Uten håp?

[stjernestøv]

1 minutt siden, RamonaK skrev:

Trist å høre at du føler deg så nedfor. Forstår deg så utrolig godt. Det er så absolutt håp for deg, du har et godt hjerte, og du er en utrolig sterk person. ❤️

Tusen takk snille deg❤. Håper det går bra med deg,har tenkt på deg. Ikke noe særlig livet noen ganger.

[RamonaK]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Tusen takk snille deg❤. Håper det går bra med deg,har tenkt på deg. Ikke noe særlig livet noen ganger.

Jeg mener det og jeg forstår godt hvordan du føler ang medisiner, man vil jo ikke være syk men vil jo fortsatt være seg selv. Takk jeg har det bra, tilbake på jorden nå.

[stjernestøv]

1 minutt siden, RamonaK skrev:

Jeg mener det og jeg forstår godt hvordan du føler ang medisiner, man vil jo ikke være syk men vil jo fortsatt være seg selv. Takk jeg har det bra, tilbake på jorden nå.

Det er godt å høre at du har det bra🙂. Ja jeg er ikke meg selv på medisiner så nå får det være nok. 

[RamonaK]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Det er godt å høre at du har det bra🙂. Ja jeg er ikke meg selv på medisiner så nå får det være nok. 

Ditt liv ditt valg

[emilie321]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Jo mulig jeg har litt hulder i meg 🙂 Ja håper det går over,bare føler meg så missa og ser så negativt på ting. Ja har jo overlevd så langt. 

Ja snart vår og sider i sola, kan jo se frem mot det. Det er jo koselig det  

Jeg har nettopp vært i en lang og svært tung periode, men det gikk over det også. I dag har jeg hatt en kjempefin dag og har til og med greid en god treningsøkt. Nå ser jeg fram til i morgen. Ikke fordi det skjer noe spesielt,  bare fordi at det er en ny dag, med nye muligheter. Håper virkelig at du også får det bedre snart stjernestøv. Og det håper jeg gjelder alle her inne.

[stjernestøv]

39 minutter siden, emilie321 skrev:

Jeg har nettopp vært i en lang og svært tung periode, men det gikk over det også. I dag har jeg hatt en kjempefin dag og har til og med greid en god treningsøkt. Nå ser jeg fram til i morgen. Ikke fordi det skjer noe spesielt,  bare fordi at det er en ny dag, med nye muligheter. Håper virkelig at du også får det bedre snart stjernestøv. Og det håper jeg gjelder alle her inne.

Jo takk for det. Ja håper andre her inne får det bedre snart jeg og.

[frosken]

3 timer siden, stjernestøv skrev:

Man kunne skrive på helse norge å avslutte treningen, og det har jeg nå gjort. Føler meg bare mislykket,kan ikke gå til frisøren heller. Sitte å se seg i speilet, det orker jeg ikke. Det er vel ikke håp for meg? Føler meg ikke bra. 

Nå har du vel handlet i overkant impulsivt? Er jo ikke lenge siden du klarte å gjennomføre trening to ganger i uken. 

Du har brukt overskriften "Uten håp?" på innlegget ditt. På hvilket livsområde tenker du på når du stiller spørsmålet? Jeg tenker at det er godt håp om at du kan få mange gode hverdager, selv om du også kommer til å streve innimellom. Det er også håp om hyggelig samvær med familien din. '

Hva skulle du mest ønske at ble endret?

[stjernestøv]

12 timer siden, frosken skrev:

Nå har du vel handlet i overkant impulsivt? Er jo ikke lenge siden du klarte å gjennomføre trening to ganger i uken. 

Du har brukt overskriften "Uten håp?" på innlegget ditt. På hvilket livsområde tenker du på når du stiller spørsmålet? Jeg tenker at det er godt håp om at du kan få mange gode hverdager, selv om du også kommer til å streve innimellom. Det er også håp om hyggelig samvær med familien din. '

Hva skulle du mest ønske at ble endret?

Ja det var litt impulsivt,men jeg syns det blir for mye å ha noe fast to ganger i uken.Ihvertfall når jeg ikke føler meg bra. 

Nei bare føler meg håpløs på en måte,ikke god i kropp og hodet.Ja håper det kan bli hyggelig med familien igjen,nå føler jeg meg litt utenfor og ser på. Men jeg hører jo på dem så godt jeg kan og kommer med råd, det er litt slitsomt det og. 

Jeg skulle ønske jeg endret meg, ble mer glad og tok ansvar for helsen min. Sånn at jeg klarte å slanke meg og bli mer optimistisk. 

[Pallida]

16 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja det var litt impulsivt,men jeg syns det blir for mye å ha noe fast to ganger i uken.Ihvertfall når jeg ikke føler meg bra. 

