Jump to content
Glitter

Spørsmål/krise rundt medisiner Kupton, ISW, Frosken

Recommended Posts

Glitter
2 timer siden, frosken skrev:

Jeg kan merke at jeg blir irritert på deg nå. Du kan bedre enn dette. Du er i stand til enten å ivareta deg selv bedre - eller - du er i stand til å be om en innleggelse. Nå bare legger du alt ut på omgivelsene. 

Vet ikke hva du mener med at jeg legger alt på omgivelsene...Men jeg er så langt nede at jeg tenker ikke klart nå. 

Jeg har i hvert fall spist litt nå. 

1 time siden, stjernestøv skrev:

Det er vel bedre å være innlagt når du har det sånn som nå? 

Kanakje, men jeg skal holde ut til over nyttår. Jeg legger meg inn hvis jeg mister kontrollen igjen slik som i går, men akkurat nå har jeg kontroll. 

1 time siden, Visma skrev:

Må være litt enig med frosken her, Glitter. Du må gjøre DITT, om så det er å be om innleggelse, for å få det bedre. Drit i om det er fjerde året på rad! Hva så? Du må gjøre det som hjelper, og hjelper innleggelse, så går du for det. 

Ja, men akkurat nå føler jeg ikke det er rett å legges inn. Jeg har sett fram til nyttårsaften i hele desember. Jeg tenker det vil gi meg glede bare jeg kommer meg gjennom i kveld og morgendagen. Jeg gjør jo mitt omtrent hele tiden. Det er lenge siden jeg bare har lagt meg ned og gitt opp sånn som nå. Tenker det må være rom for det også. Jeg har ikke krefter til å kjempe absolutt hele tiden. 

1 time siden, Trine skrev:

Fighteren har fortsatt en sjanse. Du kan f.eks motivere den med at du faen ikke skal være på institusjon på nyttårsaften og at du derfor er nødt til å holde deg selv oppe noen dager til. Og hvordan holder man seg oppe? Ihvertfall ikke med å slutte å spise og heller ikke ved å skade seg selv. Jeg vet det ikke bare er å slå ned en depresjon, men ikke la den vinne selv om du tror fighteren har tapt. Prøv å fokuser på de positive tingene i livet ditt. Ev. skrubb huset mens du hylgriner, det hjelper for å lette på trykket. Man klarer mye mer enn man tror man klarer, du kommer deg igjennom dette. Du skrev noe om ensomhet, men du får jo besøk på nyttårsaften, så helt ensom er du vel ikke. Og du har jo barn. Prøv å endre retningen på tankene dine litt. Ikke gjør ting mer negativt enn det trenger å være. Og prøv å la det ligge at du tok litt mye benzo og at du skadet deg selv. Du får ikke gjort noe med de tingene nå uansett. Gjort er gjort og det har ikke fått noen fatale følger.

Ja det er det med nyttårsaften som gjør at jeg holder ut akkurat nå. For en gang skyld skal jeg få litt besøk og litt feiring. Jeg kan ikke huske sist gang. Derfor er det så viktig for meg. 

 

Det må gjerne virke som at jeg bare gjør alt for å nære depresjonen akkurat nå, men det er ikke sånn det er. Den har overmannet meg nå og jeg er syk, men jeg skal, jeg bare skal klare meg hjemme i noen dager til. 

Og blir det så ille at jeg for alvor merker at nå mister jeg kontroll så mye at jeg kommer til å skade meg alvorlig så drar jeg på legevakten. Men akkurat nå er jeg bestemt på å holde ut. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

frosken
6 minutter siden, Glitter skrev:

Vet ikke hva du mener med at jeg legger alt på omgivelsene...Men jeg er så langt nede at jeg tenker ikke klart nå. 

Jeg har i hvert fall spist litt nå. 

Kanakje, men jeg skal holde ut til over nyttår. Jeg legger meg inn hvis jeg mister kontrollen igjen slik som i går, men akkurat nå har jeg kontroll. 

