Hvor ble det av varmen?

[Trine]

2 timer siden, Visma skrev:

Jeg synes du forklarer dette så utrolig godt, @Trine! Du forstår, og forklarer på en sånn måte at jeg også forstår. 

Jeg har vært så redd for å bli sett på som en dårlig person og et fælt menneske her inne, men jeg vet med meg selv at jeg ikke er det. Det er sykdommen som innimellom overtar. Jeg synes også at @kupton satte tingene på plass i tråden om PMS.

Takk 😊 Litt usikker på hva jeg skrev, for på slutten der sovnet jeg flere ganger (dette kan vi kalle en unnskyldning, ab...357). Har ikke fått med meg den PMS-tråden. Får se om jeg finner den. Dette er ikke første gangen en eller annen anonym mener man ikke kan "skylde" på sykdommen. Jeg har sett det andre steder også, det har liksom blitt en greie "diagnose er ikke en unnskyldning". Det har faktisk vært så mye "en greie" at jeg skrev et jævla blogginnlegg om det. For det irriterer meg, det får folk til å ikke tørre forklare fordi det feilaktig blir tatt som en unnskyldning. Og unnskyldning er automatisk noe negativt. Men man har da både gode og dårlige unnskyldninger. "Jeg kommer ikke på jobb i dag, for jeg har 40 i feber", veldig god unnskyldning, syns jeg. Selv om man skylder på sykdom. Eller som Annamaria, hun gikk rundt naken, fordi hun var i en manisk periode. Mani er også en veldig god unnskyldning når man har gjort noe dumt i en slik periode, selv om det er å skylde på diagnosen. Men man skal ikke kunne skylde på noe nå for tiden. Man skal ikke forklare hvorfor man ikke fungerer optimalt for man skal ikke akseptere at man ikke fungerer optimalt. Da har man jo gitt opp å prøve å forbedre seg. Noen ganger får man prøve å ikke ta det inn over seg det som velter ut av selvutnevnte eksperter. De vil ikke forstå uansett, for da må de jo innrømme at de kanskje tok litt feil, misforsto litt eller kanskje var litt i overkant bastant.

[Janus30]

Enkelte brukere forveksler varme og omtanke med å bli snakket etter munnen, uavbrutte strømmer av stakkarsliggjørende støtteerklæringer og fullstendig fravær av innvendinger/andre perspektiv. 

Når man er psyk er det kanskje mest behagelig med et hermetisk lukket ekkokammer som alltid bekrefter våre egne fortolkninger av omverdenen, men særlig oppbyggende eller helsefremmende er det neppe. 

[Bia_]

19 minutter siden, Trine skrev:

Takk 😊 Litt usikker på hva jeg skrev, for på slutten der sovnet jeg flere ganger (dette kan vi kalle en unnskyldning, ab...357). Har ikke fått med meg den PMS-tråden. Får se om jeg finner den. Dette er ikke første gangen en eller annen anonym mener man ikke kan "skylde" på sykdommen. Jeg har sett det andre steder også, det har liksom blitt en greie "diagnose er ikke en unnskyldning". Det har faktisk vært så mye "en greie" at jeg skrev et jævla blogginnlegg om det. For det irriterer meg, det får folk til å ikke tørre forklare fordi det feilaktig blir tatt som en unnskyldning. Og unnskyldning er automatisk noe negativt. Men man har da både gode og dårlige unnskyldninger. "Jeg kommer ikke på jobb i dag, for jeg har 40 i feber", veldig god unnskyldning, syns jeg. Selv om man skylder på sykdom. Eller som Annamaria, hun gikk rundt naken, fordi hun var i en manisk periode. Mani er også en veldig god unnskyldning når man har gjort noe dumt i en slik periode, selv om det er å skylde på diagnosen. Men man skal ikke kunne skylde på noe nå for tiden. Man skal ikke forklare hvorfor man ikke fungerer optimalt for man skal ikke akseptere at man ikke fungerer optimalt. Da har man jo gitt opp å prøve å forbedre seg. Noen ganger får man prøve å ikke ta det inn over seg det som velter ut av selvutnevnte eksperter. De vil ikke forstå uansett, for da må de jo innrømme at de kanskje tok litt feil, misforsto litt eller kanskje var litt i overkant bastant.

Hvis du føler at du trenger å unnskylde at du sovnet når du skrev dette så får du bare gjøre det.

De fleste andre ville forklart at de sovnet og derfor var usikre på hva de skrev. Hadde du slengt med leppa og drevet med personangrep så hadde det absolutt vært en grunn til å unnskylde oppførselen din...

Men ser at vi har vidt forskjellig oppfatning av hva en forklaring er og en unnskylding er, og i hvilken situasjon de bør brukes. 

 

[Bia_]

23 minutter siden, Trine skrev:

Takk 😊 Litt usikker på hva jeg skrev, for på slutten der sovnet jeg flere ganger (dette kan vi kalle en unnskyldning, ab...357). Har ikke fått med meg den PMS-tråden. Får se om jeg finner den. Dette er ikke første gangen en eller annen anonym mener man ikke kan "skylde" på sykdommen. Jeg har sett det andre steder også, det har liksom blitt en greie "diagnose er ikke en unnskyldning". Det har faktisk vært så mye "en greie" at jeg skrev et jævla blogginnlegg om det. For det irriterer meg, det får folk til å ikke tørre forklare fordi det feilaktig blir tatt som en unnskyldning. Og unnskyldning er automatisk noe negativt. Men man har da både gode og dårlige unnskyldninger. "Jeg kommer ikke på jobb i dag, for jeg har 40 i feber", veldig god unnskyldning, syns jeg. Selv om man skylder på sykdom. Eller som Annamaria, hun gikk rundt naken, fordi hun var i en manisk periode. Mani er også en veldig god unnskyldning når man har gjort noe dumt i en slik periode, selv om det er å skylde på diagnosen. Men man skal ikke kunne skylde på noe nå for tiden. Man skal ikke forklare hvorfor man ikke fungerer optimalt for man skal ikke akseptere at man ikke fungerer optimalt. Da har man jo gitt opp å prøve å forbedre seg. Noen ganger får man prøve å ikke ta det inn over seg det som velter ut av selvutnevnte eksperter. De vil ikke forstå uansett, for da må de jo innrømme at de kanskje tok litt feil, misforsto litt eller kanskje var litt i overkant bastant.

Seriøst? Skal du virkelig dra dette så langt fordi jeg sa at noen bruker en diagnose som unnskyldning for å oppføre seg dårlig, som at alle symptomer på alle sykdommer i verden betyr at at man bruker det som en ureel unnskyldning?

