Hva ville du gjort i følgende situasjon?

[AnonymBruker]

Hva ville du gjort i følgende situasjon: 

Kjæresten din: 

1. Tar lite intiativ til kontakt. Du spør om dere skal treffes en av dagene, men vedkommende sier at han/ hun har ikke tid på mange dager. Vedkommende sier ingenting om når vedkommende kan treffes igjen. Skriver videre om at du er elsket og savnet. 

2. Du åpner hver dag med å skrive til vedkommende. Vedkommende skriver ikke med det første om du ikke åpner samtalen. Skriver du så får du beskjed om at vedkommende elsker deg og savner deg. 

3. Du føler at treffene deres er korte. Du føler deg utrygg og usikker i forholdet. 

Ville du fortsatt å starte dialogene? Eller ville du trukket deg litt tilbake? Jeg har gått i fellen før der jeg selv har fortsatt å ta kontakt med menn som viste seg til å treffe meg uten følelser, og så har jeg blitt såret etterhvert. Derfor er jeg litt tankefull på hvordan jeg skal håndtere det denne gangen. Jeg ønsker å bare komme meg unna fort om han ikke er interessert. 

Hvordan ville du håndtert dette?

Anonymkode: cddc6...0cf

[emilie321]

For meg betyr ikke ordene noe hvis ikke de samsvarer med handlingene. Hadde jeg vært så usikker som du tydeligvis er så hadde jeg nok lent meg litt tilbake og så ventet på litt mer initiativ fra mannens side. 

[AnonymBruker]

51 minutter siden, emilie321 skrev:

For meg betyr ikke ordene noe hvis ikke de samsvarer med handlingene. Hadde jeg vært så usikker som du tydeligvis er så hadde jeg nok lent meg litt tilbake og så ventet på litt mer initiativ fra mannens side. 

Jeg gjorde det, og da tok han intiativ. Er enig med deg. Er bedre å lene seg tilbake og vente på intiativ, istedet for min gamle metode med dårlige erfaringer der jeg selv tok kontakt og vedkommende møtte meg for så å fortelle at han gjorde det uten å ha følelser. Gamle minner fra tidligere erfaring. 

Anonymkode: cddc6...0cf

[Kayia]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan ville du håndtert dette?

Jeg ville tatt det opp med kjæresten. Dersom han ikke var i stand til å møte meg på mine behov ville jeg avsluttet forholdet. Alle fisker i havet er jo ikke nødvendigvis min fisk vettu... 😛 

Men, dersom forklaringen på lite tilstedeværelse i en periode var god og at han mente at dette ville endre seg etter kort tid, ville jeg ventet og sett det an. Jeg ville imidlertid forventet at han var på tilbudssiden de gangene vi møttes i denne perioden. 

Dette med SMS og når-noen-svarer-hva-først-eller-sist blir jeg bare trøtt av å lese. Du har passert 40 med solid margin, så ro deg ned med disse fjortisgreiene. Vil du ha en som gidder å følge deg på dette ender du med en barnslig fjott, du finner ingen OK, normal kar som gidder å følge deg på disse greiene. Sorry, men så brutalt er det. 

Endret 30. september 2018 av Kayia

[AnonymBruker]

På 30.9.2018 den 14.28, Kayia skrev:

Jeg ville tatt det opp med kjæresten. Dersom han ikke var i stand til å møte meg på mine behov ville jeg avsluttet forholdet. Alle fisker i havet er jo ikke nødvendigvis min fisk vettu... 😛 

Men, dersom forklaringen på lite tilstedeværelse i en periode var god og at han mente at dette ville endre seg etter kort tid, ville jeg ventet og sett det an. Jeg ville imidlertid forventet at han var på tilbudssiden de gangene vi møttes i denne perioden. 

