Når det gjør vondt å være mamma

[AnonymBruker]

Akkurat nå gjør det vondt å være mamma . jeg har en datter som er lett psykisk utviklingshemmet. Hun er 18 år og veldig bevisst på å skulle bestemme selv. Hun er jo ikke umyndiggjordt sånn offisielt men dette er en utfordring. I forhold til  være ute om kveldene, i forhold sex , alkohol og i forhold til hvem hun er sammen med. 

Vi prøver å ha kontroll og snakke med henne om disse tingene. Vet ikke helt hva samfunnet forventer?. Skal vi nekte henne eller la henne ha frihet ?.

En annen ting er at hun er en ung kvinne med drømmer og planer for fremtiden . Hun snakker om mann og barn og jobb osv. Skal jeg fortelle henne nå at hun sannsynligvis ikke vil få beholde et barn??.  At hennes fremtid vil se litt anderledes ut? 

Anonymkode: 4acae...462

[ISW]

For det første tenker jeg at hvis du skal bevege deg inn i dette "minefeltet" som en slik samtale representerer, så skal du være veldig sikker (objektiv bekreftelse fra fagperson, helst psykiater) på at dine ord stemmer. Hun har rett på sin egen vurdering, og om den skulle være noe annet enn det du sier, så kan forholdet deres få svært dype sår. 

Optimalt sett er det nok en fagperson som bør gi henne dette budskapet og kanskje ikke moren hennes. Om du sier noe slikt, er det lett for henne å miste tilliten til deg.

Når det gjelder alkohol, sex, mv. så tenker jeg at man selvfølgelig bør ta en "vanlig" prat og fortelle om risiko, fare for å bli utnyttet og krenket, prevensjon, forsiktighet med drikking, men det skal svært mye til for å nekte noen å ha sex, og å nekte noen å drikke alkohol når man er i en alder hvor det er lovlig. Spørsmålet går egentlig kanskje mest på dømmekraften hennes, hvordan er den? (i edru tilstand). Utagerer hun, framviser hun uheldig adferd? 

Uansett tror jeg at å nekte noen noe mest fører til trass og splid. Det beste er nok en åpen, rasjonell og objektiv prat om fordeler og ulemper. Og eventuelt om et egnet prevensjonsmiddel.

[AnonymBruker]

59 minutter siden, issomethingwrong skrev:

For det første tenker jeg at hvis du skal bevege deg inn i dette "minefeltet" som en slik samtale representerer, så skal du være veldig sikker (objektiv bekreftelse fra fagperson, helst psykiater) på at dine ord stemmer. Hun har rett på sin egen vurdering, og om den skulle være noe annet enn det du sier, så kan forholdet deres få svært dype sår. 

Optimalt sett er det nok en fagperson som bør gi henne dette budskapet og kanskje ikke moren hennes. Om du sier noe slikt, er det lett for henne å miste tilliten til deg.

Når det gjelder alkohol, sex, mv. så tenker jeg at man selvfølgelig bør ta en "vanlig" prat og fortelle om risiko, fare for å bli utnyttet og krenket, prevensjon, forsiktighet med drikking, men det skal svært mye til for å nekte noen å ha sex, og å nekte noen å drikke alkohol når man er i en alder hvor det er lovlig. Spørsmålet går egentlig kanskje mest på dømmekraften hennes, hvordan er den? (i edru tilstand). Utagerer hun, framviser hun uheldig adferd? 

Uansett tror jeg at å nekte noen noe mest fører til trass og splid. Det beste er nok en åpen, rasjonell og objektiv prat om fordeler og ulemper. Og eventuelt om et egnet prevensjonsmiddel.

Takk for godt svar. 

Anonymkode: 4acae...462