Jeg har ikke påstått at alle bruker sin diagnose som unnskyldning for å oppføre seg dårlig, jeg har kun sagt at dette skjer og at mennesker gjør dette. 

[Glitter]

14 minutter siden, Janus30 skrev:

Enkelte brukere forveksler varme og omtanke med å bli snakket etter munnen, uavbrutte strømmer av stakkarsliggjørende støtteerklæringer og fullstendig fravær av innvendinger/andre perspektiv. 

Når man er psyk er det kanskje mest behagelig med et hermetisk lukket ekkokammer som alltid bekrefter våre egne fortolkninger av omverdenen, men særlig oppbyggende eller helsefremmende er det neppe. 

Den kan jeg si meg enig i. Samtidig er det nok veldig vanskelig å ha det slik at absolutt alt oppfattes som negativ kritikk. Framfor det at konstruktiv kritikk også kan være omsorgsfullt og at man kan være i behov for å få korrigert tanker og følelser for å få et annet og mer hensiktsmessig perspektiv. Har man det slik så trenger man kanskje heller hjelp fra en behandler enn folk på et forum. Er ikke perfekt jeg vet at jeg kan ha ganske destruktive tanker eller at jeg tillegger situasjoner mer negative følelser enn nødvendig, men mye av terapien og min gradvise tilfriskning har kommet ved å få utfordret de tankene jeg har om ting og min egen adferd og jeg har etter hvert begynt å sette pris på slik korrigering eller utfordring. Noen ganger går det litt i svart der og da, men så ser jeg poenget når jeg har fått roet meg eller vi har fått snakket litt mer om det. Som da frosken sa til meg at noe jeg holder på med er helteit. Jeg kunne jo ha tatt meg nær av det og påstått at her var det null støtte å få, men jeg vet jo fra et fornuftig perspektiv at det er jo faktisk ganske destruktivt og ja. Teit og egentlig umodent. Sånn der, bare med andre bruk av ord, hehe, har mye av samtalene mellom meg og min behandler vært. Før var jeg ikke til å rikke når jeg ble korrigert. Nå har jeg til og med begynt å korrigere meg selv. Ikke på alt da. Er langt fra frisk, men.

Så jeg vil nå si at i mange situasjoner er det rette å ikke stryke en person med hårene. Det går an å ikke gjøre det og samtidig være støttende. 

Samtidig kan jeg forstå hvorfor det kan være vanskelig å ikke ta seg for nær av slike korrigeringer. I hvert fall hvis det blir brukt veldig harde og krasse ord. 

[Gjest Visma]

48 minutter siden, Janus30 skrev:

Enkelte brukere forveksler varme og omtanke med å bli snakket etter munnen, uavbrutte strømmer av stakkarsliggjørende støtteerklæringer og fullstendig fravær av innvendinger/andre perspektiv. 

Når man er psyk er det kanskje mest behagelig med et hermetisk lukket ekkokammer som alltid bekrefter våre egne fortolkninger av omverdenen, men særlig oppbyggende eller helsefremmende er det neppe. 

Hvis du tenker på brukere her inne, så tror jeg ikke at det er sånn for storparten av oss. Det er heldigvis flere som svarer, og jeg har sjeldent opplevd at en bruker kun "blir snakket etter munnen", får "uavbrutte strømmer av stakkarsliggjørende støtteerklæringer og fullstendig fravær av innvendinger/andre perspektiv". Derimot har jeg opplevd at man får varierte svar fra andre brukere. Noen som støtter og trøster (husk, det er det ingenting i veien med), noen som gir råd basert på egne erfaringer, og andre som nettopp forsøker å sette ting i perspektiv, for å nevne noe.

Jeg har aldri opplevd dette forumet som "et hermetisk lukket ekkokammer som alltid bekrefter egne fortolkninger av omverdenen". Her opplever jeg derimot at folk også får real motstand og noe å bryne seg på fra andre brukere. Brukerne av doktoronline er veldig forskjellige, ikke en ensartet samling av én type mennesker som unisont hyler i kor med hverandre og er enige i alt. Vi er alle enkeltpersoner med ulike forutsetninger og erfaringer, og de fleste av oss prøver å hjelpe andre ved å komme med ulike innspill. 

[AnonymBruker]

Debatten blir litt feil noen ganger. Det finnes noen kanskje noen få på begge sider som er ganske rigide og absolutt står på sitt uten å prøve å se saken fra den andre sin side ?  De aller fleste er et sted i mellom. Det som er litt dumt er at noen prøver gjerne å plassere de som ligger midt i mellom på ett av ytterpunktene. At de enten er blant de krenkbare som ikke tåler noe elller de analytiske, kalde eller mobbere. Jeg reagerer på å bli plassert i en av disse ytterpunktene fordi det ikke representerer den jeg er. Og kanskje andre også reagerer på akkurat dette. Uansett er det viktig å gå litt i seg selv noen ganger og se hvilke motiver man har for det man skriver. Noen ganger er det greit å lese nøye og forstå hva den andre prøver å formidle før man kaster seg ut i debatten. Veldig ofte tror jeg folk blir frustrert fordi det man prøver å si blir misforstått. Jeg vet også selv at jeg mange ganger har misforstått andre. Da må jeg bare svelge stoltheten og innrømme det. Jeg har stor respekt for de som kan innrømme at de kan ta feil eller at de ikke vet svaret ol. Det gir en litt varmere debatt. 

Anonymkode: d4f7d...ecb

[Trine]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg generaliserer ikke når jeg gir eksempler på hva jeg mener med nettopp det å bruke en diagnose som en unnskyldning. Jeg har aldri sagt at alle eller de fleste gjør dette. Nå er det du som ikke leser det jeg skriver og jeg tror kanskje du bør slå opp ordet "generalisere"...

Jeg slår opp ord ganske ofte jeg, for å være sikker på at jeg ikke har misforstått ordet. Generalisere er ikke noe unntak her, så selvfølgelig har jeg slått opp det ordet og trenger ikke gjøre det på nytt.
Generalisere: Den prosess hvor man ved å iaktta og sammenligne enkelttilfeller kommer frem til et allmennbegrep eller stiller opp en allmenn regel eller lov. Du har iakttatt enkelttilfeller og kommet fram til den regel at man ikke skal bruke diagnose som en unnskyldning. Og dersom du mener det på en annen måte enn akkurat det ordene betyr, burde du ikke bruke det i den sammenheng du har gjort. Unnskyldning er et vidt begrep, du bruker det i en sammenheng hvor ts har litt problemer med hvordan hun har vært i oppstemte perioder. Altså i perioder hvor sykdommen faktisk regjerer. Du presterer da å skrive at diagnose ikke er en unnskyldning. Og først senere kommer det fram at du mener man ikke kan skylde på diagnosen når man er i en sykdomsfri periode.

