Gå til innhold

Ny mulighet...


RamonaK

Anbefalte innlegg

RamonaK
10 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jeg syns det var kjempeskummelt før vi skulle bort der, var full i angst når vi kom også. Det viste seg å bli noe av det beste jeg har opplevd her i livet, alle ble veldig godt ivaretatt. Det var bare det at psykiateren der ville jeg skulle ta trilafon for å klare oppholdet, men jeg klarte meg uten med "hallusinasjoner" og gode greier :) Jeg var vant til det. Og alle de kjekke folkene der, veldig lett å komme i kontakt med. Det var folk av alle slag, til og med leger som var der med familien sin. Du har jo barna med deg der, det gir tilhørighet og trygghet...du er ikke alene. Og de som er der er jo i samme situasjon. Tror det går helt fint jeg. 

Så bra. Det du forteller gjør at det hele føles litt bedre. Selvom jeg kanskje virker litt negativ så håper jeg jo at det blir bra. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 72
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • RamonaK

    28

  • AnonymBruker

    13

  • stjernestøv

    9

  • frosken

    8

Mest aktive i denne tråden

Populære innlegg

Dette kan komme til å bli et bra opplegg, men slik jeg ser det så forutsetter det minst to ting: 1. At tiltaket startes på et tidspunkt du er relativt stabil psykisk.  2. At du velger å spil

Han? Jeg tenker at hun har tilegnet seg mye erfaring opp igjennom livet på ulikt vis - slik vi alle gjør. Om det er gjennom jobb, privat og på fritid, er jeg ikke sikker - og raker meg ikke, men jeg h

Barna er alltid min første prioritet. Har vurdert å gi fra meg omsorgen tidligere. Men nå mener altså barnevernet at dette er noe som kan hjelpe oss. Så da må jeg jo prøve. 

stjernestøv
2 minutter siden, RamonaK skrev:

Så bra. Det du forteller gjør at det hele føles litt bedre. Selvom jeg kanskje virker litt negativ så håper jeg jo at det blir bra. 

Det går sikkert bra ja :) Men forstår at du har nerver på forhånd, det er vel naturlig og det når man skal noe nytt og ukjent. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Marye

Jeg og mamma var 2 uker på familie avd og da gikk jeg på skole på stedet. Vi var kun 2 elever 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
RamonaK
5 minutter siden, stjernestøv skrev:

Det går sikkert bra ja :) Men forstår at du har nerver på forhånd, det er vel naturlig og det når man skal noe nytt og ukjent. 

Ja du har nok rett i det. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
RamonaK
2 minutter siden, Marye skrev:

Jeg og mamma var 2 uker på familie avd og da gikk jeg på skole på stedet. Vi var kun 2 elever 

Ja høres jo praktisk ut med skole på stedet. Skulle på en måte ønske det var sånn, men tror også det er bra at barna får være med vennene sine

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Eva Sofie
4 timer siden, RamonaK skrev:

Ja, jeg håper det. Hadde vært koselig å bli kjent med noen, kanskje fått noen venner. Må jo bare prøve å være positiv, synes bare det er vanskelig å flytte fra min komfort sone. Og det å måtte spise alle måltider med andre høres litt skummelt ut. Når jeg var innlagt spiste jeg bare alene. 

Jeg er veldig enig med @Frosken - hun er en dame med kloke ord selv om de kan virke skremmende når en tenker over det. Og, 6 måneder, det høres nesten uutholdelig lenge ut når du nå ser på det i denne situasjonen, men sett i perspektiv med at dette er hva du og barna kan gjøre for at du skal kunne få delta i resten av deres oppvekst, tenker jeg at det i så måte er en "kort" investering om en tenker kanskje 40-50 år eller mer frem i tid.

Det å gå utenfor sin komfortsone er ubehagelig, men det er også på den måten man utfordrer seg selv og gir seg selv en mulighet til å utvide sin egen komfortsone. Jeg husker at under en planlagt innleggelse for 13 år siden, skulle jeg for aller første gang legges inn på en avdeling hvor de hadde felles toalett og dusj. For meg føltes dette svært skremmende. Vi skulle også alle spise på et felles kjøkken, fordelt på tre bord, og det ble stilt krav til hvor mye jeg skulle spise. I begynnelsen opplevde jeg det utrolig vanskelig å skulle gå ut av rommet mitt, men etter kort tid ble den vanskeligheten overkommet. Og jeg mestret også å mestre en rekke av det jeg så for meg lå en armlengde utenfor min komfortsone. Jeg håper at du også vil erfare det samme.

 

5 timer siden, RamonaK skrev:

2. Ja det har du rett i. Jeg skal prøve så godt jeg kan. Er bare redd for å være sårbar og la folk se galskapen.

Litt dårlig sitat, men jeg tror det viktigste du gjør for deg selv og barna er å være ærlig i denne situasjonen. Den som taper på uærlighet fra din side nå, er barna og dernest deg selv. Forsøk å tenke at du er der for å motta veiledning. Ikke fordi de skal avdekke alle dine feil og mangler. De ønsker å hjelpe deg til å fungere bedre som mor. Jeg håper du klarer å nyttiggjøre deg av tiltaket og se på det som en "ekstra sjanse" som du nå har fått.