Nei bare føler meg håpløs på en måte,ikke god i kropp og hodet.Ja håper det kan bli hyggelig med familien igjen,nå føler jeg meg litt utenfor og ser på. Men jeg hører jo på dem så godt jeg kan og kommer med råd, det er litt slitsomt det og. 

Jeg skulle ønske jeg endret meg, ble mer glad og tok ansvar for helsen min. Sånn at jeg klarte å slanke meg og bli mer optimistisk. 

AP har utvilsomt bivirkninger som gjør det ekstra utfordrende for deg. Samtidig har du jo en god del tung baggasje du bærer på og en del andre utfordringer i tillegg. Blant annet at mange av dine nære sliter med sitt, samt din angst og depressive symptomer. Dette virker nok minst like mye inn på redusert livskvalitet som det AP gjør. 

Ved å henge skuffelsen og smerten over at livet er som det er utelukkende på bivirkninger av AP og fravær av det du opplever som positivt med overnaturlige synser/sansning, fratar du deg noen av mulighetene til å få det bedre.

Å tillate seg å sørge over at livet ble så tungt og strevsomt, kan være befriende. Er det noe du gjør/har gjort? Det handler ikke om å dyrke det negative, men om å erkjenne de faktiske forhold og gi slipp på tanken om at livet burde vært annerledes. Det ble som det ble. Å hele tiden kjempe imot det som nå er som det er - bli stående i misnøyen og skuffelsen -  tapper en for ufattelige mengder energi og livsglede. 

[stjernestøv]

2 minutter siden, Mari- skrev:

AP har utvilsomt bivirkninger som gjør det ekstra utfordrende for deg. Samtidig har du jo en god del tung baggasje du bærer på og en del andre utfordringer i tillegg. Blant annet at mange av dine nære sliter med sitt, samt din angst og depressive symptomer. Dette virker nok minst like mye inn på redusert livskvalitet som det AP gjør. 

Ved å henge skuffelsen og smerten over at livet er som det er utelukkende på bivirkninger av AP og fravær av det du opplever som positivt med overnaturlige synser/sansning, fratar du deg noen av mulighetene til å få det bedre.

Å tillate seg å sørge over at livet ble så tungt og strevsomt, kan være befriende. Er det noe du gjør/har gjort? Det handler ikke om å dyrke det negative, men om å erkjenne de faktiske forhold og gi slipp på tanken om at livet burde vært annerledes. Det ble som det ble. Å hele tiden kjempe imot det som nå er som det er - bli stående i misnøyen og skuffelsen -  tapper en for ufattelige mengder energi og livsglede. 

Ja AP har bivirkninger som gjør det vanskelig for meg, det er sant. Ja det er en utfordring og leve med depresivve og angstfulle folk også,men jeg har jo taklet det på et vis. Nå er det slitsomt, det er vel fordi jeg selv ikke føler meg bra og alt er så tomt. Følte jeg hadde mer positivt å bidra med når det åndelige var her, da hadde jeg en forklaring på det meste. Nå er det tomt og jeg er litt likegyldig. 

Ser ikke hvordan jeg kan få det bedre med AP, det er bare sannheten. 

Har ikke sørget over at det ble som det ble,men prøver jo å akseptere det men det er tungt. Jeg ble jo ikke den jeg ville bli, og ikke klarer jeg å bli den personen heller. Det jeg trøster meg med at jeg klarer å være der for mine nærmeste,men det virker litt håpløst det også....som de har gitt opp. Kanskje det er med på å få meg til å gi opp også.hvorfor skal jeg da være positiv og glad på en måte? 

[Pallida]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Ja AP har bivirkninger som gjør det vanskelig for meg, det er sant. Ja det er en utfordring og leve med depresivve og angstfulle folk også,men jeg har jo taklet det på et vis. Nå er det slitsomt, det er vel fordi jeg selv ikke føler meg bra og alt er så tomt. Følte jeg hadde mer positivt å bidra med når det åndelige var her, da hadde jeg en forklaring på det meste. Nå er det tomt og jeg er litt likegyldig. 

Ser ikke hvordan jeg kan få det bedre med AP, det er bare sannheten. 

Har ikke sørget over at det ble som det ble,men prøver jo å akseptere det men det er tungt. Jeg ble jo ikke den jeg ville bli, og ikke klarer jeg å bli den personen heller. Det jeg trøster meg med at jeg klarer å være der for mine nærmeste,men det virker litt håpløst det også....som de har gitt opp. Kanskje det er med på å få meg til å gi opp også.hvorfor skal jeg da være positiv og glad på en måte? 