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og det med diare eksemplet er jo nettopp hva jeg snakker om. Det er jo ikke en generalisering å si at dette skjer, for vi vet at folk skylder på ting som ikke er sant ved sykefravær feks, betyr det at jeg sier at alle gjør det?

Hæ? Nå henger jeg ikke med. Mener du at man ikke kan ringe jobben og si at man blir hjemme fordi man har diaré? Jeg har vel aldri sagt at det er en generalisering å si at det skjer.  Men når du sier man ikke skal bruke diagnose som en unnskyldning, uten uten å si at det gjelder i sykdomsfrie perioder, sier du jo at alle som "skylder" på diagnosen gjør det uten at det faktisk er diagnosen som er årsaken (generalisering). I hovedinnlegget her, er det jo snakk om en sykdomsperiode. Da må man kunne anta at svarene også dreier seg om sykdomsperioder, dersom ikke annet er forklart. Så det du skriver, er at når man er syk, kan man ikke skylde på diagnosen, mens det du mener er at når man ikke er syk, kan man ikke skylde på diagnosen. Eller har jeg misforstått? Nå er jeg egentlig litt usikker på hva du mener.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Forstår du ikke forskjellen på det å bruke en diagnose  som en unnskyldning og det å ha en diagnose som kan gi deg en forklaring på symtpomer? Nå tror jeg du gjør deg selv vanskelig, for jeg forklarte deg ganske nøye hva jeg mener er forskjellen...

Jeg gjør meg ikke vanskelig, jeg er vankelig, spesielt når folk er så uklare i det de skriver, som det du er. Jeg forstår godt forskjellen på å bruke en diagnose som en unnskyldning/forklaring uten at det er diagnosen som er den reelle årsaken, og det å bruke en diagnose som en unnskyldning/forklaring når den er den reelle årsaken. Unnskyldning er synonymt med forklaring. Om du ikke mener man ikke kan bruke diagnosen som en forklaring, kan du heller ikke skrive at man ikke kan bruke den som en unnskyldning. Det er pr. def. akkurat det samme. Hadde du skrevet "i sykdomsfrie perioder, kan man ikke bruke diagnosen som unnskyldning", hadde ingen misforstått hva du mente. Men ts skylder på diagnosen og du skriver man ikke skal gjøre det. Hvordan kan det forstås på noen annen måte en at man ikke kan skylde på bipolar når man er i en manisk periode?

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Selv om en diagnose ikke har en behandling så gir det jo helsepersonell en forklaring på hvorfor du har disse symptomene, slik at de vet hvorfor. Og det er da absloutt hjelp ved feks terapi ved ulike symptomer som er plagsomme.

Ja, selvfølgelig. Har jeg noen gang påstått at en diagnose ikke er til hjelp for helsepersonell? Nope! Det er hjelp for ev. tilleggsdiagnoser, men det finnes ingen terapi som kan endre hvordan min hjerne er koblet sammen. Det er ingen terapi for min oversensitivitet for lyder, eller min manglende evne til å filtrere bort unyttig informasjon, ingen terapi for å unngå kaos i større folkemengder....lista er lang over plagsomme symptomer, det ikke finnes behandling for.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tror du helsevesenet gir deg diagnoser for at du skal synes det er lettere? Jeg har fått det fortalt hver gang jeg har fått satt en diagnose. Både psykiatere,psykologer og leger flere ganger det har vært snakk om diagnoser at dette er for at de skal kunne hjelpe meg lettere, ikke for å stemple meg. Og ikke en gang har noen sagt at de gir meg en diagnose fordi jeg skal føle meg bedre eller at jeg skal få en forklaring. At dette skjer er jo bra det, men det er en bieffekt av å få satt diagnosen og ikke hovedårsaken.

Blant annet det ja! Altså, de gir ikke diagnoser du ikke har, men de setter diagnoser bl.a fordi man selv skal vite hva man har å forholde seg til. Helsepersonell trenger ikke vite at jeg reagerer på timotei. For dem holder det lenge å vite at jeg reagerer på gress og skrive ut medisiner mot det. For meg derimot, som kan stikke nesa i plenen uten at det gjør noe, har stor nytte av å vite at det er timotei jeg skal holde nesa mi unna. De har altså ikke funnet ut at jeg reagerer på timotei spesielt, fordi det er nyttig for helsevesenet. Det er nyttig for at jeg skal kunne unngå allergisjokk!

Ikke for å stemple deg nei. Jeg har da aldri sagt de setter diagnoser for å stemple folk. Det er stor forskjell på å stemple noen og å informere folk om diagnoser de har. Nå husker jeg ikke om det var du som skrev du var bipolar. Jeg tror det var det. Hvordan hadde det gått, tror du, dersom du ikke hadde visst at du var bipolar? Du fikk bare noen medisiner og beskjed om å ta dem daglig, helt uten å vite hvorfor. Jeg hadde ihvertfall sluttet på dem hvis jeg hadde følt at de ikke hjalp noe. Om dette hadde vært i en stabil periode (for ordens skyld, jeg er ikke bipolar), hadde jeg jo tenkt at medisinene ikke gjorde hverken det ene eller det andre, for jeg hadde ikke forstått at de var forebyggende for å unngå maniske perioder. Jeg hadde jo ikke engang visst at jeg hadde maniske perioder. Hvorfor tror du at du selv vet du er bipolar? Hvorfor tror du de fortalte deg det? Tror du det er fordi de mener diagnoser ikke settes for den det gjelder, men kun for helsepersonell? Diagnose er viktig for den det gjelder, for helsepersonell og for ev andre som er involvert i personens liv.

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eksemplene jeg ga deg er ikke en person,det er flere personer. Og der er ingen av de historiene som berører meg direkte. Men jeg har venninner og et søsken som har vært sammen med sånne menn/kvinner. Jeg har også en nær kollega som gikk igjennom dette og jeg var hatt flere i min omgangskrets som er sånn. Jeg vet om flere.. Jeg sier ikke at alle er sånn, jeg sier at det skjer at folk er slemme og skylder på de diagnosene de har.

Selvfølgelig skjer det. Men det er ikke det som er tilfelle hos ts. H*n skriver jo "i oppstemte perioder". Likevel svarer du at diagnosen ikke er en unnskyldning.

