døpes om til IT- inkluderende terapeutisk .. Blarb , var ik morsom nå egentlig . Tror jeg trenger spybøtte. Jo - jeg tror det var det ! Du og noen sndre harselerer over meg

Det hjelper trolig lite å si at jeg ikke gjør det. Jeg har lest mange av dine innlegg og av og til bommer du på tastaturet og jeg har funnet ut at som regel er det bokstavene ved siden av som gir mening. Jeg har aldri tidligere påpekt dette, da jeg synes det er uvesentlig og at jeg kan spørre om jeg ikke finner meningen. Nå fant jeg den ikke og spurte. Og jeg blir møtt med mistenksomhet - hmm. Jeg hopper ut og kommer sikkert tilbake ved en senere anledning. God natt

Anonymous poster hash: 17b0a...ede

[AnonymBruker]

Hun er minst ti år yngre - trolig nyutdannet

 

Hei, namnlaus.

 

Jeg synes det er trist at du lar noe så irrelevant som alder/utseende på terapeuten din komme i veien for et konstruktivt samarbeid. 

 

Jeg jobber selv som behandler innen helsevesenet, dog ikke innen psykiatrien. Jeg er i tredveårene, altså relativt ung. Får dessuten høre at jeg ser enda yngre ut. Flertallet av mine pasienter er eldre enn meg, ofte 20, 30 eller sågar 40-50 år eldre...(!)

 

Heldigvis opplever jeg sjelden mistillit fra pasientene pga. min alder eller mitt utseende. I alle fall holder de det for seg selv, hvis de ved første øyekast tviler på kompetansen min - og gir meg en sjanse til å bevise at jeg duger. Noe jeg setter pris på. Selvsagt strekker jeg ikke alltid til - hvem gjør vel det?

 

Men det viktigste utg.punktet for en god relasjon, er, etter mitt syn; en behandler med et genuint ønske om å hjelpe, samt en spørrende og ydmyk innstilling (som også innebærer lav terskel for å søke opp ny informasjon/konfererere med mer erfarne kolleger, dersom man er i tvil). Så må hjelpsøker på sin side møte med et åpent sinn, og gi behandler en mulighet til å gjøre jobben sin.

 

Du må altså stole på at terapeuten - i kraft av sin stilling - har den nødvendige kompetansen til å kunne hjelpe deg. 

 

PS. innen et av "feltene" vi behandler der jeg jobber, er jeg den mest erfarne, på tross av at jeg er yngstemann. Tygg på den...;-)

 

 

Anonymous poster hash: 4c702...22f

[Gjest]

Alder osv er egentlig helt uvesentlig , usaklig av meg å påstå noe annet el henge meg opp i det. Min skepsis er mer vinklet mot analytisk evne og så føler jeg hun ikke husker det jeg har sagt. Alt blir så løsrevet - hun er orientert mot visse ting. Jeg vet dere vil si det et " meg" som er problemet. Jeg et langt på veg med på at jeg har vært mistenksom og sta fra det øyeblikket vi møttes . Trolig et " helvete" å forholde seg til meg , og da kan hun jo likegodt gi meg en heftig diagnose også. At hun tror jeg navigerer som dette ellers er utenfor min fatteevne. Hvordan tenker du om at min bror spes i allmenn medisin/ m et års jobb også v dps er like uenig som meg i dette ? Tygg på den:) Jeg er for øvrig helt sikker på at det finnes mange drivne dyktige og oppdaterte unge mennesker der ute . Tipper du er en av dem. Du snakker til meg på en overbevisende måte.

[Gjest]

Er du stille lenge nok til at hun får noen mulighet til dette? Du beskriver ganske kontinuerlig kamp og kverulering i samtalene med henne`?

