Få kontroll på overspisningen

[stjernestøv]

1 minutt siden, Glitter skrev:

Ikke alle skriverier blir like bra. Jeg har noen som betyr veldig mye for meg, og andre som ikke er like viktig. Dette brukte jeg vel fem minutter på nå, men da fikk jeg satt ord på hvordan jeg føler det inni meg. Uten å skrive disse milelange innleggene mine. Hehe.

Nei mine dikt er noe svevende Og noen hater jeg, likte ikke alt jeg skrev...alt som var vondt. Har lyst å kvitte meg med dem. 

Syns i det hele tatt du er veldig flink å sette ord på ting med alt du skriver  

 

[Glitter]

Ikke den beste moren i dag nei. Jeg har ligget og sovet på sykehuset stort sett hele dagen i går og i dag. Vanligvis avlyser jeg ikke samvær selv om jeg er innlagt, men kjenner allerede etter en halvtime at jeg ikke orker mer. Jeg er så slapp. Blir grandiosa til middag og mye spilletid til dem i dag ja. Jeg vil bare tilbake til sykehuset og legge meg. I morgen er "planen" at jeg skal komme i gang med trening igjen. Over en uke siden forrige økt. Jaja sier jeg bare. 

Tror morfinen har gjort meg ekstra slapp. Og blitt skikkelig dårlig i magen. Så det har vel bidratt til at jeg har null energi. Men har ikke tatt siden i går så håper formen er bedre i morgen. 

[stjernestøv]

42 minutter siden, Glitter skrev:

Ikke den beste moren i dag nei. Jeg har ligget og sovet på sykehuset stort sett hele dagen i går og i dag. Vanligvis avlyser jeg ikke samvær selv om jeg er innlagt, men kjenner allerede etter en halvtime at jeg ikke orker mer. Jeg er så slapp. Blir grandiosa til middag og mye spilletid til dem i dag ja. Jeg vil bare tilbake til sykehuset og legge meg. I morgen er "planen" at jeg skal komme i gang med trening igjen. Over en uke siden forrige økt. Jaja sier jeg bare. 

Tror morfinen har gjort meg ekstra slapp. Og blitt skikkelig dårlig i magen. Så det har vel bidratt til at jeg har null energi. Men har ikke tatt siden i går så håper formen er bedre i morgen. 

Er du hjemme igjen alt? 

[RamonaK]

41 minutter siden, Glitter skrev:

Ikke den beste moren i dag nei. Jeg har ligget og sovet på sykehuset stort sett hele dagen i går og i dag. Vanligvis avlyser jeg ikke samvær selv om jeg er innlagt, men kjenner allerede etter en halvtime at jeg ikke orker mer. Jeg er så slapp. Blir grandiosa til middag og mye spilletid til dem i dag ja. Jeg vil bare tilbake til sykehuset og legge meg. I morgen er "planen" at jeg skal komme i gang med trening igjen. Over en uke siden forrige økt. Jaja sier jeg bare. 

Tror morfinen har gjort meg ekstra slapp. Og blitt skikkelig dårlig i magen. Så det har vel bidratt til at jeg har null energi. Men har ikke tatt siden i går så håper formen er bedre i morgen. 

Vondt å ha det sånn. Men du har jo akkurat operert hånda. Og smertestillende blir man jo slapp og sliten av. Syntes det er bra at du er sammen med dem, om det blir en rolig kveld spiller jo ingen trille. 

[Glitter]

20 minutter siden, stjernestøv skrev:

Er du hjemme igjen alt? 

Nei, bare noen timer for å følge opp samvær. Skal tilbake om et par timer. Men burde helst ha avlyst samvær i dag. Er så slapp. Men jeg glemte av samværet fram til i formiddag og da var det for sent å avlyse. Pluss jeg prøver så godt jeg kan å være stabil på akkurat det der. 

19 minutter siden, RamonaK skrev:

Vondt å ha det sånn. Men du har jo akkurat operert hånda. Og smertestillende blir man jo slapp og sliten av. Syntes det er bra at du er sammen med dem, om det blir en rolig kveld spiller jo ingen trille. 

Ja man blir vel det. Pluss jeg er alltid veldig sliten første dagene av en innleggelse. Da kjenner jeg plutselig hvor sliten jeg er. 