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og du kan bare legge vekk medlidenhetskortet og mene at jeg dømmer alle med diagnoser, for jeg har flere tunge diagnoser selv og har vært i psykiatrien halve livet. Jeg vet om mange flotte mennesker som sliter med psykiske lidelser. Men det er kanskje feil å si det også? For da generaliserer jeg vel også denne gruppen...

Oi da, nå går du litt inn for å misforstå eller? Det er ingen grunn til å overdrive meningen av det jeg skriver. Jeg har ikke sagt at du dømmer noen som helst. Men fakta er at fordi du kjenner folk som skylder på en diagnose de ikke har, forteller du ts at man ikke kan bruke diagnosen som en unnskyldning. Dette skriver du til tross for at ts gjør det klart at det er i maniske perioder h*n gjør dumme ting.

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvem er det du sårer/skader ved å lære tregt som asperger? Synes du det trenger en unnskyldning og til hvem? Men å forklare dette åå skole/jobb så de har en forståelse det er kanskje lurt?

Jeg sårer ingen, men i jobb f.eks er jeg ikke like produktiv som andre, og folk må gjenta og gjenta for at jeg skal få med meg noe. Det kan være ganske irriterende for folk. Da er det greit å ha en unnskyldning, så får folk litt mer tålmodighet. Det er overhode ingen forskjell på å forklare noen hvorfor man er litt treg og å forklare noen at i maniske perioder gjør man ofte dumme ting man ellers aldri ville gjort. Begge deler er like mye en forklaring.

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvem sårer/skader du ved å ikke sitte rolig i 30 sekunder? Hvem skal du be om unnskyldning? Men å forklare dette på feks skole/jobb for å unngå misforståelser og mulig irritasjon fra medelever/kollegaer så de har en forståelse er kanskje greit?

Jeg irriterer den som sitter ved siden av meg og jeg skal ikke be om unnskyldning, men jeg bruker adhd som en unnskyldning (forklaring) på hvorfor jeg er litt plagsom å sitte ved siden av.

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvem sårer/skader du ved å si at du i perioder med mani kan gjøre dumme ting? Hvem skal du be om unnskyldning? Men å forklare kjæreste/venner dette så de forstår er ofte greit..

Det kan jo være at du sårer noen ved å si dumme ting i en manisk periode. Da er det selvfølgelig fint å be om unnskyldning i ettertid og forklare med at man ikke har kontroll når man er manisk. Men det er jo nettopp det du svarer ts at ikke er greit!

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvem sårer du/skader du ved å slå en person når du blir irritert? Krever det en unnskyldning eller en forklaring? Kan man skylde på en bipolar lidelse for at man slår hver gang man er irritert?

Jeg forstår ikke hva dette har med saken å gjøre. Irritert er ikke en diagnose! Og det er heller ikke det som er tema i tråden. Den handler om å gjøre dumme ting i en manisk periode.

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvem såre man/skader man ved snakke nedsettende og mobbe andre? Skal man be om unnskyldning eller forklare? Kan man si at man er sånn fordi man har en tilbakevendende depresjon, men det skjer ofte og det skjer ingen endring?

Å mobbe andre er vel strengt tatt ikke et symptom på tilbakevendende depresjon.

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ble det mer forståelige nå...?

Problemet her er ikke at jeg ikke forstår, men at du snakker utenfor tema uten å informere om at du gjør det.

Så her enkelt er det: Ts skriver at h*n gjør dumme ting i mani. Du svarer at man ikke kan bruke diagnose som en unnskyldning. Du skriver ingenting om at man kan bruke diagnose som unnskyldning dersom det faktisk er diagnosen som er årsaken. Og igjen, sjekk synonymordboka om du ikke tror meg. Unnskyldning er synonymt med forklaring!

[AnonymBruker]

58 minutter siden, Trine skrev:

Jeg slår opp ord ganske ofte jeg, for å være sikker på at jeg ikke har misforstått ordet. Generalisere er ikke noe unntak her, så selvfølgelig har jeg slått opp det ordet og trenger ikke gjøre det på nytt.
Generalisere: Den prosess hvor man ved å iaktta og sammenligne enkelttilfeller kommer frem til et allmennbegrep eller stiller opp en allmenn regel eller lov. Du har iakttatt enkelttilfeller og kommet fram til den regel at man ikke skal bruke diagnose som en unnskyldning. Og dersom du mener det på en annen måte enn akkurat det ordene betyr, burde du ikke bruke det i den sammenheng du har gjort. Unnskyldning er et vidt begrep, du bruker det i en sammenheng hvor ts har litt problemer med hvordan hun har vært i oppstemte perioder. Altså i perioder hvor sykdommen faktisk regjerer. Du presterer da å skrive at diagnose ikke er en unnskyldning. Og først senere kommer det fram at du mener man ikke kan skylde på diagnosen når man er i en sykdomsfri periode.

Hæ? Nå henger jeg ikke med. Mener du at man ikke kan ringe jobben og si at man blir hjemme fordi man har diaré? Jeg har vel aldri sagt at det er en generalisering å si at det skjer.  Men når du sier man ikke skal bruke diagnose som en unnskyldning, uten uten å si at det gjelder i sykdomsfrie perioder, sier du jo at alle som "skylder" på diagnosen gjør det uten at det faktisk er diagnosen som er årsaken (generalisering). I hovedinnlegget her, er det jo snakk om en sykdomsperiode. Da må man kunne anta at svarene også dreier seg om sykdomsperioder, dersom ikke annet er forklart. Så det du skriver, er at når man er syk, kan man ikke skylde på diagnosen, mens det du mener er at når man ikke er syk, kan man ikke skylde på diagnosen. Eller har jeg misforstått? Nå er jeg egentlig litt usikker på hva du mener.

Jeg gjør meg ikke vanskelig, jeg er vankelig, spesielt når folk er så uklare i det de skriver, som det du er. Jeg forstår godt forskjellen på å bruke en diagnose som en unnskyldning/forklaring uten at det er diagnosen som er den reelle årsaken, og det å bruke en diagnose som en unnskyldning/forklaring når den er den reelle årsaken. Unnskyldning er synonymt med forklaring. Om du ikke mener man ikke kan bruke diagnosen som en forklaring, kan du heller ikke skrive at man ikke kan bruke den som en unnskyldning. Det er pr. def. akkurat det samme. Hadde du skrevet "i sykdomsfrie perioder, kan man ikke bruke diagnosen som unnskyldning", hadde ingen misforstått hva du mente. Men ts skylder på diagnosen og du skriver man ikke skal gjøre det. Hvordan kan det forstås på noen annen måte en at man ikke kan skylde på bipolar når man er i en manisk periode?