Dette med SMS og når-noen-svarer-hva-først-eller-sist blir jeg bare trøtt av å lese. Du har passert 40 med solid margin, så ro deg ned med disse fjortisgreiene. Vil du ha en som gidder å følge deg på dette ender du med en barnslig fjott, du finner ingen OK, normal kar som gidder å følge deg på disse greiene. Sorry, men så brutalt er det. 

Han kom innom meg på jobben, og hilste på meg i dag. Han forklarte at han hadde tid til meg i 3 uker fremover. Jeg sa at det var jo leit. Han sa at årsaken var den ekstreme jobbingen. Men at han ville ha tid til meg når 3 uker er gått. Men nå hadde han knappt tid til meldinger, og ikke tid til å treffes. Jeg vet ikke om han mener at han ikke har tid å treffes i det hele tatt på 3 uker, men det høres jo slik ut... Jeg ble litt lei meg....Han sa at det kommer tid, og at han elsker meg. 

Jeg vet ikke om jeg er normal. Men jeg synes det er vanskelig å vite hvordan jeg skal forholde meg til han, og situasjonen. Jeg vet jo ikke om det hele er en bløff, eller om det er fakta.... Jeg har blitt såret før av mannfolk ,og det gjør jo at jeg føler meg ekstra usikker når han ikke har tid til meg på så lang tid... 

Anonymkode: cddc6...0cf

[AnonymBruker]

På 30.9.2018 den 14.28, Kayia skrev:

Jeg ville tatt det opp med kjæresten. Dersom han ikke var i stand til å møte meg på mine behov ville jeg avsluttet forholdet. Alle fisker i havet er jo ikke nødvendigvis min fisk vettu... 😛 

Men, dersom forklaringen på lite tilstedeværelse i en periode var god og at han mente at dette ville endre seg etter kort tid, ville jeg ventet og sett det an. Jeg ville imidlertid forventet at han var på tilbudssiden de gangene vi møttes i denne perioden. 

Dette med SMS og når-noen-svarer-hva-først-eller-sist blir jeg bare trøtt av å lese. Du har passert 40 med solid margin, så ro deg ned med disse fjortisgreiene. Vil du ha en som gidder å følge deg på dette ender du med en barnslig fjott, du finner ingen OK, normal kar som gidder å følge deg på disse greiene. Sorry, men så brutalt er det. 

Hva mener du med tilbudssiden? . Nå vet jeg ikke om han kommer til å treffe meg på 3 uker. Han sa at han var opptatt med å jobbe med noen prosjekter de ukene, men at han tenker på meg , elsker meg og savner meg... Så det beste er nok å bare la han si ifra om han vil treffes, tenker jeg. Eller ta initiativ til å treffes. 

Huff er litt lei meg over dette for jeg vet ikke helt hvor jeg har situasjonen mellom oss. Han er veldig å fortelle og skrive at jeg betyr alt for han.. osv osv men jeg vet ikke hva jeg skal tro og tenke annet enn at jeg håper på at han virkelig mener det. 

Anonymkode: cddc6...0cf

[laban]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Han forklarte at han hadde tid til meg i 3 uker fremover.

Her mangler det minst ett ord, eller hva?

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet jo ikke om det hele er en bløff, eller om det er fakta....

Du får se hva som skjer om tre uker: Er han glad kjøret er over og for å kunne bruke tid på deg, eller dukker det opp noe nytt? For meg er det viktig å kunne stole på folk. 

Og i ukene som kommer (hvis han ikke er bortreist): Prøver han å presse inn litt nærkontakt med deg selv om han har det travelt, slik mange vil gjøre når de er forelsket - eller er det som om du ikke eksisterer? Nå tenker jeg ikke på antall meldinger etc., men om det virker som om han savner deg, om han er interessert i å planlegge noe hyggelig dere kan gjøre når han får mer tid, osv.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, laban skrev:

Her mangler det minst ett ord, eller hva?

