Gå til innhold

Hva tenker dere om dette?


stjernestøv

Anbefalte innlegg

Om å ta opp ting med sine gamle foreldre når man ikke har hatt en god oppvekst?

Det er mye jeg kunne tatt opp og prøvde for mange år siden, da talte jeg for døve ører og benektelse, eller en mor som gråt av alt. "Stjernestøv du må ikke si sånt". Bare lurer på om det er nødvendig for å få fred, for å ta styrken sin tilbake? 

Men jeg tenker mer at de er gamle nå og må få fred, men hva med min fred? Er det ikke sånn at vi bærer det vi har opplevd i oppveksten med oss? At det former oss som mennesker? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

5 minutter siden, stjernestøv skrev:

Om å ta opp ting med sine gamle foreldre når man ikke har hatt en god oppvekst?

Det er mye jeg kunne tatt opp og prøvde for mange år siden, da talte jeg for døve ører og benektelse, eller en mor som gråt av alt. "Stjernestøv du må ikke si sånt". Bare lurer på om det er nødvendig for å få fred, for å ta styrken sin tilbake? 

Men jeg tenker mer at de er gamle nå og må få fred, men hva med min fred? Er det ikke sånn at vi bærer det vi har opplevd i oppveksten med oss? At det former oss som mennesker? 

Jeg tenker at det ikke kommer noe godt ut av å ta opp dette med gamle foreldre. Du må lære deg å leve med dette selv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Xtra skrev:

Jeg tenker at det ikke kommer noe godt ut av å ta opp dette med gamle foreldre. Du må lære deg å leve med dette selv. 

Ok. Ja må vel det, vil jo ikke ha dårlig stemning heller. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ok. Ja må vel det, vil jo ikke ha dårlig stemning heller. 

Sier ikke at jeg sitter med fasit her, altså, jeg bare sier hva jeg tenker. Og det er at dette kan skape mer uro enn fred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, Xtra skrev:

Sier ikke at jeg sitter med fasit her, altså, jeg bare sier hva jeg tenker. Og det er at dette kan skape mer uro enn fred.

Ja det er sant det og jeg vil helst ha fred. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutter siden, Xtra skrev:

Jeg tenker at det ikke kommer noe godt ut av å ta opp dette med gamle foreldre. Du må lære deg å leve med dette selv. 

Om en kan lære seg å leve med dette helt av seg selv, avhenger helt av hva en har opplevd med disse foreldrene. Om det er grov omsorgssvikt eller bare mer uskyldige ting.

Anonymkode: 4d1e3...f72

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om en kan lære seg å leve med dette helt av seg selv, avhenger helt av hva en har opplevd med disse foreldrene. Om det er grov omsorgssvikt eller bare mer uskyldige ting.

Anonymkode: 4d1e3...f72

Jeg antar altså at det ikke kommer noe godt ut av å ta det opp med de gamle foreldrene det gjelder. At det kan være gunstig å snakke om det i en terapisituasjon er en annen sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde det. Pappa ble FLY FORBANNA og trua med å kutte kontakten med meg. Det har skadet vårt forhold for alltid.

Anonymkode: 4403d...06d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømmeautomat

Jeg tror det er bra å ta det opp med dem. Vær konkret på hva du syns de har gjort feil, ikke gi dem personkarakteristikker. Forklar dem hvordan det fikk deg til å føle. Hvis de er mottakelige for det får dere kanskje en god samtale som kan føre dere nærmere hverandre. Hvis de ikke er mottagelige for det er de ikke verdt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kommer ikke noe godt utav det. Anbefaler deg å la det ligge. 

Anonymkode: 3b17d...a76

Ja lar nok det ligge og prøver å ha et godt forhold til dem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gjorde det. Pappa ble FLY FORBANNA og trua med å kutte kontakten med meg. Det har skadet vårt forhold for alltid.

Anonymkode: 4403d...06d

Ja det kan jo gå den veien og, ikke alle som er ydmyke. Vet at jeg tåler det hvis mine barn sier ifra om noe, f.eks at jeg var mye syk i oppveksten deres. Det er jo bare å legge seg flat- 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Drømmeautomat skrev:

Jeg tror det er bra å ta det opp med dem. Vær konkret på hva du syns de har gjort feil, ikke gi dem personkarakteristikker. Forklar dem hvordan det fikk deg til å føle. Hvis de er mottakelige for det får dere kanskje en god samtale som kan føre dere nærmere hverandre. Hvis de ikke er mottagelige for det er de ikke verdt det.

