Få kontroll på overspisningen

[Glitter]

Nå vet jeg hvorfor operasjon ble så lang og det ble så vondt. Sene som ble skadet forrige gang hadde vokst fast i masse arrvev, så det forklarer jo hvorfor jeg aldri har fått god nok bevegelighet i den. Jeg har trodd det var huden som var sydd for stram, men det var rett og slett sena som var grodd fast. Så det var jo "bra" jeg måtte opereres så det kunne korrigeres. Hadde måttet blitt operert uansett for å få det fikset. Jeg har bare ikke tenkt det var noe som kunne fikses på. 😛

Endret 6. juli 2020 av Glitter

[Glitter]

Men jeg tror jeg dissosierte da jeg skadet meg. Jeg så på bilder av meg, ungene og eksen, trodde det gikk bra, men så ble det så vondt. Falt på en måte helt ut av meg selv og plutselig satt jeg der på gulvet. Og det gjorde ikke vondt når jeg gjorde det. 

Og litt tidligere i uken tror jeg at jeg hørte stemmer på natten? Jeg var våken, men sånn halvvåken kanskje. Så hørte jeg en mannstemme ute i gangen. Husker ikke hva han sa, men jeg kjeftet tilbake til han også la jeg meg til å sove. 

Vet ikke helt hva som skjer med meg. Eller jeg vet jo jeg er under mye press og har jo hallisunert før når ting har stormet mye rundt meg. 

Er ganske sikker på at jeg har dissosiert et par ganger før også. Behandleren min mener det er en del av min EUPF som kommer fram når jeg er verdig overbelastet. Uten at jeg har verken psykoselidelse eller dissosiativ lidelse. Har lest om det også, at slike kortvarige "episoder" kan forekomme hos noen med EUPF. 

Men jeg vil ikke ha slike episoder. I hvert fall ikke dissosiering for det skjer aldri noe bra da. Synes det er skummelt.

[RamonaK]

23 minutter siden, Glitter skrev:

Men jeg tror jeg dissosierte da jeg skadet meg. Jeg så på bilder av meg, ungene og eksen, trodde det gikk bra, men så ble det så vondt. Falt på en måte helt ut av meg selv og plutselig satt jeg der på gulvet. Og det gjorde ikke vondt når jeg gjorde det. 

Og litt tidligere i uken tror jeg at jeg hørte stemmer på natten? Jeg var våken, men sånn halvvåken kanskje. Så hørte jeg en mannstemme ute i gangen. Husker ikke hva han sa, men jeg kjeftet tilbake til han også la jeg meg til å sove. 

Vet ikke helt hva som skjer med meg. Eller jeg vet jo jeg er under mye press og har jo hallisunert før når ting har stormet mye rundt meg. 

Er ganske sikker på at jeg har dissosiert et par ganger før også. Behandleren min mener det er en del av min EUPF som kommer fram når jeg er verdig overbelastet. Uten at jeg har verken psykoselidelse eller dissosiativ lidelse. Har lest om det også, at slike kortvarige "episoder" kan forekomme hos noen med EUPF. 

Men jeg vil ikke ha slike episoder. I hvert fall ikke dissosiering for det skjer aldri noe bra da. Synes det er skummelt.

Ja når man er under mye stress er det typisk at sånt skjer. Jeg får også dissasiasjon som en del av eupf, og jeg skjønner godt at du ikke vil ha det. Godt at de fant ut av det med armen da, satser på at den blir god som ny igjen. Håper smerten har gitt seg litt nå. 

[Glitter]

11 minutter siden, RamonaK skrev:

Ja når man er under mye stress er det typisk at sånt skjer. Jeg får også dissasiasjon som en del av eupf, og jeg skjønner godt at du ikke vil ha det. Godt at de fant ut av det med armen da, satser på at den blir god som ny igjen. Håper smerten har gitt seg litt nå. 