[stjernestøv]

2 minutter siden, Glitter skrev:

Nei, bare noen timer for å følge opp samvær. Skal tilbake om et par timer. Men burde helst ha avlyst samvær i dag. Er så slapp. Men jeg glemte av samværet fram til i formiddag og da var det for sent å avlyse. Pluss jeg prøver så godt jeg kan å være stabil på akkurat det der. 

 

Ok. Godt du skal tilbake da så du får slappet av. 

[Glitter]

I dag har jeg hatt sånn blanding av å ha lyst på mat og ikke. Lunsj ble servert en halvtime tidligere tidligere enn normalt, så min frokost måtte da bli en time tidligere enn det som er "lov" (regel) for meg. Prøvde meg på om jeg kunne spise senere, men fikk bare beskjed om at jeg måtte spise lunsj (får ikke lov til å skippe måltider når jeg er her, annet enn at jeg får lov til å droppe frokost), så da måtte jeg spise da. Men ellers så har jeg vekslet mellom å ikke ville ha mat på grunn av magekramper, og å ville spise alt mulig for å trøste meg selv. Har ikke gjort det da, men kjøpte en iskaffe til i morgen. 

Føler meg så trist og motløs. Alt har bare vært feil i dag. Jeg sa til min behandler "nå vet jeg du kommer til å si at jeg svartmaler, men i dag føler jeg meg som en elendig mor, elendig person, ikke tynn og trent nok, håpløst liv, håpløs framtid, ingenting kan endre seg og jeg er bare i et dritt-humør og vil bare ta den overdosen så jeg er ferdig med det. Så jeg er der i dag jeg", også lo jeg litt. Og hun bare "du er der i dag ja, hehe". Også snakket vi videre om det. 

Men ja. Jeg orker ikke mer. Hvorfor kan jeg ikke få pause fra depresjonen? Den er aldri helt borte. Den er der hele tiden i varierende grad, også kan det en sjelden gang komme én dag hvor jeg føler meg fin. Bortsett fra de tre rundene med hypomani eller hva man skal kalle det, som jeg har hatt siden 2018. 

Når ingenting gir mening og jeg egentlig har gitt opp, så fatter og begriper jeg ikke hvorfor jeg er så opptatt av å være tynn og trent. Det gir liksom ikke mening. Det er selvmotsigende at jeg synes alt er meningsløst, men likevel er det krise på jord om jeg legger litt på meg eller ikke får trent. Hadde ikke trent på over en uke (pga operasjon og slikt) før jeg tok ei helt lett økt i dag, og det har stresset meg skikkelig. Betaler for det nå da. Krampene økte på igjen. 

Jeg og behandler har snakket en del om dette med arbeidsutprøving i dag da, så jeg har nå sendt melding til Nav og spurt når det er tenkt at ting skal komme i gang, og oppdatert henne litt på hvordan det går med meg. Jeg vil jo gjerne forsøke, men jeg fatter ikke hvordan jeg skal klare å stå i jobb når jeg har så hyppige dårlige perioder. Jeg husker jo hvor hardt jeg klamret meg fast til jobben min da jeg for alvor ble syk for fire år siden. Jeg trivdes så godt i den. Likevel klarte jeg ikke det. Og nå skal jeg klare det i en eller annen jobb som ikke er "meg" fordi jeg foreløpig ikke kan klare å stå i den type jobb jeg utdannet meg til. Jeg bekymrer meg mye rundt dette for jeg har ikke lyst til å feile samtidig som jeg ikke har lyst til at det skal bli slik at jeg presser meg så hardt at det eneste jeg klarer er jobb også er jeg så syk og dårlig resten av døgnet at jeg klarer ikke mer enn det...

[Glitter]

Denne "dagboken" skulle ligget under et underforum kalt "livsmestring", for jeg skriver jo ikke bare om ernæring og vektmestring. Jaja..

Hva er egentlig vitsen i å leve? Jeg ser ikke vitsen i det. Virkelig ikke. Jeg klamrer meg til det behandler etter lang tid har klart å banke inn i hodet på meg at det eneste som er sikkert hvis jeg dør det er at da får jeg aldri vite om jeg kunne fått det bedre hvis jeg kjempet videre. Men det er vanskelig å klamre seg til det når jeg ikke ser noe håp for meg.