Ja, men akkurat nå føler jeg ikke det er rett å legges inn. Jeg har sett fram til nyttårsaften i hele desember. Jeg tenker det vil gi meg glede bare jeg kommer meg gjennom i kveld og morgendagen. Jeg gjør jo mitt omtrent hele tiden. Det er lenge siden jeg bare har lagt meg ned og gitt opp sånn som nå. Tenker det må være rom for det også. Jeg har ikke krefter til å kjempe absolutt hele tiden. 

Ja det er det med nyttårsaften som gjør at jeg holder ut akkurat nå. For en gang skyld skal jeg få litt besøk og litt feiring. Jeg kan ikke huske sist gang. Derfor er det så viktig for meg. 

 

Det må gjerne virke som at jeg bare gjør alt for å nære depresjonen akkurat nå, men det er ikke sånn det er. Den har overmannet meg nå og jeg er syk, men jeg skal, jeg bare skal klare meg hjemme i noen dager til. 

Og blir det så ille at jeg for alvor merker at nå mister jeg kontroll så mye at jeg kommer til å skade meg alvorlig så drar jeg på legevakten. Men akkurat nå er jeg bestemt på å holde ut. 

Fint at du har klart å mobilisere litt. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Visma
12 minutter siden, Glitter skrev:

Ja, men akkurat nå føler jeg ikke det er rett å legges inn. Jeg har sett fram til nyttårsaften i hele desember. Jeg tenker det vil gi meg glede bare jeg kommer meg gjennom i kveld og morgendagen. Jeg gjør jo mitt omtrent hele tiden. Det er lenge siden jeg bare har lagt meg ned og gitt opp sånn som nå. Tenker det må være rom for det også. Jeg har ikke krefter til å kjempe absolutt hele tiden. 

Det skjønner jeg veldig godt. Det er fullt lov å bare legge seg ned å "gi opp" litt et par dager. Har gjort det selv, og det har pleid å funke ved at jeg da har fått samlet litt krefter. Håper det funker for deg også, og at du får samlet nok krefter til nyttårsaften som du har sett fram til så lenge. 

Men du vet hva du må gjøre hvis det utarter seg enda mer og blir skikkelig ille, ikke sant? Jeg er bekymret for deg!

Edited by Visma

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter
6 minutter siden, Visma skrev:

Det skjønner jeg veldig godt. Det er fullt lov å bare legge seg ned å "gi opp" litt et par dager. Har gjort det selv, og det har pleid å funke ved at jeg da har fått samlet litt krefter. Håper det funker for deg også, og at du får samlet nok krefter til nyttårsaften som du har sett fram til så lenge. 

Men du vet hva du må gjøre hvis det utarter seg enda mer og blir skikkelig ille, ikke sant? Jeg er bekymret for deg!

Ja, det vet jeg. Som sagt jeg vil ikke frarøve ungene moren sin. 

Nå er det snart sent nok til at jeg kan legge meg. Kanskje det er litt bedre i morgen. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Visma
20 minutter siden, Glitter skrev:

Ja, det vet jeg. Som sagt jeg vil ikke frarøve ungene moren sin. 

Nå er det snart sent nok til at jeg kan legge meg. Kanskje det er litt bedre i morgen. 

Sov godt og god bedring! Håper dagen i morgen er mye bedre! Klem

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter
1 minutt siden, Visma skrev:

Sov godt og god bedring! Håper dagen i morgen er mye bedre! Klem

Takk for det. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Trine
3 timer siden, Glitter skrev:

Ja det er det med nyttårsaften som gjør at jeg holder ut akkurat nå. For en gang skyld skal jeg få litt besøk og litt feiring. Jeg kan ikke huske sist gang. Derfor er det så viktig for meg. 

 

Det må gjerne virke som at jeg bare gjør alt for å nære depresjonen akkurat nå, men det er ikke sånn det er. Den har overmannet meg nå og jeg er syk, men jeg skal, jeg bare skal klare meg hjemme i noen dager til. 

