Nok en bekreftelse på at uføre hetsets

[AnonymBruker]

Denne " tråen" forstår jeg ikke helt lenger .

Anonymkode: 0b825...6e9

[AnonymBruker]

Det er mye rart.

Anonymkode: 7cdf4...b4d

[Andreaswell]

15 timer siden, Trine skrev:

Hmm, det var jo noe dritt da. Jeg røyker (om enn kun 3-4 pr dag), snuser støtt (funker bedre enn Ritalin ihvertfall), har 3 tatoveringer, har smarttelefon, har bil, har to kjæle-/bruksdyr, mine sykdommer/tilstander er ikke synlige, kan så vidt skimte noe på gangen om man ser nøye etter, men ellers skal man inn i hodet mitt for å se problemene, og til slutt, legen mener at i mitt tilfelle er det overhode ingen god medisin å jobbe. Men jeg har ikke barn da, det burde jo telle for noe! Og til info, smykker står på lista to ganger.

Øøy, syns snus har vært den beste "medisinen" selv! Men sluttet for to år siden, dessverre  

 

Sliter med den lista selv jeg, så lar være å kommentere den  

[Trine]

17 minutter siden, Andreaswell skrev:

Øøy, syns snus har vært den beste "medisinen" selv! Men sluttet for to år siden, dessverre  

 

Sliter med den lista selv jeg, så lar være å kommentere den  

Oh, jeg har ikke engang vurdert å slutte. Dyr medisin da, burde fått snus på blå resept

Hahaha....ja, du bør ikke kommentere, men du er vel langt unna uføretrygda også da, så du trenger ikke "oppfylle" kravene

[AnonymBruker]

9 timer siden, Trine skrev:

Oh, jeg har ikke engang vurdert å slutte. Dyr medisin da, burde fått snus på blå resept

Hahaha....ja, du bør ikke kommentere, men du er vel langt unna uføretrygda også da, så du trenger ikke "oppfylle" kravene

Mange uføre trenger noe å trøste seg med, enten det er røyk, snus eller kokka.

Anonymkode: 68c5c...06e

[AnonymBruker]

På 22. august 2017 den 14.12, XbellaX skrev:

Mennesker på uføre opplever utvilsomt mye drittslenging, spesielt på nett men som det blir nevnt over finnes det også mennesker som tar sterk avstand fra dette.

Det siste punktet uthevet jeg fordi forskning viser at arbeid faktisk kan være god medisin uansett om man har psykose, depresjon eller er varig ufør. 

Det utheves at arbeid er beste medisin mot psykiske plager. Som ufør er vell denne uttalelsen mitt største dilemma. Jeg får liksom aldri helt fred for dette. I stedet for å finne en god måte å leve på i hverdagen som ufør går jeg hele tiden og grubler på om det likevel hadde vært best å være i jobb. Mest fordi andre rundt meg mener dette. Bruker mye tid på å rettferdiggjøre ovenfor meg selv og andre at jeg er ufør. Så husker jeg på at jeg har faktisk jobbet i flere tiår og slitt hele livet med psykiske plager. At alt dreide seg om å holde ut på jobb og hente meg inn de dagene jeg hadde fri. At jeg ble så utbrent og psyk av livet og jobben etterhvert at jeg så bare  døden som en utvei. Da jeg etter mange intense år i NAVsystemet ble spurt om jeg hadde tenkt på uføretrygd ble det som en redning i livet. Eneste grunnen til at jeg orket å gå videre. Da jeg endelig hadde fått innvilget uføretrygd og skulle senke skuldrene kom dette maset om hva andre mener om sånne som oss. At jeg tross alt burde være i jobb. 

Anonymkode: 0b825...6e9

[Trine]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange uføre trenger noe å trøste seg med, enten det er røyk, snus eller kokka.

Anonymkode: 68c5c...06e

Røyk og snus trengte jeg lenge før jeg ble "ufør", ikke for å trøste nei, men for adhd. Røyk, snus og kaffe er alle sentralstimulerende midler som virker litt på mitt stress.

[Trine]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det utheves at arbeid er beste medisin mot psykiske plager. Som ufør er vell denne uttalelsen mitt største dilemma. Jeg får liksom aldri helt fred for dette. I stedet for å finne en god måte å leve på i hverdagen som ufør går jeg hele tiden og grubler på om det likevel hadde vært best å være i jobb. Mest fordi andre rundt meg mener dette. Bruker mye tid på å rettferdiggjøre ovenfor meg selv og andre at jeg er ufør. Så husker jeg på at jeg har faktisk jobbet i flere tiår og slitt hele livet med psykiske plager. At alt dreide seg om å holde ut på jobb og hente meg inn de dagene jeg hadde fri. At jeg ble så utbrent og psyk av livet og jobben etterhvert at jeg så bare  døden som en utvei. Da jeg etter mange intense år i NAVsystemet ble spurt om jeg hadde tenkt på uføretrygd ble det som en redning i livet. Eneste grunnen til at jeg orket å gå videre. Da jeg endelig hadde fått innvilget uføretrygd og skulle senke skuldrene kom dette maset om hva andre mener om sånne som oss. At jeg tross alt burde være i jobb. 

