Nesevist å spørre om behandlers erfaring

[XbellaX]

Forstår det, men her må det hjernevasking til. Jeg tror det går an å få hjelp her, men da må man være mottakelig for det. Ikke alle er det.

 

Det var en litt rar formulering fra deg, jeg tror ikke det er nødvendig med noen form for hjernevasking av namnlaus.

[stjernestøv]

Det var en litt rar formulering fra deg, jeg tror ikke det er nødvendig med noen form for hjernevasking av namnlaus.

Det er det psykiatrien driver med....hjernevasking. Da blir alt så rent og pent og folk tenker "fornuftig".

[XbellaX]

er du enig m psykologs vurderinger ? Hva legger Du i veldig syk , funksjonssvikten? Håper du ikke tror mer på psykolog enn meg !! (

 

Jeg vet jeg hadde reagert dersom jeg opplevde noen forsøkte å dytte på meg diagnoser jeg mente ikke stemte. Måten du gjør det på derimot er ikke så bra. Relasjonen mellom klient og behandler er viktig, et snev av tillit og trygghet er nødvendig for å kunne åpne opp sjelen sin. Dersom du opplever at kjemien mellom dere er fraværende blir du nødt til å gjøre noe, jeg er imidlertid usikker på om du vil ha noe igjen for det, men dette får du avgjøre selv. 

[Gjest]

Jeg vet jeg hadde reagert dersom jeg opplevde noen forsøkte å dytte på meg diagnoser jeg mente ikke stemte. Måten du gjør det på derimot er ikke så bra. Relasjonen mellom klient og behandler er viktig, et snev av tillit og trygghet er nødvendig for å kunne åpne opp sjelen sin. Dersom du opplever at kjemien mellom dere er fraværende blir du nødt til å gjøre noe, jeg er imidlertid usikker på om du vil ha noe igjen for det, men dette får du avgjøre selv.

litt usikker på om du tror jeg er helt ensporet i terapi , jeg lytter og spør - for respons , utdyper . Kandkje jeg har vært for ærlig om vedk skal bruke min ubalanse det siste året til å kalle m pers forstyrre t:(

[Gjest]

Jeg har, etter å ha fulgt innleggene dine over de siste to ukene, bevisst latt være å svare deg fram til i går, men nå kjenner jeg at tida er inne. Jeg finner det uhyre provoserende å lese om hvordan du regelrett kaster bort den dyrebare behandlingstida di på å vikle deg inn i kverulering med terapeuten. Dersom du mener kjemien dere i mellom er så dårlig som du skal ha det til, forstår jeg ikke med min beste evne hvorfor du ikke har sørget for å få til et bytte av terapeut på et tidligere tidspunkt framfor å trasse på denne måten. Om du viser halvparten av den oppførselen du har skrevet om her inne, framstår du som svært, svært umoden.

 

Jeg skulle ønske du tok deg bryet med å tenke gjennom følgende:

 

1) Du har brukt ett år på å være sykmeldt, men nekter å samarbeide i forhold til utredning og diagnostisering fordi du ikke er enig med terapeuten. Er det ikke din fordømte plikt å bidra til at du selv skal bli frisk all den tid du har mottatt offentlig stønad med nettopp dette som formål?

 

2) Du har to unger å ta vare på. Du har plutselig ingen inntekt. Hvordan ville du reagert dersom det var din partner som la seg ned for telling på samme måten og du var den eneste som sørget for familien?

 

3) Det er mange som gjerne skulle lagt seg ned for en lengre periode og latt andre ta over. Sette verden på pause og gravd seg ned i egen selvrettferdighet og -medlidenhet. Pakka seg inn i en ekstra dyne for å slippe å ta imot støyten. Drikke ei flaske vin eller to for å oppnå en behagelig rus. Det betyr da vitterlig ikke at man bare gjør det likevel? Dersom du selv mener at du ikke er syk, er det vel bare å ta seg sammen? 