Og blir det så ille at jeg for alvor merker at nå mister jeg kontroll så mye at jeg kommer til å skade meg alvorlig så drar jeg på legevakten. Men akkurat nå er jeg bestemt på å holde ut. 

Det virker absolutt ikke som at du gjør alt for å nære depresjonen. Jeg har et innstykk av at du jobber veldig hardt for å overleve. Jeg var litt usikker på om jeg skulle skrive det jeg gjorde, for når man jobber hardt hele tiden, kan det være vanskelig å finne motivasjon/styrke til å jobbe enda hardere. Men føler ikke det hjelper å foreslå at du graver deg ned heller. Selv om det er det jeg helst vil når jeg ikke orker mer. Det beste er ofte å prøve å få tankene over på andre ting. Samme hvor håpløt det føles.

Uansett, jeg har troa på at du skal klare deg til over nyttår. Da kan du feire at du ikke var innlagt på nyttårsaften. Men ikke stress med det. Det er ikke krise å bli innlagt heller. Kanskje angsten og depresjonen kommer nettopp fordi du er redd du blir innlagt før nyttårsaften. Kanskje du burde tenke ut om det faktisk er en katastrofe å bli innlagt. Når du har funnet ut at det ikke er det, blir du kanskje mer avslappet også. Jeg vet ikke altså, bare deler tanker som kanksje kan hjelpe deg.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Eva Sofie

Kan du gjøre et eller annet du trives godt med å gjøre?

Jeg husker en gang jeg var dypt nede etter en tøff terapitime. Jeg lå bare på sengen i flere dager. Orket ikke lese, høre på radio/podcast, bruke mobil eller PC. Jeg lå bare helt stille uten noen stimuli og tenkte og gråt. Jeg tror det varte i tre eller fire dager. Spiste gjorde jeg heller ikke disse dagene. Dyrket min egen selvmedlidenhet. Plutselig kjente jeg at jeg fikk lyst på karbonadesmørbrød. Jeg satte i gang med å bake loff og vi kjøpte inn karbonader. Det ble karbonadesmørbrød med speilegg på til middag den fredagen og det lille var det som skulle til for å få meg opp på beina igjen. Jeg fikk gjøre noe av det jeg trives best med å gjøre - stå på kjøkkenet :)

Kjøkkensysler har hjulpet meg i mange tilfeller senere. Fin avledning å gjøre noe trivelig når jeg møter på noe som er vanskelig av tanker og følelser.

Edited by Eva Sofie

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter
12 timer siden, Trine skrev:

Det virker absolutt ikke som at du gjør alt for å nære depresjonen. Jeg har et innstykk av at du jobber veldig hardt for å overleve. Jeg var litt usikker på om jeg skulle skrive det jeg gjorde, for når man jobber hardt hele tiden, kan det være vanskelig å finne motivasjon/styrke til å jobbe enda hardere. Men føler ikke det hjelper å foreslå at du graver deg ned heller. Selv om det er det jeg helst vil når jeg ikke orker mer. Det beste er ofte å prøve å få tankene over på andre ting. Samme hvor håpløt det føles.

Uansett, jeg har troa på at du skal klare deg til over nyttår. Da kan du feire at du ikke var innlagt på nyttårsaften. Men ikke stress med det. Det er ikke krise å bli innlagt heller. Kanskje angsten og depresjonen kommer nettopp fordi du er redd du blir innlagt før nyttårsaften. Kanskje du burde tenke ut om det faktisk er en katastrofe å bli innlagt. Når du har funnet ut at det ikke er det, blir du kanskje mer avslappet også. Jeg vet ikke altså, bare deler tanker som kanksje kan hjelpe deg.

Takk. Ja jeg føler jeg prøver så godt jeg kan. I går kveld vurderte jeg lenge om jeg skulle gi opp og dra til legevakten, men jeg kom meg gjennom resten av kvelden og natta. 

