Vanskelig samlivsbrudd

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har hatt et svært vanskelig samlivsbrudd.

Jeg hadde aldri trodd det skulle bli sånn, eller trodd at hele min familie skulle snu meg ryggen.

Men det har skjedd. Da det startet, ble jeg først overrasket da en fagperson omtalte min eksmann som en psykopat, så ble jeg enda mer overrasket over at advokaten, bad meg gå inn på en netside, den handlet om psykopati....Da jeg spurte advokaten hvorfor ga meg denne linken, sa advokaten, at det var pga av det økonomiske rotet som ble avdekket, samt diverse mail min eksmann skrev som var aggresive. Jeg fikk råd om egentlig komme meg ut av felleseie med min eksmann da advokaten ikke trodde jeg ville få fred før alt var delt.

Så har jeg fått mail fra barnehabiliteringen, der en person, skrev at hadde fått mail av min eksmann, de ville jeg skulle vite dette, og ordlyden i mail. Ordlyden var at vedkommende ikke hadde gjort noe klanderverdig i sitt liv som ektefelle og far, mellom linjene ble jeg gjort til problemet. Jeg syns da det var rart at barnehabiliteringen på den måten, informerte meg, den var snilt, men jeg ble igjen overrasket.

Hvis jeg skal tenke på alt, så mange har sagt, fra samlivsbruddet, så kan ting nå, nesten tyde på at jeg var gift med en mann med psykopatiske trekk. Men jeg har aldri selv tenkt den tanken, men inni mellom nå, så sniker tanken seg inn, fordi han gjør mitt liv til et helvete, og det har han gjort fra første dag.

Men så blir jeg usikker, for jeg får hyggelige mail, der han feks skriver, "kjære ...mitt navn.." osv.. og i en vennlig tone, spør han om ulike ting. Dette blir liksom litt grell kontrast til hva han har gjort mot meg, og barna, han har reist rundt til hele min familie og fortalt løgner. Jeg svarer vennlig tilbake, da jeg er glad i han.

Jeg har aldri tatt til motmæle, da jeg ikke gjør det. Når usannheter blir sagt, så tenker jeg mennesker vil tenke at det fins en annen versjon, og hvis de behover, tar en telefon og spør. Ingen har ringt meg og spurt, men det tyder nå på at de har trodd alt min eksmann har sagt.

Det er ganske utrolig, for det er ikke jeg som har svindlet med penger, underskrevet falskt, også med min underskrift, og jeg har bare så jeg greier de månedlige utgiftene. Min eksmann har 5 ganger så høy inntekt som meg. Han har også løyet om sum på barnebidrag, det er mye...:-(

Jeg vet ikke hvorfor, jeg ikke greier se så tydelig, som andre, utenforstående, at jeg har vært gift med en mann med psykopatiske trekk. Nå som hele min familie har vendt meg ryggen så får jeg tvil, om hvem som er psykopaten, om dere forstår. Jeg er ikke psykopat, men det er jo meg alle har lagt for hat.

Jeg har valgt ikke forsvare meg...jeg syns ikke jeg trenger det, da alle mennesker jo vet det er to versjoner av en sak, og siden ingen har spurt meg...så har jeg ikke svart/forsvart meg heller.

Jeg er fortvilt..tenk om jeg er blind for at min eksmann er psykopat...

Han er veldig sjarmerende, alle liker han...jeg er stille, og mer reservert, så han har tatt alt det sosiale utad på en måte.

Det er tungt for meg etter samlivsbruddet, en ting er at jeg strever økonomisk, men jeg får det til, men det at alle har vendt seg mot meg, også mine foreldre, gjør meg usikker og sliten.

 

 

Anonymkode: d8a82...38d

[Lillemus]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri tatt til motmæle, da jeg ikke gjør det. Når usannheter blir sagt, så tenker jeg mennesker vil tenke at det fins en annen versjon, og hvis de behover, tar en telefon og spør. Ingen har ringt meg og spurt, men det tyder nå på at de har trodd alt min eksmann har sagt.

Anonymkode: d8a82...38d

Det kan også bety at de ikke tror ham, men heller ikke ser nødvendigheten i å ringe deg og fortelle dette, kanskje de ikke vil gjøre deg urolig og oppskjørtet. Om eksen til en av mine søstre ringte meg for å si negative ting om min søster hadde jeg ikke trodd på det og jeg hadde nok heller ikke kastet meg over telefonen og ringt til henne etterpå, det ville jeg spart henne for.

At mannen din har gjort ulovlige ting i forhold til din økonomi har du jo fortalt for flere år siden, da var vi flere her som mente at han hadde gjort noe ulovlig, men du nektet å tro det.