 

Det er provoserende å lese om hvordan du turer fram. Du kan jo vurdere å tenke gjennom det jeg har skrevet.

Litt OT; brukte du også lang tid på dette innlegget/svaret ditt? Du trenger ikke svare på det om du ikke vil

[frosken]

sa du ikke nettopp at jeg var såååå umoden da? Kanskje ikke så overraskende for deg da:( ??

Jeg har vel ikke egentlig sagt det? Derimot sa jeg at en del av din oppførsel kan betegnes som barnslig trassing.

 

Jeg begynner å bli usikker på om det er riktig å fortsette å svare deg. Jeg vet at jeg har svart deg med en hensikt å bidra konstruktivt, men det virker som om mye av det som blir sagt for deg oppleves som krenkelser og at du svarer deretter, og dermed ledes du snarere inn i en destruktiv spiral enn får hjelp av mine kommentarer.

[Gjest]

Det føler jeg og det . Men vondt likevel og vanskelig å tro enkelte ting ift til hvordan dere " ser" meg . Blir i blant redd og ekstremt lei meg - kjenner m litt hundset fordi jeg er redd for pers forstyrrelse . Ser ikke akkurat på det som en influensa. Jeg vil presisere at jeg setter Stor pris på at du svarer meg Frosken. Mine reaksjoner ksn vel også tilskrives at. Jeg føler meg så utsatt (

[XbellaX]

litt usikker på om du tror jeg er helt ensporet i terapi , jeg lytter og spør - for respons , utdyper . Kandkje jeg har vært for ærlig om vedk skal bruke min ubalanse det siste året til å kalle m pers forstyrre t:(

 

Nå er ikke tiden for å diskutere om du har en PF eller ikke. Du sier du lytter og spør, som er flott, men jeg ser relativt store mengder av kriging nesten på liv og død. Du går mye i unødvendig automatisk forsvar, noe som i lengden er fryktelig ensomt og tyngdende.

[frosken]

 Jeg trodde den terapeutiske prosess var bygd på demokrati og intersubjektiv deling av ulike perspektiver .

 

Jeg tror fortsatt du sliter med en slags romantisk og idealisert forestilling om terapi. Jeg synes ikke verken demokrati eller intersubjektiv deling er de betegnelser som er mest dekkende for den type behandling som gis i regi av offentlig psykiatri. Du har selvfølgelig medbestemmelse eller rett til å bli hørt når det gjelder dine synspunkter på behandlingen, men det er jo ikke slik at du og den profesjonelle har samme posisjon i terapirommet. Det er heller ikke gitt at dere vil se ting på samme måte, da den profesjonelle har sitt profesjonelle blikk ved siden av sitt hverdagsblikk på det som foregår. Dere har også noe ulikt ansvar for hva som foregår.

 

For å motta behandling dekket av det offentlige må din problematikk gis en diagnose. Det er vanlig blant profesjonelle at de anser seg som kompetente til å diagnostisere og at de forplikter seg faglig til å gi de diagnoser de finner mest dekkende. (Det finnes noen fagfolk som har et litt annet syn på dette, men de jobber vanligvis ikke på dps.) De plikter også å journalføre det som skjer, og teksten i journalen er ikke primært skrevet med hensyn til at du skal like det som skrives, men det skal være skrevet på en nøytral og ikke nedvurderende måte. De skal kunne stå inne for det de mener og skriver, men de er ikke ufeilbarlige.

 

Gjennom din overopptatthet av diagnoser, ødelegger du for potensielt sett virksom behandling. Det finnes utallige måter du kan forholde deg til din uenighet med psykologen på en mer konstruktiv måte enn det du har gjort de siste ukene. Jeg mener fortsatt at hennes forslag om at dere kan være enige om å være uenige er ok. Du kan be henne journalføre din uenighet og du kan også skrive din egen sammenfatning og be henne legge den i journalen. Hvis du så kunne konsentrere deg om å jobbe med de vansker du har, så kan dere ta opp igjen diskusjonen om diagnose når behandlingen nærmer seg slutten. Kanskje mener hun da noe annet enn hun gjør pr dags dato og/eller kanskje mener du noe annet.

