Jump to content
Glitter

Spørsmål/krise rundt medisiner Kupton, ISW, Frosken

Recommended Posts

Glitter

Samme her, men jeg får ikke virkning av én pille slik det står på resepten. Står også "ikke daglig". Men på 9 dager har jeg brukt 17 av 20 piller. 😕 Har ikke tatt hver dag, men har to dager vært oppe i 25 mg og også tatt 15 en gang og  10 to ganger. Nå har jeg 15 mg igjen, men bør la de være nå slik at når jeg skal ta urinprøve om 9 dager så er ikke nivået av benzo i urinen så høyt. For jeg tørr ikke si til legen at jeg har tatt så store doser, men jeg har rett og slett ikke fått effekt av 5 mg. Ikke noe særlig av 10 heller. Kroppen min har alltid hatt høy toleranse på benzo. Er redd han skal tolke det til at jeg har misbrukt det for å oppnå rus. Og at han dermed vurderer det som rus-sprekk som da setter meg på scratch igjen på å få tilbake lappen. Og at han ved senere anledninger hvor jeg trenger det ikke vil skrive det ut. Men mest av alt skammer jeg meg over å ikke ha fulgt avtalen fordi han har veldig tillit til meg fordi jeg alltid har vært ærlig. 

Så jeg sitter og lurer på om jeg skal snakke med han om at jeg har brukt opp nesten hele boksen og forklare hvorfor og at jeg har dårlig samvittighet over det. Før resultatet på analyse av narkotest kommer tilbake. For de ser jo nivåer av benzo i urinen og ikke bare at det er benzo der. Vet ikke om 9 dager er lenge nok til at de synker nok til at det ikke vises at jeg har tatt så mye. Da jeg kom inn i rusbehandling og hadde brukt benzo nesten daglig over lang tid (ikke for å ruse meg, men jeg hadde mye angst og stod fast på benzo ordinert av lege) så tok det tre uker før det var helt ute av systemet mitt. Har jo brukt mindre enn det nå så kanskje verdiene rekker å synke. 

Men der er jo også et dilemma. Når jeg prøver å skjule/komme unna at jeg har brukt mer enn jeg skulle så føler jeg det er adferd av en misbruker. Og slik vil jeg ikke være lenger. Jeg vil være ærlig. Men jeg er redd for konsekvensene og at det skal skape mistillit og tvil om jeg faktisk bare ikke har fått virkning av foreskrevne dose, men heller sett på det å få utskrevet benzo som en mulighet til å ruse meg "lovlig". Jeg liker ikke en gang å føle meg ruset på benzo. Det er aldri det jeg har brukt det til. Jeg har selvsagt vært kake ruset på det noen ganger, men det var i starten av min ruskarriere og jeg kjente raskt at det var ikke mitt foretrukne rusmiddel. Første gangen presterte jeg å ta overdose på Rivotril fordi virkningen kom jo ikke og det var en tid jeg var ukririsk og pakket i meg alt mulig. Det smakte sukkertøy og plutselig var jeg oppe i alt for mange mg, holdt på å sovne, men plutselig skvatt jeg til fordi jeg merket jeg hadde mistet pusterefleksen. Måtte ringe 113 og på sykehuset måtte de to ganger gi meg medisin for å gjenopprette reparasjonen. Hadde 70% i oksygenmetning...Hadde jeg bare sovnet av den kvelden så hadde jeg dødd. Men som sykepleier (som knapt har vært i jobb vel og merke) så vet jeg at respirasjonsdepresjon er en livstruende overdosereaksjon. Så det reddet meg vel. 

Uansett det var ingen god opplevelse og jeg har etter det kun brukt benzo for å roe ned angst. 

Jeg ligger her med angst nå og selv etter å ha tatt 10 mg i 05-tiden og 10 mg for en time siden. Hvorfor virker ikke benzo skikkelig på meg? Det er samme greia med morfinpreparater da jeg var på sykehuset. Fikk 2 Paralgin Forte  4 ganger i døgnet i to dager. Jeg ble absolutt ikke ruset av det. Bare smertrlindret. Mens andre hører jeg blir helt bortreist av en stk. 