Tror nok ikke de er mottakelig for det, får prøve å ha et så godt forhold med dem som mulig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Ja det kan jo gå den veien og, ikke alle som er ydmyke. Vet at jeg tåler det hvis mine barn sier ifra om noe, f.eks at jeg var mye syk i oppveksten deres. Det er jo bare å legge seg flat- 

Nei, ikke alle tåler det, noen går rett i forsvarsmodus og innser ikke egne feil. Så det er tabu her i gården, dessverre får jeg si da jeg sliter med vonde opplevelser.

Anonymkode: 4403d...06d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tilga min far uten at noen snakket om det. Ingen sa noe som helst. Og jeg hadde all grunn til å hate han, noe jeg heller aldri gjorde. Jeg tenkte at hvis han ville si noe fikk han ta initiativ til det selv, noe han aldri gjorde. Jeg lot det ligge, og det angrer jeg ikke på. Jeg ville heller bruke resten av livet på nåtid og fremtid enn fortid. Men føler du for å snakke om det anbefale jeg du gjør det med noen du stoler på. Jeg har snakket mye med min behandler, og det har gjort meg godt. 

Anonymkode: 3b17d...a76

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, ikke alle tåler det, noen går rett i forsvarsmodus og innser ikke egne feil. Så det er tabu her i gården, dessverre får jeg si da jeg sliter med vonde opplevelser.

Anonymkode: 4403d...06d

Ja det er vel ganske tabu her også,men min far har forandret seg og behandler meg ikke dårlig nå lenger.  Foreldrene mine vil bare at jeg skal ha et bra nå,det er da noe å ta til seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tilga min far uten at noen snakket om det. Ingen sa noe som helst. Og jeg hadde all grunn til å hate han, noe jeg heller aldri gjorde. Jeg tenkte at hvis han ville si noe fikk han ta initiativ til det selv, noe han aldri gjorde. Jeg lot det ligge, og det angrer jeg ikke på. Jeg ville heller bruke resten av livet på nåtid og fremtid enn fortid. Men føler du for å snakke om det anbefale jeg du gjør det med noen du stoler på. Jeg har snakket mye med min behandler, og det har gjort meg godt. 

Anonymkode: 3b17d...a76

Ja kan vel si jeg har tilgitt min far også når jeg ser at han har forandret seg,han er en snill gammel mann nå som liker å fortelle historier. Det var et Helvete å vokse opp der men det er nåtiden som teller, den får vi aldri tilbake. Var bare noen som skrev om det på FB,var derfor jeg lurte på hva dere her inne mente om det. Det er vel aldri for sent å få et bedre forhold,man må jo bare legge ting bak seg. Jeg har snakket om oppveksten med behandlere og føler meg ferdig med det. Hadde jo PTSD, noe jeg ikke har lenger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja det er vel ganske tabu her også,men min far har forandret seg og behandler meg ikke dårlig nå lenger.  Foreldrene mine vil bare at jeg skal ha et bra nå,det er da noe å ta til seg. 

Da bør de også lytte... Men det er feil som DE gjør - som vi barna kan lære av.

Anonymkode: 4403d...06d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja kan vel si jeg har tilgitt min far også når jeg ser at han har forandret seg,han er en snill gammel mann nå som liker å fortelle historier. Det var et Helvete å vokse opp der men det er nåtiden som teller, den får vi aldri tilbake. Var bare noen som skrev om det på FB,var derfor jeg lurte på hva dere her inne mente om det. Det er vel aldri for sent å få et bedre forhold,man må jo bare legge ting bak seg. Jeg har snakket om oppveksten med behandlere og føler meg ferdig med det. Hadde jo PTSD, noe jeg ikke har lenger. 

hvordan ble du kvitt ptsd? Har det selv. Hatt det i 6 år

Anonymkode: 4403d...06d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da bør de også lytte... Men det er feil som DE gjør - som vi barna kan lære av.

Anonymkode: 4403d...06d

Jeg lærte hvordan jeg ikke skulle være i oppveksten min. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...