Hva er det viktigste i behandling?

[stjernestøv]

Jamfør ja, hm det har jeg ikke hørt før så da lærte jeg noe nytt

[Gjest]

@AnBr: Nei, i ditt tilfelle vil jeg ikke si at du er frisk. Du har fortsatt en del sykdom. Men om vi ser dette i relasjon til det TS spør om, ville du vært langt sykere om du også hadde selvskadet, vært sykemeldt/ufør og i tillegg hadde vært en stor belastning for familien din. Jfr mitt første svar i denne tråden.

En del av det som AnBr skriver kjenner jeg meg igjen i. Jeg er frisk og føler meg frisk, men så er det noe som dukker opp igjen til stadighet. Når jeg føler meg frisk så bagatelliserer jeg det, men når jeg er oppi det så føles det ofte uutholdelig. Men jeg fungerer greit og ingen merker noe.

Hva gjøres med slike restsymtomer? Eller er vi så friske når vi fungerer greit at det som skjer inni oss er noe vi bare må tåle?

[stjernestøv]

En del av det som AnBr skriver kjenner jeg meg igjen i. Jeg er frisk og føler meg frisk, men så er det noe som dukker opp igjen til stadighet. Når jeg føler meg frisk så bagatelliserer jeg det, men når jeg er oppi det så føles det ofte uutholdelig. Men jeg fungerer greit og ingen merker noe.

Hva gjøres med slike restsymtomer? Eller er vi så friske når vi fungerer greit at det som skjer inni oss er noe vi bare må tåle?

Jeg tror det skjer mye rart inni friske folk også, alle har jo symptomer til en viss grad. Er jo derfor sykepleierene tror de har alle sykdommene de leser om, husker ei sa det når de leste psykologi og "Jeg har jo alt dette jeg".

[missmas]

Jeg tror det skjer mye rart inni friske folk også, alle har jo symptomer til en viss grad. Er jo derfor sykepleierene tror de har alle sykdommene de leser om, husker ei sa det når de leste psykologi og "Jeg har jo alt dette jeg".

men jeg tror ikke friske går rundt å føler at de har det helt uutholdelig inni seg, for når jeg har beskrevet dette, så har ikke friske gjenkjent det i det hele tatt.

[missmas]

Jeg tror det skjer mye rart inni friske folk også, alle har jo symptomer til en viss grad. Er jo derfor sykepleierene tror de har alle sykdommene de leser om, husker ei sa det når de leste psykologi og "Jeg har jo alt dette jeg".

kjenner ei med master i psykologi og hun trodde hun var bipolar, helt til hun så meg ha manisk psykose, da så hun hvor alvorlig det var. men sist jeg var på besøk så var hun liksom "manisk" igjen fordi hun hadde energi til husarbeidet. at hun var et slakt senere på dagen og hadde ingen andre symptomer er det vel bare jeg som la merke til...

[Gjest]

Jeg tror det skjer mye rart inni friske folk også, alle har jo symptomer til en viss grad. Er jo derfor sykepleierene tror de har alle sykdommene de leser om, husker ei sa det når de leste psykologi og "Jeg har jo alt dette jeg".

Dette er noe jeg ikke hadde før jeg ble syk.

[Gjest]

men jeg tror ikke friske går rundt å føler at de har det helt uutholdelig inni seg, for når jeg har beskrevet dette, så har ikke friske gjenkjent det i det hele tatt.

Det er det jeg også opplever. Jeg har prøvd å beskrive det her på dol, men har fått inntrykk av at de som er friske ikke har det slik.

[stjernestøv]

men jeg tror ikke friske går rundt å føler at de har det helt uutholdelig inni seg, for når jeg har beskrevet dette, så har ikke friske gjenkjent det i det hele tatt.

Nei ikke uutholdelig hele tiden, da er man syk men de føler nok på endel symptomer innimellom. Er slik jeg forstår eller og, at det er innimellom.