Ja det er skummelt. Jeg gjorde noe veldig, veldig dumt for et par år siden i den tilstanden. 

Var det det som skjedde deg da du gikk ut i elva? 

Smertene er ok nå, fikk påfyll av smertestillende i stad, men jeg hater opiater. Blir så kvalm. Også fikk jeg en afrpran for å hjelpe mot kvalme, men det var en grusom smeltetablett og akkurat nå ble jeg kvalmere pga smaken. 😛

[RamonaK]

4 minutter siden, Glitter skrev:

Ja det er skummelt. Jeg gjorde noe veldig, veldig dumt for et par år siden i den tilstanden. 

Var det det som skjedde deg da du gikk ut i elva? 

Smertene er ok nå, fikk påfyll av smertestillende i stad, men jeg hater opiater. Blir så kvalm. Også fikk jeg en afrpran for å hjelpe mot kvalme, men det var en grusom smeltetablett og akkurat nå ble jeg kvalmere pga smaken. 😛

Jeg er ikke helt sikker, men det er mulig. 

Godt det ikke gjør vondt da. Jeg husker når sønnen min ble født tok det kjempe lang tid og det gjorde kjempe vondt så de ga meg morfin , herre min så dårlig jeg ble. Skumle greier det der. Noen av de smeltetablettene smaker så utrolig vondt. Jeg fikk først zyprexa i smeltetablett men måtte bytte. Urgh. 

[emilie321]

51 minutter siden, Glitter skrev:

Men jeg tror jeg dissosierte da jeg skadet meg. Jeg så på bilder av meg, ungene og eksen, trodde det gikk bra, men så ble det så vondt. Falt på en måte helt ut av meg selv og plutselig satt jeg der på gulvet. Og det gjorde ikke vondt når jeg gjorde det. 

Og litt tidligere i uken tror jeg at jeg hørte stemmer på natten? Jeg var våken, men sånn halvvåken kanskje. Så hørte jeg en mannstemme ute i gangen. Husker ikke hva han sa, men jeg kjeftet tilbake til han også la jeg meg til å sove. 

Vet ikke helt hva som skjer med meg. Eller jeg vet jo jeg er under mye press og har jo hallisunert før når ting har stormet mye rundt meg. 

Er ganske sikker på at jeg har dissosiert et par ganger før også. Behandleren min mener det er en del av min EUPF som kommer fram når jeg er verdig overbelastet. Uten at jeg har verken psykoselidelse eller dissosiativ lidelse. Har lest om det også, at slike kortvarige "episoder" kan forekomme hos noen med EUPF. 

Men jeg vil ikke ha slike episoder. I hvert fall ikke dissosiering for det skjer aldri noe bra da. Synes det er skummelt.

Jeg har dissosiert mye, men jeg faller mest bare ut. Har aldri skadet meg mens jeg har dissosiert.

Har du noe positivt du kan tenke på nå? F.eks barna dine eller noe annet.  Tror det er viktig nå at du prøver å holde fast i noe positivt. 

[Glitter]

30 minutter siden, RamonaK skrev:

Jeg er ikke helt sikker, men det er mulig. 

Godt det ikke gjør vondt da. Jeg husker når sønnen min ble født tok det kjempe lang tid og det gjorde kjempe vondt så de ga meg morfin , herre min så dårlig jeg ble. Skumle greier det der. Noen av de smeltetablettene smaker så utrolig vondt. Jeg fikk først zyprexa i smeltetablett men måtte bytte. Urgh. 

Jeg er i alle fall glad du gikk ut av elva igjen. (Herregud jeg skrev jeg var glad du IKKE gikk ut av elva! Litt området, men rakk å endre det. 😅)

Off ja. Og Lamictalen smaker solbær. Jeg haaaater solbær. Så svelger den ned så fort jeg kan. 😛

21 minutter siden, emilie321 skrev:

Jeg har dissosiert mye, men jeg faller mest bare ut. Har aldri skadet meg mens jeg har dissosiert.