Anonymkode: 0b825...6e9

Du vet, legen vet og NAV vet at du tross alt ikke burde være i jobb. De som mener noe annet burde du kanskje vurdere å ikke forholde deg til. Det ødelegger bare for deg selv. Endelig har du blitt gitt muligheten til å overleve, om andre ikke unnder deg det så er de ikke verdt å samle på.

[emilie321]

På 25.8.2017 den 15.50, Trine skrev:

Jeg vet!!!!

Så hyggelig å høre Var ei på en hundegruppe på fb som mente jeg burde bli blogger for jeg skrev om hendelser med hundene på en sånn måte at hun nesten følte at hun hadde vært der selv. Ei annen mente jeg burde bli forfatter for hun lo seg skakk av det jeg skrev. Men så fort jeg føler et snev av press til å skrive så streiker hjernen helt. Irriterende, men sant Siden du ikke skrev rase så skal jeg ikke spørre heller. Jeg er ihvertfall litt hemmelig her inne med hvilken rase jeg har for jeg skriver nok her som kan spores til meg og når jeg da har en såpass uvanlig rase så er det like greit å ikke skrive rasenavn. Det slo meg nemlig en gang at innlegg her kommer opp på googlesøk Jaja, jeg er nå ikke så hemmelighetsfull så noen krise er det ikke, men dog. Men om du en gang, selv om du tror det aldri vil skje, skulle finne på å skaffe deg en hund, så bør det vel være en uten jaktinstinkt? Har ikke du masse kaniner hoppende rundt i hagen? Neida, tror de fleste hunder lærer seg å ikke spise andre "familiemedlemmer" Jeg holdt på å knekke sammen av mine da vi besøkte noen med fugl i bur. De elsker jo å jage fugler, men fugl i stua liksom, som ikke engang fløy sin vei når man nærmet seg. Skumle saker!!!!

Jeg synes også det er morsomt å lese det du skriver, spesielt om hundene, synes du skriver godt.

Fastlegen mener at jeg ikke vil ha godt  å av å være i jobb, det holder i massevis med det vervet jeg har. En tidligere fastlege og terapeuten min mener at jeg bør skrive bok. Får helt hetta av å tenke på det, jeg kan jo overhodet ikke skrive. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Trine skrev:

Du vet, legen vet og NAV vet at du tross alt ikke burde være i jobb. De som mener noe annet burde du kanskje vurdere å ikke forholde deg til. Det ødelegger bare for deg selv. Endelig har du blitt gitt muligheten til å overleve, om andre ikke unnder deg det så er de ikke verdt å samle på.

Takk for det. Godt å bli minnet på. 

Anonymkode: 0b825...6e9

[AnonymBruker]

1 time siden, Trine skrev:

Du vet, legen vet og NAV vet at du tross alt ikke burde være i jobb. De som mener noe annet burde du kanskje vurdere å ikke forholde deg til. Det ødelegger bare for deg selv. Endelig har du blitt gitt muligheten til å overleve, om andre ikke unnder deg det så er de ikke verdt å samle på.

Jeg tror bare legene er for snille noen ganger. Ihvertfall i mitt tilfelle.

Anonymkode: 68c5c...06e

[XbellaX]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det utheves at arbeid er beste medisin mot psykiske plager. Som ufør er vell denne uttalelsen mitt største dilemma. Jeg får liksom aldri helt fred for dette. I stedet for å finne en god måte å leve på i hverdagen som ufør går jeg hele tiden og grubler på om det likevel hadde vært best å være i jobb. Mest fordi andre rundt meg mener dette. Bruker mye tid på å rettferdiggjøre ovenfor meg selv og andre at jeg er ufør. Så husker jeg på at jeg har faktisk jobbet i flere tiår og slitt hele livet med psykiske plager. At alt dreide seg om å holde ut på jobb og hente meg inn de dagene jeg hadde fri. At jeg ble så utbrent og psyk av livet og jobben etterhvert at jeg så bare  døden som en utvei. Da jeg etter mange intense år i NAVsystemet ble spurt om jeg hadde tenkt på uføretrygd ble det som en redning i livet. Eneste grunnen til at jeg orket å gå videre. Da jeg endelig hadde fått innvilget uføretrygd og skulle senke skuldrene kom dette maset om hva andre mener om sånne som oss. At jeg tross alt burde være i jobb. 

