Gå til innhold

Å opprettholde normal funksjon under stort stress og press


Gjest

Anbefalte innlegg

Nicklusheletida

Jeg er litt nysgjerrig på hvilke områder du mener at du ikke fungerer ?

 

Er det på jobb, er det på hjemmebane overfor barna,  eller det andre ting du ikke får gjennomført ?

 

Er det noen som klager på deg eller kan det være bare noe du selv føler at du ikke fungerer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg er litt nysgjerrig på hvilke områder du mener at du ikke fungerer ?

 

Er det på jobb, er det på hjemmebane overfor barna,  eller det andre ting du ikke får gjennomført ?

 

Er det noen som klager på deg eller kan det være bare noe du selv føler at du ikke fungerer?

Jeg opplever at andre klager på meg for at jeg ikke gjør noe hjemme når det er slik.

Resten av verden stopper liksom opp, og sgs alt kretser rundt det som er "saken" - uansett om det er emosjonelle ting eller ytre ting.

Det er det jeg mener i denne tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er "stresset og presset" er det i form av alvorlige kriser (type liv, død sykdom i nær familie, fare for å miste jobb, samlivsbrudd etc). Eller er det mindre kriser. (krangler og konflikter etc)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er "stresset og presset" er det i form av alvorlige kriser (type liv, død sykdom i nær familie, fare for å miste jobb, samlivsbrudd etc). Eller er det mindre kriser. (krangler og konflikter etc)

Jeg har ikke noe lyst til å fortelle det pga faren for gjenkjennelse. Men det er ingen liten krise. Det hører vel til et av de viktigste/største livsområdene våre og alvorlig krise som du sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ladytron

Jeg har ikke noe lyst til å fortelle det pga faren for gjenkjennelse. Men det er ingen liten krise. Det hører vel til et av de viktigste/største livsområdene våre og alvorlig krise som du sier.

Jeg har merket meg at du flere ganger lar være å skrive om ting pga faren for gjenkjennelse. At vi som leser ikke får med oss hele saken fordi du (forståelig nok) holder informasjon tilbake. Hva med å heller skrive som anonym hvis det angår saker som du ikke ønsker at vi skal knytte til din person (og ditt brukernavn)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har merket meg at du flere ganger lar være å skrive om ting pga faren for gjenkjennelse. At vi som leser ikke får med oss hele saken fordi du (forståelig nok) holder informasjon tilbake. Hva med å heller skrive som anonym hvis det angår saker som du ikke ønsker at vi skal knytte til din person (og ditt brukernavn)?

Får ikke lov av ledelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Ladytron

Får ikke lov av ledelsen.

Det er synd da. Synes at du, som alle andre, bør få lov til å starte anonyme tråder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er synd da. Synes at du, som alle andre, bør få lov til å starte anonyme tråder.

Det går bra. Det er konsekvensene av mine tidligere handlinger, og jeg har egentlig akseptert det for lenge siden.

Jeg som alle andre må bare føye meg etter reglene som ledelsen setter for å være her, og det er helt greit. Jeg er bare glad for at jeg får være her sammen med dere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplever at andre klager på meg for at jeg ikke gjør noe hjemme når det er slik.

Resten av verden stopper liksom opp, og sgs alt kretser rundt det som er "saken" - uansett om det er emosjonelle ting eller ytre ting.

Det er det jeg mener i denne tråden.

Dersom du opplever en krise er det vanlig å ikke ha energi, motivasjon eller ork til det hverdagslige og trivielle. Da min far døde merket jeg faktisk at påkjenningen hadde tæret også på den fysiske formen da jeg skulle ta opp igjen trening etter en måned tid. Ikke greide jeg løpe like langt og ikke løftet jeg like mye vekter foreksempel, rart å oppleve at det var så stor forskjell, men egentlig ikke overraskende. Det fysiske og psykiske henger selvfølgelig sammen :) Kanskje er du i tillegg mer påvirkelig for kommentarer og kritikk nå som du står midt i en krise også? Kanskje klagene fra dem hjemme oppleves mer intense nå?

 

Jeg syns du skal være snill med deg selv og spare kreftene til å holde deg og de rundt deg oppe. Du trenger ikke stå på for at alt skal være på stell dvs brenne lyset i begge endene, som det så treffende heter. Brenner fort opp da, lyset...

Endret av Kayia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Kayia har noen gode poeng. Det er ikke rett å tro at en skal kunne takle alt uten å bli sliten og påvirket. Ta vare på deg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...