Gå til innhold

Ventilere litt


RamonaK

Anbefalte innlegg

RamonaK
25 minutter siden, frosken skrev:

Det skjønner jeg. Jeg spurte fordi jeg mener at situasjonen hadde vært enda mer akutt om barna var i huset. 

Jeg får en ekkel følelse av at du ikke tror meg.  Kommentaren fra @Fionys fikk det til å gå opp for meg. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 94
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • RamonaK

    49

  • stjernestøv

    9

  • frosken

    9

  • AnonymBruker

    8

Mest aktive i denne tråden

Populære innlegg

Ja, jeg skal prøve det. Har helgen på å tenke igjennom hvordan best gjøre dette. Men har en god følelse, tror det kommer til å gå bra.

Jeg mister ordene mine nå. Dette er jo helt forferdelig og jeg blir kjempetrist og bekymret på dine vegne. Hvorfor kan du ikke ringe politiet? Si det som det er og at du vil ha han ut av huset. Det er

Takk har fått en god følelse at dette kommer til å gå bra

Fionys
3 minutter siden, RamonaK skrev:

Hva mener du med at det ikke trenger være sant? Hvorfor i all verden skulle jeg ha funnet på noe sånt? Jeg er fullstendig klar over at jeg kan kaste han ut, men jeg er redd for konsekvensene. 

Hvordan skal jeg vite om det du sa tidligere eller det du sier nå er sant, kanskje noe annet er sant i neste uke. 

Du kan kontakte politiet for å høre hvordan du bør gå fram. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
RamonaK
1 minutt siden, Fionys skrev:

Hvordan skal jeg vite om det du sa tidligere eller det du sier nå er sant, kanskje noe annet er sant i neste uke. 

Du kan kontakte politiet for å høre hvordan du bør gå fram. 

Hvorfor i all verden skulle jeg funnet på noe sånt? Jeg har nok av dritt som har skjedd så har null behov for å finne på ting. 

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lurven
16 minutter siden, RamonaK skrev:

Å sånn å forstå. Nei, det har med ferietiden hans. 

Men uansett har politiet plikt til å fjerne han fra huset hvis du føler deg utrygg.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
RamonaK
3 minutter siden, Lurven skrev:

Men uansett har politiet plikt til å fjerne han fra huset hvis du føler deg utrygg.

Takk. Ja, jeg vet det. Men hva hvis han kommer tilbake? Hva hvis han krever å ta barna med seg? 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lurven
8 minutter siden, RamonaK skrev:

Takk. Ja, jeg vet det. Men hva hvis han kommer tilbake? Hva hvis han krever å ta barna med seg? 

Har de norsk statsborgerskap? Han kan uansett ikke kreve å få med seg barna. Dessuten er de ikke i huset.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

emilie321
6 minutter siden, RamonaK skrev:

Takk. Ja, jeg vet det. Men hva hvis han kommer tilbake? Hva hvis han krever å ta barna med seg? 

Jeg skjønner at du er redd for at han skal ta barna fra deg. Levde selv med den trusselen i mange år og den er vond å leve med. 

Uansett så må du tenke på barnas beste og da bør du vel kanskje være ærlig med barnevernet. Ellers kan de ikke hjelpe deg optimalt. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
RamonaK
1 minutt siden, Lurven skrev:

Har de norsk statsborgerskap? Han kan uansett ikke kreve å få med seg barna. Dessuten er de ikke i huset.

Nei de har ikke det enda. Ok, han kan ikke det? 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Fionys
17 minutter siden, RamonaK skrev:

Hvorfor i all verden skulle jeg funnet på noe sånt? Jeg har nok av dritt som har skjedd så har null behov for å finne på ting. 

 

Ingen her inne kan vite helt sikkert at du ikke bare finner på ting. Jeg kan være en fiktiv person for alt dere vet. De som vil kan være hva de vil når de sitter gjemt bak en skjerm. 

Håper du finner en løsning på problemet og får han bort. Slik du fortelle det så tror jeg ikke det finnes en god og forsikte måte å gjøre det på.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
RamonaK
1 minutt siden, emilie321 skrev:

Jeg skjønner at du er redd for at han skal ta barna fra deg. Levde selv med den trusselen i mange år og den er vond å leve med. 

Uansett så må du tenke på barnas beste og da bør du vel kanskje være ærlig med barnevernet. Ellers kan de ikke hjelpe deg optimalt. 

Ja jeg skal være ærlig med de. Jeg levde i håpet om at jeg var kvitt han og at jeg ikke trengte fortelle men har ikke noe valg nå. Har aldri fortalt noen om dette før. 

Så trist at du vet hvordan det er, du har rett , det er en vond følelse. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
RamonaK
3 minutter siden, Fionys skrev:

Ingen her inne kan vite helt sikkert at du ikke bare finner på ting. Jeg kan være en fiktiv person for alt dere vet. De som vil kan være hva de vil når de sitter gjemt bak en skjerm. 

Håper du finner en løsning på problemet og får han bort. Slik du fortelle det så tror jeg ikke det finnes en god og forsikte måte å gjøre det på.

Takk. :) ja selvfølgelig kan jo folk si hva som helst, men man burde la tvilen komme folk til gode. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
1 time siden, RamonaK skrev:

Jeg er nødt til å ventilere litt. Mannen min er ikke død som jeg sa før , jeg orket bare ikke snakke om han. 