Jeg spør og graver og etterlyser hva son ligger til grunn for " ditt & datt".. Hun relaterer mest til hvordan jeg har vært terapi. Svingende humør , sett svart hvitt på henne , --- og at jeg kanskje ikke tåler kritikk .., at hun oppfatter emosjoner styrer m på en ugunstig måte( må visst øve m på affekt regulering)( har lang lunte og er tålmodig , kan bli sint/ temperamentsfull , men det bruker ikke svartne.. Har ikke ustabile relasjoner - men hun mener jeg har relasjonsproblem. Jeg mener jeg har sosial kompetanse , angst slår meg imidlertid ut. Utagering er ikke noe jeg bedriver. Har beskrevet siste jobb som en spesiell og skremmende erfaring, føler ikke det er tatt i betraktning . Jeg Er slik:((( Endret 2. august 2014 av En namnlaus

[AnonymBruker]

Jeg spør og graver og etterlyser hva son ligger til grunn for " ditt & datt".. Hun relaterer mest til hvordan jeg har vært terapi. Svingende humør , sett svart hvitt på henne , --- og at jeg kanskje ikke tåler kritikk .., at hun oppfatter emosjoner styrer m på en ugunstig måte( må visst øve m på affekt regulering)( har lang lunte og er tålmodig , kan bli sint/ temperamentsfull , men det bruker ikke svartne.. Har ikke ustabile relasjoner - men hun mener jeg har relasjonsproblem. Jeg mener jeg har sosial kompetanse , angst slår meg imidlertid ut. Utagering er ikke noe jeg bedriver. Har beskrevet siste jobb som en spesiell og skremmende erfaring, føler ikke det er tatt i betraktning . Jeg Er slik:(((

 

Selvfølgelig ER du slik. Ellers hadde du vel ikke hatt disse problemene?

Anonymous poster hash: 84c0e...28f

[Gjest]

Slik jeg har forstått deg, så har du tatt en mastergrad? I såfall er det litt rart at du fremhever dette med forskning så mye, de fleste identifiserer seg ikke som forskere før de har en god del mer erfaring. Jeg tenker at du gjør dette nå fordi du føler deg presset og at selvfølelsen din er uhyre skjør. Det er veldig rart å lese om din intense opptatthet av diagnosene; hvorfor kan du ikke bare la psykologen ha en slags arbeidshypotese , hun har jo foreslått at dere kan være enige om at dere er uenige? Jo mer du fortsetter på denne måten, jo mer oppfører du deg slik at hun vil anta at hun har rett. Du blir veldig svart-hvitt i dine tenkning rundt diagnostisering og din psykolog.

om hun hadde kalt det en hypotese ( Evt av fler som vi kunne utforske i lag ville jeg funnet det lettere å svelge. Nå kjenner jeg meg stemplet på kloss hold. Lurer på hvorfor hun ville undre den forrige uken , at jeg skulle lese og at vi skulle drøfte det videre .. For så å si at teamet støttet henne og det var hennes mening nå. Hun virker ikke å ha evne til å ta inn min fortvilelse og at jeg har kjent meg på tuppa og ukontrollert den siste tid. Jeg sa jo jeg kunne begripe at hun fikk slike tanker av dette men ba om at hun så litt kontekst og situasjon . Istedet sier hun at hun mener mine emosjoner lett blir på styr og reaksjonene der etter. Jeg synes også undring hører med til gode og åpnende samtaler. Jeg fikk virkelig styrket min tillit til Nhd når vedk skrev om dette. Har tenkt vedk som en svært direkte og konsis fyr.. Å undre kan skape bevegelse... Å definere kan gjøre ting ytterligere fastlåst, det vet jeg i samtaler m barn også. Skrev mye om det i min master og her hentet jeg teori fra klinisk psykologi og diskursanalytisk tenkning. Er blitt så opptatt av å ikke bli styrt og hetset med i det siste .. Vil så gjerne ha siste ord og at andre ikke skal prate på vegne av meg. ( opplevd det mye - min mor er av den kontrollerende typen, selvsagt i beste mening. ). Blitt rene besettelsen for meg . Nå tenker jeg at jeg må redde meg selv og min ære og tiltro til meg selv. Sønderknust av psykologens påstander, jeg oppfatter de som litt " light". Får ikke sove - vondt i ryggen- synes ufyselig synd på meg selv. I morgen kommer familien min hjem, kjenner m ikke parat (((

[Gjest]

Selvfølgelig ER du slik. Ellers hadde du vel ikke hatt disse problemene?