[frosken]

Litt OT; brukte du også lang tid på dette innlegget/svaret ditt? Du trenger ikke svare på det om du ikke vil

Jeg vet ikke om jeg forstår hvor du vil med dette spørsmålet, men jeg har lyst til å si noe om det med tidsbruk på å svare for min egen del. Jeg synes ikke namnlaus skal føle at hun er i noen takknemlighetsgjeld i forhold til de av oss som svarer henne.  Etter min oppfatning må hver og en av oss ta ansvar for om vi vil bruke tid på dette; det er neppe slik at vi er spesielt engleaktige eller generøse selv om vi bruker noe tid på nett på denne måten. Etter min oppfatning gjelder dette også nhd da det å svare på dol jo er noe han er lønnet for å gjøre.

[Gjest]

Nå er ikke tiden for å diskutere om du har en PF eller ikke. Du sier du lytter og spør, som er flott, men jeg ser relativt store mengder av kriging nesten på liv og død. Du går mye i unødvendig automatisk forsvar, noe som i lengden er fryktelig ensomt og tyngdende.

kjennes som liv el død , vet jeg er dramatisk og vet jeg ikke gjør noe drastisk . Likevel ufattelig og nesten ikke til å bære.

[Gjest]

Jeg vet ikke om jeg forstår hvor du vil med dette spørsmålet, men jeg har lyst til å si noe om det med tidsbruk på å svare for min egen del. Jeg synes ikke namnlaus skal føle at hun er i noen takknemlighetsgjeld i forhold til de av oss som svarer henne.  Etter min oppfatning må hver og en av oss ta ansvar for om vi vil bruke tid på dette; det er neppe slik at vi er spesielt engleaktige eller generøse selv om vi bruker noe tid på nett på denne måten. Etter min oppfatning gjelder dette også nhd da det å svare på dol jo er noe han er lønnet for å gjøre.

Det er sant det.

Jeg blir bare så utrolig oppgitt og trist over alt engasjementet hun får, og så er det til ingen nytte - tvert om virker det som hun blir verre slik du selv var inne på, og det hele gjør meg trist.

Men jeg skal for min del ta ansvar for meg selv og ikke engasjere meg mer i henne, da jeg sterkt påvirkes av hennes situasjon som følge av min egen fortid. Dessuten er det til ingen nytte.

[frosken]

Det er sant det.

Jeg blir bare så utrolig oppgitt og trist over alt engasjementet hun får, og så er det til ingen nytte - tvert om virker det som hun blir verre slik du selv var inne på, og det hele gjør meg trist.

Men jeg skal for min del ta ansvar for meg selv og ikke engasjere meg mer i henne, da jeg sterkt påvirkes av hennes situasjon som følge av min egen fortid. Dessuten er det til ingen nytte.

 

Jeg anser det ikke som opplagt at det ikke er til nytte for namnlaus at vi svarer henne. Ikke all nytte kommer til syne umiddelbart.

 

Men jeg synes det er lurt at man holder seg unna dersom man påvirkes negativt av det å delta i tråden.

[Gjest]

Jeg tror fortsatt du sliter med en slags romantisk og idealisert forestilling om terapi. Jeg synes ikke verken demokrati eller intersubjektiv deling er de betegnelser som er mest dekkende for den type behandling som gis i regi av offentlig psykiatri. Du har selvfølgelig medbestemmelse eller rett til å bli hørt når det gjelder dine synspunkter på behandlingen, men det er jo ikke slik at du og den profesjonelle har samme posisjon i terapirommet. Det er heller ikke gitt at dere vil se ting på samme måte, da den profesjonelle har sitt profesjonelle blikk ved siden av sitt hverdagsblikk på det som foregår. Dere har også noe ulikt ansvar for hva som foregår.