Men jeg er fryktelig lei av å ha det sånn her. Eneste tur ut siden fredag har vært da jeg måtte på legevakten for å sy. Hatt et besøk på en time, men ellers bare vært helt invalidisert. I dag må jeg rydde og ordne litt til i morgen, men energien min er på bunn. Er så utmattet at jeg blir sliten bare av å gå til kjøkkenet for å sette vann til kok for å koke et egg. 

10 timer siden, Eva Sofie skrev:

Kan du gjøre et eller annet du trives godt med å gjøre?

Jeg husker en gang jeg var dypt nede etter en tøff terapitime. Jeg lå bare på sengen i flere dager. Orket ikke lese, høre på radio/podcast, bruke mobil eller PC. Jeg lå bare helt stille uten noen stimuli og tenkte og gråt. Jeg tror det varte i tre eller fire dager. Spiste gjorde jeg heller ikke disse dagene. Dyrket min egen selvmedlidenhet. Plutselig kjente jeg at jeg fikk lyst på karbonadesmørbrød. Jeg satte i gang med å bake loff og vi kjøpte inn karbonader. Det ble karbonadesmørbrød med speilegg på til middag den fredagen og det lille var det som skulle til for å få meg opp på beina igjen. Jeg fikk gjøre noe av det jeg trives best med å gjøre - stå på kjøkkenet :)

Kjøkkensysler har hjulpet meg i mange tilfeller senere. Fin avledning å gjøre noe trivelig når jeg møter på noe som er vanskelig av tanker og følelser.

Ja jeg må prøve å bryte ut av denne invalidiserende tilstanden. Har tenkt til å tvinge meg på trening i dag, men skjønner ikke hvordan det blir fysisk mulig så utmattet jeg er. Har rast ned i vekt siste dagene og jeg har ikke mye å gå på i utgangspunktet. Har ikke noe som helst lyst på mat, men jeg skal tvinge i meg frokost nå. Skal jeg ha sjans til å oppnå målet om trening så må jeg ha mat. 

Har ikke trent siden fredag. Fikk bare inn 3 økter forrige uke og det er veldig ulikt meg. Trening er den siste "funksjonen" jeg mister når jeg er deprimert. Da er jeg på mitt aller mørkeste. Kan ikke huske sist jeg gikk tre dager på rad uten trening og jeg blir stresset over å miste kondisjon og muskler. Kan vel neppe forvente å klare ei hard økt i dag, men noe må jeg klare i hvert fall.. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter

Lurer egentlig på hvordan jeg skal klare å mobilisere meg til i morgen. Alt er så mørkt og vondt. Det er en stund siden jeg var så invalidiserende deprimert. Nesten så jeg begynner å lure på om jeg bør avlyse hele greia (er bare to stk som kommer, men hun ene har jeg ikke møtt før) for hvordan skal jeg klare å rydde her og deretter kle på meg et smil og klare å føre en samtale? 

Jeg klarte å tvinge meg på trening, men utmattelsen er så stor at jeg klarte ikke kvartparten av den treningen jeg pleier og pulsen var skyhøy og jeg ble svimmel. Nå ligger jeg i sofaen under dyna igjen og prøver å tvinge meg til å ordne noe mat...

Jeg trenger psykologen min...

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter

Nå holdt jeg på å gi opp. Snakket med vennen min og mamma og bestemte meg for å legge meg inn. Tok tlf og ringte 116117. Det var visst tlf-kø og i løpet av 13 min føltes det mer og mer feil. Så jeg la på og bestemte meg for å se om jeg kan tvinge meg ut av dette. Så jeg skrudde av musikken, ryddet kjøkkenet, presset i meg mat og nå ser jeg på lovlig blond av alle filmer. Prøver å se om det hjelper å late som om jeg ikke er skikkelig deprimert. 

Kjenner jeg stadig vipper mellom at jeg ikke skal knekke og at jeg ikke orker mer, men nå prøver jeg mer enn jeg har gjort de siste dagene. Så får vi se om jeg bare har en kort periode med siste stahet fordi jeg ikke vil avlyse morgendagen eller om dette faktisk hjelper. 