[stjernestøv]

8 minutter siden, Glitter skrev:

Denne "dagboken" skulle ligget under et underforum kalt "livsmestring", for jeg skriver jo ikke bare om ernæring og vektmestring. Jaja..

Hva er egentlig vitsen i å leve? Jeg ser ikke vitsen i det. Virkelig ikke. Jeg klamrer meg til det behandler etter lang tid har klart å banke inn i hodet på meg at det eneste som er sikkert hvis jeg dør det er at da får jeg aldri vite om jeg kunne fått det bedre hvis jeg kjempet videre. Men det er vanskelig å klamre seg til det når jeg ikke ser noe håp for meg.

Skjønner at du har store svingninger i følelsene dine, sterke følelser. Jeg fikk eupf da jeg var ung og den psykiateren var sikker på at jeg hadde det, så jeg tror det er noe man kan vokse fra seg. Og det finnes god hjelp i dag. 

Endret 9. juli 2020 av stjernestøv

[Glitter]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Skjønner at du har store svingninger i følelsene dine, sterke følelser. Jeg fikk eupf da jeg var ung og den psykiateren var sikker på at jeg hadde det, så jeg tror det er noe man kan vokse fra seg. Og det finnes god hjelp i dag. 

Jeg har store svigninger ja, men ikke slik "typisk" EUPF hvor jeg går fra å være glad og fornøyd til å være suicidal fra den ene dagen til den andre. Er stabilt nede, men så svinger det rundt om jeg har kontroll på tankene og impulsene mine. Har bedre kontroll nå enn jeg hadde før, sett bort fra at jeg har hatt et ille tilbakefall på selvskadingen siden mai. Men det var konstante "episoder" før, nå holder jeg ut mye lenger mellom hvor episide og jeg er mulig å snakke fornuft til. Samtalene med behandler er mye mer fruktbar enn de var da jeg var i konstant følelsesmodus og mente at alt jeg gjorde var utenfor min kontroll. Klarte liksom ikke ta ansvar for noen ting. Så det har jo skjedd ting i løpet av disse fire årene, men. Følelsene er fortsatt like vonde. 

Man kan visst vokse det av seg ja med riktig behandling. Det har min behandler sagt til meg mange ganger. Og noen ganger minner hun meg på hvor jeg var for et par år siden og hvor jeg er nå. At det faktisk har vært framgang selv om jeg føler det ikke har vært det. 

Det endrer likevel ikke på min sterke dragning mot døden og befrielsen. Jeg har bare blitt flinkere til å stå i mot. Terskelen for selvmord har blitt høyere. 

[RamonaK]

2 minutter siden, Glitter skrev:

Jeg har store svigninger ja, men ikke slik "typisk" EUPF hvor jeg går fra å være glad og fornøyd til å være suicidal fra den ene dagen til den andre. Er stabilt nede, men så svinger det rundt om jeg har kontroll på tankene og impulsene mine. Har bedre kontroll nå enn jeg hadde før, sett bort fra at jeg har hatt et ille tilbakefall på selvskadingen siden mai. Men det var konstante "episoder" før, nå holder jeg ut mye lenger mellom hvor episide og jeg er mulig å snakke fornuft til. Samtalene med behandler er mye mer fruktbar enn de var da jeg var i konstant følelsesmodus og mente at alt jeg gjorde var utenfor min kontroll. Klarte liksom ikke ta ansvar for noen ting. Så det har jo skjedd ting i løpet av disse fire årene, men. Følelsene er fortsatt like vonde. 

Man kan visst vokse det av seg ja med riktig behandling. Det har min behandler sagt til meg mange ganger. Og noen ganger minner hun meg på hvor jeg var for et par år siden og hvor jeg er nå. At det faktisk har vært framgang selv om jeg føler det ikke har vært det. 

Det endrer likevel ikke på min sterke dragning mot døden og befrielsen. Jeg har bare blitt flinkere til å stå i mot. Terskelen for selvmord har blitt høyere. 