[Kayia]

Jeg tror det skjer mye rart inni friske folk også, alle har jo symptomer til en viss grad. Er jo derfor sykepleierene tror de har alle sykdommene de leser om, husker ei sa det når de leste psykologi og "Jeg har jo alt dette jeg".

Det er nok litt fleipete sagt av henne, for jeg tror ikke en sykepleier tenker at hun har alle diagnoser. Friske kan ha trekk som inngår i en eller flere diagnoser, men forskjellen er at disse trekkene ikke svekker funksjonaliteten på samme måte som den gjør for "psyke" når de er i en dårlig periode/ ubehandlet. Alle kan være nervøse sant, alle kan være litt bekymret for ikke å strekke til, alle kan lure på hvordan andre oppfatter en, alle kan være sjalu og alle kan være redd for ulike ting og situasjoner, men uten at dette setter en helt ut av spill. Friske som opplever slike symptom tenker ikke at "jeg overlever ikke dette", "jeg burde kanskje ikke vært i live" eller "smerten dette påfører meg er uutholdelig". Derimot er dette følelser en legger bak seg når situasjonen er lagt bak, og selv har jeg brukt erfaring med slike situasjoner til å redusere ubehagelige følelser og reaksjoner. Foreksempel syns jeg det var superubehagelig å snakke for en forsamling de første gangene, men siden jeg raskt erfarte at jeg aldri svimer av, aldri blir sendt på sykehus, aldri må avbryte innlegget, aldri mister munn og mæle ble jeg gradvis både trygg og fri fordi jeg visste at det ville gå bra, sant. Denne teknikken kan også psyke benytte, men det krever at man er motivert for å jobbe konstruktivt med å endre atferd eller reaksjoner

Endret 18. september 2014 av Kayia

[stjernestøv]

kjenner ei med master i psykologi og hun trodde hun var bipolar, helt til hun så meg ha manisk psykose, da så hun hvor alvorlig det var. men sist jeg var på besøk så var hun liksom "manisk" igjen fordi hun hadde energi til husarbeidet. at hun var et slakt senere på dagen og hadde ingen andre symptomer er det vel bare jeg som la merke til...

Noen ganger har folk mye energi, andre ganger mindre...skal nok mer til å ha BP ja.

[stjernestøv]

Dette er noe jeg ikke hadde før jeg ble syk.

Ok, da er du vel syk fremdeles da. Men mange friske folk lever med ubehag innimellom.

[stjernestøv]

Det er nok litt fleipete sagt av henne, for jeg tror ikke en sykepleier tenker at hun har alle diagnoser. Friske kan ha trekk som inngår i en eller flere diagnoser, men forskjellen er at disse trekkene ikke svekker funksjonaliteten på samme måte som den gjør for "psyke" når de er i en dårlig periode/ ubehandlet. Alle kan være nervøse sant, alle kan være litt bekymret for ikke å strekke til, alle kan lure på hvordan andre oppfatter en, alle kan være sjalu og alle kan være redd for ulike ting og situasjoner, men uten at dette setter en helt ut av spill. Friske som opplever slike symptom tenker ikke at "jeg overlever ikke dette", "jeg burde kanskje ikke vært i live" eller "smerten dette påfører meg er uutholdelig". Derimot er dette følelser en legger bak seg når situasjonen er lagt bak, og selv har jeg brukt erfaring med slike situasjoner til å redusere ubehagelige følelser og reaksjoner. Foreksempel syns jeg det var superubehagelig å snakke for en forsamling de første gangene, men siden jeg raskt erfarte at jeg aldri svimer av, aldri blir sendt på sykehus, aldri må avbryte innlegget, aldri mister munn og mæle ble jeg gradvis både trygg og fri fordi jeg visste at det ville gå bra, sant. Denne teknikken kan også psyke benytte, men det krever at man er motivert for å jobbe konstruktivt med å endre atferd eller reaksjoner

Jeg bare mener at friske folk også opplever ubehag innimellom. Min kontakt på dps var redd løse hunder pga erfaring fra hun var liten, det betyr ikke at det er sykt fordi. Hun sa det var urealistisk at alle hunder var farlige, men redd var hun likevel men prøvde å få kontroll over det. Eller kan det ikke sammenlignes med min redsel for ting? Var vel det hun ville frem til, hva som er sant og ikke sant og at alle har noe.