Kanskje @Frosken eller andre har innspill på dette, hvordan du skal forholde deg overfor Barnevernet om du kommer i en situasjon der du føler deg psykisk sårbar eller dårlig og trenger støtte? Jeg ville i utgangspunktet tenke at det er viktig å få sagt ifra på en konstruktiv måte at du har det vanskelig og har behov for samtaler, men samtidig tydeliggjøre at dine vansker ikke går utover barna. Det er jo det som er barnevernets fokus - bør være det.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

RamonaK
11 timer siden, Eva Sofie skrev:

Jeg er veldig enig med @Frosken - hun er en dame med kloke ord selv om de kan virke skremmende når en tenker over det. Og, 6 måneder, det høres nesten uutholdelig lenge ut når du nå ser på det i denne situasjonen, men sett i perspektiv med at dette er hva du og barna kan gjøre for at du skal kunne få delta i resten av deres oppvekst, tenker jeg at det i så måte er en "kort" investering om en tenker kanskje 40-50 år eller mer frem i tid.

Det å gå utenfor sin komfortsone er ubehagelig, men det er også på den måten man utfordrer seg selv og gir seg selv en mulighet til å utvide sin egen komfortsone. Jeg husker at under en planlagt innleggelse for 13 år siden, skulle jeg for aller første gang legges inn på en avdeling hvor de hadde felles toalett og dusj. For meg føltes dette svært skremmende. Vi skulle også alle spise på et felles kjøkken, fordelt på tre bord, og det ble stilt krav til hvor mye jeg skulle spise. I begynnelsen opplevde jeg det utrolig vanskelig å skulle gå ut av rommet mitt, men etter kort tid ble den vanskeligheten overkommet. Og jeg mestret også å mestre en rekke av det jeg så for meg lå en armlengde utenfor min komfortsone. Jeg håper at du også vil erfare det samme.

 

Litt dårlig sitat, men jeg tror det viktigste du gjør for deg selv og barna er å være ærlig i denne situasjonen. Den som taper på uærlighet fra din side nå, er barna og dernest deg selv. Forsøk å tenke at du er der for å motta veiledning. Ikke fordi de skal avdekke alle dine feil og mangler. De ønsker å hjelpe deg til å fungere bedre som mor. Jeg håper du klarer å nyttiggjøre deg av tiltaket og se på det som en "ekstra sjanse" som du nå har fått.

Kanskje @Frosken eller andre har innspill på dette, hvordan du skal forholde deg overfor Barnevernet om du kommer i en situasjon der du føler deg psykisk sårbar eller dårlig og trenger støtte? Jeg ville i utgangspunktet tenke at det er viktig å få sagt ifra på en konstruktiv måte at du har det vanskelig og har behov for samtaler, men samtidig tydeliggjøre at dine vansker ikke går utover barna. Det er jo det som er barnevernets fokus - bør være det.

Takk. Ja noen ganger må man bare tvinge seg selv ut av komfort sonen. Akkurat den tanken er den jeg bruker på å motivere meg selv og prøve å se positivt på det, at seks måneder i det store og hele ikke er så lang tid .

Ja, jeg må prøve å være meg selv og være ærlig selvom det innebærer at folk ser mine feil mangler og sårbarheter. 

Jeg er ganske redd for å bli dårlig mens jeg er der, men som du sier må jeg si ifra før det utvikler seg. Barna er jo som sagt hovedfokus, og jeg har alltid prøvd å skjerme de, men jeg ser jo at det ikke alltid går selvom jeg prøver. Dette er jo en bra mulighet for meg å bevise for barnevernet at jeg er en god mor som prøver så godt hun kan.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
frosken
4 timer siden, RamonaK skrev:

Takk. Ja noen ganger må man bare tvinge seg selv ut av komfort sonen. Akkurat den tanken er den jeg bruker på å motivere meg selv og prøve å se positivt på det, at seks måneder i det store og hele ikke er så lang tid .

Ja, jeg må prøve å være meg selv og være ærlig selvom det innebærer at folk ser mine feil mangler og sårbarheter. 

Jeg er ganske redd for å bli dårlig mens jeg er der, men som du sier må jeg si ifra før det utvikler seg. Barna er jo som sagt hovedfokus, og jeg har alltid prøvd å skjerme de, men jeg ser jo at det ikke alltid går selvom jeg prøver. Dette er jo en bra mulighet for meg å bevise for barnevernet at jeg er en god mor som prøver så godt hun kan.

Parallelt med barnevernstiltaket, så bør du og din behandler på DPS sørge for at du har en god plan for hvordan mestre økende symptomer. For at det skal være forsvarlig at barna bor hos deg fast, så må det foreligge rutiner for hvordan skjerme dem dersom du blir verre. Til syvende og sist så handler dette om hvorvidt barnas omsorgssituasjon er tilstrekkelig god - og ikke om hvorvidt du gjør ditt beste. 