Ja, selvfølgelig. Har jeg noen gang påstått at en diagnose ikke er til hjelp for helsepersonell? Nope! Det er hjelp for ev. tilleggsdiagnoser, men det finnes ingen terapi som kan endre hvordan min hjerne er koblet sammen. Det er ingen terapi for min oversensitivitet for lyder, eller min manglende evne til å filtrere bort unyttig informasjon, ingen terapi for å unngå kaos i større folkemengder....lista er lang over plagsomme symptomer, det ikke finnes behandling for.

Blant annet det ja! Altså, de gir ikke diagnoser du ikke har, men de setter diagnoser bl.a fordi man selv skal vite hva man har å forholde seg til. Helsepersonell trenger ikke vite at jeg reagerer på timotei. For dem holder det lenge å vite at jeg reagerer på gress og skrive ut medisiner mot det. For meg derimot, som kan stikke nesa i plenen uten at det gjør noe, har stor nytte av å vite at det er timotei jeg skal holde nesa mi unna. De har altså ikke funnet ut at jeg reagerer på timotei spesielt, fordi det er nyttig for helsevesenet. Det er nyttig for at jeg skal kunne unngå allergisjokk!

Ikke for å stemple deg nei. Jeg har da aldri sagt de setter diagnoser for å stemple folk. Det er stor forskjell på å stemple noen og å informere folk om diagnoser de har. Nå husker jeg ikke om det var du som skrev du var bipolar. Jeg tror det var det. Hvordan hadde det gått, tror du, dersom du ikke hadde visst at du var bipolar? Du fikk bare noen medisiner og beskjed om å ta dem daglig, helt uten å vite hvorfor. Jeg hadde ihvertfall sluttet på dem hvis jeg hadde følt at de ikke hjalp noe. Om dette hadde vært i en stabil periode (for ordens skyld, jeg er ikke bipolar), hadde jeg jo tenkt at medisinene ikke gjorde hverken det ene eller det andre, for jeg hadde ikke forstått at de var forebyggende for å unngå maniske perioder. Jeg hadde jo ikke engang visst at jeg hadde maniske perioder. Hvorfor tror du at du selv vet du er bipolar? Hvorfor tror du de fortalte deg det? Tror du det er fordi de mener diagnoser ikke settes for den det gjelder, men kun for helsepersonell? Diagnose er viktig for den det gjelder, for helsepersonell og for ev andre som er involvert i personens liv.

Selvfølgelig skjer det. Men det er ikke det som er tilfelle hos ts. H*n skriver jo "i oppstemte perioder". Likevel svarer du at diagnosen ikke er en unnskyldning.

Oi da, nå går du litt inn for å misforstå eller? Det er ingen grunn til å overdrive meningen av det jeg skriver. Jeg har ikke sagt at du dømmer noen som helst. Men fakta er at fordi du kjenner folk som skylder på en diagnose de ikke har, forteller du ts at man ikke kan bruke diagnosen som en unnskyldning. Dette skriver du til tross for at ts gjør det klart at det er i maniske perioder h*n gjør dumme ting.

Jeg sårer ingen, men i jobb f.eks er jeg ikke like produktiv som andre, og folk må gjenta og gjenta for at jeg skal få med meg noe. Det kan være ganske irriterende for folk. Da er det greit å ha en unnskyldning, så får folk litt mer tålmodighet. Det er overhode ingen forskjell på å forklare noen hvorfor man er litt treg og å forklare noen at i maniske perioder gjør man ofte dumme ting man ellers aldri ville gjort. Begge deler er like mye en forklaring.

Jeg irriterer den som sitter ved siden av meg og jeg skal ikke be om unnskyldning, men jeg bruker adhd som en unnskyldning (forklaring) på hvorfor jeg er litt plagsom å sitte ved siden av.

Det kan jo være at du sårer noen ved å si dumme ting i en manisk periode. Da er det selvfølgelig fint å be om unnskyldning i ettertid og forklare med at man ikke har kontroll når man er manisk. Men det er jo nettopp det du svarer ts at ikke er greit!

Jeg forstår ikke hva dette har med saken å gjøre. Irritert er ikke en diagnose! Og det er heller ikke det som er tema i tråden. Den handler om å gjøre dumme ting i en manisk periode.

Å mobbe andre er vel strengt tatt ikke et symptom på tilbakevendende depresjon.

Problemet her er ikke at jeg ikke forstår, men at du snakker utenfor tema uten å informere om at du gjør det.

Så her enkelt er det: Ts skriver at h*n gjør dumme ting i mani. Du svarer at man ikke kan bruke diagnose som en unnskyldning. Du skriver ingenting om at man kan bruke diagnose som unnskyldning dersom det faktisk er diagnosen som er årsaken. Og igjen, sjekk synonymordboka om du ikke tror meg. Unnskyldning er synonymt med forklaring!

Alt dette fordi jeg mener man ikke kan bruke en diagnose som en unnskyldning. Eller som Kupton skrev i PMS tråden at det finnes flere som bruker diagnosen som en unnskyldning for å oppføre seg som en drittsekk.

Dette har du dratt ut i det vide og det brede og til og med skyldt på at jeg tydeligvis har problemer med folk med diagnoser og at jeg har blitt såret og tror da at alle er sånn.

NEI jeg har enda ikke generalisert noen eller noe. Jeg har sagt at å bruke en diagnose som unnskyldning for å oppføre seg dårlig ikke er greit! Og selv om du virker til å tro det, så skjer det. Folk oppfører seg dårlig med vilje. Og skylder på det de kan.

Og man ringer da ikke jobben og bruker feber som en unnskyldning. Man ringer og gir beskjed om at man er borte fordi man har feber. Å si at noen bruker noe som en unnskyldning er som å si at de ikke har feber men bruker det som en årsak for å være hjemme.

Anonymkode: 8ba59...357

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Og man ringer da ikke jobben og bruker feber som en unnskyldning. Man ringer og gir beskjed om at man er borte fordi man har feber. 

Hæ?

Anonymkode: 7cda8...ee7

[Trine]

6 timer siden, Bia_ skrev:

Hvis du føler at du trenger å unnskylde at du sovnet når du skrev dette så får du bare gjøre det.