Har du noe positivt du kan tenke på nå? F.eks barna dine eller noe annet.  Tror det er viktig nå at du prøver å holde fast i noe positivt. 

Det er bra du ikke har skadet deg da. 

Jeg sliter virkelig å finne noe positivt om dagen. Jeg elsker ungene mine, men når jeg tenker på de kjenner jeg mest på at jeg har sviktet dem. 

Og kan ikke holde fast i noen framtidsdrømmer heller da jeg har mistet den framtiden jeg hadde mulighet til å få. 

Går rundt i min egen lille verden for tiden. Kjennes ikke ut som at jeg eksisterer. Venninne-søsteren min kommer til byen om et par uker da. Hun gir meg alltid styrke. 

Snakket med vennen min i stad og han syntes jeg burde be om å legges inn siden hodet mitt begynner å tulle sånn. For å få litt skjerming. Har klart målet til meg og behandler i morgen, men har lyst til å klare en uke til. Ikke bare for å være flink, men for at når de to ukene uten oppfølging kommer nå i juli så vil jeg være så oppreist som mulig derfor bør jeg utsette innleggelse nå slik at jeg er nettopp skrevet ut når de to ukene begynner. 

Endret 6. juli 2020 av Glitter

[emilie321]

1 time siden, Glitter skrev:

Jeg er i alle fall glad du gikk ut av elva igjen. (Herregud jeg skrev jeg var glad du IKKE gikk ut av elva! Litt området, men rakk å endre det. 😅)

Off ja. Og Lamictalen smaker solbær. Jeg haaaater solbær. Så svelger den ned så fort jeg kan. 😛

Det er bra du ikke har skadet deg da. 

Jeg sliter virkelig å finne noe positivt om dagen. Jeg elsker ungene mine, men når jeg tenker på de kjenner jeg mest på at jeg har sviktet dem. 

Og kan ikke holde fast i noen framtidsdrømmer heller da jeg har mistet den framtiden jeg hadde mulighet til å få. 

Går rundt i min egen lille verden for tiden. Kjennes ikke ut som at jeg eksisterer. Venninne-søsteren min kommer til byen om et par uker da. Hun gir meg alltid styrke. 

Snakket med vennen min i stad og han syntes jeg burde be om å legges inn siden hodet mitt begynner å tulle sånn. For å få litt skjerming. Har klart målet til meg og behandler i morgen, men har lyst til å klare en uke til. Ikke bare for å være flink, men for at når de to ukene uten oppfølging kommer nå i juli så vil jeg være så oppreist som mulig derfor bør jeg utsette innleggelse nå slik at jeg er nettopp skrevet ut når de to ukene begynner. 

Hva kan du gjøre selv for å skjerme deg best mulig? Eller for at dagen skal bli minst mulig dårlig?

Skjønner godt at du har lyst til å drøye en innleggelse. Kanskje du kunne rådføre deg med behandler? 

[stjernestøv]

Syns ikke noe om den legen som behandlet deg, de burde jo behandle deg med respekt. Men godt du er ferdig nå da, du må ha masse god bedring videre. Og kanskje du skal høre på vennen din å legge deg inn? Du har det jo ikke greit for tiden. 

[Glitter]

1 time siden, emilie321 skrev:

Hva kan du gjøre selv for å skjerme deg best mulig? Eller for at dagen skal bli minst mulig dårlig?

Skjønner godt at du har lyst til å drøye en innleggelse. Kanskje du kunne rådføre deg med behandler? 

