Flere som synes det er vanskelig å eldes?

[laban]

1 time siden, 90tallsbarn skrev:

Og det med å tenke på at man snart er på eldrehjemmet, i kista osv er det som virker skumlest med 60-åra. Mange i min familie kommer jo dit nå. Onkler og tanter.... de ser ikke ulykkelige ut i det hele tatt. Men tanken på at en har igjen sine siste 10, kanskje bare 5 friske år? Sykdommer kan oppstå når som helst? Og bare komme nærmere og nærmere døden. Tenker de ikke på hvordan de skal dø?

Jeg er i 60-årene. Det følgende gjelder (kun) meg og mine egne tanker:

At sykdommer kan oppstå når som helst, vet man godt om - men det er til liten nytte å være ulykkelig for noe som ikke har skjedd ennå. Når folk i samme aldersgruppe blir alvorlig syke eller dør, er det lettere å tenke at en selv er heldig som er frisk, enn å sørge på forskudd over at man selv teoretisk kan være den neste. De gangene jeg tenker på at mye mer enn halvparten av livet er gått, noe som gjør meg mer sint enn trist, føler jeg ikke at jeg har noen rett til å belaste omgivelsene med det. Så det dine eldre slektninger tenker om denslags, kommer nok ikke fram når du treffer dem - mulig unntatt hvis dere treffes i begravelser. 

"Temaet" for tankene er oftere "hvor i alle dager ble årene av?" enn "hvor lenge har jeg igjen, tenk om jeg er syk eller død når...." Samtidig vet jeg jo at det har gått lang tid siden f.eks. barna var små. Levetid er ikke arvelig, men vi har hatt mange 90-åringer på farssiden av min slekt, så jeg satser egentlig på at jeg forsatt har mange år igjen. Dette vil selvfølgelig bli revidert hvis jeg blir syk, men det er jeg altså ikke. 

Akkurat hvordan jeg skal dø, er det lett å la være å tenke på. Uten sammenlikning forøvrig ventet jeg med å grue meg til første fødsel, til de omsider fikk bestemt seg for om jeg skulle ta keisersnitt eller ikke. Jeg ser ikke helt poenget med å tenke på alle de grufulle måtene man kan bli pint ihjel av sykdom på, så lenge jeg ikke feiler noe som helst. 

Innvendig føler man seg faktisk ikke spesielt annerledes enn for 30 år siden. Jeg har ikke lest den boka som omtales her, men jeg kjenner igjen en god del - på innsiden er jeg voksen, men verken ungdom eller gammel: 
https://akersposten.no/sissel-gran-tatt-pa-senga-av-alderdommen/19.3473

 

[cilie]

41 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Hæ? Bare 5 eller 10 friske år igjen av livet når man er 60 år?

Begge foreldrene mine har fortsatt større arbeidskapasitet enn meg. 

[Stikkelsbær]

Jeg er 57 og har egentlig alltid blitt tatt for å være litt eldre. I min ungdom var jeg nok litt av ei snelle, for det haglet med kommentarer, og særlig om de store brystene mine. Jeg hatet det!  Før jeg giftet meg, inngikk vi en avtale om å aldri kommentere utseende til hverandre, og det har vi holdt gjennom snart 35 år. Jeg har tatt plastisk operasjon hvor brystene ble korrigert til en normal b-cup i 25 års-alderen, så da ble det mer fred å få.

Jeg vet at jeg fortsatt er pen, og har ikke behov for at noen forteller meg det. Utseende betyr da ingenting! Når jeg tenker på venner og kjære som har gått bort, tenker jeg ikke på hvordan de så ut, bare hvordan de oppførte seg og satte spor.

[påskelilje]

1 time siden, laban skrev:

Jeg er i 60-årene. Det følgende gjelder (kun) meg og mine egne tanker:

At sykdommer kan oppstå når som helst, vet man godt om - men det er til liten nytte å være ulykkelig for noe som ikke har skjedd ennå. Når folk i samme aldersgruppe blir alvorlig syke eller dør, er det lettere å tenke at en selv er heldig som er frisk, enn å sørge på forskudd over at man selv teoretisk kan være den neste. De gangene jeg tenker på at mye mer enn halvparten av livet er gått, noe som gjør meg mer sint enn trist, føler jeg ikke at jeg har noen rett til å belaste omgivelsene med det. Så det dine eldre slektninger tenker om denslags, kommer nok ikke fram når du treffer dem - mulig unntatt hvis dere treffes i begravelser. 

