Familie som bare skal krangle

[AnonymBruker]

Det er 2 personer som skal lage kvalm hele tiden, jeg føler liksom de har noe imot meg siden de hele tiden skal "ta meg", og være uenige med meg. De er uenige bare fordi det var jeg som sa noe om en sak. Hvis jeg hadde sagt det motsatte, hadde de vært uenige da og!

Jeg vet at noen personer liker man bare ikke. Og det er greit nok! Hvis de ikke liker meg får det bare være...

Men det går vel an å behandle folk med respekt, og føre en hyggelig samtale selv om? Jeg er ikke frekk, men jeg kan godt diskutere dersom det er et emne jeg har kunnskap om. Og hvis de møter motstand, uansett hvor hyggelig jeg er eller nøytral jeg er, så blir de skikkelig sinte og skal gå til personangrep på meg. 

Jeg vet at man velger sin familie og alt det der, og kjenner at jeg kommer til å minimere kontakten; jeg trenger ikke det der i livet mitt. Bare intriger og dritt, jeg orker det ikke, så jeg kommer til å holde alle på avstand og ha så lite med dem å gjøre som mulig. 

Det er trist for 1 av foreldrene mine oppfører seg stort sett fint og lager stort sett ikke bråk. Så det vil jo gå utover vedkommende. Men jeg må jo beskytte meg selv, da?

Anonymkode: 51fdd...17c

[AnonymBruker]

Må sies at de er sånne personer som veldig gjerne sitter sammen, eller med andre, og baksnakker folk. Som er sure på "alle" og har noe imot alle!

Anonymkode: 51fdd...17c

[AnonymBruker]

Ja, du må beskytte deg selv. Hvis du blir psykisk dårlig av å være sammen med dem/ha kontakt med dem, må du begrense det. Du kan ikke stadig la deg trampe på. Av hensyn til deg selv og din selvrespekt ble du minimere kontakten. Det er ikke lett, men det er nok det beste. 

Anonymkode: 1c4da...d7f

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: 51fdd...17c

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, du må beskytte deg selv. Hvis du blir psykisk dårlig av å være sammen med dem/ha kontakt med dem, må du begrense det. Du kan ikke stadig la deg trampe på. Av hensyn til deg selv og din selvrespekt ble du minimere kontakten. Det er ikke lett, men det er nok det beste. 

Anonymkode: 1c4da...d7f

Takk for svar. Det blir jeg, helt klart, og føler alltid at det er meg det skal gå utover. Jeg skal latterliggjøres, krenkes, ertes og plages. 

Jeg er kristen, og har et søsken som er ateist (og hater kristne og alle religioner virker det som), hun sender meg stikk på Snapchat, og kunne funnet på å i jula sitte og snakke dritt om kristendommen foran meg. Bare fordi jeg er tilstede. Har alltid mobbet meg gjennom hele oppveksten, fikk seg 2 unger, hus og mann, og ga seg litt. Begynte å oppføre seg litt penere mot folk, trodde vedkommende faktisk hadde tatt seg sammen. Så ble det til at de slo opp og solgte huset og nå er søskenet mitt tilbake til sitt gamle jeg igjen. Dessverre! 

Jeg føler liksom at jeg MÅ forsvare meg selv? Så blir det krangling, og de to der evner ikke å diskutere. Hvis man er uenig med dem om noe så hater man dem mener de virker det som

Anonymkode: 51fdd...17c