En del av meg angrer litt allerede på at jeg ikke gjennomførte å legge meg inn. Men nå prøver jeg litt til. 

Men må si jeg ble veldig kvalm av den maten. Jaja. 

Edited by Glitter

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter

Er det egoistisk av meg å ikke legge meg inn? Mamma, pappa og ei venninne vil jeg skal det. De vet hvor dårlig jeg er og de bekymrer seg. Jeg har sagt jeg har klart å gjenvinne kontrollen og skal legge meg inn hvis jeg kjenner jeg må det. De er spesielt bekymret for i morgen. 

Burde jeg legge meg inn av hensyn til dem så de vet jeg er trygg? Er jeg egentlig ikke bedre, men har nådd et punkt hvor jeg har mistet selvinnsikten og tror at nyttårsfeiring og alkohol vil gå bra? Jeg tenker det er det jeg trenger? Men så vil det komme en nedtur? Er jo trygg da kompisen min som vet ALT om meg er der. Men er det egoistisk å risikere at han må ende opp med å trøste meg? 

Jeg er forvirret. 

Dere er sikkert kjempelei av meg, men jeg har ingen andre objektive jeg kan spørre om råd. Går ikke å spørre mamma, venninne eller pappa. De vil helst jeg skal legge meg inn. Kompis som kommer i morgen var litt skeptisk, men sa det var opp til meg og at det er ok om jeg avlyser. At jeg ikke skal ha dårlig samvittighet. 

Jeg føler meg bedre enn i går. Men jeg vet ikke om det bare er at jeg lurer meg selv fordi jeg ikke vil på sykehuset. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
4 minutter siden, Glitter skrev:

Er det egoistisk av meg å ikke legge meg inn? Mamma, pappa og ei venninne vil jeg skal det. De vet hvor dårlig jeg er og de bekymrer seg. Jeg har sagt jeg har klart å gjenvinne kontrollen og skal legge meg inn hvis jeg kjenner jeg må det. De er spesielt bekymret for i morgen. 

Burde jeg legge meg inn av hensyn til dem så de vet jeg er trygg? Er jeg egentlig ikke bedre, men har nådd et punkt hvor jeg har mistet selvinnsikten og tror at nyttårsfeiring og alkohol vil gå bra? Jeg tenker det er det jeg trenger? Men så vil det komme en nedtur? Er jo trygg da kompisen min som vet ALT om meg er der. Men er det egoistisk å risikere at han må ende opp med å trøste meg? 

Jeg er forvirret. 

Dere er sikkert kjempelei av meg, men jeg har ingen andre objektive jeg kan spørre om råd. Går ikke å spørre mamma, venninne eller pappa. De vil helst jeg skal legge meg inn. Kompis som kommer i morgen var litt skeptisk, men sa det var opp til meg og at det er ok om jeg avlyser. At jeg ikke skal ha dårlig samvittighet. 

Jeg føler meg bedre enn i går. Men jeg vet ikke om det bare er at jeg lurer meg selv fordi jeg ikke vil på sykehuset. 

Hva har behandleren din sagt at du skal gjøre i slike situasjoner?

Anonymkode: 1fec9...a28

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Glitter
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva har behandleren din sagt at du skal gjøre i slike situasjoner?

Anonymkode: 1fec9...a28

At jeg skal tenke forebyggende og legge meg inn før det smeller. Men hun vil også at jeg skal forsøke så godt jeg kan å ikke legge meg inn. Å ikke rømme dit med en gang det blir veldig vanskelig. Jeg tror hun nærmest forventer at jeg havner der i januar, men jeg hadde lyst til å utsette det slik at hun er tilbake på jobb når jeg kommer. Nå er det "helgetilstand" der. Dvs ingen behandling. Bare oppbevaring. Og jeg og psykologen skulle gjennomføre en utredning neste gang jeg kom. Men hun er vel neppe på jobb før mandag. Torsdag hvis jeg er heldig. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
2 minutter siden, Glitter skrev:

At jeg skal tenke forebyggende og legge meg inn før det smeller. Men hun vil også at jeg skal forsøke så godt jeg kan å ikke legge meg inn. Å ikke rømme dit med en gang det blir veldig vanskelig. Jeg tror hun nærmest forventer at jeg havner der i januar, men jeg hadde lyst til å utsette det slik at hun er tilbake på jobb når jeg kommer. Nå er det "helgetilstand" der. Dvs ingen behandling. Bare oppbevaring. Og jeg og psykologen skulle gjennomføre en utredning neste gang jeg kom. Men hun er vel neppe på jobb før mandag. Torsdag hvis jeg er heldig. 