"Temaet" for tankene er oftere "hvor i alle dager ble årene av?" enn "hvor lenge har jeg igjen, tenk om jeg er syk eller død når...." Samtidig vet jeg jo at det har gått lang tid siden f.eks. barna var små. Levetid er ikke arvelig, men vi har hatt mange 90-åringer på farssiden av min slekt, så jeg satser egentlig på at jeg forsatt har mange år igjen. Dette vil selvfølgelig bli revidert hvis jeg blir syk, men det er jeg altså ikke. 

Akkurat hvordan jeg skal dø, er det lett å la være å tenke på. Uten sammenlikning forøvrig ventet jeg med å grue meg til første fødsel, til de omsider fikk bestemt seg for om jeg skulle ta keisersnitt eller ikke. Jeg ser ikke helt poenget med å tenke på alle de grufulle måtene man kan bli pint ihjel av sykdom på, så lenge jeg ikke feiler noe som helst. 

Innvendig føler man seg faktisk ikke spesielt annerledes enn for 30 år siden. Jeg har ikke lest den boka som omtales her, men jeg kjenner igjen en god del - på innsiden er jeg voksen, men verken ungdom eller gammel: 
https://akersposten.no/sissel-gran-tatt-pa-senga-av-alderdommen/19.3473

 

Gode refleksjoner, både fra deg og Sissel Gran.

[Eva Sofie]

2 timer siden, cilie skrev:

Begge foreldrene mine har fortsatt større arbeidskapasitet enn meg. 

Ja, men skyldes det fysisk eller psykisk helse? I dette tilfellet snakker jeg egentlig kun om den fysiske helsen...

[cilie]

4 timer siden, Eva Sofie skrev:

Ja, men skyldes det fysisk eller psykisk helse? I dette tilfellet snakker jeg egentlig kun om den fysiske helsen...

Fysisk.

[Eva Sofie]

4 timer siden, cilie skrev:

Fysisk.

Jo, da er vi for så vidt i samme båt. Vi har alle fått utdelt ulike kort i livet, men det gjelder å gjøre det beste ut av det. Jeg registrerer litt forundret at jeg selv klager mindre over tilværelsen enn en av mine foreldre som "kun" halter litt. Selv bruker jeg rullestol på deltid + en del annet for andre utfordringer, men lever fint med det. Det er annet som skaper vanskeligheter i hverdagen min som er noe helt annet enn somatiske forhold

[cilie]

9 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Jo, da er vi for så vidt i samme båt. Vi har alle fått utdelt ulike kort i livet, men det gjelder å gjøre det beste ut av det. Jeg registrerer litt forundret at jeg selv klager mindre over tilværelsen enn en av mine foreldre som "kun" halter litt. Selv bruker jeg rullestol på deltid + en del annet for andre utfordringer, men lever fint med det. Det er annet som skaper vanskeligheter i hverdagen min som er noe helt annet enn somatiske forhold

Du er positiv og klager ikke i hvert fall!

Det ble kanskje en feil sammenligning mellom meg og opphavet, all den tid vi alle utad er friske. Det jeg mente, var at de er mindre syke, uten kroniske plager og synes å orke mer enn meg. - Som et svar på at 60-ish som regel er langt fra «ferdig». 
 

 

[Eva Sofie]

16 minutter siden, cilie skrev:

Du er positiv og klager ikke i hvert fall!

Det ble kanskje en feil sammenligning mellom meg og opphavet, all den tid vi alle utad er friske. Det jeg mente, var at de er mindre syke, uten kroniske plager og synes å orke mer enn meg. - Som et svar på at 60-ish som regel er langt fra «ferdig». 
 

 

Ja, men også der med å klare å ha et positivt syn på livet og hverdagen, får vi også utdelt ulike kort i livet. Selv om du - eller andre for den saks skyld - ikke klarer det, vil det ikke si at dere er mindre "vellykket" enn meg. Vi håndterer livene våre ulikt. Veldig ulikt. Jeg jobber med rehabilitering og møter mennesker som av ulike årsaker har fått livet og hverdagen sin snudd på hodet og den kommer aldri til å bli som før. Noen vet jeg at kommer til å bli positive og se muligheter fremfor begrensninger bare de kommer over fasene sine som følger med det å få en skade/miste en sans, men jeg ser at andre gir litt opp, resignerer og tenker at livet er over. Noen få forblir dessverre akkurat der, men de fleste finner sin plass, fatter mot og samler krefter til å fortsette å stå på og kjempe. De kan mene at livet er forferdelig tøft både fysisk og psykisk, men de står på så best de kan. De har jeg virkelig respekt av! 