Jeg har påvist CYP-mutasjon i leveren, men kan ikke huske at de to typene jeg har går på høyere toleranse på benzo og opiater. Har Cyp trypsin 2C9 **3 (?) og CYP ett eller annet med B. 2B6? Husker ikke. Jaja...Men jeg vet jeg ikke ble testet for alle. Det er CYP 2D6 **(et tall jeg ikke husker) som går på opiater, men den hadde ikke jeg. Men min sønn har det. Så jeg skjønner ikke helt. 

Men hva skal jeg gjøre her? Tjener jeg mest på å være ærlig med legen selv om det er en mulighet for at det ikke blir oppdaget? Om ikke annet for å lette min samvittighet rundt at jeg ikke har holdt en avtale? Mitt forhold til min fastlege er veldig basert på tillitt nå og jeg setter hans tillitt og tro på meg svært høyt. Har stor respekt for han.  Han tar ingen tilfeldige stikkprøver lenger. Jeg passer selv på å dra inn for urintest hver 14 dag av eget ønske. Jeg vil ikke ødelegge det gode forholdet. Vil det at jeg innrømmer overforbruket til legen styrke tillitten, at han vil tro på meg at det ikke var i rushensikt? Min fastlege har selv sagt at han aldri har oppfattet mitt bruk av benzo som misbruk. Han vet at den ene overdosen var en engangsgreie helt i starten av mitt rusmisbruk. Som ikke utviklet seg videre. Har aldri hatt benzoabstinenser. 

Halveringstiden er jo 3-5 dager tror jeg så på 9 dager vil jo verdiene være sunket mye. Men jeg har opplevd at selv 5 mg fått på sykehuset har hengt i i 4-5 dager. Nå har jeg jo tatt mye mer. 

Hva skal jeg gjøre her? 

Og nå når jeg enda har angst til tross for 20 mg i løpet av 10 timer, må jeg bare holde ut angsten? Eller kan jeg like gjerne bare bruke opp det lille jeg har igjen også er jeg ferdig med å ha Vivalen i hus? Huff vet ikke hvordan jeg skal takle all angsten. Er så nær å skade meg hele tiden fordi det gir samme beroligende effekt, men jeg vil ikke det da må jeg heller legge meg inn. Men jeg venter gjester nyttårsaften og hadde lovet meg selv å klare meg gjennom hele desember uten innleggelse. Dessuten er ikke behandleren min på jobb nå. Men jeg har ingen å snakke med. Pappa er reist til Sverige. Mamma er på hytta. Vennene mine har reist hjem og jeg har ikke vedtak på å ringe kommunen ved behov. Har to fastsatte timer i ukedagene som alltid utgår ved helligdager og hvis de har fri etter arbeidshelg. Da jeg ikke lenger er like ukontrollerbart ustabil som jeg var før. 

Kanakje jeg kan ringe rusbehandlingen jeg har vært i? Men da er jeg avhengig av at fire av de som har fulgt meg tettest er på jobb...

Ååå. Jeg vil bare dø (men skal ikke gjøre noe! Jeg legger meg inn idet jeg virkelig begynner å vurdere det. Ungene skal ikke miste meg)

@kupton @ISW @frosken ? 

Sorry for innlegget her nå, men nå er jeg i sterk ubalanse og vet ikke hva jeg skal gjøre. Angsten er så sterk at jeg tørr ikke gå ut av huset. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

frosken

Dette er det lett å svare på: Du har alt å tjene på å fortelle legen nøyaktig hva som har skjedd.

Når det gjelder her og nå, så er det jo fortsatt slik at angst ikke er farlig. Bestem deg for at du nå skal tåle kvelden uten å forsøke å lindre med benzo. 
 

Finn frem styrken din, dette kommer til å gå bra🙂

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter
29 minutter siden, frosken skrev:

Dette er det lett å svare på: Du har alt å tjene på å fortelle legen nøyaktig hva som har skjedd.