De fleste andre ville forklart at de sovnet og derfor var usikre på hva de skrev. Hadde du slengt med leppa og drevet med personangrep så hadde det absolutt vært en grunn til å unnskylde oppførselen din...

Men ser at vi har vidt forskjellig oppfatning av hva en forklaring er og en unnskylding er, og i hvilken situasjon de bør brukes. 

Jeg har absolutt ikke noe behov for å unnskylde det jeg skrev. Men at jeg ikke husker hva jeg skrev, kan jeg unnskylde med at jeg sovnet. Det beste ville vært å vente til i dag med å trykke "send inn svar", men det gadd jeg ikke og satset heller på at det var relativt sammenhengende det jeg skrev. Å unnskylde en handling vil si å trekke frem forklarende, formildende eller forsonende omstendigheter. Å trekke frem at man var i en manisk periode da man gjorde noe dumt, er å unnskylde en handling. Å unnskylde en handling er å forklare handlingen. Man kan ikke bruke noe som en unnskyldning, man kan be om en unnskyldning for noe man har gjort. Eller man kan komme med en unnskyldning for noe man har gjort. Da beklager man det man har gjort. Både å be om en unnskyldning (tilgivelse) og å komme med en unnskyldning (beklage), bør være lov.

Dette er oppfatningen til det norske akademis ordbok.

[Trine]

9 timer siden, Bia_ skrev:

Seriøst? Skal du virkelig dra dette så langt fordi jeg sa at noen bruker en diagnose som unnskyldning for å oppføre seg dårlig, som at alle symptomer på alle sykdommer i verden betyr at at man bruker det som en ureel unnskyldning?

Jeg har ikke påstått at alle bruker sin diagnose som unnskyldning for å oppføre seg dårlig, jeg har kun sagt at dette skjer og at mennesker gjør dette. 

Jeg vet ikke hva du har sagt, jeg kommenterte hva en anonym skrev. Om den anonyme er deg, så ja, så langt drar jeg det. Men ikke fordi du sa noen bruker en diagnose som en ureell unnskyldning for å oppføre seg dårlig. Det var nemlig ikke det du sa. Du sa at en diagnose ikke var en unnskyldning for noe, men kun en retningslinje for helsepersonell. Så da virker det fornuftig å dra inn alle diagnoser. Du spesifiserte jo ikke hvilke diagnoser man ikke fikk unnskylde. Men nå har det gått fra å ikke kunne bruke diagnose som en unnskyldning for noe, til å ikke kunne bruke diagnose som en ureell unnskyldning for noe. Og det er jeg enig i. Man kan ikke unskylde seg med hverken diaré eller mani, dersom man ikke har diaré eller mani. Det tror jeg nok alle her er enig i.

Har jeg påstått at du har påstått at alle bruker sin diagnose som en unnskyldning? Da har jeg i såfall skrevet noe jeg hverken husker eller mener.

[Trine]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alt dette fordi jeg mener man ikke kan bruke en diagnose som en unnskyldning. Eller som Kupton skrev i PMS tråden at det finnes flere som bruker diagnosen som en unnskyldning for å oppføre seg som en drittsekk.

Dette har du dratt ut i det vide og det brede og til og med skyldt på at jeg tydeligvis har problemer med folk med diagnoser og at jeg har blitt såret og tror da at alle er sånn.

NEI jeg har enda ikke generalisert noen eller noe. Jeg har sagt at å bruke en diagnose som unnskyldning for å oppføre seg dårlig ikke er greit! Og selv om du virker til å tro det, så skjer det. Folk oppfører seg dårlig med vilje. Og skylder på det de kan.

Og man ringer da ikke jobben og bruker feber som en unnskyldning. Man ringer og gir beskjed om at man er borte fordi man har feber. Å si at noen bruker noe som en unnskyldning er som å si at de ikke har feber men bruker det som en årsak for å være hjemme.

Anonymkode: 8ba59...357

Jeg startet egentlig med ganske lite, men så dro du det ut til å bli ganske mye. Så skyld ikke på meg for lange svar. Jeg har ikke lest pms-tråden, så der kan jeg ikke uttale meg. Men det hadde vært fint om greide å bestemme deg. Først kan man ikke bruke en diagnose som unnskyldning for noe. Så kan man ikke bruke en diagnose som en ureell unnskyldning for noe og det er jeg enig i. Men så er du tilbake til at man ikke kan bruke diagnose som en unnskyldning for noe. Du spesifiserer ikke at dette kun gjelder psykiske sykdommer, så da må man jo anta at du mener det du skriver og at det da gjelder alle diagnoser.

Jeg har ikke skyldt på (hva nå enn du mener emd det, påstått kanskje?) at du har problemer med folk med diagnoser og jeg har heller aldri påstått at du har blitt såret. Igjen, fint om du leser det jeg faktisk skriver, så slipper jeg dra ting ut i det vide og det brede. Det er jo klart det blir mye når du påstår at jeg har skrevet ting jeg ikke har skrevet og du fortsetter å påstå det etter at jeg tydelig har skrevet at jeg ikke har skrevet og ikke mener det du påstår at jeg har skrevet/mener. Mulig du tolker mine spørsmål som påstander, men det er en grunn til det når jeg setter et spørsmålstegn bak noe jeg skriver. Da er det fordi det er et spørsmål, ikke en påstand.

Selv om jeg virker til å tro hva? Jeg tror ikke at det aldri forekommer at noen bruker diagnosen som en unnskyldning for å oppføre seg dårlig med vilje. Vet ikke helt hvor du har det ifra egentlig. Men som jeg har skrevet før, du kommenterer at man ikke kan bruke diagnosen som en unnskyldning, til noen som skriver at h*n kan gjøre dumme ting i mani. H*n gjør ikke dumme ting med vilje. Det kommer jo veldig tydelig fram i hovedinnlegget. Og gjør man dumme ting i en manisk periode, må man kunne forklare og beklage med at man er bipolar og ikke har kontroll under en mani. Det betyr jo ikke at man fraskriver seg alt ansvar for det man har gjort. Men at man håper man kanskje litt lettere kan bli tilgitt for det dumme man gjorde, som man absolutt ikke gjorde med viten og vilje.

Ok, man ringer jobben og bruker feber som en årsak til hvorfor man blir hjemme. Da må det jo også gå an å ringe den man såret under en mani og bruke mani som årsak til hvorfor man gjorde det. Da syns jeg egentlig det er mer ydmykende å unnskylde oppførselen sin med en forklaring om at man gjør ting man ellers ikke ville gjort, når man er i en manisk periode.

[AnonymBruker]

Jeses, så lange innlegg dere skriver.

