Forelskelse? Redsel? Følelser? Ekte kjærlighet?

[AnonymBruker]

Jeg hørte et opptak av en kjent psykolog og forfatter om forelskelse, redsel, følelser , og ekte kjærlighet. Jeg kjente meg igjen i hva hun pratet om. 

Hvordan vil du definere en forelskelse? Og redsel i en forelskelse? Følelser? Og hvordan føles ekte trygg kjærlighet for deg? 

For mitt vedkommende er en forelskelse en følelse av tiltrekning, begjær, interesse, og beundring av en person. Jeg har blant annet opplevd å bli forelsket flere ganger i livet mitt, og jeg har blitt ganske såret fordi jeg fikk en del avvisninger som handlet om at forelskelsen for meg ikke var tilstede lenger uten å vite eksakt hvorfor. Det kunne føles veldig skremmende for min del. Nødvenigvis blir ikke alle skremt av det samme. Men psykologen forteller om slik usikkerhet, og at det er mer vanlig følelse enn jeg trodde å få. 

Hvordan vil du definere redsel i et forhold? Hvorfor oppstår det? Jeg merner personlig sett at det oppstår mye av gamle "minner" og "erfaringer". Det kan også oppstå pga man misstolker hveandre, eller pga signaler på at noe faktisk er galt. Det kan også oppstå uten spesiell årsak. Psykologen mener at det er normalt at man kan kjenne på tidligere "minner", og av samme årsaker som jeg beskriver. 

Hva er følelser og ekte kjærlighet? Vil en forelskelse alltid ta slutt? Jeg mener personlig at ekte kjærlighet er å faktisk føle at man er glad i personen uavhengig av overfladiske ting / sex osv. Man elsker personen som den personen er. Man føler personen som om personen er en del av familien. Iblant kan man nesten ta hveandre for gitt, men det er en god følelse, for det betyr at man er trygg på personen. Jeg mener at ekte kjærlighet er mye mer enn en forelskelse. Forelskelse er for meg mer overfladisk. Mens kjærlighet er mye mer. 

Noen som har tanker om det? Og uten å trekke inn eksempel-historier på brukere her inne? ;) 

Anonymkode: 448ed...9f7

[AnonymBruker]

Jeg tror mer det handler om tro på " et felles prosjekt". Ikke så mye mer i grunnen. Forelske tror jeg er mye aldersavhengig. Men jeg har ikke skuet inn i " den rette lære" på dette feltet som på så mange.

Anonymkode: d0951...9c2

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror mer det handler om tro på " et felles prosjekt". Ikke så mye mer i grunnen. Forelske tror jeg er mye aldersavhengig. Men jeg har ikke skuet inn i " den rette lære" på dette feltet som på så mange.

Anonymkode: d0951...9c2

Jeg fikk en del erfaringer fra fortid om at menn ofte ikke ville / klarte å beskrive hva en forelskelse var. De mente at en forelskelse ikke kunne beskrives. Jeg mener personlig at en forelskelse kan beskrives ganske enkelt som det å like et menneske nok til å kunne inngå/ eller opprettholde et forhold med vedkommende. Men mener samtidig at en forelskelse er iblant ganske overfladisk. Man kjenner gjerne ikke personen nok til å bedømme dens kvaliteter og personlighet. Dermed så er man gjerne bare forelsket i hva en tror vedkommende er. Jeg har selv gjort den erfaringen. Trodde at jeg var forelsket. Men oppdaget at jeg var kun forelsket i hva jeg fantaserte om at personen var. Ikke hvem han virkelig var. I etterkant så ser jeg at forelskelsen min var falsk. 

Men kjærlighet derimot er noe helt annet. Det er en følelse i å bli glad i et menneske , bry seg om det, ønske personens beste , og den er ikke overfladisk. Den et dypere. Men tryggere. Og bedre. 

Å definere og beskrive hva forelskelse / følelser/ kjærlighet er. : det er ikke alltid så lett. 

 

Anonymkode: 448ed...9f7

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror mer det handler om tro på " et felles prosjekt". Ikke så mye mer i grunnen. Forelske tror jeg er mye aldersavhengig. Men jeg har ikke skuet inn i " den rette lære" på dette feltet som på så mange.

