stjernestøv Skrevet 13. mars 2016 Forfatter Skrevet 13. mars 2016 8 minutter siden, Kayia skrev: Fire innlegg lenger oppe sier Stjernestøv: "Vet jeg har slitt jeg, faktisk hele livet. Har aldri klart å fungert normalt, det åndelige har krevd mye energi". Ungene hennes har vokst opp med dette. Som jeg har sagt før: Jeg har selv en sønn på 19 og vet at han fremdeles har behov for støtte og omsorg fra en stabil mor og far om han selv skal bli et stabilt og trygt menneske. Jeg vet at mine barn har vokst opp med dette, dette åndelige greiene mine. Det varte flere år, jeg visste ikke hvorfor jeg var dårlig. Trodde jeg var fysisk syk og skulle dø, men legene fant ingenting. Jeg visste ærlig talt ikke at jeg var "psykotisk", nå vet jeg mer enn da. Kjenner meg selv.Men mine barn hadde en far, han var flink og de var mye ute på tur og i naturen. Mens jeg lå på sofaen. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 13. mars 2016 Forfatter Skrevet 13. mars 2016 3 minutter siden, Kayia skrev: Jeg kunne ikke vært mer uenig med deg. For meg er det å være mor en livvarig oppgave, og jeg må si jeg er glad både min og min manns mor tenker som meg. Det har hatt - og har - svært stor verdi for meg, mannen min, sønnen vår, søsteren min og hennes familie at foreldrene våre har vært interesserte og tilstedeværende støttespillere også etter at vi flyttet hjemmefra. I tillegg har det vært godt å vite at mamma har det bra og er sosial og fornøyd med eget liv, spesielt etter at pappa døde. Vi barn vil jo at foreldrene våre skal ha det fint også sant, og jeg tror ikke mange barn drømmer om at mamma skal ligge på sofaen og flykte inn i en lissomverden. Men - vi er alle forskjellige. Du syns sikkert jeg overdriver betydningen av å være frisk mor, mens jeg syns din variant er fryktelig stusselig, og jeg tror dine valg (fremdeles) påvirker psyken til ungene dine. Jo, jeg er jo mor fremdeles. Og begge mine sønner har prøvd å få meg med ut på tur. Og han som bor her sa "Du skal vel ikke se på youtube i morgen"? Tror han er litt bekymret, han sier det påvirker meg. Jeg sier jo mye til han nå som han er voksen, nå er ikke BV der lenger. Og jeg har lov å tro det jeg vil. Trenger ikke leve et dobbelt liv. 0 Siter
Nicklusheletida Skrevet 13. mars 2016 Skrevet 13. mars 2016 5 minutter siden, stjernestøv skrev: Jeg vet at mine barn har vokst opp med dette, dette åndelige greiene mine. Det varte flere år, jeg visste ikke hvorfor jeg var dårlig. Trodde jeg var fysisk syk og skulle dø, men legene fant ingenting. Jeg visste ærlig talt ikke at jeg var "psykotisk", nå vet jeg mer enn da. Kjenner meg selv.Men mine barn hadde en far, han var flink og de var mye ute på tur og i naturen. Mens jeg lå på sofaen. " Mens jeg lå på sofaen " I hele barnas oppvekst ? 0 Siter
stjernestøv Skrevet 13. mars 2016 Forfatter Skrevet 13. mars 2016 12 minutter siden, Nicklusheletida skrev: Det forstår jeg godt Trine, men hvis man ønsker fagsvar uten at svarene egentlig betyr noenting, da må det være fordi en kjeder seg. Svarene fra NHD har betydd mye for meg, du må tenke på at jeg har vært her i flere år og fått god hjelp fra han. Det er først nå han ikke vil svare meg mer, og det er fordi jeg ikke tar nok medisin og fordi jeg ikke hørte på rådene hans. 0 Siter
Kayia Skrevet 13. mars 2016 Skrevet 13. mars 2016 (endret) 12 minutter siden, stjernestøv skrev: Jeg vet at mine barn har vokst opp med dette, dette åndelige greiene mine. Det varte flere år, jeg visste ikke hvorfor jeg var dårlig. Trodde jeg var fysisk syk og skulle dø, men legene fant ingenting. Jeg visste ærlig talt ikke at jeg var "psykotisk", nå vet jeg mer enn da. Kjenner meg selv.Men mine barn hadde en far, han var flink og de var mye ute på tur og i naturen. Mens jeg lå på sofaen. Jeg syns den der "barna har en far" er et billig forsøk på ansvarsfraskrivelse. All ny forskning viser at det påvirker barn å vokse opp i hjem med psykisk syke foreldre, og jeg mener at du har et ansvar for å holde deg så frisk som du kan. Så lenge du har valgt å få barn kan du ikke forsvare å velge å fortsette å være syk. Endret 13. mars 2016 av Kayia 0 Siter