Når det gjelder her og nå, så er det jo fortsatt slik at angst ikke er farlig. Bestem deg for at du nå skal tåle kvelden uten å forsøke å lindre med benzo. 
 

Finn frem styrken din, dette kommer til å gå bra🙂

Jeg prøver. Nå har angsten gått mer over til bunnløs fortvilelse og konstant gråt. 

Har sendt melding til både hun i oppfølgingstjenrsten i fall hun har helgejobb og kunne skvise meg inn i programmet. Det gjør ueg aldri så da vil hun skjønne hvor ille det er nå. Har også sendt melding til de som fulgte meg i ett år i rusbehandlingen, men har ikke fått svar av noen. 

Dessuten så har de i rusbehandlingen ikke fulgt meg opp slik de skulle. De har ikke ringt meg én gang. Og de skrøt av ettervern. Alle de herlige ordene og tårene da jeg dro derfra kan ikke ha betydd mye. Har snakket med de to ganger og da er det jeg som har ringt selv. Så mye betydde ordene om at de var blitt så glad i meg og at de ville holde kontakten med meg. 

Ja nå vet jeg at jeg surrer meg mer og mer inn i alt som gjør vondt. Men dette med å føle seg lite verdt, glemt, svikter og forlatt er jeg fryktelig fryktelig sårbar for. Det er jo det jeg er vant til. Og det var jo de som forsikret meg om at slik skulle det ikke bli. De skulle komme på besøk, ringe og invitere meg med på aktiviteter når de hadde det....Jeg måtte selv invitere meg på julebordet.. Og jeg var blitt spurt om å ha et innslag med å dele noen av tekstene/diktene mine (er ganske god på slik skriving) på pårørendedagende. Jeg var nølende av beskjedenhet, men sa ja. Det bare glemte de. Jeg får bare bekreftet hvor lite betydning jeg egentlig har. Det er ikke ofte jeg gråter, men nå renner tårene og jeg forstår ikke hvorfor jeg orker å kjempe sånn. 

Det eneste som gjenstår i kriseplanen nå er legevakt og det vil jeg ikke. 

Edited by Glitter

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter

Men hva tror dere legen sier til at jeg har brukt mer Vival enn det som var avtalt? Jeg hadde ikke klart meg uten selvskading, alkohol og også selvmordsforsøk som jeg var på vei til i går uten. Jeg har knekt sammen på verst dårligste tidspunkt. Når all oppfølging har juleferie.. 

Vil han ha forståelse for det? Han er en fantastisk lege. Og har hjulpet meg mye. Er derfor jeg er så lei meg for å ha brutt det som står på resepten. 

Burde jeg bestille time og snakke om det ansikt til ansikt framfor å ta det på e-konsultasjon? 

Share this post


Link to post
Share on other sites
emilie321
48 minutter siden, Glitter skrev:

Men hva tror dere legen sier til at jeg har brukt mer Vival enn det som var avtalt? Jeg hadde ikke klart meg uten selvskading, alkohol og også selvmordsforsøk som jeg var på vei til i går uten. Jeg har knekt sammen på verst dårligste tidspunkt. Når all oppfølging har juleferie.. 

Vil han ha forståelse for det? Han er en fantastisk lege. Og har hjulpet meg mye. Er derfor jeg er så lei meg for å ha brutt det som står på resepten. 

Burde jeg bestille time og snakke om det ansikt til ansikt framfor å ta det på e-konsultasjon? 

Nå er ikke jeg en av de du ønsker svar fra, men svarer allikevel. 

Hvis det hadde vært meg og min fastlege, så hadde jeg fortalt alt sånn det var. Han hadde kanskje blitt skuffet over at jeg hadde tatt for mye, men han hadde blitt enda mer skuffet hvis jeg hadde prøvd å skjule det for han eller hvis han hadde tatt meg i løgn. Jeg ville også helst sagt det ansikt til ansikt.

Håper virkelig at du får det bedre snart. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Glitter
1 time siden, emilie321 skrev:

Nå er ikke jeg en av de du ønsker svar fra, men svarer allikevel. 