Jeg er ikke sikker egentlig. Jeg er jo avhengig av trening for å holde meg i vater, men burde vel vente et par dager. Har jo tross alt ligget tre timer i narkose. Det går jo mye i at jeg føler meg isolert og alene med alle bekymringene mine. På sykehuset bare faller kroppen automatisk mer til ro på en måte. Jeg vet ikke hvorfor, men kanskje fordi jeg føler meg beskyttet fra en verden jeg synes er skummel å være i. Og at jeg får godt med oppfølging av personalet og behandler. Det er jo egentlig slik at jeg ble anbefalt å søke bolig med bemanning, og jeg gjorde jo det. Da jeg var i aktiv rus og trodde jeg aldri ville tolerere ett døgn alene. Men så kom jeg meg ut av det og jeg fikk kjøpt bolig (som jeg mye mulig blir å miste...) og ville at jeg og ungene skulle bo sammen der.

Jeg har ringt behandler, hun var ikkd på kontoret så hun blir å ringe meg opp. Legen på sykehuset ville visst også ringe henne. Han virket usikker på om jeg bør dra hjem, men jeg fortalte om avtalen til meg og behandler og at jeg ikke har planer om å skade meg på nytt. Men han vil vel bare forsikre seg. 

30 minutter siden, stjernestøv skrev:

Syns ikke noe om den legen som behandlet deg, de burde jo behandle deg med respekt. Men godt du er ferdig nå da, du må ha masse god bedring videre. Og kanskje du skal høre på vennen din å legge deg inn? Du har det jo ikke greit for tiden. 

Nei han traff et skikkelig sårt tema. Og jeg var jo ikke meg selv i det hele tatt da det skjedde. Bortevekk i hodet mitt og jeg kjente ikke at jeg kuttet meg. 

Joda jeg skulle helst vært en tur på avdelingen nå, men det er to grunner til at jeg vil vente. Det ene er at jeg av prinsipp aldri ber om innleggelse i direkte forbindelse med at jeg har skadet meg. Det er ikke derfor jeg gjør det derfor vil jeg heller ikke legges inn i den sammenheng. Det andre er det med at hele hjelpeapparatet drar på ferie snart og jeg vil ha innleggelsen slik at utskrivelse er tett opp mot når de drar på ferie fordi jeg er på mitt mest stabile 1-2 uker etter innleggelse. Da er jeg bedre rustet til å takle det, enn at formen min allerede har begynt å gå nedover når alle tar ferie. 

Huff. Jeg blir så ufattelig kvalm av opiater. Ikke liker jeg "rusen" man får heller. Er nok derfor jeg aldri misbrukte opiater da jeg var i rusen. Prøvde et par ganger, men var ikke noe for meg altså. 😛

 

Lurer på hvordan armen min ser ut nå. Først fikk han ikke tak på ene enden av senen så måtte åpne mer opp på langs, så så han at den andre senen hadde grodd fast i arrvev så han måtte vel åpne enda mer for å frigjøre den. Har jo en del arr fra før, men tror nok ikke det der ser så bra ut. De fleste arrene mine var jo blitt lyse siden jeg hadde klart å slutte nesten helt fram til nå i mai. 

Endret 6. juli 2020 av Glitter

[stjernestøv]

Lurt av deg å snakke med behandleren din som kjenner deg best.  

[RamonaK]

Skjønner logikken ved at du vil vente med innleggelse, det for deg jo en mye bedre sjanse på å klare deg hjemme som du sier. 

Ja, det er sånt som skjer det. Men men , gjort er gjort. Bio oil funker forresten veldig bra på arr. 

[Glitter]

3 timer siden, stjernestøv skrev:

Lurt av deg å snakke med behandleren din som kjenner deg best.  

Ja. Hun er gull verdt.

2 timer siden, RamonaK skrev:

Skjønner logikken ved at du vil vente med innleggelse, det for deg jo en mye bedre sjanse på å klare deg hjemme som du sier. 

Ja, det er sånt som skjer det. Men men , gjort er gjort. Bio oil funker forresten veldig bra på arr. 

Ja jo lenger jeg klarer meg jo bedre, men jeg ser jo også at jeg er i overkant sta nå. Vet ikke om jeg greier å holde meg helt til neste uke med mindre jeg skal bruke all valiumen, og det vil jeg jo ikke. Selv om jeg kan få ny resept etter det. 