Vi forlovet og giftet oss etter Ikke veldig lang tid. Han er australsk og vi bodde i Australia. Vi fikk vårt første barn, og etter det begynte han å bli voldelig. Hvis jeg prøvde å si at han måtte slutte ellers gikk jeg fra ham sa han at jeg kunne bare dra, men at sønnen vår ble hos han. Det verste er at han hadde loven på sin side. Hadde vi blitt skilt hadde jeg mått forlate landet og hadde ikke fått lov til å ta med sønnen uten mannen min sin tillatelse. Så jeg følte jeg ikke hadde så mye valg og prøvde å gjøre det beste ut av det. Vi fikk vårt andre barn og det var da jeg skjønte at denne mannen var farlig både for meg og barna. Jeg begynte å planlegge å rømme. Det tok fire år før jeg klarte å ta med meg barna til Norge. Planen var å skille meg så fort de hadde blitt registrert i det norske systemet. Men det rakk jeg aldri. Nå er han kommet til Norge (kun på besøk). Jeg er så fryktelig sliten, han blir så fryktelig sint. Å gå til politiet er ingen vits, jeg har null bevis for noenting. Det er en måned igjen til han må reise, jeg vet ikke om jeg holder det ut. Jeg er så sint og lei, lei av at han kjefter på meg og barna. Lei av å bli kalt ei dum hore, bli tatt kvelertak på, dytta inn i veggen, trua med kniv. Jeg prøver å si til meg selv at jeg holdt jo ut i fire år, i forhold blir fire uker ingenting, men det at jeg endelig trodde jeg var fri ga meg håp og det har sluknet. 

Her sier du at han kjefter på barna

Anonymkode: 18ffd...1b4

Lenke til innlegg
Del på andre sider
RamonaK
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Her sier du at han kjefter på barna

Anonymkode: 18ffd...1b4

Ja, og som jeg sa tidligere ordla jeg meg ikke helt rett. Jeg mente ikke han hadde gjort de tingene siden han kom, men det er mer en beskrivelse av hvordan han var å leve med generelt. Jeg skulle skrevet i past tense, Ikke present tense. (Jeg husker ikke hva det heter på norsk). Det var ment som en jeg er lei av å ha blitt behandlet sånn og vil ikke bli behandlet sånn. Hvis du skjønner? 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

RamonaK
30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her sier du at han kjefter på barna

Anonymkode: 18ffd...1b4

Føler du prøvde å "ta meg" for noe med den kommentaren .

Lenke til innlegg
Del på andre sider
RamonaK
2 minutter siden, Lurven skrev:

Du får uansett varme tanker og en klem herfra. :)

Takk det var snilt av deg ❤️

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
52 minutter siden, RamonaK skrev:

Ja jeg skal være ærlig med de. Jeg levde i håpet om at jeg var kvitt han og at jeg ikke trengte fortelle men har ikke noe valg nå. Har aldri fortalt noen om dette før. 

Så trist at du vet hvordan det er, du har rett , det er en vond følelse. 

Hvordan kan du tro at du var kvitt han. Han er barnas far, han har rettigheter og er nærmeste pårørende hvis noe skjer deg

Anonymkode: 18ffd...1b4

Lenke til innlegg
Del på andre sider
RamonaK
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan du tro at du var kvitt han. Han er barnas far, han har rettigheter og er nærmeste pårørende hvis noe skjer deg

Anonymkode: 18ffd...1b4

Han bryr seg ikke om barna, så ja kanskje jeg var litt naiv men trodde jeg var kvitt han. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
frosken
18 timer siden, RamonaK skrev:

Jeg får en ekkel følelse av at du ikke tror meg.  Kommentaren fra @Fionys fikk det til å gå opp for meg. 

Det finnes mange gode grunner til at historier man forteller på et forum som dette er endret på en del punkter, så det er ikke i seg selv noe galt i at du ikke har fortalt dette før. Men for oss som har engasjert oss i din og dine barns situasjon de siste månedene, så blir det vanskelig å helt vite hvordan gi respons på det du forteller nå. 

Har du "bortført" barna da du tok de med til Norge? Det høres ut som om du bør søke juridisk hjelp dersom det er usikkert om mannen din kan kreve å få barna med seg tilbake til Australia. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
19 timer siden, RamonaK skrev:

Jeg er nødt til å ventilere litt. Mannen min er ikke død som jeg sa før , jeg orket bare ikke snakke om han. 

Vi forlovet og giftet oss etter Ikke veldig lang tid. Han er australsk og vi bodde i Australia. Vi fikk vårt første barn, og etter det begynte han å bli voldelig. Hvis jeg prøvde å si at han måtte slutte ellers gikk jeg fra ham sa han at jeg kunne bare dra, men at sønnen vår ble hos han. Det verste er at han hadde loven på sin side. Hadde vi blitt skilt hadde jeg mått forlate landet og hadde ikke fått lov til å ta med sønnen uten mannen min sin tillatelse. Så jeg følte jeg ikke hadde så mye valg og prøvde å gjøre det beste ut av det. Vi fikk vårt andre barn og det var da jeg skjønte at denne mannen var farlig både for meg og barna. Jeg begynte å planlegge å rømme. Det tok fire år før jeg klarte å ta med meg barna til Norge. Planen var å skille meg så fort de hadde blitt registrert i det norske systemet. Men det rakk jeg aldri. Nå er han kommet til Norge (kun på besøk). Jeg er så fryktelig sliten, han blir så fryktelig sint. Å gå til politiet er ingen vits, jeg har null bevis for noenting. Det er en måned igjen til han må reise, jeg vet ikke om jeg holder det ut. Jeg er så sint og lei, lei av at han kjefter på meg og barna. Lei av å bli kalt ei dum hore, bli tatt kvelertak på, dytta inn i veggen, trua med kniv. Jeg prøver å si til meg selv at jeg holdt jo ut i fire år, i forhold blir fire uker ingenting, men det at jeg endelig trodde jeg var fri ga meg håp og det har sluknet. 

Kanskje du skal ta med deg barna å komme deg på krisesenteret?

Anonymkode: ad3ef...dd3

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Opprett ny...