Hvis det hadde vært meg og min fastlege, så hadde jeg fortalt alt sånn det var. Han hadde kanskje blitt skuffet over at jeg hadde tatt for mye, men han hadde blitt enda mer skuffet hvis jeg hadde prøvd å skjule det for han eller hvis han hadde tatt meg i løgn. Jeg ville også helst sagt det ansikt til ansikt.

Håper virkelig at du får det bedre snart. 

Det går helt fint at andre svarer også. ❤ Var ikke ment at kun de kunne svare, men var bare siden det var spørsmål rundt dette med medisiner og slikt. 

Jeg klarte ta kontakt med rusbehandlingen så en ansatt og en beboer kommer nå hvert øyeblikk. Er så redd for å begynne å gråte foran de. 

Ja jeg må bare ta mot til meg og dra til legen og si det som det er. Vil ikke være uærlig. Han har hjulpet meg for mye til at han fortjener det. Og JEG klarer ikke leve med å lyve og lure. Det er ikke slik jeg er. 

Edited by Glitter

Share this post


Link to post
Share on other sites
emilie321
26 minutter siden, Glitter skrev:

Det går helt fint at andre svarer også. ❤ Var ikke ment at kun de kunne svare, men var bare siden det var spørsmål rundt dette med medisiner og slikt. 

Jeg klarte ta kontakt med rusbehandlingen så en ansatt og en beboer kommer nå hvert øyeblikk. Er så redd for å begynne å gråte foran de. 

Ja jeg må bare ta mot til meg og dra til legen og si det som det er. Vil ikke være uærlig. Han har hjulpet meg for mye til at han fortjener det. Og JEG klarer ikke leve med å lyve og lure. Det er ikke slik jeg er. 

Godt å høre at det kommer noen til deg. Bare gråt, få det ut. Lett for meg å si som sjelden gråter.

Ja, si det som det er. Tror det lønner seg.

Lykke til😊

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sindrana

Så godt det kommer noen til deg ❤️

 

jeg ville vært ærlig med fastlegen, kanskje skrevet en ekonsultasjon først og så du fikk forklart skikkelig før dere møtes for en samtale? Min fastlege er veldig fin når jeg klarer å være ærlig. 

Edited by Sindrana

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter

Fikk et tilbakefall på selvskading. Så måtte på legevakten. Faen. Er et år siden sist... 

Jeg orker ingenting. Ligger sammenkrøllet og hører på musikk. Orker ikke TV en gang...

Hvorfor måtte dette komme nå når all hjelpen jeg har rundt meg har ferie. Jeg orker ikke legge meg inn når behandleren min ikke er der og det er fullt av vikarer...

Share this post


Link to post
Share on other sites
Trine
På 28.12.2019 den 18.28, Glitter skrev:

 

Denne traff meg så veldig hardt. 

Det der er min favorittsang. Skvatt nesten litt for jeg trodde jeg var den eneste som hadde fått den med seg 😅 Det er den jeg gjerne går og gauler på i skogen sent på kvelden.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter
7 minutter siden, Trine skrev:

Det der er min favorittsang. Skvatt nesten litt for jeg trodde jeg var den eneste som hadde fått den med seg 😅 Det er den jeg gjerne går og gauler på i skogen sent på kvelden.

Ja. Den beskriver akkurat hvordan det er. ❤

_____

Får ikke i meg mat eller noen ting. Jeg har det alt for vondt nå. Kan det ikke bare gå over. 

Edited by Glitter

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
3 minutter siden, Glitter skrev:

Ja. Den beskriver akkurat hvordan det er. ❤

_____

Får ikke i meg mat eller noen ting. Jeg har det alt for vondt nå. Kan det ikke bare gå over. 

Klarer du å beskrive hva som gjør vondt akkurat nå? 

Anonymkode: 1fec9...a28

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

frosken
3 minutter siden, Glitter skrev:

Ja. Den beskriver akkurat hvordan det er. ❤

_____

Får ikke i meg mat eller noen ting. Jeg har det alt for vondt nå. Kan det ikke bare gå over. 