Anonymous poster hash: 84c0e...28f

tror ikke du har grunnlag for å uttale deg så bastant Endret 2. august 2014 av En namnlaus

[AnonymBruker]

tror ikke du har grunnlag for å uttale deg så bastant

 

Du har skrevet så mye om dette nå. Det er ikke friskt å holde på på denne måten!

Anonymous poster hash: 84c0e...28f

[Gjest]

Du har skrevet så mye om dette nå. Det er ikke friskt å holde på på denne måten!

Anonymous poster hash: 84c0e...28f

jeg har ikke påstått at jeg er noen friskus, men mange måter å være syk på. Jeg er ikke enig i min psykologs vurderinger .

[AnonymBruker]

jeg har ikke påstått at jeg er noen friskus, men mange måter å være syk på. Jeg er ikke enig i min psykologs vurderinger .

 

Bør man ikke høre på fagpersoner?

Anonymous poster hash: 84c0e...28f

[Gjest]

Jo , men tror ikke det er ulovelig å tenke selv heller. Synes den retning hun tolker meg i er gal, dessverre -

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

_{Det er noe med å akseptere at det du har gjort alene for  bli bra ikke har fungert. Dine vurderinger og dine metoder funker ikke. Å fortsette på samme måten bare med en behandler ved din side vil heller ikke funke.}

 

_{Her m det nye vurderinger og nye metoder inn. "More of the same" er ikke svaret.}

 

_{"Hvis en stadig stanger hodet i veggen, bør en ta et skritt tilbake for  se om en får øye på døren".}

[Gjest]

Det er bare en midlertidig arbeidsdiagnose.

Anonymous poster hash: 84c0e...28f

Er du psykologen min??????

[slabbedask]

jeg har ikke påstått at jeg er noen friskus, men mange måter å være syk på. Jeg er ikke enig i min psykologs vurderinger .

 

Du får sette din egen diagnose. Det er vel eneste måten du blir fornøyd med resultatet...

Endret 2. august 2014 av slabbedask

[Madelenemie]

Hei!

Uansett om du sier du ikke bryr deg om klesstil, så er det uprofesjonelt å kle seg i miniskjørt for terapeuter.

Leger kan ikke engang gå i shorts på jobb. Selv jeg forstår hvorfor en viss skjørte eller bukselengde bør være naturlig i et terapiforhold.

Jeg vet om flere anbefalte psykologer/psykiatere på østlandet, men det kommer feks an på om du vil ha en med avtale eller om uten går greit? Jeg har kun erfaring med min egen psykiater som sier hun har sluttet å jobbe, men likevel jobber litt, tar ikke nye pasienter. Men pga av en konkret sak var jeg til en mannlig psykiater, jeg ble overøst med komplimenter om både hvor utrolig søt jeg var?? Også trodde han hele tiden jeg var sjenert, og stilte spørsmål om det flere ganger, til slutt måtte jeg, se på han, inn i øynene å si, " nei jeg har bare autisme' da smilte han og sa , jeg var alt for søt og ikke kunne ha autisme, da skjønte jeg han ikke hadde kompetanse på det, men Han hadde kompetanse på vanlig psykiatri mer, på sett og vis var han morsom:-)

Og jeg ble jo smigret.

Jeg kan sende deg flere navn på pm om du vil ha?

Jeg syns du bør bytte til en mer erfaren, syns mange ting du skriver om psykologen tilsier du bør bytte slik at du kommer i en relasjon du kan føle deg trygg i.