For å motta behandling dekket av det offentlige må din problematikk gis en diagnose. Det er vanlig blant profesjonelle at de anser seg som kompetente til å diagnostisere og at de forplikter seg faglig til å gi de diagnoser de finner mest dekkende. (Det finnes noen fagfolk som har et litt annet syn på dette, men de jobber vanligvis ikke på dps.) De plikter også å journalføre det som skjer, og teksten i journalen er ikke primært skrevet med hensyn til at du skal like det som skrives, men det skal være skrevet på en nøytral og ikke nedvurderende måte. De skal kunne stå inne for det de mener og skriver, men de er ikke ufeilbarlige.

Gjennom din overopptatthet av diagnoser, ødelegger du for potensielt sett virksom behandling. Det finnes utallige måter du kan forholde deg til din uenighet med psykologen på en mer konstruktiv måte enn det du har gjort de siste ukene. Jeg mener fortsatt at hennes forslag om at dere kan være enige om å være uenige er ok. Du kan be henne journalføre din uenighet og du kan også skrive din egen sammenfatning og be henne legge den i journalen. Hvis du så kunne konsentrere deg om å jobbe med de vansker du har, så kan dere ta opp igjen diskusjonen om diagnose når behandlingen nærmer seg slutten. Kanskje mener hun da noe annet enn hun gjør pr dags dato og/eller kanskje mener du noe annet.

Jeg er spent på journal , da er det kanskje mulig å forstå hva hun egentlig mener og hvordan hun analyserer og med hvilket belegg . Jeg blir uvel av å snakke mer om dette , er nok ingen flink og ydmyk pasient . Prøver å være lydhør men synes dette ikke henger på greip i det hele tatt . Hatt mye emosjoner i terapirommet , tydeligvis vært trygg nok til å vise dem der på godt og vondt ( mest vondt). Nå blir uenigheten vår til at jeg ikke har styr på meg selv og emosjonene . Syntes hun sa noe om at jeg under stress hadde nedsatt evne til kontroll overvimpulser, ok da henviser hun til et par uheldige episoder i våre samtaler , samt noe knusing av glass i fjor høst ( før cipralex). Jeg kjente ikke meg selv igjen i fjorog var min egen verste fiende. Lot det ikke gå ut over noen ( unntak noen vonde kjefte episoder m barn, mann - hadde trang til å stikke av og ble bråsint . Skremmende , trodde jeg var blitt slem . Drakk m overstadig full og besvimte på byen. Ambulanse ville " ta@ meg, borte i et minutt , men jeg takket nei!!! Flaut !!!!!! Grusomt flaut!!! Håper det ikke er med noen journal , villige ikke si navnet mitt . Måtte ringe mannen min mens de så på for de ville vite jeg kom meg trygt hjem. Fortalte demninger fylla at alle hatet meg ( huff). Mister kontroll v fyll selvsagt. Har aldri vært full på byen før!!!! Fikk block out tror jeg grunnet lite mat. Slutta å spise på jobb, ned 7-8 kg .Ser ikke noe mønster i dette og jeg synes det er arroganse av henne å si hun ser det:( angrer bittert på at jeg var så ærlig , jeg fikk jo selvsagt forferdelig samvittighet - var på ssmmenbruddets rand og hadde noen dødstanker ( passive?) bl a når jeg gikk forbi et hus... Var og mer redd enn vanlig , spes for en mann jeg trodde var gal m svart skinnjakke . Trodde en galning skulle angripe meg på buss og måtte hoppe sv . Er ikke slik nå!!! Men kjenner at jeg har lite tålmodighet og frustrasjonstoleranse , huff ( bør kanskje spise cipralex , trygt å være halvapatisk )....særlig når krav melder seg , krav fra mine kjære (( vil jo ike være sur el bråsint .

[Gjest]

Det er sant det.