Du legger til rette for mer smerte ved å unngå å spise osv. Kan du klare å mobilisere en voksen del av deg selv som kan bidra til litt mer selv-ivaretakelse?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Klarer du å beskrive hva som gjør vondt akkurat nå? 

Anonymkode: 1fec9...a28

Vanskelig å sette ord på. Det er et endeløst, tungt og svart hull fylt av ensomhet, smerte, urett gjort mot meg, håpløshet. Kroppen føles som bly og ja. Det er bare smerte...

Akkurat nå, frosken skrev:

Du legger til rette for mer smerte ved å unngå å spise osv. Kan du klare å mobilisere en voksen del av deg selv som kan bidra til litt mer selv-ivaretakelse?

Jeg vet ikke. Har ikke matlyst og ser ikke poenget i å spise. Du har sikkert rett i at det gjør det verre, men hvordan skal jeg klare å hente fram fighteren i meg som jeg vanligvis har når depresjonen nå har vunnet dette slaget og fighteren ligger nede for telling og er enig i at det bare er å la kroppen brytes ned og forsvinne fra livet? 

Det eneste som holder meg igjen nå er at ungene ikke fortjener å miste moren sin. Men jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer å holde på den motivasjonen. Men nå er jeg liksom forbi det stadiet hvor jeg klarer å være handlekraftig og be om hjelp. Og det er et nederlag å skulle bli innlagt nå. Jeg nekter å være på institusjon på nyttårsaften for fjerde år på rad...

Share this post


Link to post
Share on other sites
Trine
3 timer siden, Glitter skrev:

Fikk et tilbakefall på selvskading. Så måtte på legevakten. Faen. Er et år siden sist... 

Jeg orker ingenting. Ligger sammenkrøllet og hører på musikk. Orker ikke TV en gang...

Hvorfor måtte dette komme nå når all hjelpen jeg har rundt meg har ferie. Jeg orker ikke legge meg inn når behandleren min ikke er der og det er fullt av vikarer...

Kanskje derfor det kommer, fordi alle har ferie?

Jeg tror egentlig du må fortelle fastlegen din hvor mye du har tatt. Og grunnen til at jeg tror det, er fordi jeg tror du kommer til å plage deg selv i lang tid dersom du ikke forteller det. Har ikke du asperger? Mener jeg har lest det. Det er veldig vanlig at vi med asperger reagerer atypisk og gjerne har dårlig effekt av medisiner. Forhåpentligvis er legen din klar over det.

En annen grunn til å informere fastlegen, er at medisinene tydeligvis ikke har ønsket effekt og da må dere jo prøve å finne noe annet, med mindre det faktisk er greit at du tar det du trenger. Er det greit med så høy dose, må fastlegen vite at du trenger det for å få effekt. Ellers vil han fortsette å skrive ut 5 mg. Så uansett må legen få vite det, for å kunne hjelpe deg.

6 minutter siden, Glitter skrev:

Ja. Den beskriver akkurat hvordan det er.

Jepp. Like greit å bare akseptere det. Man blir ihvertfall ikke lykkelig av å fundere på hvorfor.

 

8 minutter siden, Glitter skrev:

Får ikke i meg mat eller noen ting. Jeg har det alt for vondt nå. Kan det ikke bare gå over.

Hva er det som gjør vondt? Kan det hende du bare er skikkelig sliten etter jula? Jeg slapp unna med bare julaften og det er først i dag hvor jeg begynner å føle at jeg orker noe. Jeg har ikke vært passiv de andre dagene, men alt har vært et ork. Når jeg er sånn, blir jeg skikkelig folkesky, mer negativ i tankene og kan lure på om alt egentlig er verdt det. Men så kommer man seg igjennom det, på en eller annen måte. Hverken den ene eller andre måten bør være rus eller selvskading. Har du prøvd å gjøre noe veldig fysisk krevende? Løpe, jogge, gå tur der du går med snø til låra, treningsenter, boksesekk, ett eller annet som får deg sliten på en måte at du ikke orker tenke så fryktelig mye?