Anonymkode: d0951...9c2

Enig med deg om det. Jeg tror også at forelskelse handler om å tro på et felles prosjekt. Ganske enkelt og greit forklart. 

Anonymkode: 448ed...9f7

[Lillemus]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror mer det handler om tro på " et felles prosjekt". Ikke så mye mer i grunnen. Forelske tror jeg er mye aldersavhengig. Men jeg har ikke skuet inn i " den rette lære" på dette feltet som på så mange.

Anonymkode: d0951...9c2

Du mener at ved en viss alder så er man ikke forelsket lenger? Jeg var minst like idiotisk, hodestups, altoppslukende og vanvittig forelsket da jeg møtte den store kjærligheten da jeg var 37 år som da jeg var forelsket som 14-åring.  Enda mer tror jeg faktisk.

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Lillemus skrev:

Du mener at ved en viss alder så er man ikke forelsket lenger? Jeg var minst like idiotisk, hodestups, altoppslukende og vanvittig forelsket da jeg møtte den store kjærligheten da jeg var 37 år som da jeg var forelsket som 14-åring.  Enda mer tror jeg faktisk.

Jeg har lest at psykologer har skrevet om at forelskelser er normalt å få uansett alder. Jeg tror ikke det er unormalt å føle forelskelse i en alder av foreks 57 år. Men jeg er enig med hva jeg hørte i en debatt av en psykolog på nett. Altså at den beste fasen i et forhold kommer når forelskelsen har lagt seg. Og når kjærligheten og tryggheten er tilstede. 

Men det er ikke alltid lett å vite hva som er hva i disse fasene.  Jeg har vært der hvor jeg trodde at jeg var forelsket uten at jeg gjerne var det. Jeg har vært der hvor jeg trodde at jeg følte kjærlighet uten at jeg kanskje gjorde det. 

Også er det denne såkalte "kjemien" i et forhold som er så vanskelig å beskrive for mange. Jeg mener at den kan enkelt beskrives. Man vet når man har interesse av et annet menneske. Men man kan også lure seg selv til å tro at man har en interesse uten å ha det. Fordi at man lager seg en illusjon. 

Jeg hørte på et ca 35 minutters foredrag om alt dette i går av psykolog på nettet. Ganske interessant fordi psykologen beskrev det akkurat slik som jeg føler disse tingene. Og psykologen sa at årsaken til at en del er redde for å sette av tid til et mannfolk er jo at de ser på tiden som dyrbar og at de er redd for å bruke mye tid på noe usikkert prosjekt som et partnerskap er. 

 

Anonymkode: 448ed...9f7

[AnonymBruker]

45 minutter siden, Lillemus skrev:

Du mener at ved en viss alder så er man ikke forelsket lenger? Jeg var minst like idiotisk, hodestups, altoppslukende og vanvittig forelsket da jeg møtte den store kjærligheten da jeg var 37 år som da jeg var forelsket som 14-åring.  Enda mer tror jeg faktisk.

Altoppslukende, idiotisk og håpløs er noen av ordene på hvor rar man blir i en slik type følelse som en forelskelse er. 

Anonymkode: 448ed...9f7

[Gjest Gargamel]

Jeg synes TS beskriver det ganske greit. Forelskelse innebører ruslignende besettelse. Kjærlighet og seksuell tiltrekning er to andre ting. Alle de tre kan opptre hver for seg, men i et forhold er det gjerne en kombinasjon. 

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hørte et opptak av en kjent psykolog og forfatter om forelskelse, redsel, følelser , og ekte kjærlighet. 

Anonymkode: 448ed...9f7

Kunne du delt linken til dette opptaket?

Anonymkode: 64172...545

[Kayia]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vil du definere en forelskelse? Og redsel i en forelskelse? Vil en forelskelse alltid ta slutt?

For mitt vedkommende er en forelskelse en følelse av tiltrekning, begjær, interesse, og beundring av en person. Jeg har blant annet opplevd å bli forelsket flere ganger i livet mitt, og jeg har blitt ganske såret fordi jeg fikk en del avvisninger som handlet om at forelskelsen for meg ikke var tilstede lenger uten å vite eksakt hvorfor. Det kunne føles veldig skremmende for min del. 