[Gjest Gargamel]

På 10.1.2019 den 16.02, AnonymBruker skrev:

Hei!

Jeg har hatt et svært vanskelig samlivsbrudd.

Jeg hadde aldri trodd det skulle bli sånn, eller trodd at hele min familie skulle snu meg ryggen.

Men det har skjedd. Da det startet, ble jeg først overrasket da en fagperson omtalte min eksmann som en psykopat, så ble jeg enda mer overrasket over at advokaten, bad meg gå inn på en netside, den handlet om psykopati....Da jeg spurte advokaten hvorfor ga meg denne linken, sa advokaten, at det var pga av det økonomiske rotet som ble avdekket, samt diverse mail min eksmann skrev som var aggresive. Jeg fikk råd om egentlig komme meg ut av felleseie med min eksmann da advokaten ikke trodde jeg ville få fred før alt var delt.

Så har jeg fått mail fra barnehabiliteringen, der en person, skrev at hadde fått mail av min eksmann, de ville jeg skulle vite dette, og ordlyden i mail. Ordlyden var at vedkommende ikke hadde gjort noe klanderverdig i sitt liv som ektefelle og far, mellom linjene ble jeg gjort til problemet. Jeg syns da det var rart at barnehabiliteringen på den måten, informerte meg, den var snilt, men jeg ble igjen overrasket.

Hvis jeg skal tenke på alt, så mange har sagt, fra samlivsbruddet, så kan ting nå, nesten tyde på at jeg var gift med en mann med psykopatiske trekk. Men jeg har aldri selv tenkt den tanken, men inni mellom nå, så sniker tanken seg inn, fordi han gjør mitt liv til et helvete, og det har han gjort fra første dag.

Men så blir jeg usikker, for jeg får hyggelige mail, der han feks skriver, "kjære ...mitt navn.." osv.. og i en vennlig tone, spør han om ulike ting. Dette blir liksom litt grell kontrast til hva han har gjort mot meg, og barna, han har reist rundt til hele min familie og fortalt løgner. Jeg svarer vennlig tilbake, da jeg er glad i han.

Jeg har aldri tatt til motmæle, da jeg ikke gjør det. Når usannheter blir sagt, så tenker jeg mennesker vil tenke at det fins en annen versjon, og hvis de behover, tar en telefon og spør. Ingen har ringt meg og spurt, men det tyder nå på at de har trodd alt min eksmann har sagt.

Det er ganske utrolig, for det er ikke jeg som har svindlet med penger, underskrevet falskt, også med min underskrift, og jeg har bare så jeg greier de månedlige utgiftene. Min eksmann har 5 ganger så høy inntekt som meg. Han har også løyet om sum på barnebidrag, det er mye...:-(

Jeg vet ikke hvorfor, jeg ikke greier se så tydelig, som andre, utenforstående, at jeg har vært gift med en mann med psykopatiske trekk. Nå som hele min familie har vendt meg ryggen så får jeg tvil, om hvem som er psykopaten, om dere forstår. Jeg er ikke psykopat, men det er jo meg alle har lagt for hat.

Jeg har valgt ikke forsvare meg...jeg syns ikke jeg trenger det, da alle mennesker jo vet det er to versjoner av en sak, og siden ingen har spurt meg...så har jeg ikke svart/forsvart meg heller.

Jeg er fortvilt..tenk om jeg er blind for at min eksmann er psykopat...

Han er veldig sjarmerende, alle liker han...jeg er stille, og mer reservert, så han har tatt alt det sosiale utad på en måte.

Det er tungt for meg etter samlivsbruddet, en ting er at jeg strever økonomisk, men jeg får det til, men det at alle har vendt seg mot meg, også mine foreldre, gjør meg usikker og sliten.

 

 

Anonymkode: d8a82...38d

Det er synd at folk vender seg mot deg på den måten.

Jeg synes ikke det er så viktig om har skal kalles psykopat eller ikke. Jeg tror ikke du vinner støtte ved å gå ut og kalle ham psykopat heller. Da er det bedre å fortelle foreldrene dine hva han har gjort av svindel etc, så får de gjøre seg opp sin egen mening.

Normalt ville jeg ikke snakket stygt om en eks, men noen ganger må man forsvare seg. Du kan ikke vente at folk ser det fra din side hvis de bare hører hans versjon.

[AnonymBruker]

Hei

Takk for svar begge.

Jeg kaller han ikke det, jeg snakker heller ikke dårlig om han, det har også barna bekreftet flere ganger. Men han har sagt nedsettende og stygge ting til dem om meg har de sagt.