Anonymkode: 25bbf...ac9

[Bia_]

2 timer siden, Trine skrev:

Jeg vet ikke hva du har sagt, jeg kommenterte hva en anonym skrev. Om den anonyme er deg, så ja, så langt drar jeg det. Men ikke fordi du sa noen bruker en diagnose som en ureell unnskyldning for å oppføre seg dårlig. Det var nemlig ikke det du sa. Du sa at en diagnose ikke var en unnskyldning for noe, men kun en retningslinje for helsepersonell. Så da virker det fornuftig å dra inn alle diagnoser. Du spesifiserte jo ikke hvilke diagnoser man ikke fikk unnskylde. Men nå har det gått fra å ikke kunne bruke diagnose som en unnskyldning for noe, til å ikke kunne bruke diagnose som en ureell unnskyldning for noe. Og det er jeg enig i. Man kan ikke unskylde seg med hverken diaré eller mani, dersom man ikke har diaré eller mani. Det tror jeg nok alle her er enig i.

Har jeg påstått at du har påstått at alle bruker sin diagnose som en unnskyldning? Da har jeg i såfall skrevet noe jeg hverken husker eller mener.

Når man bruker noe som en unnskyldning så trodde jeg det kom klart fram at dette da ikke er en reel en. Som feks å si at man har diare for å slippe jobb. Man bruker diare som en unnskyldning for å slippe jobb. Selv om det var absolutt ikke diaren, selv om du har hatt det før, det var at du ikke gadd å dra på jobb.

Når noen sier til meg at de bruker noe som en unnskyldning så tenker jeg automatisk at de bruker det selv om det ikke er sant. Det er måten man ordlegger seg på.

Det vil ikke si at jeg mener at alle mennesker som gjør noe galt er drittsekker. Uavhengig av hvilke symptomer de måtte ha, alle kan gjøre feil. De fleste mennesker tar ansvar/sier unnskyld/forklarer og noen fortsetter i samme løpet, sårer mennesker, sier aldri unnskyld eller tar ansvar for noe og skylder på en diagnose hver gang de blir konfrontert.

Og ja, jeg mente ALLE diagnoser (Jeg brukte bare eksempler på noen symptomer) Fysisk som psykisk. Ingen diagnose er grei å bruke som en unnskyldning for å oppføre seg som en drittsekk. 

 

[Trine]

14 minutter siden, Bia_ skrev:

Når man bruker noe som en unnskyldning så trodde jeg det kom klart fram at dette da ikke er en reel en. Som feks å si at man har diare for å slippe jobb. Man bruker diare som en unnskyldning for å slippe jobb. Selv om det var absolutt ikke diaren, selv om du har hatt det før, det var at du ikke gadd å dra på jobb.

Hvordan skulle det komme klart fram når man kan unnskylde med noe som er reelt? 

23 minutter siden, Bia_ skrev:

Når noen sier til meg at de bruker noe som en unnskyldning så tenker jeg automatisk at de bruker det selv om det ikke er sant. Det er måten man ordlegger seg på.

Kanskje du burde revurdere den automatiske tanken. Jeg kan forstå at en slik uttalelse tolkes som at personen bruker en fiktiv grunn for å forklare årsaken til en handling. Men å bruke noe som en unnskyldning drar jo litt i den retningen at unnskyldningen er løgn (kanskje fordi det er gramatisk feil bruk av ordet). Det er ganske stor forskjell på "jeg brukte diagnosen som en unnskyldning" og "en diagnose er ikke en unnskyldning for noe". "Jeg orket ikke dra på jobben i dag så jeg ringte sjefen og brukte migrene som en unnskyldning for å bli hjemme" (man kan be om unnskyldning, man kan ikke selv komme med en unnskyldning, men man kan unnskylde seg) "jeg orket ikke dra på jobben i dag på grunn av hodepine, så jeg ringte sjefen og unnskyldte med at jeg har migrene". Både i den første og den andre setningen blir migrene brukt som en forklaring på hvorfor man blir hjemme fra jobb. Men den siste er mer troverdig enn den første. Unnskyldning er verbalsubstantiv til unnskylde. En unnskyldning kan være oppdiktiet, men en unnskyldning kan like godt være en forklaring. Når du skriver "man kan ikke bruke en diagnose som unnskyldning for noe", betyr det at for deg er ingen diagnose tilgivende årsak for en handling. Man kan altså ikke forklare noen av sine handlinger med at man har en diagnose. Man kan ikke unnskylde en hendelse med at man var i en manisk periode. Det er ingenting i setningen din som tilsier at man burde tolke det som at man ikke kan skylde på en diagnose når det ikke er diagnosen som er årsaken til handlingen, men at man kan unnskylde med at man har en diagnose.

1 time siden, Bia_ skrev:

Og ja, jeg mente ALLE diagnoser (Jeg brukte bare eksempler på noen symptomer) Fysisk som psykisk. Ingen diagnose er grei å bruke som en unnskyldning for å oppføre seg som en drittsekk. 

Så hvis man er i psykose, altså man er ikke engang strafferettslig tilregnelig, så får man ikke lov til å unnskylde med at man var i psykose og ikke ante hva man gjorde? Det blir jo som å si at dersom man oppfører seg som en drittsekk når man er psykotisk, kan man bare glemme å noen gang bli tilgitt for det. Da ber man jo om unnskyldning og bruker sykdommen som en forklaring på hvorfor man var drittsekk. Altså man unnskylder med at man har en diagnose - bruker diagnosen i en unnskyldning. Men "å bruke diagnosen som en unnskyldning" er ikke gramatisk korrekt. Man kan be om unnskyldning, unnskylde seg med, være unnskyldt for, unnskylde seg, ha/holde noen unnskyldt eller være unnskyldende. Så å bruke noe som en unnskyldning må være å unnskylde seg med noe. Og er diagnosen åraken, må man kunne få unnskylde seg med at man har diagnosen.

[Bia_]

6 timer siden, Trine skrev:

Hvordan skulle det komme klart fram når man kan unnskylde med noe som er reelt? 