Jeg mener personlig sett at det oppstår mye av gamle "minner" og "erfaringer". Det kan også oppstå pga man misstolker hverandre, eller pga signaler på at noe faktisk er galt. 

 

De går litt inn i hverandre disse spørsmålene dine, så jeg har tillatt meg å flytte på noen av dem. Jeg har latt noen av dine betraktninger stå.

For meg er forelskelse første fase i møte med en person man føler er helt ekstraordinært flott og spesiell, som man bare vil bli mer og mer og mer kjent med, som man føler seg kliss lik, og som man føler man har kjent hele livet bare etter å ha møtt vedkommende et par ganger. Det innebærer en følelse av sterk tiltrekning og nysgjerrighet ja, men også en sterk fasinasjon og ønske om å være del av den andres liv. Jeg har opplevd forelskelseslignende tiltrekning til et par helt spesielt gode venninner når vi først møttes også, ikke bare i forhold til menn (jeg er hetrofil kvinne) jeg har vært tiltrukket av. Noen av mennene jeg har vært forelsket i har jeg hatt korte forhold med, andre lengre, men forrelskelsesfølelsen har vært ganske lik.

De mennene jeg har vært forelsket i har jeg hatt et ønske om å se, snakke med, stryke og ta på, kysse med og på, ligge med HELE tiden, og jeg har hatt lyst til å snakke om hvor fantastiske de er til venninnene mine hele tiden (uten at jeg har gjort det). Jeg har kjent på galskapen forelskelse framkaller, men også skjørheten i og med at man aldri vet sikkert om den andre føler det samme. Jeg tror det er derfor man snakker om forelskelse som både deilig og berusende, men også skummelt og redselsfremkallende. Man stiller seg lagelig til for hugg når man er forelsket, og derfor blir det så skummelt. Jeg har - som deg - selvfølgelig opplevd begge deler, og det tror jeg de aller, aller fleste mennesker har. 

Jeg er superforelsket akkurat nå, men da uten denne redselen. Vi drev og knølet litt i starten vi også, men snakket ganske raskt om det å våge å senke garden og stille seg naken, og har vært ærlige og åpne etter dette. Det er utrolig deilig å ha det sånn ❤️  Samtidig er jeg også i et forhold, jeg har blitt glad i han på en dypere måte og han i meg, og det sier vi til hverandre. Vi definerer oss som et par selv om vi også fremdeles er i bli-kjent-fasen. Vi er både i fjase-forelsket-fasen der vi møtes så ofte vi kan, samtidig som vi er uttalt på at vi ønsker å være sammen og bli enda bedre kjent. Om han er travel og fraværende en periode vet jeg hat han er travel og fraværende og SAMTIDIG forelsket i meg, og han det samme. Vi lurer ikke på om "er det slutt nå", vi VET at vi er sammen. Skjønner du? Det er ikke skummelt, vi er forelsket men har travle liv og greier å la det fungere samtidig. 

Forelskelse kan ta slutt, men jeg har venninner som sier at plutselig - også etter 20 år - så er den der igjen en dag, en kveld. Det håper jeg det gjør for oss også, sånn var det ikke i mitt forrige forhold. 

 

Endret 30. oktober 2018 av Kayia

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kunne du delt linken til dette opptaket?

Anonymkode: 64172...545

Jeg skal finne opptaket og dele det.

 

4 timer siden, Gargamel skrev:

Jeg synes TS beskriver det ganske greit. Forelskelse innebører ruslignende besettelse. Kjærlighet og seksuell tiltrekning er to andre ting. Alle de tre kan opptre hver for seg, men i et forhold er det gjerne en kombinasjon. 

Takk @Gargamel.

Jeg kjenner meg selv helt igjen i de følelsene som jeg får før et forhold, etter gamle minner, i en forelskelse, i et forhold. Jeg synes at det ble veldig bra beskrevet. I motsetning av opptaket så er jeg gjerne litt anderledes. Det går frem en tvil om forholdet er riktig å satse på. Jo jeg har vel den tvilen, men tvilen er sjelden så overveldende. Jeg klarer sjelden å gi slipp på noe jeg virkelig liker. Jeg vet at alle personer har sine svake og positive sider. Dersom jeg ser en svakhet / eller negativ svakhet i et menneske så er den sjelden så ille at jeg forlater vedkommende. For er jeg inlove så er jeg inlove. Men det er det som er litt skummelt med kjærligheten også. Man kan lettere gå på en "smell" om man ikke ønsker å se fakta om enkelte signaler og farer på forhånd. 