Jeg har da sagt til dem det er synd, men at han er veldig sint. Men nå stopper altså ikke sinne...:-(

Mine foreldre vet om det økonomiske rotet og svindelen, det var de som sa jeg måtte ta advokat, og viste meg ting som ikke stemte.

Så brått snudde alt, jeg vet ikke hvorfor....det er som om de har glemt hvordan det startet, rart.

Jeg tenker ikke forsvare meg, for de som kjenner meg vet at jeg ikke lyver, svindler eller gjør andre vondt. Fikk en mail for en tid siden av en buddist, jeg bad om dens mening, og svaret kjente jeg stemte med den jeg er.." hold din sti ren, du gjør klokt i være stille"

Så heller ikke barna vet om de falske underskriftene med mye mer...jeg prøver skjerme dem. Det er jo deres far.

Og de er glad i han som det.

Jeg også forresten, så det var vanskelig for meg tro det jeg fant etter press fra andre , uff..

 

Anonymkode: d8a82...38d

[påskelilje]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så brått snudde alt, jeg vet ikke hvorfor....det er som om de har glemt hvordan det startet, rart.

Anonymkode: d8a82...38d

Kanskje var det for ubehagelig for dem å forholde seg til, at de på en måte satte en strek over det han hadde gjort. Og samtidig valgte å lytte til hans ord fremfor dine.

Jeg tror ikke det nytter å gå bredt ut nå og forsvare deg overfor mange personer. Men jeg synes helt klart at du burde si rolig og klart til dine foreldre at det finnes en annen versjon enn din eksmanns. Og at dersom de ønsker, kan du fortelle - uten at de avbryter. Du trenger ikke si så mye mer, men da har du i alle fall stått opp for din egen selvrespekt.

Klem 💛

[AnonymBruker]

Jeg har forresten muligens funnet en løsning. Jeg har tenkt på det en stund.

Fant en bok av Ticht Nach Hahn, tilfeldig, og leste litt i den, det stod mye om pust og være til stedet i nuet. Har tenkt pust en stund , pust helt ned i magen, så jeg kjenner den liksom fyller meg.

Idag har jeg pustet sånn gjennom alt jeg har gjort, enten jeg har kjørt, vasket, gått tur med hunden, og jobbet, følte meg så glad. I stedet for å dra hunden etter meg, hunden liker ikke når det er kaldt ute, bar jeg hunden, jeg bar den et stykke på ca 20 min uten å føle meg sliten...jeg var forundret selv...jeg beroliget hunden min underveis, om at vi snart skulle hjem, til slutt gikk den selv og var i godt humør.

Så jobbet jeg videre, og følte meg verken sliten eller trist..det er deilig.

Jeg googlet denne buddisten for en tid tilbake, og det var noe med jordnærheten, alminneligheten, ærligheten, som grep meg. Da jeg leste om pust når man kjører, når mobilen ringer, når man spiser, når man jobber, når man vasker..så ble jeg grepet av enkelheten.

Kanskje jeg reiser til Plum Villiage en dag..jeg må si, jeg ble overrasket over hvor glad man blir bare man puster helt ned i magen.

Jeg lagde min egen vri på det, pust blir så kjedelig liksom..så jeg gjorde pusten inn til den vakreste fargen jeg vet, det å puste inn noe vakkert som fyller magen, lungene mine og blodet mitt, ga meg sånn en rolig glede og tilfredshet.

Når jeg tenkte på det vonde, pustet, fikk en følelse av aksept inni meg, av å ta i mot, akseptere det vin det, men mitt fokus var på den fine fargen som fyldte hele meg. Følte meg lykkelig selv om ingen ting rent praktisk er endret.

Jeg skal fortsette med rolig pust og pene farger, så kan jeg kanskje få styrken tilbake, og like viktig, skade, såre andre så lite som mulig. 

I dag gjorde det ikke vondt når jeg kjente på min åpenbare enda, kjærlighet til min eksmann, heller ikke hans sinne gjorde vondt. Men alt var der, kom og passerte, og jeg var der, og jeg gjorde alt jeg pleier, og ingenting er endret. Og ikke var den der pustingen vanskelig heller, jeg leste ikke så mye i boken, fordi jeg følte jeg bare fikk bekreftet noe jeg hadde inni meg.

Det var liksom mer bare fokusere på der jeg er, finne min rytme, huske tenke puste roligere, og det lille endret så mye...

Jeg tenker i hvert fall huske på å være til stedet i alt jeg gjør. Det var deilig å kunne  møte det vonde uten å føle jeg går i stykker.