Høres ut som du har hatt en skikkelig møkka dag. Hvor alt det negative tar over. Men som du sier har du jo gjort fremgang i behandlingen, noen ting tar jo tid. Og du har jo mye annet å streve med også. Synes du er flink jeg som aldri gir deg. Du har jo kommet deg gjennom masse allerede.

[Marye]

Litium er effektivt mot suicidaltanker

[stjernestøv]

2 minutter siden, Glitter skrev:

Jeg har store svigninger ja, men ikke slik "typisk" EUPF hvor jeg går fra å være glad og fornøyd til å være suicidal fra den ene dagen til den andre. Er stabilt nede, men så svinger det rundt om jeg har kontroll på tankene og impulsene mine. Har bedre kontroll nå enn jeg hadde før, sett bort fra at jeg har hatt et ille tilbakefall på selvskadingen siden mai. Men det var konstante "episoder" før, nå holder jeg ut mye lenger mellom hvor episide og jeg er mulig å snakke fornuft til. Samtalene med behandler er mye mer fruktbar enn de var da jeg var i konstant følelsesmodus og mente at alt jeg gjorde var utenfor min kontroll. Klarte liksom ikke ta ansvar for noen ting. Så det har jo skjedd ting i løpet av disse fire årene, men. Følelsene er fortsatt like vonde. 

Man kan visst vokse det av seg ja med riktig behandling. Det har min behandler sagt til meg mange ganger. Og noen ganger minner hun meg på hvor jeg var for et par år siden og hvor jeg er nå. At det faktisk har vært framgang selv om jeg føler det ikke har vært det. 

Det endrer likevel ikke på min sterke dragning mot døden og befrielsen. Jeg har bare blitt flinkere til å stå i mot. Terskelen for selvmord har blitt høyere. 

Det er i hvert fall positivt at det er fremgang, det lover godt det. Du får bare stå på videre, og bra at terskelen for selvmord er høyere. 

Men du har vel bp og? Du har litt av noen utfordringer å leve med. 

[Glitter]

25 minutter siden, RamonaK skrev:

Høres ut som du har hatt en skikkelig møkka dag. Hvor alt det negative tar over. Men som du sier har du jo gjort fremgang i behandlingen, noen ting tar jo tid. Og du har jo mye annet å streve med også. Synes du er flink jeg som aldri gir deg. Du har jo kommet deg gjennom masse allerede.

Ja dagen har vært en sånn dag hvor alt bare er feil. Også er jeg fysisk dårlig også. 

Takk. Jeg føler meg ikke flink, men samtidig så føler jeg jo at jeg gjør så godt jeg kan. 

24 minutter siden, Marye skrev:

Litium er effektivt mot suicidaltanker

Åja. Jeg går på Lamictal. Tror ikke den har redusert selvmordstankene mine, men jeg er kanskje mer motstandsdyktig mot de. 

24 minutter siden, stjernestøv skrev:

Det er i hvert fall positivt at det er fremgang, det lover godt det. Du får bare stå på videre, og bra at terskelen for selvmord er høyere. 

Men du har vel bp og? Du har litt av noen utfordringer å leve med. 

Jeg vet ikke om jeg har det. Jeg hadde diagnosen, men så ble den tatt vekk. Så ble jeg utredet på nytt i år i forbindelse med forskningsprosjekt, og da kom det jo fram at jeg har jo både tunge depresjoner og har hatt hypomanier, men det ble satt spørsmålstegn rundt om mine hypomanier er et symptom på mim borderline. Det er rundt 200 "måter" å ha EUPF på visstnok, og at for min del er det få svigninger oppover, men når jeg har de er de langvarige slik som ved hypomani. Har jo trodd jeg har vært frisk og bestilt med hund tre ganger jeg, danset, synge og tatt kontakt med folk. Arbeidsutprøving skaffet jeg meg også. For så å kræsjet rett inn i depresjon. 

Så jeg endte heller opp med tilbakevendende depressiv lidelse og EUPF, borderline type med litt atypiske svigninger. Pluss andre diagnoser. 

Jeg vet ikke jeg, men ble nå satt på Lamictal da. 

Endret 9. juli 2020 av Glitter

[stjernestøv]

2 minutter siden, Glitter skrev:

Ja dagen har vært en sånn dag hvor alt bare er feil. Også er jeg fysisk dårlig også. 