Du har utvilsomt klart å holde hjertet ditt varmt og åpent på tross av et tøft liv. Det er bra gjort, og godt både for deg og de rundt deg!❤️

Kanskje du legger for mye press på deg selv, om du forventer at du skal være så glad og positiv akkurat nå? Kanskje kan det å lete etter små gleder, som XBellaX nevnte lenger oppe i tråden være nok? At livet kjennes tomt og fattig er vondt, det vet jeg en del om. Det er like fullt sånn det oppleves i blant, for noen av oss mer enn andre. Å orke å stå i de dagene/ukene/månedene i stedet for å hele kjempe imot og krangle med virkeligheten, har hjulpet meg mye. Det er vanskelig å sette ord på, og jeg mener ikke å moralisere, eller å bagatellisere plagene AP gir deg. Jeg har bare erfart at knaggene/forklaringene jeg selv har brukt, fratok meg både valgmuligheter og livsglede og gjorde meg til et offer, uten at jeg var meg det bevisst. 

[stjernestøv]

13 minutter siden, Mari- skrev:

Du har utvilsomt klart å holde hjertet ditt varmt og åpent på tross av et tøft liv. Det er bra gjort, og godt både for deg og de rundt deg!❤️

Kanskje du legger for mye press på deg selv, om du forventer at du skal være så glad og positiv akkurat nå? Kanskje kan det å lete etter små gleder, som XBellaX nevnte lenger oppe i tråden være nok? At livet kjennes tomt og fattig er vondt, det vet jeg en del om. Det er like fullt sånn det oppleves i blant, for noen av oss mer enn andre. Å orke å stå i de dagene/ukene/månedene i stedet for å hele kjempe imot og krangle med virkeligheten, har hjulpet meg mye. Det er vanskelig å sette ord på, og jeg mener ikke å moralisere, eller å bagatellisere plagene AP gir deg. Jeg har bare erfart at knaggene/forklaringene jeg selv har brukt, fratok meg både valgmuligheter og livsglede og gjorde meg til et offer, uten at jeg var meg det bevisst. 

Tror det var det tøffe livet som gjorde hjertet mitt varmt i grunn, jeg så helt klart der urettferdighet rådet og ville gjøre noe med det selv om ikke det var så lett allid. 

Ja får se etter de små gledene i livet, de finnes jo de. Kanskje jeg bare skal la ting være som de er nå, akseptere det for det det er? Det må jo gå over en gang. Men ser ikke på meg selv som et offer, jeg har alltid tatt ansvar for meg selv og mine. Ser på meg selv som en hjelper,har prøvd å gjøre livet til andre lettere. Når rådene og hjelpen ikke når frem blir det bare tomt,om og om igjen prøver jeg å lindre. Men det hjelper ikke. 

[Pallida]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Tror det var det tøffe livet som gjorde hjertet mitt varmt i grunn, jeg så helt klart der urettferdighet rådet og ville gjøre noe med det selv om ikke det var så lett allid. 

Ja får se etter de små gledene i livet, de finnes jo de. Kanskje jeg bare skal la ting være som de er nå, akseptere det for det det er? Det må jo gå over en gang. Men ser ikke på meg selv som et offer, jeg har alltid tatt ansvar for meg selv og mine. Ser på meg selv som en hjelper,har prøvd å gjøre livet til andre lettere. Når rådene og hjelpen ikke når frem blir det bare tomt,om og om igjen prøver jeg å lindre. Men det hjelper ikke. 

Jeg mener ikke at du ser på deg som offer og ikke tar ansvar i og det store og hele. Poenget var mer at du muligens tilskriver bruk og bivirkninger av AP en for stor del av årsaken til at livet ditt er tungt, og sånn sett ikke ser handlingsrommet du tross alt har.

Det er ikke rart at håpløsheten du opplever hos de rundt deg smitter. Håper våren gir lysere dager for dere, også på innsiden. 

[stjernestøv]

2 minutter siden, Mari- skrev:

Jeg mener ikke at du ser på deg som offer og ikke tar ansvar i og det store og hele. Poenget var mer at du muligens tilskriver bruk og bivirkninger av AP en for stor del av årsaken til at livet ditt er tungt, og sånn sett ikke ser handlingsrommet du tross alt har.

Det er ikke rart at håpløsheten du opplever hos de rundt deg smitter. Håper våren gir lysere dager for dere, også på innsiden. 

Ok. Forstår. Nei nå vet jeg ikke om det er AP eller bare virkeligheten som gjør meg sånn,men føler jo at AP har en finger med i spillet også.Tror de gjør noe med følelsene og. 

Ja håper på en fin vår,får se frem mot den  Uten denne tungheten og tomheten.