Jeg mener at i et forhold så bør det være en ro, trygghet og harmoni. Man er faktisk aldri sikker på at man har hveandre, men man må føle en slags følelse om at man kan få lov å være seg selv både utseendemessig og personlighetsmessig uten at det skal bare en liten ting til for at det bikker over. Kjærlighet er å akseptere og være glad i hveandre som den man er. 

 

 

 

Anonymkode: 448ed...9f7

[AnonymBruker]

Her er opptaket :  Jeg synes at dette blir beskrevet ganske så bra. 

https://www.vg.no/podcast/kjaerlighetslabben/-29skummelforelskelse-finneringensomerperfekt-ogunnganetflix-fella/

Anonymkode: 448ed...9f7

[AnonymBruker]

37 minutter siden, Kayia skrev:

De går litt inn i hverandre disse spørsmålene dine, så jeg har tillatt meg å flytte på noen av dem. Jeg har latt noen av dine betraktninger stå.

For meg er forelskelse første fase i møte med en person man føler er helt ekstraordinært flott og spesiell, som man bare vil bli mer og mer og mer kjent med, som man føler seg kliss lik, og som man føler man har kjent hele livet bare etter å ha møtt vedkommende et par ganger. Det innebærer en følelse av sterk tiltrekning og nysgjerrighet ja, men også en sterk fasinasjon og ønske om å være del av den andres liv. Jeg har opplevd forelskelseslignende tiltrekning til et par helt spesielt gode venninner når vi først møttes også, ikke bare i forhold til menn (jeg er hetrofil kvinne) jeg har vært tiltrukket av. Noen av mennene jeg har vært forelsket i har jeg hatt korte forhold med, andre lengre, men forrelskelsesfølelsen har vært ganske lik.

De mennene jeg har vært forelsket i har jeg hatt et ønske om å se, snakke med, stryke og ta på, kysse med og på, ligge med HELE tiden, og jeg har hatt lyst til å snakke om hvor fantastiske de er til venninnene mine hele tiden (uten at jeg har gjort det). Jeg har kjent på galskapen forelskelse framkaller, men også skjørheten i og med at man aldri vet sikkert om den andre føler det samme. Jeg tror det er derfor man snakker om forelskelse som både deilig og berusende, men også skummelt og redselsfremkallende. Man stiller seg lagelig til for hugg når man er forelsket, og derfor blir det så skummelt. Jeg har - som deg - selvfølgelig opplevd begge deler, og det tror jeg de aller, aller fleste mennesker har. 

Jeg er superforelsket akkurat nå, men da uten denne redselen. Vi drev og knølet litt i starten vi også, men snakket ganske raskt om det å våge å senke garden og stille seg naken, og har vært ærlige og åpne etter dette. Det er utrolig deilig å ha det sånn ❤️  Samtidig er jeg også i et forhold, jeg har blitt glad i han på en dypere måte og han i meg, og det sier vi til hverandre. Vi definerer oss som et par selv om vi også fremdeles er i bli-kjent-fasen. Vi er både i fjase-forelsket-fasen der vi møtes så ofte vi kan, samtidig som vi er uttalt på at vi ønsker å være sammen og bli enda bedre kjent. Om han er travel og fraværende en periode vet jeg hat han er travel og fraværende og SAMTIDIG forelsket i meg, og han det samme. Vi lurer ikke på om "er det slutt nå", vi VET at vi er sammen. Skjønner du? Det er ikke skummelt, vi er forelsket men har travle liv og greier å la det fungere samtidig. 

Forelskelse kan ta slutt, men jeg har venninner som sier at plutselig - også etter 20 år - så er den der igjen en dag, en kveld. Det håper jeg det gjør for oss også, sånn var det ikke i mitt forrige forhold. 

 

Jeg er enig i at det er skummelt og redselskremmende å forelske seg. 

