Gå til innhold

Åpenhet om egen sykdom


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Har noen av dere opplevd å miste venner når dere fortalte om egen psykdom?

Har en nær venn som jeg ønsker å være mer åpen ovenfor, men jeg er så fryktelig redd for å bli avvist. Og ja, hvis noen lurer så er en av diagnosene mine unnvikende pf. Er så redd for hva vedkomnede vil synes om meg og hvordan det vil bli mottatt når jeg forteller det. Er klar over at hen selvfølgelig må ha forstått litt, men helhetsbildet og graden av funksjonssvikt er nok ikke kjent da jeg er veldig reservert og holder en fasade utad - selv ovenfor min aller nærmeste venn.

Det gjør meg så vondt å ikke ha noen å dele livets små og store utfordringer med og jeg føler meg både veldig ensom og som en veldig dårlig venn siden jeg holdet det skjult. Vet bare ikke om jeg tørr å være åpen og rett og slett hvordan jeg gjør det - mangler naturlig nok erfaring siden jeg alltid har holdt vanskelige følelser og psykdom privat.

Noen som har egne erfaringer å dele, eller bare har noen råd for hva jeg bør gjøre og hvordan jeg eventuelt legger frem noe slikt?

Anonymkode: 190fb...272

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Pragmatikeren

I jevnbyrdige relasjoner er det vanlig å dele omtrent like mye. Jeg tenker at en forteller litt om seg selv først, så ser en om den andre gjør det samme. La det bli en naturlig del av samtalen, og ta ting gradvis. Du trenger ikke nødvendigvis ta opp dette som et stort tema, gi heller små drypp av hvem du er på en naturlig måte. Det ville jeg satt mest pris på. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg var din venn så ville jeg satt stor pris på at du viste meg tillitt og fortalte meg akkurat hvordan du hadde det. Du hadde på ingen måte skremt meg vekk. 

Men folk er jo forskjellig så klart, så kan jo ikke vite hvordan din venn vil reagere. Likevel, er det jo ikke slik at hvis det er et godt og solid vennskap så bør dette være noe som er helt naturlig å dele? Du trenger jo ikke dele absolutt alt, men få fram hvordan ting er for deg? På en måte som ikke legger press på den andre om at han nå må innta en rolle hvor han må gi deg veldig mye bekreftelse? Bare god vennskapelig støtte? 

Og husk at hvis han ikke vet helt hva han skal si til det så vil det ikke si han synes du er dum eller at det er en form for avvisning. Det er bare ikke alle som helt vet hva de skal si til det. For noen er dette med psykiske lidelser litt skummelt. Men jeg tenker at en god venn rommer følelsene til vennene sine. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare opplevd det som positivt å dele. I mitt tilfellet var det umulig å skjule da, men det har nok vært lettere for dem å forholde seg til når jeg har vært åpen. Tenker at det er en viktig del av et vennskap det å kunne dele hvordan man har det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, Pragmatikeren skrev:

I jevnbyrdige relasjoner er det vanlig å dele omtrent like mye. Jeg tenker at en forteller litt om seg selv først, så ser en om den andre gjør det samme. La det bli en naturlig del av samtalen, og ta ting gradvis. Du trenger ikke nødvendigvis ta opp dette som et stort tema, gi heller små drypp av hvem du er på en naturlig måte. Det ville jeg satt mest pris på. 

Jeg tenker at hvis dere har et godt og nært vennskap,vil han/hun sette på at du forteller om problemene dine. Men du trenger ikke å buse ut med alt på en gang. Det kan fort virke overveldende. Som jeg har nevnt i et tidligere innlegg, har jeg både venner og samboer med psykiske lidelser. Jeg tror ikke at ting har fungert så godt mellom oss hvis vi ikke hadde den åpenheten vi faktisk har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har noen av dere opplevd å miste venner når dere fortalte om egen psykdom?