[Gjest]

_{Det er noe med å akseptere at det du har gjort alene for bli bra ikke har fungert. Dine vurderinger og dine metoder funker ikke. Å fortsette på samme måten bare med en behandler ved din side vil heller ikke funke.}

_{Her m det nye vurderinger og nye metoder inn. "More of the same" er ikke svaret.}

_{"Hvis en stadig stanger hodet i veggen, bør en ta et skritt tilbake for se om en får øye på døren".}

Ja nå er det bare " samme historien" som gjentar seg , ny pers forstyrrelse , ny kamp fra min side. Jeg sa til psykolog at jeg kjenner vi ikke kommer videre, at det er noe med vår kommunikasjon som gjør at det stagnerer. Jeg regner med alle her tenker jeg utgjør hovedproblemet i dette? Jeg kjenner meg kvalt dessverre og får mentalt ikke puste i våre samtaler . Tror det er lite fruktbart at min kverulering og fiksering på hvordan de ser meg fortsetter , det har jeg innsett gang på gang . Men jeg klarer dessverre (!!!) ikke å bli overbevist om at hun vil meg vel og ser meg i " riktig" ramme. Det er ikke foretatt noe scid 2 el for å komme til de standpunkt hun påpeker .. Hun spurte om vi kunne legge alt bak oss å begynne på nytt? Hva er hensikten . Blanke ark og fargestifter. At jeg skal klare å åpne opp for det hun søker å lære meg om min forpinte livssituasjon og syke? Jeg er redd leger og psykolog er og er ikke så interessert i å prøve ut nye til jeg finner noen jeg kjenner bølgelengde med. Kanskje hadde likevel dette vært riktig nå? Vi har hatt samtaler siden. Nov 2013/ ukentlig og jeg har alltid kjent meg i fistel etter timene . Det er mangel på konstruktivitet i samtalene - hun sier ting jeg vet , det har åpenbart seg lite jeg tenker ksn gi meg noe videre. Jeg vet at mitt indre forsvar kan være et betydelig hinder ., hun spurte hva jeg ville videre , men jeg vet ikke. Synes alt er skummelt, vanskelig , leit og uforståelig og det sa jeg, i en tidlig fase av min krise sa min bror aksepter!!! Jeg skulle akseptere mine problem og sette de i perspektiv . Jeg var helt i affekt en natt jeg ringte han. Spurte om han ble lei seg om jeg tok livet av meg. Følt alle i verden utenom fam hater meg, vet ikke om det er reelt ?Drikker alkohol til jeg faller sammen ca to ganger i uken. Når jeg skulle på hotell og teatertur m fam høst i fjor klarte jeg ikke kose meg, tomhetsfølelse m og nederlagsfølelsen og fortvilelsen var formidabel. Jeg tisset på meg i senga. Da lurte min tålmodige hjerteknekt ( led ektefelle) på om jeg var gal. Vi måtte si til bsrna at det skjedde i søvne . Ah , nå ble jeg flau. Dette har jeg ikke sagt til pdykolog . Men sagt andre ekstremt flaue ting jeg gjorde i denne perioden . Min tomhetsfølelse har jeg beskrevet som at f eks en tur ut av rede kan gi meg plutselige krisefølelser. Hva er vitsen med å kjøpe et nytt klesplagg i min situasjon? Hva er vitsen ? Jeh har det ikke slik alltid , men følelsene dukker om når jeg egentlig skal ha det fint. Føler meg ikke noe verdt lengre . Har det ikke slik hele tiden, men noe som hjemsøker tankene stadig . Jeg relaterer vel dette til livssituasjon noe psykolog, slik jeg forstår, velger å ikke gjøre. Jeh har også tidspunkt hvor jeg kjenner m på høygir . Da skriver jeg litt på artikler jeg håper å få publisert el driver m håndarbeid. Er blitt bergtatt av naturen etter psykemelding, går tur hver dag 70 min ( ikke terapi dag som regel ).. Kjenner at livet har muligheter og jeg lar meg egentlig lett inspirere. Er det kravstort å forvente at terapi skal være inspirerende ? Jeg hadde skyhøge forventninger og ambisjoner for egenutviklig i terapi. De har dessverre strandet i det jeg oppfatter som stusselige samtaler og defineringer av meg som person. Skal ikke underslå at paranoiatakter påvirker tankene fortsatt. Tenker de kan være til hinder . Lurer på hvordan jeg skal oppdage døra? Har ikke lyst til å gå i ring. Fastlege sa jeh måtte høre på sndre for å unngå dette, synes det var et godt poeng. Har jo prøvd div "knep" for å behandle meg selv, blir bare verre med årene og mitt liv innsnevred. Sagt til pdykolog at dette er mitt hovedargument for hjelpsøking hos henne.. Men jeg kjenner at viljen strander i redsel og at jeg blir drevet inn i provokasjon og da låser det seg fullstendig. Ville gjerne hatt hjelp til å vri om låsen - huff . Jeg har prøvd m nytt syn på psykolog flere ganger , men det går visst ikke for meg dette. Døra låst - kanskje mener du hjernen min er låst for kompetente fagfolks analyse. Ja, jeg klarer ikke stole på dem:(((