[Gjest]

At vi skal få det bedre, fungere bedre eller ha en bedre adferd?

Jeg tar med en link til bloggen til liselise som er ganske tankevekkende.

http://liseliten.com/2012/09/28/frisk-fra-borderline

Får vi det bedre, så fungerer vi vel bedre?

[missmas]

Jeg har blitt bra, jeg har ikke mani elller depresjon eller psykose lenger, men jeg fungerer overhodet ikke bra...

[Gjest]

Får vi det bedre, så fungerer vi vel bedre?

Stort sett gjør vi vel det, men ikke alltid. I bloggen jeg linket til fungerte hun bra uttad, men ikke inni seg. Og da er spørsmålet, skal det være godt nok. Foreldre og behandlere var fornøyd.

Jeg vet at noe ubehag følger med i livet, og da som oftest i forbindelse med noe. Jeg tok aldri bedøvelse hos tannlegen før, selv om jeg hadde store hull. Men jeg holdt ut den smerten også. Men skulle det vært en del av hverdagen så vet jeg ikke hvor lenge jeg ville holdt ut.

Vi ville vel helst hatt det godt alltid, men vi vet at livet ikke er slik. Det kan være mye indre smerte selv om alt ser bra ut på utsiden.

[Gjest]

Ved langvarig, regelmessig og hyppig poliklinisk behandling hos en kompetent terapeut som møter en motivert pasient. Med motivert mener jeg ikke bare en pasient som har lyst til å bli bra, men en pasient som er villig til å ta på seg de offer som kreves for å gjennomføre terapien.

Hvis ikke pasienten klarer å motivere seg så mye som trengs, så er alt håp ute da?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis ikke pasienten klarer å motivere seg så mye som trengs, så er alt håp ute da?

Hvis pasienten ikke tar medisinene, så virker de ikke.

Hvis pasienten ikke møter til polikliniske timer, så virker ikke psykoterapien.

osv osv

Hvis Marit Bjørgen ikke klarer å motivere seg til å trene, da blir hun ikke verdensmester i Falun.

[Gjest]

Hvis pasienten ikke tar medisinene, så virker de ikke.Hvis pasienten ikke møter til polikliniske timer, så virker ikke psykoterapien.osv osvHvis Marit Bjørgen ikke klarer å motivere seg til å trene, da blir hun ikke verdensmester i Falun.

Det kan kanskje sammenlignes litt med utdanning? Hvis du virkelig ønsker å bli feks lege (som visstnok er vanskelig), så må du stå på, prioritere og jobbe hardt for å klare det..

Muligens en rar sammenligning, men.. Bare noen tanker.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det kan kanskje sammenlignes litt med utdanning? Hvis du virkelig ønsker å bli feks lege (som visstnok er vanskelig), så må du stå på, prioritere og jobbe hardt for å klare det..

Muligens en rar sammenligning, men.. Bare noen tanker.

Hans Rotmo: Det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl..

Torborg Nedreaas: Av måneskinn gror ingenting..

[Gjest]

Hvis pasienten ikke tar medisinene, så virker de ikke.Hvis pasienten ikke møter til polikliniske timer, så virker ikke psykoterapien.osv osvHvis Marit Bjørgen ikke klarer å motivere seg til å trene, da blir hun ikke verdensmester i Falun.

De to første der er grei, men det finnes vel mer i terapi som er tøffere enn dette, og som enkelte ikke klarer.