Ok. Jeg ville forbant meg på å klare dette om jeg var deg (altså ingen innleggelse). Men ikke uten å gjøre en streng avtale med kompisen din om han passer på deg hvis han synest det er greit. Dette er en avtale dere må være enig om.

Anonymkode: 1fec9...a28

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ok. Jeg ville forbant meg på å klare dette om jeg var deg (altså ingen innleggelse). Men ikke uten å gjøre en streng avtale med kompisen din om han passer på deg hvis han synest det er greit. Dette er en avtale dere må være enig om.

Anonymkode: 1fec9...a28

Jeg ville sett på det som en seier å klare det, en mestringsfølelse som er gull verdt.

Anonymkode: 1fec9...a28

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Vanskelig å råde deg her. Det høres jo ut som rammene for morgendagens feiring er trygge og gode for deg. Kan du avtale på forhånd med deg selv evt. vennene dine hvor mye (lite?) du skal drikke og eventuelt ta andre forhåndsregler? 

Om du kommer deg helskinnet igjennom de neste dagene uten innleggelse, har du en kjempeseier å se tilbake på og som vil hjelpe deg videre: at du har stått i smerten og utfordringene uten å bli innlagt og uten de helt store utageringene. Som sagt, er det likevel vanskelig å råde deg til noe. Lykke til, hva enn du velger. 

Anonymkode: 98d57...76c

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vanskelig å råde deg her. Det høres jo ut som rammene for morgendagens feiring er trygge og gode for deg. Kan du avtale på forhånd med deg selv evt. vennene dine hvor mye (lite?) du skal drikke og eventuelt ta andre forhåndsregler? 

Om du kommer deg helskinnet igjennom de neste dagene uten innleggelse, har du en kjempeseier å se tilbake på og som vil hjelpe deg videre: at du har stått i smerten og utfordringene uten å bli innlagt og uten de helt store utageringene. Som sagt, er det likevel vanskelig å råde deg til noe. Lykke til, hva enn du velger. 

Anonymkode: 98d57...76c

Enig. Men avstå 100 % fra alkohol.

Anonymkode: 1fec9...a28

Share this post


Link to post
Share on other sites
frosken
33 minutter siden, Glitter skrev:

Er det egoistisk av meg å ikke legge meg inn? Mamma, pappa og ei venninne vil jeg skal det. De vet hvor dårlig jeg er og de bekymrer seg. Jeg har sagt jeg har klart å gjenvinne kontrollen og skal legge meg inn hvis jeg kjenner jeg må det. De er spesielt bekymret for i morgen. 

Burde jeg legge meg inn av hensyn til dem så de vet jeg er trygg? Er jeg egentlig ikke bedre, men har nådd et punkt hvor jeg har mistet selvinnsikten og tror at nyttårsfeiring og alkohol vil gå bra? Jeg tenker det er det jeg trenger? Men så vil det komme en nedtur? Er jo trygg da kompisen min som vet ALT om meg er der. Men er det egoistisk å risikere at han må ende opp med å trøste meg? 

Jeg er forvirret. 

Dere er sikkert kjempelei av meg, men jeg har ingen andre objektive jeg kan spørre om råd. Går ikke å spørre mamma, venninne eller pappa. De vil helst jeg skal legge meg inn. Kompis som kommer i morgen var litt skeptisk, men sa det var opp til meg og at det er ok om jeg avlyser. At jeg ikke skal ha dårlig samvittighet. 