Du får se hva som skjer om tre uker: Er han glad kjøret er over og for å kunne bruke tid på deg, eller dukker det opp noe nytt? For meg er det viktig å kunne stole på folk. 

Og i ukene som kommer (hvis han ikke er bortreist): Prøver han å presse inn litt nærkontakt med deg selv om han har det travelt, slik mange vil gjøre når de er forelsket - eller er det som om du ikke eksisterer? Nå tenker jeg ikke på antall meldinger etc., men om det virker som om han savner deg, om han er interessert i å planlegge noe hyggelig dere kan gjøre når han får mer tid, osv.

Han sa at han kan ikke treffes på 3 uker men etter det kan vi treffes. Han sa at han elsker meg. Og at han vil være mye med meg når de tre ukene er gått. Jeg vet ikke hva jeg skal tro.... Jeg får se om han viser interesse for å presse inn litt tid med meg. Utifra meldinger og ord så savner han meg. Men jeg ser det ikke helt utifra handling. Jeg mener at de fleste har litt tid til noen små treff i løpet av 3 uker. 

Men ville du ha vært tilbakeholden nå med å ta initiativ eller spørre om treff ? Ville du stillt han noen spørsmål om dette her om du var meg ? 

Anonymkode: cddc6...0cf

[AnonymBruker]

7 minutter siden, laban skrev:

Her mangler det minst ett ord, eller hva?

Du får se hva som skjer om tre uker: Er han glad kjøret er over og for å kunne bruke tid på deg, eller dukker det opp noe nytt? For meg er det viktig å kunne stole på folk. 

Og i ukene som kommer (hvis han ikke er bortreist): Prøver han å presse inn litt nærkontakt med deg selv om han har det travelt, slik mange vil gjøre når de er forelsket - eller er det som om du ikke eksisterer? Nå tenker jeg ikke på antall meldinger etc., men om det virker som om han savner deg, om han er interessert i å planlegge noe hyggelig dere kan gjøre når han får mer tid, osv.

Jeg bør nok forsøke å stole på ordene hans. Men det er vanskelig. 

Anonymkode: cddc6...0cf

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bør nok forsøke å stole på ordene hans. Men det er vanskelig. 

Anonymkode: cddc6...0cf

Jeg synes du skal stole enda mer på handlingene hans. Selv om det kanskje er enda vanskeligere. 

Anonymkode: 6ec2f...65a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du skal stole enda mer på handlingene hans. Selv om det kanskje er enda vanskeligere. 

Anonymkode: 6ec2f...65a

Er faktisk enig i det. I mine øyne så er noe feil når det er slik. Jeg tror neppe at det bedrer seg etter 3 uker. Han har tidligere sagt det samme men fulgte ikke ord. 

Jeg kommer til å trekke meg tilbake. Han må vise mer interesse for å holde liv i forholdet vårt. Livet er kort. Og det er litt kjipt hvis han ikke kan være ærlig om sin egentlige interesse rundt forholdet vårt. 

Jeg får se det litt ann de neste dagene og se hva som skjer.. 

Anonymkode: cddc6...0cf

[laban]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men ville du ha vært tilbakeholden nå med å ta initiativ eller spørre om treff?

Nå forutsetter jeg at dette er i en fase der man er forelsket og positiv, ikke mistenksom og lei / på vei ut:

Jeg er litt typen som tror på det folk sier til meg, hvis jeg ikke har reelle grunner til å mistenke noe annet. Så jeg ville ikke mast på en som fortalte at han blir veldig opptatt i tre uker.  Jeg har selv unntaksvis hatt perioder der jobb og / eller andre aktiviteter jeg har forpliktet meg til, har tatt veldig mye tid.  Men hvis han ikke skulle reise bort, ville jeg nok vært veldig på tilbudssiden for å få til noe nærkontakt allikevel - ingen jobber 24 timer i døgnet tre uker i strekk, det er verken lovlig eller realistisk.  Du nevnte at han kom innom deg på jobben, jeg kunne kanskje funnet på å foreslå noe tilsvarende - at jeg kunne kommet en tur dit han var, for lunsj eller middag en dag. Eller at vi prøvde å få til en felles overnatting innimellom. Men jeg ville nok forsøkt å planlegge dette før han gikk inn i den intensive perioden, slik at jeg slapp å "mase" når han var mest opptatt. Jeg ville nok synes det var naturlig om han også var ivrig til å være med på å planlegge dette.