stjernestøv Skrevet 13. mars 2016 Forfatter Skrevet 13. mars 2016 11 minutter siden, Nicklusheletida skrev: Bor ikke den ene hjemme hos deg ? Jeg har også voksne barn og tenker at det ville ikke vært noe hyggelig for dem om jeg lå på soaen og så på youtubevideoer hele dagen, dag etter dag. Det hadde ikke vært hyggelig for kjæresten heller. Du sier selv at sønnen din ber deg med ut på tur og at du varer nei. Hvordan tror du det føles for han ? Tenker du ikke at det kan være litt deprimerende for dine omgivelser at du ligger og glor på disse videoene hele dagen ? Jo han bor hjemme, men han jobber tolvtimers skift og. Da er han borte hele dagen, men han ser jo meg når han har fri da. Skal prøve å komme meg litt ut når han har fri, men han sier selv at han ikke har blitt skadet av å vokse opp med meg. Han sier han er glad i meg, at jeg har vært en snill og god mor. 0 Siter
Nicklusheletida Skrevet 13. mars 2016 Skrevet 13. mars 2016 (endret) 10 minutter siden, stjernestøv skrev: Svarene fra NHD har betydd mye for meg, du må tenke på at jeg har vært her i flere år og fått god hjelp fra han. Det er først nå han ikke vil svare meg mer, og det er fordi jeg ikke tar nok medisin og fordi jeg ikke hørte på rådene hans. Jeg vet det, men du trenger jo ikke råd du ikke har nytte av . Jeg er sikker på at han svarer deg igjen hvis det skulle komme et spørsmål han mener du har vilje til å nyttiggjøre deg. Endret 13. mars 2016 av Nicklusheletida 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 13. mars 2016 Skrevet 13. mars 2016 4 minutter siden, Kayia skrev: Jeg syns den der "barna har en far" er et billig forsøk på ansvarsfraskrivelse. All ny forskning viser at det påvirker barn å vokse opp i hjem med psykisk syke foreldre, og jeg mener at du har et ansvar for å holde deg så frisk som du kan. Så lenge du har valgt å få barn kan du ikke forsvare å velge å fortsette å være syk. Barna er vel voksne nå! Anonymkode: 204df...aff 1 Siter
Augusta Luise Skrevet 13. mars 2016 Skrevet 13. mars 2016 Dette minner meg om flere av elevene mine. De har et ønske om å bli god i faget mitt, men er ikke villig til å gjøre det som er nødvendig for å klare det. De vet utmerket godt hva som må til for å få en god karakter, jeg har vært tydelig på hva de må gjøre, men de prioriterer det ikke. I stedet for å lese, jobbe med oppgaver, se på tidligere tilbakemeldinger og høre på det jeg sier så unnskylder de seg med at de må trene eller være med venner eller spille dataspill eller hva du vil. Når de driver på sånn blir jeg frustrert og til slutt orker jeg ikke å hjelpe dem mer, de er ikke villige til å ta i mot hjelpen min. Jeg forstår NHD veldig godt i dette tilfellet. 1 Siter
stjernestøv Skrevet 13. mars 2016 Forfatter Skrevet 13. mars 2016 8 minutter siden, Nicklusheletida skrev: " Mens jeg lå på sofaen " I hele barnas oppvekst ? Nei det var jo ikke hele oppveksten, men har vært dårlig store deler av oppveksten deres. Men tvang meg selv til å være med på ting, men det var noen år jeg bare lå på sofaen. Husker iallefall et år jeg var helt vekke på en måte,da var jeg veldig tynn. Da de hørte om dette året på modum kaldte de det omsorgssvikt, jeg kunne ikke ta vare på meg selv. Hadde sykepleier som kom til meg, de mente hun burde sett så dårlig jeg var. Det gikk jo i det åndelige, men jeg spiste ikke heller. Kunne ha dødd. Ble til slutt innlagt på en plass, på det tidspunktet trodde jeg at jeg var dø. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 13. mars 2016 Forfatter Skrevet 13. mars 2016 10 minutter siden, Kayia skrev: Jeg syns den der "barna har en far" er et billig forsøk på ansvarsfraskrivelse. All ny forskning viser at det påvirker barn å vokse opp i hjem med psykisk syke foreldre, og jeg mener at du har et ansvar for å holde deg så frisk som du kan. Så lenge du har valgt å få barn kan du ikke forsvare å velge å fortsette å være syk. Men jeg velger ikke å være syk? Forstår du ingenting? De kan da ha en åndelig mor. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 13. mars 2016 Forfatter Skrevet 13. mars 2016 8 minutter siden, Nicklusheletida skrev: Jeg vet det, men du trenger jo ikke råd du ikke har nytte av . Jeg er sikker på at han svarer deg igjen hvis det skulle komme et spørsmål han mener du har vilje til å nyttegjøre deg. Viste det NHD skrev til mannen min. "Ja du er håpløs" sa han. 0 Siter
Kayia Skrevet 13. mars 2016 Skrevet 13. mars 2016 13 minutter siden, stjernestøv skrev: Jo, jeg er jo mor fremdeles. Og begge mine sønner har prøvd å få meg med ut på tur. Og han som bor her sa "Du skal vel ikke se på youtube i morgen"? Tror han er litt bekymret, han sier det påvirker meg. Jeg sier jo mye til han nå som han er voksen, nå er ikke BV der lenger. Og jeg har lov å tro det jeg vil. Trenger ikke leve et dobbelt liv. Og du skjønner ikke at dette ikke er greit? Skjønner du ikke at dine valg påvirker han fremdeles, at det gjør han vondt at mora er så fjern? Du skjønner ikke at du er mora hans selv om alderen hans er tosifret? Herregud jeg blir helt matt av dette. En siste ting: Jeg blir svært overrasket om du har lykkes i å leve dobbeltliv. Jeg føler meg temmelig sikker på at ungene har skjønt at ting ikke er som hos andre all den tid du har levd livet på sofaen, også i ungenes oppvekst. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 13. mars 2016 Forfatter Skrevet 13. mars 2016 10 minutter siden, Augusta Luise skrev: Dette minner meg om flere av elevene mine. De har et ønske om å bli god i faget mitt, men er ikke villig til å gjøre det som er nødvendig for å klare det. De vet utmerket godt hva som må til for å få en god karakter, jeg har vært tydelig på hva de må gjøre, men de prioriterer det ikke. I stedet for å lese, jobbe med oppgaver, se på tidligere tilbakemeldinger og høre på det jeg sier så unnskylder de seg med at de må trene eller være med venner eller spille dataspill eller hva du vil. Når de driver på sånn blir jeg frustrert og til slutt orker jeg ikke å hjelpe dem mer, de er ikke villige til å ta i mot hjelpen min. Jeg forstår NHD veldig godt i dette tilfellet. Jeg forstår at han er lei av meg, har vært her i flere år. Nok er vel nok. 0 Siter
Kayia Skrevet 13. mars 2016 Skrevet 13. mars 2016 (endret) 12 minutter siden, stjernestøv skrev: Men jeg velger ikke å være syk? Forstår du ingenting? De kan da ha en åndelig mor. Når du driver og tukler med medisinering og ikke lytter til råd velger du å være syk. Og - jeg er helt enig med de på modum i at barna dine er utsatt for omsorgssvikt. Men nå gidder jeg ikke si mer om dette jeg - har gått lei. Du kverulerer bare tilbake uansett hva som sies av oss som ikke er med i heiagjengen din. Endret 13. mars 2016 av Kayia 0 Siter