Jeg blir bare så utrolig oppgitt og trist over alt engasjementet hun får, og så er det til ingen nytte - tvert om virker det som hun blir verre slik du selv var inne på, og det hele gjør meg trist.

Men jeg skal for min del ta ansvar for meg selv og ikke engasjere meg mer i henne, da jeg sterkt påvirkes av hennes situasjon som følge av min egen fortid. Dessuten er det til ingen nytte.

Sikkert lurt , det var noe ved " rådene " dine jeg ikke helt taklet , eller var det tonen de fremkom i . Orket derfor ikke svare, selv om det sikkert / var velment fra din side i utgangspunktet . !!!Tror generelt ikke det er lurt å gi råd når du er sååå oppgitt over meg som du hørtes ut;) mvh

[mariaflyfly]

Litt OT; brukte du også lang tid på dette innlegget/svaret ditt? Du trenger ikke svare på det om du ikke vil

Litt usikker på hvorfor du lurer på det.

Nei, jeg brukte et par min på å skrive noe jeg har tenkt i flere dager.

[DoleMari]

Jeg tror alt kommer av ditt sterke forsvar. Hvis du lar det slippe tror jeg du ikke blir så på vakt og kan få det bedre meg deg selv.

[Madelenemie]

Det er sant det.

Jeg blir bare så utrolig oppgitt og trist over alt engasjementet hun får, og så er det til ingen nytte - tvert om virker det som hun blir verre slik du selv var inne på, og det hele gjør meg trist.

Men jeg skal for min del ta ansvar for meg selv og ikke engasjere meg mer i henne, da jeg sterkt påvirkes av hennes situasjon som følge av min egen fortid. Dessuten er det til ingen nytte.

Hei!

Hvis du husker for relativt kort tid siden var du omtrent der namnlaus er nå, ikke mye gikk inn til deg heller, du følte deg angrepet for det minste av alle...så endret det seg jo.

Så er det meg:-) jeg kvernet stadig på om autismediagnose nå var riktig, flere kommentarer var da med rette," er det ny runde med tvil nå?",( tror nickeløsta?) så endret det seg.

Sånn er det med oss alle, vi har våre vansker og noen av oss trenger masse mer tid på å bearbeide på vår egen måte.

Selv er jeg relativt utålmodig på mine egne og andres vegne, men tålmodighet ser jeg som konstruktivt og et gode, i denne tråden er det utvist mye god tålmodighet, en del tåpeligheter som i enhver tråd:-) og mange gode råd. Namnlaus må få bruke minst den tid vi trengte:-) kanskje hun trenger mer, tid, før klarer å ta til seg andres ord som noe nyttig.

Det positive og reale som jeg liker ved namnlaus er at virker mer ærlig, jeg tror man kommer lengst med ærlighet og lenger enn dum lydighet, der det er motstand i menneske, fins et godt grunnlag for et godt liv.

[stjernestøv]

Håper du sover godt om nettene namlaus,søvn er viktig.

[AnonymBruker]

Men jeg skal for min del ta ansvar for meg selv og ikke engasjere meg mer i henne, da jeg sterkt påvirkes av hennes situasjon som følge av min egen fortid. Dessuten er det til ingen nytte.

Har ikke du nok egenerfaring til å la være å skrive slikt som det siste der? Ta ansvar for deg selv og husk at det nok var mange som sikkert tenkte nyttesløst om de som brukte av sin tid til å svare deg om igjen og om igjen over år her inne. Jeg skjønner ikke hvorfor du på en måte virker å forvente at Namnlaus skal ta til seg alt som blir skrevet og plutselig vende om i tankesett/væremåte over natta.  Har ikke nettopp du erfaring nok som tilsier at slik fungerer det jo ikke? Antagelig mener du godt, fordi du ønsker at hun skal bruke mindre tid enn deg på å begynne å gå i riktig retning, men å skrive til ingen nytte er både ufint og unødvendig. 

Anonymous poster hash: 17b0a...ede