[Gjest]

Du har fått så gode, lange og utfyllende svar av nhd, som han sannsynligvis har brukt mye tid og energi på (dette i et forsøk på å hjelpe deg), at du virkelig burde ta deg tid til å la det han sier synke inn.

Husk han har over (?) 30 års erfaring, og vet hva som bringer deg videre. Eller vil du ikke videre?

[Gjest]

Du har fått så gode, lange og utfyllende svar av nhd, som han sannsynligvis har brukt mye tid og energi på (dette i et forsøk på å hjelpe deg), at du virkelig burde ta deg tid til å la det han sier synke inn.

Husk han har over (?) 30 års erfaring, og vet hva som bringer deg videre. Eller vil du ikke videre?

Jeg stoler på han, fremgår ikke det sv min tekst. ?? Ja jeg setter stor pris på det engasjementet vedk viser ved å stille spørsmål ( undre) og gi kompetente råd.Føler også xBellax og Frosken gir meg hjelp til refleksjon og sortering, selv om de sikkert kun opplever at jeg står på stedet vil- null progresjon. Jeg vet jeg tråkker i spor som ikke nødvendigvis bringer meg videre. Det kan jeg innrømme:) jeg vet og at mye av dette kan ha med meg og gjøre . Likevel føler jeg at hennes analyse av meg hviler på en entydig sannhet hun har bestemt seg for, jeg tenker sannhetene om meg og mine problem hviler på andre ben- kanskje er hun inne på noe ( men jeg er dypt uenig i personlighetsforstyrrelse. Kan være enig i at vonde emosjoner har tatt overhånd det siste året:( Endret 2. august 2014 av En namnlaus

[Gjest]

Jeg stoler på han, fremgår ikke det sv min tekst. ?? Ja jeg setter stor pris på det engasjementet vedk viser ved å stille spørsmål ( undre) og gi kompetente råd.Føler også xBellax og Frosken gir meg hjelp til refleksjon og sortering, selv om de sikkert kun opplever at jeg står på stedet vil- null progresjon. Jeg vet jeg tråkker i spor som ikke nødvendigvis bringer meg videre. Det kan jeg innrømme:) jeg vet og at mye av dette kan ha med meg og gjøre . Likevel føler jeg at hennes analyse av meg hviler på en entydig sannhet hun har bestemt seg for, jeg tenker sannhetene om meg og mine problem hviler på andre ben- kanskje er hun inne på noe ( men jeg er dypt uenig i personlighetsforstyrrelse. Kan være enig i at vonde emosjoner har tatt overhånd det siste året:(

Hvis du stoler på han: hvorfor tar du ikke det han skriver til deg, samt følger hans råd?