Det var deilig kunne sette ord på at jeg elsker de som har vendt meg ryggen, og at jeg kan slappe av, de må få lov å være sinte, de har sin grunn, men jeg treninger ikke la meg bergta og unngå dere av deres følelser, eller min sorg.

Jeg kan gjennom å ikke være redd, møte det mindre smertefult sånn kjentes det ut.

Og det er jo alt jeg trenger, få styrken i meg, til å leve, i min hverdag og virkelighet, bare møte det jeg står i bedre og mer livskraftig.

Jeg føler meg sterkere og og jeg trengte denne erkjennelsen, 

Jeg er jo ikke buddhist, men i dag tenkte jeg, nå gjør jeg det som funker for meg, jeg skal overleve og leve, fordi både jeg og barna ønsker det.

Anonymkode: d8a82...38d

[AnonymBruker]

17 minutter siden, påskelilje skrev:

Kanskje var det for ubehagelig for dem å forholde seg til, at de på en måte satte en strek over det han hadde gjort. Og samtidig valgte å lytte til hans ord fremfor dine.

Jeg tror ikke det nytter å gå bredt ut nå og forsvare deg overfor mange personer. Men jeg synes helt klart at du burde si rolig og klart til dine foreldre at det finnes en annen versjon enn din eksmanns. Og at dersom de ønsker, kan du fortelle - uten at de avbryter. Du trenger ikke si så mye mer, men da har du i alle fall stått opp for din egen selvrespekt.

Klem 💛

🙂

jeg tror det er noe sånt som du skriver ja. Takk.

Jeg  kommer ikke til å ta kontakt med noen, ei heller forsvare meg. De som kjenner meg vet at jeg ikke er noen svindler eller lignende.

heldigvis har jeg barna, og vi er på et Annet vis, blitt så nære, kanskje fordi jeg selv må være mer tilstedet? 

jeg har ikke mer enn meg selv nå, å gi dem, og det er jo mest ærlighet og kjærlighet. Om jeg har dem, skal jeg greie dette, for dem og meg selv.

ibgen av dem skal høre noe galt om deres far. Hvis de spør, skal jeg svare, jeg tror ikke de spør før de blir litt eldre.

men det er andre verdier og tanker vi kan dele, og jeg er jo heldig som har barn som jeg kan vøre nær, ærlig med og dele tanker ærlig med.

man kan lett glemme det fine man har, når man lar sorgen overmanne en, men jeg hadde ikke kunnskap hvordan håndtere sånt ..

 

Anonymkode: d8a82...38d

[Stormwind]

Det er et trekk ved psykopater at de er eller kan være sjarmerende.Som du selv sier så har livet ditt vært et et helvete siden du traff han.

Nå kjenner jeg ikke mannen din , men den sjarmerende siden av sånne mennesker er er for å "bedøve" de personene de skal ha noe ut av.

Endret 12. januar 2019 av Stormwind

[Kayia]

30 minutter siden, Stormwind skrev:

Som du selv sier så har livet ditt vært et et helvete siden du traff han.

Er det i en annen tråd ts har sagt dette? 

 

[Stormwind]

1 minutt siden, Kayia skrev:

Er det i en annen tråd ts har sagt dette? 

 

Nei, ts sier det i denne tråden

[Stormwind]

På 10.1.2019 den 16.02, AnonymBruker skrev:

fordi han gjør mitt liv til et helvete, og det har han gjort fra første dag.

 

[Kayia]

På 10.1.2019 den 16.02, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt et svært vanskelig samlivsbrudd.

Jeg hadde aldri trodd det skulle bli sånn, eller trodd at hele min familie skulle snu meg ryggen.

Jeg er enig med Gargamel, jeg greier heller ikke helt å se at det skal komme noe godt ut av å (med rette eller ikke) skulle kunne omtale han som psykopat. Også jeg tenker at det beste både for deg og ikke minst barna er å fortsette å oppføre seg fint, slik du alltid har gjort. 

Når det kommer til dette med å være overrasket og skuffet over din eksmanns oppførsel tror jeg dette kan henge litt sammen med dine egne forventninger. Jeg husker at du snakket om skilsmisse i noen år før dette ble en realitet, og i disse trådene ble du oppfordret til å tenke deg veldig godt om siden du var ganske økonomisk avhengig av eksmannen din. Du mente at økonomi ikke ville bli et problem, og mente også at han ville komme til å være raus. Faktisk mente/trodde du at han ville akseptere at dere kunne skille dere men fortsette å bo i samme hus også. Her på DOL ble du motsagt på dette (jeg var en av dem), men du var så veldig sikker på at han ville fortsette å være like raus. Når du trodde dette blir kontrasten til situasjonen du står i pr i dag ganske stor. 