Jeg er det samme som deg. Jeg er for tiden superforelsket. Men jeg har erfaringer i bakhodet, og vet at alt kan snu mye fortere enn man aner. Det som jeg er mest stresset av er redselen for å bli avvist for det samme som jeg har opplevd før. Altså bli avvist fordi forelskelsen tar slutt. Men jeg forsøker å tenke at dersom det skjer, så er det ikke meg. Det er han. For kjærlighet er så mye mer enn hva en forelskelsesrus er. Man skal også huske at selv om kjæresten kan få en til å tenke på minner om en annen iblant, så er det viktig å tenke at dette er en helt annen person  . 

Anonymkode: 448ed...9f7

[Kayia]

2 timer siden, Kayia skrev:

Jeg har kjent på galskapen forelskelse framkaller, men også skjørheten i og med at man aldri vet sikkert om den andre føler det samme. Jeg tror det er derfor man snakker om forelskelse som både deilig og berusende, men også skummelt og redselsfremkallende. Man stiller seg lagelig til for hugg når man er forelsket, og derfor blir det så skummelt. Jeg har - som deg - selvfølgelig opplevd begge deler, og det tror jeg de aller, aller fleste mennesker har. 

Jeg er superforelsket akkurat nå, men da uten denne redselen. (...) Vi lurer ikke på om "er det slutt nå", vi VET at vi er sammen. Skjønner du? Det er ikke skummelt, vi er forelsket men har travle liv og greier å la det fungere samtidig. 

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig i at det er skummelt og redselskremmende å forelske seg. 

Jeg er det samme som deg. Jeg er for tiden superforelsket. Men jeg har erfaringer i bakhodet, og vet at alt kan snu mye fortere enn man aner. 

Anonymkode: 448ed...9f7

Nå tror jeg du har lest litt fort, for jeg har det jo slettes ikke som deg  Jeg og min nye kjæreste er fremdeles både fjaseforelsket, og samtidig over i en trygg fase. Der har du og jeg det veldig, veldig ulikt ser jeg.

Jeg sier at på et generelt nivå KAN forelskelse være både fint og skummelt, fordi man må tørre å gjøre seg sårbar og være ærlig på ens egne behov dersom man ønsker noe mer forpliktende og varig. Det KAN være skummelt, fordi det er usikkert om den man er forelsket i føler det samme, ønsker det samme, og ønsker å møte disse behovene. Nøkkelen her er å tørre å risikere at den andre ikke føler det samme, være ærlig og snakke sammen. Bare gjennom å snakke sammen kan man finne ut hva hver enkelt ønsker og vil, og hvorvidt ønskene og behovene matcher. Jo mer man går å lurer uten å snakke, jo mer usikkerhet skaper man, jo mer redd blir man, og jo mer skjørt blir forholdet.

Om jeg skal gi deg et råd er det å tørre å prate med han du er forelsket i, slik at du får avklart hvor han står. Jeg ville også anbefalt deg å legge andre erfaringer til side, de har ingenting med denne forelskelsen eller denne mannen å gjøre - før du lar dem være det. 

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: 448ed...9f7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Kayia skrev:

 

Nå tror jeg du har lest litt fort, for jeg har det jo slettes ikke som deg  Jeg og min nye kjæreste er fremdeles både fjaseforelsket, og samtidig over i en trygg fase. Der har du og jeg det veldig, veldig ulikt ser jeg.

Jeg sier at på et generelt nivå KAN forelskelse være både fint og skummelt, fordi man må tørre å gjøre seg sårbar og være ærlig på ens egne behov dersom man ønsker noe mer forpliktende og varig. Det KAN være skummelt, fordi det er usikkert om den man er forelsket i føler det samme, ønsker det samme, og ønsker å møte disse behovene. Nøkkelen her er å tørre å risikere at den andre ikke føler det samme, være ærlig og snakke sammen. Bare gjennom å snakke sammen kan man finne ut hva hver enkelt ønsker og vil, og hvorvidt ønskene og behovene matcher. Jo mer man går å lurer uten å snakke, jo mer usikkerhet skaper man, jo mer redd blir man, og jo mer skjørt blir forholdet.

Om jeg skal gi deg et råd er det å tørre å prate med han du er forelsket i, slik at du får avklart hvor han står. Jeg ville også anbefalt deg å legge andre erfaringer til side, de har ingenting med denne forelskelsen eller denne mannen å gjøre - før du lar dem være det. 

