AnonymBruker Skrevet 28. april 2019 Skrevet 28. april 2019 Takk for svar Emilie ❤️ Anonymkode: 06725...e2d 0 Siter
emilie321 Skrevet 28. april 2019 Skrevet 28. april 2019 17 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg ser den. Jeg skjønner bare ikke hvordan det er mulig å bli glad i en sånn person. For tro meg, jeg er virkelig ille. Nå vil jeg ikke ha noen «dullesvar» om det som en annen skrev om for ikke lenge siden. Jeg er ikke ute etter bekreftelser, dessuten hjelper det ikke. Jeg bare sier hva jeg tenker om meg selv. Men jeg er flink til å ta vare på andre, det gjør jeg hver dag. Anonymkode: 06725...e2d Jeg sliter med de samme følelsene og har alltid gjort det, men det har faktisk bedret seg. I gode perioder så har jeg faktisk begynt å tro at noen kan like meg, men i dårligere perioder så tror jeg mindre på det. Det er allikevel en bedring, så det går an. Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men tror at jeg er eldre enn deg. Har i hele oppveksten + en del i voksen alder fått høre hvor vrang og vanskelig jeg er og at jeg har ødelagt familien. Jeg er et virkelig stygt menneske + +. Når en får sånt inn med t-skje så er det vanskelig og ikke tro på det. Vet ikke hvordan det er med deg, men hvis du har hørt lignende så er det ikke rart at du føler som du gjør. Kan det hende at de menneskene som har sagt negative ting til deg, har tatt feil? Kanskje det er de som er stygge og slemme? 0 Siter
frosken Skrevet 28. april 2019 Skrevet 28. april 2019 16 timer siden, AnonymBruker skrev: Emosjonell ustabil i tankene. Jeg har vist tankene og følelsene mine til kun en person, og det er denne som forventer at jeg skal takle det. Jeg viser det ikke til noen andre fordi jeg ikke stoler på noen, og slik vil det alltid være. Anonymkode: 06725...e2d Hva mener du med utsagnet "forventer at jeg skal takle det"? At du ikke skal bli berørt når vonde ting hender - eller at du klarer deg til syvende og sist selv om livet er strevsomt? Jeg tenker at vi som mennesker ikke har noen andre løsninger enn å takle de utfordringene livet gir oss. Vi kan riktignok takle det på bedre og dårligere måter, men så lenge vi holder oss i live, så tenker jeg at vi takler det som skjer. Det er heller ikke gitt hva som er en dårlig måte, så lenge vi ikke skader oss selv eller andre. Tror det er en del av oss som griper til "man måste jamnføre" fra den gamle filmen Mitt liv som hund, når livet er vanskelig. Det kan hjelpe å minne seg selv på at det er utrolig hva enkelte mennesker går gjennom av lidelse. Terroren på Sri Lanka. Denne uken har jeg også fått høre om en familie som har mistet en liten datter på ett år. Et slikt perspektiv er ikke noe man kan dytte på andre, men for noen av oss hjelper det med denne jamnføringen. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 28. april 2019 Skrevet 28. april 2019 Alle har jo hørt om den berømte « strikken» som ryker. At man over tid kan tåle mye belastning og kan stå i tøffe stormer og man kan bli tøyd til det ytterste. For min del var det slik og jeg var overrasket over hvor mye styrke det egentlig lå i meg. Men så kom det til et punkt da det rett og slett ble for mye og denne « strikken» røk. Jeg fikk et slags følelsesmessig og psykisk sammenbrudd som varte over lang tid. Kom meg liksom ikke helt opp igjen etter det og jeg tåler betydlig mindre i dag. Som om kroppen og følelsene gir beskjed på tross av viljen til å klare. Jeg vet ikke om det er rettferdig å si at jeg da er svak, man må se helheten som Kupton sier. Anonymkode: 9a085...8e7 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 28. april 2019 Skrevet 28. april 2019 14 minutter siden, AnonymBruker skrev: Alle har jo hørt om den berømte « strikken» som