Jeg skjønner at du er skuffet over din øvrige familie, og jeg syns de oppfører seg urimelig og ufint jeg også. Jeg har oppfattet dem som overdrevent opptatt av fasade og status basert på måten du har beskrevet dem på tidligere, og dersom jeg har rett i dette er det mulig at skilsmissen og ditt nye forhold representerer et for stort "fall" for dem. I såfall kan dette være årsaken til at de har snudd i forhold til både deg og din eksmann også. Han fortsetter jo å tjene mye penger ikke sant, og det liker de (fremdeles). Sånn sett syns de vel at han fremdeles får dem selv til å "se bra ut".

Jeg gjetter de fremdeles kommer til å være der for barna, spesielt når barna presterer bra og lykkes, mens de kommer nok til å fortsette å mene at du har gjort feil valg og oppfører deg rart. Ta det heller som en positiv overraskelse dersom de skulle endre seg, og være til støtte og hjelp for deg. 

Håper du får det lettere etterhvert Madeleinemie. Klem til deg  

[Kayia]

På 10.1.2019 den 16.02, AnonymBruker skrev:

(...) fordi han gjør mitt liv til et helvete, og det har han gjort fra første dag.

Du har skrevet mye om din eksmann her på dol mens dere var gift, og du har beskrevet både gode og dårlige hendelser fra livet deres. Samlivet og livet du har beskrevet har i hovedsak vært fint og godt selv om det også har vært mye som har vært krevende, men jeg har oppfattet deg som at du har tenkt at det har vært en overvekt av gode hendelser. Da syns jeg det blir litt rart og dumt å se at du nå sier at han har gjort livet ditt til et helvete fra dag en.

Det er ikke uvanlig å være lei seg og sint etter et samlivsbrudd, og det er ikke uvanlig å se litt sort/hvitt på en ekspartner heller, men så veldig konstruktivt er det ikke. Jeg håper du lander et sted der du igjen greier å se at han ga deg og barna materiell trygghet, at han støttet dine impulsive, kostbare og omfattende påfunn, at han var der for deg når du var stresset, fortvilt eller frustrert (feks den gangen du var livredd og ute og kjørte bil), at han har lagt til rette for at ungene skal ha det bra etc, og at du igjen greier å se at han kan være et bra menneske selv om at han også har dårlige egenskaper. Jeg syns alltid det er litt rart når ekspartnere snur totalt på flisa og beskriver sin eks som en tyrann, spesielt når den samme personen var en helgen mens de var sammen.

[Kayia]

33 minutter siden, Stormwind skrev:

Nei, ts sier det i denne tråden

Takk, jeg så det etter det forrige svaret ditt. Jeg så det ikke da jeg leste innlegget hennes første gang.

 

[AnonymBruker]

36 minutter siden, Stormwind skrev:

 

Fra første dag vi ble skilt , ikke traff hverandre, vi hadde mye bra sammen. Derfor er jeg glad i han 

Anonymkode: d8a82...38d

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Kayia skrev:

Takk, jeg så det etter det forrige svaret ditt. Jeg så det ikke da jeg leste innlegget hennes første gang.

 

Fra første dag siden vi ble skilt, trodde det ble forstått. Beklager 

Anonymkode: d8a82...38d

[påskelilje]

13 minutter siden, Kayia skrev:

Takk, jeg så det etter det forrige svaret ditt. Jeg så det ikke da jeg leste innlegget hennes første gang.

 

Jeg oppfatter det hun skriver som at mannen hennes har vært fæl fra dag 1 etter at bruddet var et faktum. Ikke gjennom hele ekteskapet.

[påskelilje]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Fra første dag vi ble skilt , ikke traff hverandre, vi hadde mye bra sammen. Derfor er jeg glad i han 

Anonymkode: d8a82...38d

Det var slik jeg oppfattet det, ja 💛

[Kayia]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fra første dag siden vi ble skilt, trodde det ble forstått. Beklager 

Anonymkode: d8a82...38d

Det rimer bedre med det du har skrevet tidligere ja  

Endret 12. januar 2019 av Kayia

[Stormwind]

På 10.1.2019 den 16.02, AnonymBruker skrev:

så ble jeg enda mer overrasket over at advokaten, bad meg gå inn på en netside, den handlet om psykopati....Da jeg spurte advokaten hvorfor ga meg denne linken, sa advokaten, at det var pga av det økonomiske rotet som ble avdekket, samt diverse mail min eksmann skrev som var aggresive. Jeg fikk råd om egentlig komme meg ut av felleseie med min eksmann da advokaten ikke trodde jeg ville få fred før alt var delt