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ville du stilt han noen spørsmål om dette her om du var meg? 

Jeg regner da med at du vet omtrent hvor han er og hva han skal, ikke bare at han blir utilgjengelig i ukevis? Jeg hadde ikke blitt i et forhold der han kom og gikk som en hemmelig agent. Jeg ville ikke dratt noe "du kan ikke elske meg når du jobber så mye"-kort, men jeg ville sikkert spurt om praktiske ting, bl.a. for å forenkle planleggingen av den type kontakt jeg beskrev i forrige avsnitt.

Og så ville jeg forventet at han prioriterte meg / oss og viste glede over å kunne gjøre det, når intensivukene var over.

[Lillemus]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bør nok forsøke å stole på ordene hans. Men det er vanskelig. 

Anonymkode: cddc6...0cf

Hjelper lite med store og fagre ord om han ikke evner eller gidder foreta seg den minste handling som viser at han mener det...

Så usikker som du er i dette forholdet så skjønner jeg virkelig ikke at du gidder fortsette med en fyr som virker som han har deg slik at han kan møte deg akkurat når det passer ham, men som stort sett prioriterer andre ting.

[AnonymBruker]

59 minutter siden, Lillemus skrev:

Hjelper lite med store og fagre ord om han ikke evner eller gidder foreta seg den minste handling som viser at han mener det...

Så usikker som du er i dette forholdet så skjønner jeg virkelig ikke at du gidder fortsette med en fyr som virker som han har deg slik at han kan møte deg akkurat når det passer ham, men som stort sett prioriterer andre ting.

Jeg er lei av å ha det slik. Det tærer på selvtilliten også. I dag var jeg så lei at jeg ikke hadde lyst å skrive til han. Han skrev fagre lovende fine ord til meg i dag men er enig med dere: Det er tiden han gidder å ofre på meg som teller. 

Jeg har blitt såret så tungt før og blir redd for at jeg ikke er en bra nok dame. Men jeg må slutte å tenke sånn. Og heller finne ut hva jeg kan akseptere eller ikke akseptere. Er det sånn kjærlighet fra hans side så må han vise det tydeligere med handling. 

Anonymkode: cddc6...0cf

[AnonymBruker]

Er det sann kjærlighet fra hans side så må han vise det med annet enn bare ord. Jeg savner å kunne ha en i armkroken om natten. Jeg savner en å finne på ting på fritiden sammen med. Er han tilstede for det ? Ikke nå ihvertfall....  Dersom han ikke har tid til meg på 3 uker så kan han glemme meg. Litt tid kan han sitte av. 

Anonymkode: cddc6...0cf

[Lillemus]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er lei av å ha det slik. Det tærer på selvtilliten også. I dag var jeg så lei at jeg ikke hadde lyst å skrive til han. Han skrev fagre lovende fine ord til meg i dag men er enig med dere: Det er tiden han gidder å ofre på meg som teller. 

Jeg har blitt såret så tungt før og blir redd for at jeg ikke er en bra nok dame. Men jeg må slutte å tenke sånn. Og heller finne ut hva jeg kan akseptere eller ikke akseptere. Er det sånn kjærlighet fra hans side så må han vise det tydeligere med handling. 

Anonymkode: cddc6...0cf

Men gjør du noe med det? Jeg har inntrykk av at det du gjør er å la være å sende meldinger i noen timer (!), så sender han en melding eller to med noen fine ord og så er du blidgjort og tror han er den store kjærligheten igjen?