Share this post


Link to post
Share on other sites
frosken
13 minutter siden, Glitter skrev:

Vanskelig å sette ord på. Det er et endeløst, tungt og svart hull fylt av ensomhet, smerte, urett gjort mot meg, håpløshet. Kroppen føles som bly og ja. Det er bare smerte...

Jeg vet ikke. Har ikke matlyst og ser ikke poenget i å spise. Du har sikkert rett i at det gjør det verre, men hvordan skal jeg klare å hente fram fighteren i meg som jeg vanligvis har når depresjonen nå har vunnet dette slaget og fighteren ligger nede for telling og er enig i at det bare er å la kroppen brytes ned og forsvinne fra livet? 

Det eneste som holder meg igjen nå er at ungene ikke fortjener å miste moren sin. Men jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer å holde på den motivasjonen. Men nå er jeg liksom forbi det stadiet hvor jeg klarer å være handlekraftig og be om hjelp. Og det er et nederlag å skulle bli innlagt nå. Jeg nekter å være på institusjon på nyttårsaften for fjerde år på rad...

Jeg kan merke at jeg blir irritert på deg nå. Du kan bedre enn dette. Du er i stand til enten å ivareta deg selv bedre - eller - du er i stand til å be om en innleggelse. Nå bare legger du alt ut på omgivelsene. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
stjernestøv
18 minutter siden, Glitter skrev:

 Og det er et nederlag å skulle bli innlagt nå. Jeg nekter å være på institusjon på nyttårsaften for fjerde år på rad...

Det er vel bedre å være innlagt når du har det sånn som nå? 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Visma
5 minutter siden, frosken skrev:

Jeg kan merke at jeg blir irritert på deg nå. Du kan bedre enn dette. Du er i stand til enten å ivareta deg selv bedre - eller - du er i stand til å be om en innleggelse. Nå bare legger du alt ut på omgivelsene. 

Må være litt enig med frosken her, Glitter. Du må gjøre DITT, om så det er å be om innleggelse, for å få det bedre. Drit i om det er fjerde året på rad! Hva så? Du må gjøre det som hjelper, og hjelper innleggelse, så går du for det. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Trine
7 minutter siden, Glitter skrev:

Jeg vet ikke. Har ikke matlyst og ser ikke poenget i å spise. Du har sikkert rett i at det gjør det verre, men hvordan skal jeg klare å hente fram fighteren i meg som jeg vanligvis har når depresjonen nå har vunnet dette slaget og fighteren ligger nede for telling og er enig i at det bare er å la kroppen brytes ned og forsvinne fra livet? 

Det eneste som holder meg igjen nå er at ungene ikke fortjener å miste moren sin. Men jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer å holde på den motivasjonen. Men nå er jeg liksom forbi det stadiet hvor jeg klarer å være handlekraftig og be om hjelp. Og det er et nederlag å skulle bli innlagt nå. Jeg nekter å være på institusjon på nyttårsaften for fjerde år på rad...

Fighteren har fortsatt en sjanse. Du kan f.eks motivere den med at du faen ikke skal være på institusjon på nyttårsaften og at du derfor er nødt til å holde deg selv oppe noen dager til. Og hvordan holder man seg oppe? Ihvertfall ikke med å slutte å spise og heller ikke ved å skade seg selv. Jeg vet det ikke bare er å slå ned en depresjon, men ikke la den vinne selv om du tror fighteren har tapt. Prøv å fokuser på de positive tingene i livet ditt. Ev. skrubb huset mens du hylgriner, det hjelper for å lette på trykket. Man klarer mye mer enn man tror man klarer, du kommer deg igjennom dette. Du skrev noe om ensomhet, men du får jo besøk på nyttårsaften, så helt ensom er du vel ikke. Og du har jo barn. Prøv å endre retningen på tankene dine litt. Ikke gjør ting mer negativt enn det trenger å være. Og prøv å la det ligge at du tok litt mye benzo og at du skadet deg selv. Du får ikke gjort noe med de tingene nå uansett. Gjort er gjort og det har ikke fått noen fatale følger.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...