Hvorfor tar datteren min avstand fra meg?

[AnonymBruker]

Hei.. I min store fortvilelse skriver jeg her.. Jeg vet ikke egentlig hva jeg vil frem til eller om noen kan hjelpe meg.

Jeg har en datter på 19 år, hun bor hjemme og begynte på studier i fjor høst. Vi har alltid hatt et bra forhold og hun har aldri vært opprørsk, Når det er sagt så har forholdet vårt forandret seg ganske mye det siste året. Hva det kan komme av, aner jeg ikke. Jeg har prøvd å snakke med henne om det, men hun bortforklarer bare med at hun fokuserer veldig på studiene. Hun er nesten ikke hjemme og når hun er hjemme har hun verken tid eller lyst til å snakke med meg. Jeg vet ikke hvordan hun er mot andre enn meg og hennes bror, men jeg har hørt henne snakke i telefonen og da virker hun vennlig og i godt humør.

Jeg skjønner ikke om det er meg det er noe galt med, om jeg har gjort/gjør noe galt, eller hva jeg skal/kan gjøre. Jeg vil så gjerne at ting skal gå tilbake til sånn det var før. Jeg vil ikke egentlig si at jeg er en masete mamma heller. 

Er det noen her som har en anelse om hva jeg kan gjøre, hvordan jeg kan snakke med henne, eller som muligens har opplevd noe av det samme før?

Hilsen en fortvilet mamma.

Anonymkode: 29e0d...61a

[frosken]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei.. I min store fortvilelse skriver jeg her.. Jeg vet ikke egentlig hva jeg vil frem til eller om noen kan hjelpe meg.

Jeg har en datter på 19 år, hun bor hjemme og begynte på studier i fjor høst. Vi har alltid hatt et bra forhold og hun har aldri vært opprørsk, Når det er sagt så har forholdet vårt forandret seg ganske mye det siste året. Hva det kan komme av, aner jeg ikke. Jeg har prøvd å snakke med henne om det, men hun bortforklarer bare med at hun fokuserer veldig på studiene. Hun er nesten ikke hjemme og når hun er hjemme har hun verken tid eller lyst til å snakke med meg. Jeg vet ikke hvordan hun er mot andre enn meg og hennes bror, men jeg har hørt henne snakke i telefonen og da virker hun vennlig og i godt humør.

Jeg skjønner ikke om det er meg det er noe galt med, om jeg har gjort/gjør noe galt, eller hva jeg skal/kan gjøre. Jeg vil så gjerne at ting skal gå tilbake til sånn det var før. Jeg vil ikke egentlig si at jeg er en masete mamma heller. 

Er det noen her som har en anelse om hva jeg kan gjøre, hvordan jeg kan snakke med henne, eller som muligens har opplevd noe av det samme før?

Hilsen en fortvilet mamma.

Anonymkode: 29e0d...61a

Er du sikker på at dette ikke bare handler om at hun er i ferd med å frigjøre seg fra deg? Svært mange på hennes alder flytter jo hjemmefra, og det tror jeg ofte er bra for både foreldre og avkom.

Hva er det hun sier eller gjør mot deg som du reagerer så negativt på?

[AnonymBruker]

7 minutter siden, frosken skrev:

Er du sikker på at dette ikke bare handler om at hun er i ferd med å frigjøre seg fra deg? Svært mange på hennes alder flytter jo hjemmefra, og det tror jeg ofte er bra for både foreldre og avkom.

Hva er det hun sier eller gjør mot deg som du reagerer så negativt på?

Ja, jeg kan jo håpe det.. men hun svarer ikke når jeg snakker til henne, hun svarer heller ikke på telefon eller sms. Ikke spiser hun middag eller noen andre måltider med oss og hun har konstant en sur, ekkel, sliten, depressiv og nedtonet stemme. Hun hjelper ikke til hjemme og unngår meg rett og slett på alle mulige måter. Jeg kjenner henne jo godt og vet at noe ikke stemmer.

Anonymkode: 29e0d...61a