Beklager, litt off topic kanskje, men brenner veldig for dette temaet

[Kalevaala]

På 7.9.2020 den 1.45, Nicklusheletida skrev:

har brukt A-vitaminsyrekrem i et par år, som bedrer huden noe.

Fortell mer, hehe.  Hvilken bruker du?  

[Kalevaala]

På 11.9.2020 den 13.44, laban skrev:

Levetid er ikke arvelig

Jo er det ikke det da, til en viss grad?  Ting tyder i alle fall på at vi kan arve forutsetninger for å leve lenge. 

Jeg så en BBC-dokumentar som handlet om nettopp dette.    Forskere ville finne ut hva folk som ble veldig gamle har til felles. Var det et sitronvann før frokost og andre ting de liker å skyte av, eller kunne det være andre forklaringer?

Det viste seg at en god andel av dem rett og slett manglet gener for både kreft, hjerte-og karsykdom og alzheimer. 

Nå ville jeg helst ha linket til denne dokumentaren, men finner den ikke i farta. 

[laban]

17 minutter siden, Kalevaala skrev:

Ting tyder i alle fall på at vi kan arve forutsetninger for å leve lenge. 

Det kan vi nok, både gener og miljø / vaner. Men det er såpass mye forskjellig som får betydning for levealderen vår, at det bare er en moderat arvelighet i den store sammenhengen - mener jeg å ha lest. F.eks. er det ingen tydelig forskjell mellom likheten i levealder hos eneggede kontra toeggede tvillingpar. 

Men det er nok mange slekter hvor man ser tydelige tendenser likevel - kanskje særlig hvis mange er disponert for ting som gjør at de dør relativt tidlig. 

[Villanda]

Hvor gamle er dere?

[Nicklusheletida]

4 timer siden, Kalevaala skrev:

Fortell mer, hehe.  Hvilken bruker du?  

Airol Hva ønsker du at jeg skal fortelle ?

[Ekstra]

1 time siden, Nicklusheletida skrev:

Airol Hva ønsker du at jeg skal fortelle ?

Fortell! Jeg kan gjerne legge ut om at jeg ikke bryr meg om rynker, men er mottakelig for tips! 😅

[Kayia]

1 time siden, Nicklusheletida skrev:

Airol Hva ønsker du at jeg skal fortelle ?

Denne? Eller noe helt annet? #blankmennysgjerrig https://www.hudklinikken.no/hudsykdommer/airol-krem/ 

Endret 15. september 2020 av Kayia

[Kayia]

8 minutter siden, Ekstra skrev:

Fortell! Jeg kan gjerne legge ut om at jeg ikke bryr meg om rynker, men er mottakelig for tips! 😅

Haha nettopp  

[Nicklusheletida]

10 minutter siden, Ekstra skrev:

Fortell! Jeg kan gjerne legge ut om at jeg ikke bryr meg om rynker, men er mottakelig for tips! 😅

He he, alle bryr seg om det i mer eller mindre grad

At A- vitaminsyre er det eneste som har effekt har vært kjent lenge. Du kan google litt om det. Jeg begynte for 2 år siden. 

Den fjerner ikke rynker. Forfallet skjer uansett. Den hjelper ikke på sig i huden, den hjelper ikke på smilerynker osv. 

Likevel har den såpass effekt at jeg tenker å fortsette med det. 

Den hjelper på store porer, den bleker pigmentflekker, den fjerner sprengte blodkar. Huden får en jevnere farge og den føles glattere. Huden blir friskere. 

Men altså, den gjør deg ikke yngre 😁

Det er en lang tilvenningsprosess. Huden blir tørr og flasser. Dette blir bedre etter hvert som huden venner seg til kremen. 

Jeg sendte mail til fastleget og spurte om en resept. Han spurte ikke hvorfor jeg vilke bruke den . Han bare sendte meg resept uten spørsmål

Kan fås hos hudleger også, men det koster. 

[Grendel]

Synnøve Svabø holder seg ganske bra.

[Nicklusheletida]

16 minutter siden, Kayia skrev:

Denne? Eller noe helt annet? #blankmennysgjerrig https://www.hudklinikken.no/hudsykdommer/airol-krem/ 

Ja, det er denne