Takk. Jeg føler meg ikke flink, men samtidig så føler jeg jo at jeg gjør så godt jeg kan. 

Åja. Jeg går på Lamictal. Tror ikke den har redusert selvmordstankene mine, men jeg er kanskje mer motstandsdyktig mot de. 

Jeg vet ikke om jeg har det. Jeg hadde diagnosen, men så ble den tatt vekk. Så ble jeg utredet på nytt i år i forbindelse med forskningsprosjekt, og da kom det jo fram at jeg har jo både tunge depresjoner og har hatt hypomanier, men det ble satt spørsmålstegn rundt om mine hypomanier er et symptom på mim borderline. Det er rundt 200 "måter" å ha EUPF på visstnok, og at for min del er det få svigninger oppover, men når jeg har de er de langvarige slik som ved hypomani. Har jo trodd jeg har vært frisi og bestilt med hund tre ganger jeg, danset, synge og tatt kontakt med folk. For så å kræsjet rett inn i depresjon. 

Så jeg endte heller opp med tilbakevendende depressiv lidelse og EUPF, borderline type med litt atypiske svigninger. Pluss andre diagnoser. 

Jeg vet ikke jeg, men ble nå satt på Lamictal da. 

Ja senere kom det jo frem at de tror jeg har schizoaffektiv, man har jo svingninger på det også. Jeg har svingt veldig mye her i livet, men vil si jeg er stabil nå og har vært det i flere år. Så det er håp. 

[Marye]

3 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja senere kom det jo frem at de tror jeg har schizoaffektiv, man har jo svingninger på det også. Jeg har svingt veldig mye her i livet, men vil si jeg er stabil nå og har vært det i flere år. Så det er håp. 

Jeg hadde massive selvmordstanker før om årene selv om jeg ikke ønsket å dø, men tankene var helt ufrivillige. Litium reddet meg. Men nå trenger jeg ikke lenger litium. Bruker 200 mg lamictal. Det holder siden jeg ikke kan bli manisk lenger. Men var depresjon og en uutholdelig smerte jeg slet med som litium hjalp meg mot

[Glitter]

12 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja senere kom det jo frem at de tror jeg har schizoaffektiv, man har jo svingninger på det også. Jeg har svingt veldig mye her i livet, men vil si jeg er stabil nå og har vært det i flere år. Så det er håp. 

Det er jo bra du føler deg mer stabil. Ingenting er jo bedre enn det. 

7 minutter siden, Marye skrev:

Jeg hadde massive selvmordstanker før om årene selv om jeg ikke ønsket å dø, men tankene var helt ufrivillige. Litium reddet meg. Men nå trenger jeg ikke lenger litium. Bruker 200 mg lamictal. Det holder siden jeg ikke kan bli manisk lenger. Men var depresjon og en uutholdelig smerte jeg slet med som litium hjalp meg mot

Jeg bruker også 200 mg Lamictal. Er bare akkurat innenfor referanseområdet da, så har lurt på om jeg kanskje burde prøvd en liten økning. Har jo ikke bivirkninger på den så det kan vel ikke skade. 

[stjernestøv]

8 minutter siden, Marye skrev:

Jeg hadde massive selvmordstanker før om årene selv om jeg ikke ønsket å dø, men tankene var helt ufrivillige. Litium reddet meg. Men nå trenger jeg ikke lenger litium. Bruker 200 mg lamictal. Det holder siden jeg ikke kan bli manisk lenger. Men var depresjon og en uutholdelig smerte jeg slet med som litium hjalp meg mot

Bra at du ble hjulpet av det da, depresjon er veldig vanskelig å være i. 

[stjernestøv]

1 minutt siden, Glitter skrev:

Det er jo bra du føler deg mer stabil. Ingenting er jo bedre enn det. 

 

Ja jeg er stabil og svinger ikke noe særlig, det betyr ikke at jeg har det bra dessverre. Da hadde jeg vært der ute i verden og levd livet  

[Glitter]

7 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja jeg er stabil og svinger ikke noe særlig, det betyr ikke at jeg har det bra dessverre. Da hadde jeg vært der ute i verden og levd livet  

Nei jeg ser jo at du ikke har det noe bra. Du strever med ditt du også.