Åja gjør den det? Hvor finner man tak i det? Helsekost eller? 

Huff, jeg er så kvalm. Tenk at jeg er så unnvikende, at når jeg spør om å få med meg nobligan, også kommer de med noe sterkere, så tørr jeg ikke si at jeg heller vil ha et ikke-morfin-preparat. Synes ikke afipran har noen effekt. Så må velge mellom smerter og kvalme. 

[RamonaK]

52 minutter siden, Glitter skrev:

Ja. Hun er gull verdt.

Ja jo lenger jeg klarer meg jo bedre, men jeg ser jo også at jeg er i overkant sta nå. Vet ikke om jeg greier å holde meg helt til neste uke med mindre jeg skal bruke all valiumen, og det vil jeg jo ikke. Selv om jeg kan få ny resept etter det. 

Åja gjør den det? Hvor finner man tak i det? Helsekost eller? 

Huff, jeg er så kvalm. Tenk at jeg er så unnvikende, at når jeg spør om å få med meg nobligan, også kommer de med noe sterkere, så tørr jeg ikke si at jeg heller vil ha et ikke-morfin-preparat. Synes ikke afipran har noen effekt. Så må velge mellom smerter og kvalme. 

Ikke tenk så mye på det. Du har jo klart målet, og alt annet er en bonus. Noen ganger må man jo presse seg selv litt, men ikke press det for langt da. Jeg kunne immari tenkt meg valium. Det hjelper veldig. 

Vet ihvertfall at apoteket og Vita seller bio oil. Det tar flere uker å virke da, men nesten alle arrene mine er borte, og de verste arrene har blitt mindre synlige. 

Ja, da tror jeg jeg hadde valgt smertene, men det blir jo litt pest og kolera det. 

[Glitter]

4 timer siden, RamonaK skrev:

Ikke tenk så mye på det. Du har jo klart målet, og alt annet er en bonus. Noen ganger må man jo presse seg selv litt, men ikke press det for langt da. Jeg kunne immari tenkt meg valium. Det hjelper veldig. 

Vet ihvertfall at apoteket og Vita seller bio oil. Det tar flere uker å virke da, men nesten alle arrene mine er borte, og de verste arrene har blitt mindre synlige. 

Ja, da tror jeg jeg hadde valgt smertene, men det blir jo litt pest og kolera det. 

Ja jeg har jo klart målet i morgen. Og helt ærlig i hele kveld har jeg vært fram og tilbake på om jeg bare skal dra på legevakten. Jeg føler meg så utrygg. Nå tenker jeg på om jeg skal dra i morgen, for jeg orker ikke mere. Jeg er så lei. Jeg trenger en pause. De tre timene i narkose føltes som et øyeblikk, men det er vel sånn det er å ikke leve i det hele tatt? Det kjennes ut som en befrielse nå. Jeg skal ikke gjøre meg noe altså, jeg legger meg inn før jeg mister kontrollen på det nivået. Men jeg er bare så ufattelig sliten.

Samtidig føler jeg at jeg må utsette innleggelse så lenge jeg kan de neste dagene slik at jeg skrives ut så tett opp mot at alle tar ferie som mulig. For å forkorte tiden jeg har null oppfølging. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg de ukene. Får panikk og gråteanfall bare mens jeg skriver det. Og begynner på nytt å tenke på at jeg må på legevakten. 

Jeg har holdt ut så "lenge" nå. Har allerede presset meg for hardt mtp den situasjonen jeg er i. Jeg trenger å komme meg i litt trygghet nå...

[RamonaK]

1 minutt siden, Glitter skrev:

Ja jeg har jo klart målet i morgen. Og helt ærlig i hele kveld har jeg vært fram og tilbake på om jeg bare skal dra på legevakten. Jeg føler meg så utrygg. Nå tenker jeg på om jeg skal dra i morgen, for jeg orker ikke mere. Jeg er så lei. Jeg trenger en pause. De tre timene i narkose føltes som et øyeblikk, men det er vel sånn det er å ikke leve i det hele tatt? Det kjennes ut som en befrielse nå. Jeg skal ikke gjøre meg noe altså, jeg legger meg inn før jeg mister kontrollen på det nivået. Men jeg er bare så ufattelig sliten.