Anonymkode: 0b825...6e9

I Norge har vi et helt religiøst forhold til arbeid, det blir alltid fremhevet som det ytterste ideal og jeg har ingen problemer med å se at noen opplever uføre-statusen som en ren befrielse. Jeg tror derimot at det er viktig å ta slike diskusjoner generelt fordi så mye av fokuset er rettet mot om den uføre kan eller vil jobbe, - noe jeg opplever er feil. Fokuset bør ligge på arbeidsgiver og NAV, altså på systemet mer enn individet, og på hva disse kan gjøre for å tilrettelegge for den syke. Det finnes mange mennesker som går på ulike stønader, inkl uføre, som ønsker å arbeide men vårt samfunn er mildt sagt ikke spesielt inkluderende. Å arbeide kan og være en god hjelp i å komme seg videre, eller til og med klare rent emosjonelt å overleve lidelsen. Det vi som samfunn ofte glemmer er at vi gjør mye arbeid som ikke regnes som arbeid, slik som oppfølging av egne barn med leksehjelp. Slikt kan ta tid og krefter fra et menneske som alt strever med livet, da kan det lett bli feil å skulle tvinge vedkommende ut i noen timers jobb i tillegg.

[emilie321]

Den forrige behandleren min sa at det er nettopp fordi jeg lever et forholdsvis rolig og trygt liv som gjør at jeg holder meg såpass frisk som jeg gjør. Min nåværende fastlege sa at jeg ikke ville ha godt av å prøve og gå ut i jobb, han mente at jeg hadde nok utfordringer i dagliglivet. Selv har jeg mye dårlig samvittighet for at jeg ikke bidrar mer i samfunnet og den samvittighet blir ikke bedre av å ha folk rundt som mener at jeg burde greie iallefall en liten jobb. Ser jo at en jobb kan være bra for enkelte, men synes at det bør være fastlegen og eventuelt annen behandler som bestemmer dette.

[Trine]

1 time siden, emilie321 skrev:

Jeg synes også det er morsomt å lese det du skriver, spesielt om hundene, synes du skriver godt.

Fastlegen mener at jeg ikke vil ha godt  å av å være i jobb, det holder i massevis med det vervet jeg har. En tidligere fastlege og terapeuten min mener at jeg bør skrive bok. Får helt hetta av å tenke på det, jeg kan jo overhodet ikke skrive. 

Tusen takk Veldig hyggelig å høre.

Hehe....du kan nok skrive, ellerså hadde de ikke sagt det Men jeg skjønner godt du får hette av det, man kan jo få prestasjonsangst av mindre

[Trine]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for det. Godt å bli minnet på. 

Anonymkode: 0b825...6e9

Jeg trenger selv den påminnelsen innimellom.

[Trine]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror bare legene er for snille noen ganger. Ihvertfall i mitt tilfelle.

Anonymkode: 68c5c...06e

Noen leger er kanskje det, men de har ikke jeg vært borti. Jeg hadde en jobb hvor jeg sto og gikk hele dagen. Kom haltende inn på legekontoret. "Ta smertestillende" var beskjeden jeg fikk. De brydde seg ikke om at jeg sa at smertestillende ikke hjalp. Endte med kroniske smerter. Legen jeg har nå er ikke for snill, hun er rettferdig og hun tar seg tid til å lytte og er flink til å henvise videre for å få stilt rett diagnose og gi behandling deretter.

[Andreaswell]

14 timer siden, Trine skrev:

Oh, jeg har ikke engang vurdert å slutte. Dyr medisin da, burde fått snus på blå resept

Hahaha....ja, du bør ikke kommentere, men du er vel langt unna uføretrygda også da, så du trenger ikke "oppfylle" kravene

Det er sant, heldigvis!

Snus var så stressnedsettende for meg at jeg tenker på det hver dag  

[Trine]

12 minutter siden, Andreaswell skrev:

Det er sant, heldigvis!

Snus var så stressnedsettende for meg at jeg tenker på det hver dag  

Ja, det senker virkelig stresset. Imponert over at du klarte å slutte.

[Andreaswell]

24 minutter siden, Trine skrev:

Ja, det senker virkelig stresset. Imponert over at du klarte å slutte.

Kun fordi jeg ikke liker å være avhengig av noe. Snusen styrte meg så mye, og jeg tenkte så mye på den at det gikk utover hverdagslivet. Rart men sant  Hadde aldri klart å slutte om jeg måtte eller for å spare pengene.

[Trine]

1 minutt siden, Andreaswell skrev:

Kun fordi jeg ikke liker å være avhengig av noe. Snusen styrte meg så mye, og jeg tenkte så mye på den at det gikk utover hverdagslivet. Rart men sant  Hadde aldri klart å slutte om jeg måtte eller for å spare pengene.

Skjønner. Jeg føler ikke at jeg blir styrt av snusen. Om jeg er ute og finner ut at snusen ligger igjen hjemme så er det litt svarte faen, men jeg overlever Om jeg er sammen med andre folk derimot, da er det krise å ikke ha hverken snus eller røyk.