Jeg føler meg bedre enn i går. Men jeg vet ikke om det bare er at jeg lurer meg selv fordi jeg ikke vil på sykehuset. 

På kort sikt tenker jeg at du bør ta hensyn til din familie som du jo lener deg på når du trenger hjelp. Hvis de mener dette kommer til å bli kaos, så synes jeg du skal be om innleggelse. 

På litt lengre sikt, så tror jeg du bør utfordres mye på din sykdomsforståelse. Du er i stand til å finne måter å ta mye mer ansvar for deg selv enn du har fått til så langt, men dette er ikke noe som kan fikses til i morgen, det er et langsiktig mål. 

Hvis du velger å klare deg uten innleggelse nå, så synes jeg du skal avstå fra alkohol og andre rusmidler. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter
41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville sett på det som en seier å klare det, en mestringsfølelse som er gull verdt.

Anonymkode: 1fec9...a28

Ja, det hadde jo vært det. 

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vanskelig å råde deg her. Det høres jo ut som rammene for morgendagens feiring er trygge og gode for deg. Kan du avtale på forhånd med deg selv evt. vennene dine hvor mye (lite?) du skal drikke og eventuelt ta andre forhåndsregler? 

Om du kommer deg helskinnet igjennom de neste dagene uten innleggelse, har du en kjempeseier å se tilbake på og som vil hjelpe deg videre: at du har stått i smerten og utfordringene uten å bli innlagt og uten de helt store utageringene. Som sagt, er det likevel vanskelig å råde deg til noe. Lykke til, hva enn du velger. 

Anonymkode: 98d57...76c

Jeg vet jeg blir passet på. Samtidig er jeg ikke sikker på om jeg ønsker på pålegge han det igjen. Han har vært der for meg på mitt mest ustabile og jeg vil ikke belaste han på den måten mer. 

Vanskelig dette. 

Takk. 

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig. Men avstå 100 % fra alkohol.

Anonymkode: 1fec9...a28

Det klarer jeg ikke når de skal drikke. Og jeg kan ikke be de avstå fra det. Da er det bedre at jeg trekker meg ut av feiringen så kan det bare være de to. 

21 minutter siden, frosken skrev:

På kort sikt tenker jeg at du bør ta hensyn til din familie som du jo lener deg på når du trenger hjelp. Hvis de mener dette kommer til å bli kaos, så synes jeg du skal be om innleggelse. 

På litt lengre sikt, så tror jeg du bør utfordres mye på din sykdomsforståelse. Du er i stand til å finne måter å ta mye mer ansvar for deg selv enn du har fått til så langt, men dette er ikke noe som kan fikses til i morgen, det er et langsiktig mål. 

Hvis du velger å klare deg uten innleggelse nå, så synes jeg du skal avstå fra alkohol og andre rusmidler. 

Hva mener du med å utfordres på min sykdomsforståelse? Jeg får høre jeg har god sykdomsinnsikt, i hvert fall sammenlignet med for to år siden. Men noen ganger blir jeg usikker på om jeg har så god innsikt. At jeg bare sier mye fornuftig til behandler, men så klarer jeg ikke følge det. 

Det med å avstå fra alkohol må jeg være helt ærlig å si at det klarer jeg ikke i morgen. Har allerede kjøpt inn.. 

Men nå er det sent så jeg skal sove på alt dette til i morgen og forhåpentligvis ta rett avgjørelse da. 

Fatter ikke at det skal være så vanskelig. Tror at hvis behandleren min hadde vært på jobb så hadde jeg allerede vært der. Jeg er ganske knyttet til henne og knytter min framgang og overlevelse opp til henne. Dette vet hun, så hun jobber med å styrke meg i troen på at det er jeg som gjør jobben. Er derfor innleggelsene mine skal være korte. For at jeg ikke skal bli avhengig av at jeg må være innlagt og nær henne for å tåle livet mitt. 

Hvert andre minutt omtrent ombestemmer jeg meg på innleggelse eller ikke. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...