ryker. At man over tid kan tåle mye belastning og kan stå i tøffe stormer og man kan bli tøyd til det ytterste. For min del var det slik og jeg var overrasket over hvor mye styrke det egentlig lå i meg. Men så kom det til et punkt da det rett og slett ble for mye og denne « strikken» røk. Jeg fikk et slags følelsesmessig og psykisk sammenbrudd som varte over lang tid. Kom meg liksom ikke helt opp igjen etter det og jeg tåler betydlig mindre i dag. Som om kroppen og følelsene gir beskjed på tross av viljen til å klare. Jeg vet ikke om det er rettferdig å si at jeg da er svak, man må se helheten som Kupton sier. Anonymkode: 9a085...8e7 Takk. Dette er meg også. Anonymkode: 06725...e2d 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 28. april 2019 Skrevet 28. april 2019 Tusen takk for alle svar. Livet mitt raknet i helga, og jeg taklet det ikke. Setter kjempestor pris på dere. Jeg har fortsatt vondt i magen og er kvalm fordi det er blitt for mye for meg. Anonymkode: 06725...e2d 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 28. april 2019 Skrevet 28. april 2019 23 timer siden, kupton skrev: Kjenner du andre som har samme bakgrunn, samme situasjon i dag og nøyaktig de samme utfordringene? Så du mener jeg er sterk? Jeg har jo kommet meg gjennom mye i livet.. overlevd ekstreme situasjoner med vold, omsorgssvikt, vitne til at min mor ble truet med kniv på halsen og min far med tau rundt halsen inkl volstekt, seksuelle overgrep, sosial utestengelse på skolen i alle 9 år, masse skam og skittenhesfølelse, sterk sosial angst, mishandlingsforhold i voksen alder, presset meg til foreldremøter tross sterk angst pluss mange ande belastninger. Anonymkode: 06725...e2d 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 29. april 2019 Skrevet 29. april 2019 På 27.4.2019 den 19.11, AnonymBruker skrev: Fordi det forventes at jeg skal takle store livsbelastninger uten å komme i ubalanse? Anonymkode: 06725...e2d Hvorfor krever du eller den andre personen så mye av deg? Livet er full av gleder, utfordringer og livskriser. Livskriser er noe vi alle takler forskjellig. Det meste er normalt, så lenge du ikke skader andre.Det er bra å lære å takle urfordringer og livskriser. Men det må også være lov til å være et vanlig menneske i krise. Jobber du not å takle alt etter hva andre mener er rett, eller lytter du til deg selv? Utbrenthet kommer ofte når vi skal tilfredstille andre, uten å tenke på oss selv. Anonymkode: cb97b...8ea 0 Siter
FGT Skrevet 3. mai 2019 Skrevet 3. mai 2019 På 27.04.2019 den 19.30, AnonymBruker skrev: Når dette skjer slutter jeg å fungere. Jeg kan melde meg ut av familien en hel helg og trekker meg inn i meg selv. Jeg fungerer ikke hjemme. Så det er alvorllg. Det er derfor jeg spør om jeg er svak. Det er jo åpenbart at andre takler det og at det forventes at jeg også skal det. Og det er vondt. Det trigger et allerede dårllg selvbilde. Men jeg har hørt at jeg er et såkalt løvetannbarn, uten at jeg helt forstår hvordan det er mulig. Anonymkode: 06725...e2d Jeg opplever deg ikke som en svak person, men sårbar. 0 Siter
FGT Skrevet 3. mai 2019 Skrevet 3. mai 2019 På 28.04.2019 den 10.13, AnonymBruker skrev: Jeg ser den. Jeg skjønner bare ikke hvordan det er mulig å bli glad i en sånn person. For tro meg, jeg er virkelig ille. Nå vil jeg ikke ha noen «dullesvar» om det som en annen skrev om for ikke lenge siden. Jeg er ikke ute etter bekreftelser, dessuten hjelper det ikke. Jeg bare sier hva jeg tenker om meg selv. Men jeg er flink til å ta vare på andre, det gjør jeg hver dag. Anonymkode: 06725...e2d Hvor flink er du til å kommunisere følelsene dine til de som er nær deg, eller står deg nær ? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.