Samtidig føler jeg at jeg må utsette innleggelse så lenge jeg kan de neste dagene slik at jeg skrives ut så tett opp mot at alle tar ferie som mulig. For å forkorte tiden jeg har null oppfølging. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg de ukene. Får panikk og gråteanfall bare mens jeg skriver det. Og begynner på nytt å tenke på at jeg må på legevakten. 

Jeg har holdt ut så "lenge" nå. Har allerede presset meg for hardt mtp den situasjonen jeg er i. Jeg trenger å komme meg i litt trygghet nå...

Pass på så du ikke presser deg selv for langt når det kommer til innleggelse. Hvis du føler du trenger det, legg deg inn. Skjønner godt at du er sliten. Du har jo hatt mange påkjenninger i det siste. En av grunnene til at du føler deg utrygg er vel kanskje at du skremte deg selv veldig med den selvskading hendelsen. 

[Glitter]

50 minutter siden, RamonaK skrev:

Pass på så du ikke presser deg selv for langt når det kommer til innleggelse. Hvis du føler du trenger det, legg deg inn. Skjønner godt at du er sliten. Du har jo hatt mange påkjenninger i det siste. En av grunnene til at du føler deg utrygg er vel kanskje at du skremte deg selv veldig med den selvskading hendelsen. 

Ja, jeg ble veldig redd. Jeg sitter på legevakten nå, men nesten så jeg angrer allerede. Jeg ville så gjerne klare meg til torsdag i det minste...Trenger virkelig at behandler sier jeg gjorde det riktige i morgen altså. Huff. Men blir vel litt venting da.

Da jeg fikk panikkanfallet i stad så ble jeg så redd for å falle ut igjen. Å oppleve så stort kontrolltap er ikke noen god opplevelse. 

Endret 6. juli 2020 av Glitter

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Glitter skrev:

Ja, jeg ble veldig redd. Jeg sitter på legevakten nå, men nesten så jeg angrer allerede. Jeg ville så gjerne klare meg til torsdag i det minste...Trenger virkelig at behandler sier jeg gjorde det riktige i morgen altså. Huff. Men blir vel litt venting da.

Da jeg fikk panikkanfallet i stad så ble jeg så redd for å falle ut igjen. Å oppleve så stort kontrolltap er ikke noen god opplevelse. 

Så bra at du er på legevakten nå, håper du ikke må vente så lenge. Jeg tenker at siden behandler tilbydde deg innleggelse så vil hun(?) nok være enig i valget ditt. 

Anonymkode: 7b532...915

[RamonaK]

8 minutter siden, Glitter skrev:

Ja, jeg ble veldig redd. Jeg sitter på legevakten nå, men nesten så jeg angrer allerede. Jeg ville så gjerne klare meg til torsdag i det minste...Trenger virkelig at behandler sier jeg gjorde det riktige i morgen altså. Huff. Men blir vel litt venting da.

Da jeg fikk panikkanfallet i stad så ble jeg så redd for å falle ut igjen. Å oppleve så stort kontrolltap er ikke noen god opplevelse. 

Ikke tenk på noen andre enn deg selv akkurat nå 😀 nei det er fryktelig å miste kontrollen over seg selv. 

[Glitter]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så bra at du er på legevakten nå, håper du ikke må vente så lenge. Jeg tenker at siden behandler tilbydde deg innleggelse så vil hun(?) nok være enig i valget ditt. 

Anonymkode: 7b532...915

Ja, jeg håper det. Jeg klarte jo målet vi satt også. Presset meg riktig nok for hardt, men jeg ville så gjerne klare det.