Lydighetsgenerasjonen

[Kalevaala]

Om dagens ungdom, 13 - 16 år. 

 

" Det er en uvanlig veltilpasset generasjon. De skiller seg radikalt fra andre kull etter annen verdenskrig ved ikke å gjøre opprør mot autoriteter. Tvert imot: De er fornøyd med mor og far, slutter opp om skolen, de ruser seg mindre, skulker mindre og debuterer senere seksuelt. De er høflige, disiplinerte og trener mer (individuelt riktignok – deltagelse i lagspill synker). «Lydighetsgenerasjonen» ble den kalt av sosiolog Gunnar C. Aakvaag i forkant av forrige stortingsvalg. "

 

Jeg kjenner igjen mine barn og deres venner her.  Husker at min ungdomsgenerasjon var mye mer i opprør og negativ bevegelse.   

 

Men de sliter også, dagens ungdom - spesielt jentene, med å oppfylle alle kravene om gode karakterer og perfekt utseende.

 

http://morgenbladet.no/samfunn/2014/a_vaere_ung_er_ikke_for_jaevlig#.U_L8fvl_tHV 

 

[laban]

Jeg tror nok at dette presset om å være helt perfekt, rammer jentene i (litt) større grad enn guttene. 

 

Jeg har en sønn på 15 (10. klasse) som ikke er det minste fornøyd med mor og far og synes at skolen er en plage.  Han er verken høflig eller disiplinert når han omgås oss, men jeg tror nok han kan oppføre seg bedre i andre settinger.  Han trener mye, men nesten bare ballspill.  Han sliter ikke det minste med å "oppfylle kravene til gode karakterer", han er kun opptatt av å holde seg så vidt innenfor der han tror snittet bør være for å komme inn på en vgs som ikke har altfor dårlig rykte.

 

Men han har en søster som snart blir 24, og jeg er glad hun ikke ble "utsatt for" sosiale medier fra hun var liten.  Hun leste ungdomsblader etc. veldig tidlig og hadde helt sikkert ikke hatt godt av å få blogger og den slags innpå livet mens hun var småjente.  Hun har hatt mye klarere prestasjonsmål enn lillebroren helt fra hun gikk på ungdomsskolen og er mye mer hardtarbeidende og planleggende av natur.  Nå er hun heldigvis såpass voksen at hun ikke lar dette gnålet om alt fra kropp til karriere, ødelegge selvfølelsen helt. 

 

Jeg er en gammel kjerring, men jeg synes all denne "delingen" og bekreftelsen virker usunn.  Jeg følte meg mislykket nok i min egen ungdomstid og trengte sannelig ikke noe lavt antall "likes" til å bekrefte det.  Har aldri hatt det store behovet for å rope "se på meg!!!" etter at jeg nådde skolealder.  De fleste av oss er tross alt relativt vanlige mennesker med vanlige gleder og sorger, og det virker slitsomt å gi andre kontinuerlig innsyn i dem eller prøve å fornekte at livet innimellom ikke er helt perfekt.  Jeg tviler ikke på at sosiale medier har positive sider, men slik ungdommen bruker dem i den mest usikre, sårbare fasen av livet, vet jeg slett ikke om de oppveier alle de negative.   

[Maglor]

Jøss, facebook har altså fått til det samfunnet har prøvd i århundrer med karakterbok, skammekrok, religion og moralsk pekefinger. Det er altså ikke "storebror ser deg" men "klassekameraten ser deg" som er løsningen. Så lenge mange nok er fjes-avhengige ihvertfall.

 

 

[DexterMorgan]

Hehe lydighetsgenerasjonen ja, kanskje mer livreddforåikkepasseinnogværesomalleandregenerasjonen, men det klinger vel ikke like bra da

[Kalevaala]

 

Jeg følte meg mislykket nok i min egen ungdomstid og trengte sannelig ikke noe lavt antall "likes" til å bekrefte det.  Har aldri hatt det store behovet for å rope "se på meg!!!" etter at jeg nådde skolealder.  De fleste av oss er tross alt relativt vanlige mennesker med vanlige gleder og sorger, og det virker slitsomt å gi andre kontinuerlig innsyn i dem eller prøve å fornekte at livet innimellom ikke er helt perfekt.  Jeg tviler ikke på at sosiale medier har positive sider, men slik ungdommen bruker dem i den mest usikre, sårbare fasen av livet, vet jeg slett ikke om de oppveier alle de negative.   

 

Jeg er helt enig, og skulle ønske de kunne slippe å forholde seg til akkurat denne siden av sosiale medier i så ung alder. 

[påskelilje]

Jeg kjenner også igjen mange av de ungdommene jeg kjenner i dette. Lite opposisjon (unntatt vanlige kranglinger om mer bagateller hjemme med foreldre og søsken), stort sett fornøyd med foreldrene (ikke alltid de vil si det rett ut da, men det virker i allle fall slik), mange er disiplinerte ift skole og trening og de har høye mål om utdanning og jobb.

 

Vel og bra at de ikke havner på skråplanet, men jeg tror nok det er sunt med litt opprør i ungdomstiden/ung voksen-tiden.

 

Og det med sosiale medier er nok med på å legge et voldsomt press på dem i ft popularitet og kropp. Press har det vel alltid vært, også da vi var unge, men nå er det så vanvittig synlig, for både klassekamerater, andre venner, familie og andre bekjente langt unna. Kjipt å legge ut et fint bilde av seg selv, og så er det kun foreldre og ei tante som trykker "liker"....

[Mrs D]

Jeg har en sønn på 15 (10. klasse) som ikke er det minste fornøyd med mor og far og synes at skolen er en plage.  Han er verken høflig eller disiplinert når han omgås oss, men jeg tror nok han kan oppføre seg bedre i andre settinger.  Han trener mye, men nesten bare ballspill.  Han sliter ikke det minste med å "oppfylle kravene til gode karakterer", han er kun opptatt av å holde seg så vidt innenfor der han tror snittet bør være for å komme inn på en vgs som ikke har altfor dårlig rykte.

Høres veldig kjent ut. Min sønn er ett år eldre, og kom med et nødskrik inn på førstevalget sitt på vgs. Men bevares, han nådde jo målet sitt. Min får mye skryt fra folk om hvor høflig og grei han er, de skulle vært fluer på veggen når de hører ham ta laus til mor eller far.

[AnonymBruker]

Jøss, facebook har altså fått til det samfunnet har prøvd i århundrer med karakterbok, skammekrok, religion og moralsk pekefinger. Det er altså ikke "storebror ser deg" men "klassekameraten ser deg" som er løsningen. Så lenge mange nok er fjes-avhengige ihvertfall.

 

De er nok mer reflekterte enn det. Om noen år kommer mange av dem til å kjefte foreldregenerasjonen huda full for deres umoral og kanskje få et slags "overtak". Gled deg! ;-)

Anonymous poster hash: 020d4...0e6

[cilie]

Jeg synes det er svært mange stressede ungdom, som opplever å leve m høye krav og forventninger. Kropp, utdanning, sosiale medier, jobb, materielt sett, bo på skift hos mamma og pappa, tidsklemma osv.