Samvær, barnevern osv

[Mecka]

Jeg er så sliten...
Min yngste datter har de siste 2 åra ønsket å bo mest mulig hos meg og etter 1/2 år og mye konflikter og advokater så gikk barnefar med på det tilslutt at hun skulle være hos han annenhver helg. Hun er nå straks 14 år. Etter dette har han kjørt den ene bekymringsmelding etter den andre mot meg. Alle henlagt, unntatt den siste hvor vi takket ja til familieveileder etter oppfordring av advokaten. Dette har ikke ført frem noe resultat og hatet fra datter mot far har eskalert voldsomt. Jeg kan telle på 1 hånd hvor mange ganger hun har hatt samvær de siste 2 årene. Jeg har alltid blitt beskyldt for å nekte samvær, holde henne tilbake og manipulere. Er bare så innmari rart at jeg har tryglet og bedt om å få avlastning noe vi har fått innvilget hver 4 helg, dette er avlastning for meg som mor. Må legge til at alle ganger jeg har oppfordret til samvær så har det resultert i ett voldsomt sinne hos henne og at hun stikker av fra far og barnevernsvakta og politiet må hjelpe til. Det er som om hun prøve å forsvare seg selv mot noe. Jeg har tatt imot og fulgt råd om å låse døra, fjerne nøkkel ute og å reise vekk og gjøre meg utilgjengelig de helgene han skal ha samvær. Dette har resultert i at han har måtte bruke politi og barnevernsvakt for hjelp også vrir han på situasjonen slik at det er jeg som har gjort noe galt og han er den trygge og omtenksomme. Er så drit lei hele mannen. Han har sagt han ikke vil ha noe med meg å gjøre og datteren min vil ikke se han. Hun har ett hat ovenfor han.

 

Ble ett langt innlegg og sikkert mye skrivefeil. Jeg skrev dette sent i natt for å få ut frustrasjon og sinne.

Det jeg ønsker er å høre fra dere andre som har vært i lignende situasjoner, råd og tips. 

 

God klem fra en veldig sliten mor. 

[AnonymBruker]

51 minutter siden, Mecka skrev:

Jeg er så sliten...
Min yngste datter har de siste 2 åra ønsket å bo mest mulig hos meg og etter 1/2 år og mye konflikter og advokater så gikk barnefar med på det tilslutt at hun skulle være hos han annenhver helg. Hun er nå straks 14 år. Etter dette har han kjørt den ene bekymringsmelding etter den andre mot meg. Alle henlagt, unntatt den siste hvor vi takket ja til familieveileder etter oppfordring av advokaten. Dette har ikke ført frem noe resultat og hatet fra datter mot far har eskalert voldsomt. Jeg kan telle på 1 hånd hvor mange ganger hun har hatt samvær de siste 2 årene. Jeg har alltid blitt beskyldt for å nekte samvær, holde henne tilbake og manipulere. Er bare så innmari rart at jeg har tryglet og bedt om å få avlastning noe vi har fått innvilget hver 4 helg, dette er avlastning for meg som mor. Må legge til at alle ganger jeg har oppfordret til samvær så har det resultert i ett voldsomt sinne hos henne og at hun stikker av fra far og barnevernsvakta og politiet må hjelpe til. Det er som om hun prøve å forsvare seg selv mot noe. Jeg har tatt imot og fulgt råd om å låse døra, fjerne nøkkel ute og å reise vekk og gjøre meg utilgjengelig de helgene han skal ha samvær. Dette har resultert i at han har måtte bruke politi og barnevernsvakt for hjelp også vrir han på situasjonen slik at det er jeg som har gjort noe galt og han er den trygge og omtenksomme. Er så drit lei hele mannen. Han har sagt han ikke vil ha noe med meg å gjøre og datteren min vil ikke se han. Hun har ett hat ovenfor han.

 

Ble ett langt innlegg og sikkert mye skrivefeil. Jeg skrev dette sent i natt for å få ut frustrasjon og sinne.

Det jeg ønsker er å høre fra dere andre som har vært i lignende situasjoner, råd og tips. 

 

God klem fra en veldig sliten mor. 

Nettverksmøte i samarbeid med BV?  Vet det kan hjelpe i slike tilfeller. Deg, din datter, mannen + nettverket rundt

Anonymkode: bb763...05c