stjernestøv Skrevet 13. mars 2016 Forfatter Skrevet 13. mars 2016 2 minutter siden, Kayia skrev: Og du skjønner ikke at dette ikke er greit? Skjønner du ikke at dine valg påvirker han fremdeles, at det gjør han vondt at mora er så fjern? Du skjønner ikke at du er mora hans selv om alderen hans er tosifret? Herregud jeg blir helt matt av dette. En siste ting: Jeg blir svært overrasket om du har lykkes i å leve dobbeltliv. Jeg føler meg temmelig sikker på at ungene har skjønt at ting ikke er som hos andre all den tid du har levd livet på sofaen, også i ungenes oppvekst. Jeg vet ikke. Bare prøver å leve livet mitt så godt jeg kan, vi snakker mer sammen nå enn når da jeg tok mer medisin. Det tror jeg han liker. Jo jeg lykkes med å leve et dobbelt liv, ikke bare når ungene vokste opp men HELE livet. Og når hele familien var innlagt på bup...en familieavdeling, spurte de ungene hva som plaget mamma. Det eneste svaret de hadde var "hun har lavt jern". Det hadde jeg sagt, at det var derfor jeg var så slapp. Så bup ble meget overrasket over at de ikke visste mer, de sa jeg måtte fortelle ungene at jeg hadde angst iallefall. At det var derfor jeg ikke gikk ut. Jeg fortalte om min diagnose etter at de var voksne. 0 Siter
Nicklusheletida Skrevet 13. mars 2016 Skrevet 13. mars 2016 6 minutter siden, stjernestøv skrev: Men jeg velger ikke å være syk? Forstår du ingenting? De kan da ha en åndelig mor. Det er riktig at du ikke velger å være syk, men du velger å se på videoer som gjør deg sykere. Du innrømmer at "åndeligheten" gjør deg syk og samtidig vil du ikke høre snakk om at dette har noe med sykdom å gjøre. Du unnskylder deg med at det bare er en tro. Du prater med to tunger. Du _vil_ være åndelig, samtidig som du sier at det gjør deg syk. Du sier du vil trappe ytterligere ned på medisiner og du burde vite hvordan det vil gå. Hva skal du med fagsvar ? 1 Siter
stjernestøv Skrevet 13. mars 2016 Forfatter Skrevet 13. mars 2016 4 minutter siden, Kayia skrev: Når du driver og tukler med medisinering og ikke lytter til råd velger du å være syk. Og - jeg er helt enig med de på modum i at barna dine er utsatt for omsorgssvikt. Men nå gidder jeg ikke si mer om dette jeg - har gått lei. Du kverulerer bare tilbake uansett hva som sies av oss som ikke er med i heiagjengen din. De mente JEG var utsatt for omsorgssvikt. Mine barn ble tatt vare på av sin far og sine besteforeldre, jeg lå alene hele tiden og trodde jeg var død. Jeg velger IKKE å være syk, greit meld deg ut du!!!! 0 Siter
Kayia Skrevet 13. mars 2016 Skrevet 13. mars 2016 41 minutter siden, Trine skrev: Ahh...du mente bakover i tid. Trodde du mente nå jeg. Men jeg syns ikke hun er så veldig stabil på høyere dose heller. Da er hun mer apatisk. Så jeg vet vet egentlig ikke hva som er værst. Det er det vel bare barna hennes som kan avgjøre. Jeg mente før og nå. En ungdom som har vokst opp slik Stjernestøvs unger har, er ikke akkurat mindre utsatt og sårbare for å si det sånn. Som jeg har sagt før: Jeg tar fremdeles moderlig ansvar for min egen sønn, selv om innholdet i morsrollen er annerledes enn da han var liten selvfølgelig. I løpet av en tiårsperiode vi sikkert dette moderlige ansvaret innebære å være bestemor for min sønns unger og svigermor for hans kjæreste. Jeg tok på meg en livslang oppgave da jeg valgte å få han. Man tar ikke dette ansvaret om man legger seg på sofaen. 1 Siter
stjernestøv Skrevet 13. mars 2016 Forfatter Skrevet 13. mars 2016 2 minutter siden, Nicklusheletida skrev: Det er riktig at du ikke velger å være syk, men du velger å se på videoer som gjør deg sykere. Du innrømmer at "åndeligheten" gjør deg syk og samtidig vil du ikke høre snakk om at dette har noe med sykdom å gjøre. Du unnskylder deg med at det bare er en tro. Du prater med to tunger. Du _vil_ være åndelig, samtidig som du sier at det gjør deg syk. Du sier du vil trappe ytterligere ned på medisiner og du burde vite hvordan det vil gå. Hva skal du med fagsvar ? Drit i meg da!!! Orker ikke skrive her mer nå, dere forstår ingenting. Vil føle meg levende å ha mine interesser. Jeg vil IKKE være syk, neineinei!!! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.