At man av og ti er så opptatt i noen dager at partneren blir litt tilsidesatt er vel ikke helt uvanlig, men han gjør det jo omtrent hele tiden?

[Gjest Gargamel]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han sa at han kan ikke treffes på 3 uker men etter det kan vi treffes. Han sa at han elsker meg. Og at han vil være mye med meg når de tre ukene er gått. Jeg vet ikke hva jeg skal tro.... Jeg får se om han viser interesse for å presse inn litt tid med meg. Utifra meldinger og ord så savner han meg. Men jeg ser det ikke helt utifra handling. Jeg mener at de fleste har litt tid til noen små treff i løpet av 3 uker. 

Men ville du ha vært tilbakeholden nå med å ta initiativ eller spørre om treff ? Ville du stillt han noen spørsmål om dette her om du var meg ? 

Anonymkode: cddc6...0cf

Jeg ville nok tenkt det samme som deg. Det er nå én ting å si at man må jobbe mye i 3 uker og at det blir lite tid sammen, men å si at man ikke kan treffes i det hele tatt den perioden blir bare rart. Da er det viljen det står på.

Det er viktig med kommunikasjon, men du har vel snart snakket og spurt nok? Jeg ville nok trukket meg tilbake og sluttet å foreslå ting hvis jeg var i din situasjon. Det har litt med stolthet å gjøre.

 

[Gjest Gargamel]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

(...)

Jeg har blitt såret så tungt før og blir redd for at jeg ikke er en bra nok dame. (...) 

Anonymkode: cddc6...0cf

Jeg er mer redd for at han ikke er bra nok mann.

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Gargamel skrev:

Jeg er mer redd for at han ikke er bra nok mann.

Takk for den. Jeg må tenke sånn. 

Anonymkode: cddc6...0cf

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Gargamel skrev:

Jeg ville nok tenkt det samme som deg. Det er nå én ting å si at man må jobbe mye i 3 uker og at det blir lite tid sammen, men å si at man ikke kan treffes i det hele tatt den perioden blir bare rart. Da er det viljen det står på.

Det er viktig med kommunikasjon, men du har vel snart snakket og spurt nok? Jeg ville nok trukket meg tilbake og sluttet å foreslå ting hvis jeg var i din situasjon. Det har litt med stolthet å gjøre.

 

Det er sant. Dersom han ikke kan treffe meg i løpet av de 3 ukene så er det viljen. 

Jeg føler at han er ganske rastløs hver gang jeg er med han. Det virker som om han vil tilbringe tid med meg så kort som mulig og så bare komme seg hjem igjen. Det er en veldig kjipt. 

Kommunikasjon er viktig. Jeg sier ærlig at jeg elsker han, og savner han, selv om jeg er skuffet på så lite kontakt. Han har forklart at han elsker meg, men at han har så mye å gjøre, men at han vil bruke mye tid med meg når prosjektene hans er ferdige om 3 uker. Jeg har sagt at jeg håper på at han gjør det. Han har sagt at han vil det. Han sender meg mye kjærlighetserklæringer som går på at han en dag vil gifte seg med meg, og at jeg er det viktigste i livet hans osv. Jeg ønsker å tro det, men jeg føler iblant at jeg ikke gjør. 

Jeg vet at han lever på en helt uvanlig måte i seg selv. 

Jeg får bare trekke meg unna, og la han ta intiativ. Jeg må fortsette å leve livet mitt. Livet er så altfor kort. Jeg kan ikke bare sitte på vent på han. Jeg har lært av tidligere erfaringer, og det er at jeg må bare komme meg ut av stuen, og være aktiv, og forsøke å legge fokus på annet, istedet for å sitte å håpe på noe.  Jeg er glad i han, og derfor velger jeg å se det ann, men holde meg litt kjølig til dette inntil motsatt er bevist. 

Anonymkode: cddc6...0cf