Kanskje du burde revurdere den automatiske tanken. Jeg kan forstå at en slik uttalelse tolkes som at personen bruker en fiktiv grunn for å forklare årsaken til en handling. Men å bruke noe som en unnskyldning drar jo litt i den retningen at unnskyldningen er løgn (kanskje fordi det er gramatisk feil bruk av ordet). Det er ganske stor forskjell på "jeg brukte diagnosen som en unnskyldning" og "en diagnose er ikke en unnskyldning for noe". "Jeg orket ikke dra på jobben i dag så jeg ringte sjefen og brukte migrene som en unnskyldning for å bli hjemme" (man kan be om unnskyldning, man kan ikke selv komme med en unnskyldning, men man kan unnskylde seg) "jeg orket ikke dra på jobben i dag på grunn av hodepine, så jeg ringte sjefen og unnskyldte med at jeg har migrene". Både i den første og den andre setningen blir migrene brukt som en forklaring på hvorfor man blir hjemme fra jobb. Men den siste er mer troverdig enn den første. Unnskyldning er verbalsubstantiv til unnskylde. En unnskyldning kan være oppdiktiet, men en unnskyldning kan like godt være en forklaring. Når du skriver "man kan ikke bruke en diagnose som unnskyldning for noe", betyr det at for deg er ingen diagnose tilgivende årsak for en handling. Man kan altså ikke forklare noen av sine handlinger med at man har en diagnose. Man kan ikke unnskylde en hendelse med at man var i en manisk periode. Det er ingenting i setningen din som tilsier at man burde tolke det som at man ikke kan skylde på en diagnose når det ikke er diagnosen som er årsaken til handlingen, men at man kan unnskylde med at man har en diagnose.

Så hvis man er i psykose, altså man er ikke engang strafferettslig tilregnelig, så får man ikke lov til å unnskylde med at man var i psykose og ikke ante hva man gjorde? Det blir jo som å si at dersom man oppfører seg som en drittsekk når man er psykotisk, kan man bare glemme å noen gang bli tilgitt for det. Da ber man jo om unnskyldning og bruker sykdommen som en forklaring på hvorfor man var drittsekk. Altså man unnskylder med at man har en diagnose - bruker diagnosen i en unnskyldning. Men "å bruke diagnosen som en unnskyldning" er ikke gramatisk korrekt. Man kan be om unnskyldning, unnskylde seg med, være unnskyldt for, unnskylde seg, ha/holde noen unnskyldt eller være unnskyldende. Så å bruke noe som en unnskyldning må være å unnskylde seg med noe. Og er diagnosen åraken, må man kunne få unnskylde seg med at man har diagnosen.

Jeg har hatt ansvaret for telefon på jobben, jeg tar imot stort sett alle samtaler og også da fra syke medarbeidere. Ikke en gang har ordet unnskyld dukket opp. De unnskylder jo ikke for at de er syke... De ringer og oppgir årsaken tik at de er dårlig (influensa, migrene, diare osv) og ved sykemelding hvor lenge de er borte.

Men her har jeg klipøet ut et utdrag om unnskyldning fra en ordbok. Forsi du mener det er feil bruk...

1.2 

oppdiktet årsak, grunn

; påskudd

SITAT

de som drikker i helgene klager over at det skjer så lite her i Nordreisa. Men det er bare en unnskyldning de bruker

 (Nordlys 16.01.2003/20)

 

Jeg anbefaler deg og lese svarene til kupton i PMS tråden, han sier det samme. Direkte sitert fra tråden "Men jeg er enig med deg i at alt for ofte brukes sykdom som unnskyldning for å være drittsekk.".

Endret 27. november 2019 av Bia_

[Gjest Visma]

22 minutter siden, Bia_ skrev:

 

Jeg anbefaler deg og lese svarene til kupton i PMS tråden, han sier det samme. Direkte sitert fra tråden "Men jeg er enig med deg i at alt for ofte brukes sykdom som unnskyldning for å være drittsekk.

Ja, å bruke sykdom som unnskyldning for å være drittsekk ja, det er noe helt annet enn å bruke sykdommen for å unnskylde at man i en sykdomsfase sa eller gjorde dumme ting, som en forklaring på den dårlige oppførselen. Og det er vel det ts mener også. Å være drittsekk er det noen som dessverre er på heltid, og når disse bruker evt sykdom som unnskyldning eller forklaring for en kronisk dårlig oppførsel, biter jeg ikke på. Da er det nok heller noe med personligheten, verdisynet og holdningen til livet og andre mennesker det er noe i veien med.

Jeg synes det er noe helt annet å være drittsekk på heltid, enn å være midlertidig drittsekk i en begrenset sykdomsperiode. Og da er det sykdommen som evt gjør vedkommende til en midlertidig drittsekk, men det gjelder ikke dem som generelt har en drittsekk-personlighet og skylder på sykdom for å få et påskudd til å oppføre seg dårlig.

Endret 27. november 2019 av Visma

[Bia_]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hæ?

Anonymkode: 7cda8...ee7

Feber er årsaken til at du er borte, ikke en unnskyldning for at du er borte.

Og for ordens skyld, man ringer da ikke jobb og sier "unnskyldningen for at jeg er borte er feber" eller "unnskyld, jeg har feber". Man sier gjerne "jeg er blir borte i dag, fordi jeg har feber"

[Bia_]

36 minutter siden, Visma skrev:

Ja, å bruke sykdom som unnskyldning for å være drittsekk ja, det er noe helt annet enn å bruke sykdommen for å unnskylde at man i en sykdomsfase sa eller gjorde dumme ting, som en forklaring på den dårlige oppførselen. Og det er vel det ts mener også. Å være drittsekk er det noen som dessverre er på heltid, og når disse bruker evt sykdom som unnskyldning eller forklaring for en kronisk dårlig oppførsel, biter jeg ikke på. Da er det nok heller noe med personligheten, verdisynet og holdningen til livet og andre mennesker det er noe i veien med.

Jeg synes det er noe helt annet å være drittsekk på heltid, enn å være midlertidig drittsekk i en begrenset sykdomsperiode. Og da er det sykdommen som evt gjør vedkommende til en midlertidig drittsekk, men det gjelder ikke dem som generelt har en drittsekk-personlighet og skylder på sykdom for å få et påskudd til å oppføre seg dårlig.

Og det er det jeg også skriver, at det er ikke greit å bruke det som unnskyldning for å oppføre seg dårlig. Som flere gjør. Jeg har da aldri sagt at de som er inne i en sykdomsperiode bruker det som en unnskyldning for å oppføre seg dårlig. 

Det at jeg mener det er en tolkning av hva jeg skrev som ikke er riktig.  Og istedet for å spørre hvis man ikke skjønte så er det bare å kaste seg ut i en diskusjon som varer evig som skal tolke alt jeg skriver i den retningen uansett hva jeg faltisk soer. Og at jeg mener at psykosepasienter ikke har en unnskyldning da de gjør dumme ting i en psykose. Noe jeg ALDRI har skrevet!