Har en nær venn som jeg ønsker å være mer åpen ovenfor, men jeg er så fryktelig redd for å bli avvist. Og ja, hvis noen lurer så er en av diagnosene mine unnvikende pf. Er så redd for hva vedkomnede vil synes om meg og hvordan det vil bli mottatt når jeg forteller det. Er klar over at hen selvfølgelig må ha forstått litt, men helhetsbildet og graden av funksjonssvikt er nok ikke kjent da jeg er veldig reservert og holder en fasade utad - selv ovenfor min aller nærmeste venn.

Det gjør meg så vondt å ikke ha noen å dele livets små og store utfordringer med og jeg føler meg både veldig ensom og som en veldig dårlig venn siden jeg holdet det skjult. Vet bare ikke om jeg tørr å være åpen og rett og slett hvordan jeg gjør det - mangler naturlig nok erfaring siden jeg alltid har holdt vanskelige følelser og psykdom privat.

Noen som har egne erfaringer å dele, eller bare har noen råd for hva jeg bør gjøre og hvordan jeg eventuelt legger frem noe slikt?

Anonymkode: 190fb...272

Nei, det har jeg ikke opplevd. Fortalt det når det har virka naturlig for meg. Reaksjoner jeg har fått er at de åpner seg mer eller forteller de kjenner eller har noen i familie som har noe av det samme. 

Vet ikke hvordan best fortelle.  Har fortalt når jeg har vært sykmeldt, og da jeg var med på et forskningsprosjekt og gikk med ei ekstra klokke ble det naturlug å si, noen lurte på hvorfor.

Men si det for å si det, jeg vet ikke..

Jeg er ikke så flink å holde på vennskap. Blir ikke uvenner, men når jeg har flytta, har jeg etterhvert hatt lite kontakt med barndomsvenner. 

Rart, men nå får jeg faktisk lett venner via jobb.  Flere kollegaer som jeg også kaller veninder.  Jeg må være takknemlig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På 10.8.2020 den 2.22, AnonymBruker skrev:

Har noen av dere opplevd å miste venner når dere fortalte om egen psykdom?

Anonymkode: 190fb...272

Ja, jeg har opplevd at folk har tatt avstand og en jeg anså som min beste venninne, brøt kontakten og ville ikke ha noe med meg å gjøre. Dette er nå 17 år siden og for to år siden tok jeg kontakt med denne tidligere venninnen for å høre hvordan det gikk med henne. Da kom det frem at hun selv slet psykisk med PTSD og hadde nok med seg selv - så problemet lå ikke bare hos meg i det tilfellet.

Jeg tror at @Lurven er inne på noe svært vesentlig. At man porsjonerer ut sin lidelse og psykiske smerte overfor sin venn (eller kjæreste for den saks skyld) slik at h*n ikke føler det hele blir overveldende og skremmende. I mange tilfeller er psykiske lidelser ukjent terreng for mange, mange har skremmende forestillinger og fordommer fortsatt selv i dag på tross av mer åpenhet på psykiske lidelser, og da kan det være nyttig å få en gradvis tilvending og ikke få alt kastet over seg som flere bøtter isvann. Jeg har lest i grupper på Facebook for traumeutsatte og pasienter med PTSD, at nå har noen fortalt kjæresten sin hele livshistorien sin og alt som var vondt. Da tenker jeg alltid i mitt stille: "Var nå det så lurt?" Kanskje godt å få det ut, men hva tenker mottakeren? Riktignok ønsker man jo å støtte opp om den andre som en kjæreste, men selv for en kjæreste kan det bli for mye, og h*n kan bli redd eller skeptisk og stikke fra forholdet fordi det virker for skremmende og utrygt. Om ikke umiddelbart, så er spiren sådd. Det må ikke være slik, men det kan være slik. Alle må jo finne sin metode her. Enda mer er vel dette med å ikke komme med alt på en gang gjeldende for et vennskap. Mitt råd er å ta det gradvis. Bli kjent med hverandre litt og litt. I et vennskap har man det oftest ikke travelt. La den ene fortelle litt og vær deretter den lyttende part. Det er viktig at begge får oppleve i et vennskap at man blir sett og får lov til å se. Et vennskap skal være gjensidig og på likefot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...