Ingen kan føle seg helt trygg i et forhold. Alt kan ta slutt. Jeg er mer redd pga fortidens erfaringen med å våge å utsette meg for å være så frempå i forholdet. Jeg er veldig forsiktig pga erfaringene mine. Men en sak vet jeg: Jeg elsker han, og jeg har et ønske og mål om å leve resten av livet sammen med han. Jeg er glad for at forhold fra fortiden tok slutt, for ellers så hadde jeg ikke fått sjans til å møte denne mannen. 

Anonymkode: 448ed...9f7

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Kayia skrev:

 

Nå tror jeg du har lest litt fort, for jeg har det jo slettes ikke som deg  Jeg og min nye kjæreste er fremdeles både fjaseforelsket, og samtidig over i en trygg fase. Der har du og jeg det veldig, veldig ulikt ser jeg.

Jeg sier at på et generelt nivå KAN forelskelse være både fint og skummelt, fordi man må tørre å gjøre seg sårbar og være ærlig på ens egne behov dersom man ønsker noe mer forpliktende og varig. Det KAN være skummelt, fordi det er usikkert om den man er forelsket i føler det samme, ønsker det samme, og ønsker å møte disse behovene. Nøkkelen her er å tørre å risikere at den andre ikke føler det samme, være ærlig og snakke sammen. Bare gjennom å snakke sammen kan man finne ut hva hver enkelt ønsker og vil, og hvorvidt ønskene og behovene matcher. Jo mer man går å lurer uten å snakke, jo mer usikkerhet skaper man, jo mer redd blir man, og jo mer skjørt blir forholdet.

Om jeg skal gi deg et råd er det å tørre å prate med han du er forelsket i, slik at du får avklart hvor han står. Jeg ville også anbefalt deg å legge andre erfaringer til side, de har ingenting med denne forelskelsen eller denne mannen å gjøre - før du lar dem være det. 

Nå pratet jeg faktisk ikke om hvordan meg og kjæresten har det per i dag. Per dags dato så kan forholdet vårt være ganske bra. Jeg har vel ikke fortalt at vi bor sammen? Men uansett så spiller ikke det noen rolle  Jeg drøftet temaet. 

Anonymkode: 448ed...9f7

[Kayia]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ingen kan føle seg helt trygg i et forhold. Alt kan ta slutt.

Jo vet du, der tar du grundig feil - man kan både føle seg trygg i forholdet - samtidig som ting kan ta slutt. 

Man kan faktisk også dø en dag, men det er dumt å gå å tenke på at døden når som helst kan inntreffe.

På akkurat samme måte som man kan kjenne at man lever samtidig som man potensielt kan dø, kan man føle seg trygg i et forhold som potensielt kan ta slutt.

[Kayia]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er det samme som deg. Jeg er for tiden superforelsket. Men jeg har erfaringer i bakhodet, og vet at alt kan snu mye fortere enn man aner. Det som jeg er mest stresset av er redselen for å bli avvist for det samme som jeg har opplevd før. 

Anonymkode: 448ed...9f7

 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå pratet jeg faktisk ikke om hvordan meg og kjæresten har det per i dag. Per dags dato så kan forholdet vårt være ganske bra. (...) Jeg drøftet temaet. 

Anonymkode: 448ed...9f7

Eh nei, du drøftet ikke bare temaet, du skrev om forholdet ditt at: 

"Jeg er for tiden superforelsket. Men jeg har erfaringer i bakhodet, og vet at alt kan snu mye fortere enn man aner. Det som jeg er mest stresset av er redselen for å bli avvist (...)"

Derfor ga jeg deg råd. 

[laban]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er mer redd pga fortidens erfaringer med å våge å utsette meg for å være så frempå i forholdet. Jeg er veldig forsiktig pga erfaringene mine.

"Så frempå i forholdet" som hva da? Kayia beskriver ikke et forhold der noen er spesielt "frempå", bare god kommunikasjon begge veier.

Man er ikke "frempå i forholdet" ved å være seg selv og gi uttrykk for egne behov, ønsker og synsvinkel. De færreste orker å undertrykke dette over lengre tid uten å bli irritert og sliten.