Krysser fingrene for at dette blir et konstruktivt halvår:-)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
RamonaK

Var på besøk på institusjonen i dag. Har vært helt utafor resten av dagen. Jeg håper virkelig det går bra, vil utrolig gjerne at dette skal funke og skal prøve alt jeg kan. Der vi skal bo er utrolig lite, i rommet til barna er det bare en køyeseng og det er ikke plass til noen ting mer. Hvor skal vi ha ting som klær og leker? Alt er designet så man skal oppholde seg i fellesområdene og det er personale overalt. Det blir jo null privatliv. Pluss at alt følger en timeplan så man kan ikke engang spise når man vil. Vet jeg høres negativ ut, men kjenner ocden er på vei tilbake ved tanke på alt dette. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
17 minutter siden, RamonaK skrev:

Var på besøk på institusjonen i dag. Har vært helt utafor resten av dagen. Jeg håper virkelig det går bra, vil utrolig gjerne at dette skal funke og skal prøve alt jeg kan. Der vi skal bo er utrolig lite, i rommet til barna er det bare en køyeseng og det er ikke plass til noen ting mer. Hvor skal vi ha ting som klær og leker? Alt er designet så man skal oppholde seg i fellesområdene og det er personale overalt. Det blir jo null privatliv. Pluss at alt følger en timeplan så man kan ikke engang spise når man vil. Vet jeg høres negativ ut, men kjenner ocden er på vei tilbake ved tanke på alt dette. 

Høres rart ut at BV mener at slike forhold skal være greit i 6 mnd for 2 barn. Ikke skole på området en gang, ingen fritidsaktiviteter, ikke noe privatliv. Selv barn trenger litt privatliv, et sted å hente seg inn etter mange inntrykk ila en dag. Forstår hensikten med oppholdet, men når det er under slike forhold blir jeg sint på deres vegne. De burde hatt råd til bedre fasiliteter og bedre opplegg om de først skal observere funksjonen til en familie! 

Anonymkode: f2827...50b

Lenke til innlegg
Del på andre sider
RamonaK
26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres rart ut at BV mener at slike forhold skal være greit i 6 mnd for 2 barn. Ikke skole på området en gang, ingen fritidsaktiviteter, ikke noe privatliv. Selv barn trenger litt privatliv, et sted å hente seg inn etter mange inntrykk ila en dag. Forstår hensikten med oppholdet, men når det er under slike forhold blir jeg sint på deres vegne. De burde hatt råd til bedre fasiliteter og bedre opplegg om de først skal observere funksjonen til en familie! 

Anonymkode: f2827...50b

Takk for forståelsen. Jeg ble helt satt ut av at de forventer at vi skal bo sånn i seks måneder. Men det er jo ikke så mye å få gjort noe med. Må vel bare ta det som det kommer. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
3 minutter siden, RamonaK skrev:

Takk for forståelsen. Jeg ble helt satt ut av at de forventer at vi skal bo sånn i seks måneder. Men det er jo ikke så mye å få gjort noe med. Må vel bare ta det som det kommer. 

Virker veldig uprofesjonelt! 

Anonymkode: f2827...50b

Lenke til innlegg
Del på andre sider
RamonaK
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Virker veldig uprofesjonelt! 

Anonymkode: f2827...50b

Ja, det er jo gjennom kommunen så kan vel ikke ha for høye forventninger 😄

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

stjernestøv
1 time siden, RamonaK skrev:

Var på besøk på institusjonen i dag. Har vært helt utafor resten av dagen. Jeg håper virkelig det går bra, vil utrolig gjerne at dette skal funke og skal prøve alt jeg kan. Der vi skal bo er utrolig lite, i rommet til barna er det bare en køyeseng og det er ikke plass til noen ting mer. Hvor skal vi ha ting som klær og leker? Alt er designet så man skal oppholde seg i fellesområdene og det er personale overalt. Det blir jo null privatliv. Pluss at alt følger en timeplan så man kan ikke engang spise når man vil. Vet jeg høres negativ ut, men kjenner ocden er på vei tilbake ved tanke på alt dette. 

Jeg og synes dette hørtes litt stusselig ut, alle har jo behov for litt privatliv. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
frosken
2 timer siden, RamonaK skrev:

Var på besøk på institusjonen i dag. Har vært helt utafor resten av dagen. Jeg håper virkelig det går bra, vil utrolig gjerne at dette skal funke og skal prøve alt jeg kan. Der vi skal bo er utrolig lite, i rommet til barna er det bare en køyeseng og det er ikke plass til noen ting mer. Hvor skal vi ha ting som klær og leker? Alt er designet så man skal oppholde seg i fellesområdene og det er personale overalt. Det blir jo null privatliv. Pluss at alt følger en timeplan så man kan ikke engang spise når man vil. Vet jeg høres negativ ut, men kjenner ocden er på vei tilbake ved tanke på alt dette. 

Ja, du høres ganske negativ ut. Hva består den enheten dere skal bo i av? 

Jeg tror ikke barna kommer til å ha så mye i mot dette, de vil sannsynligvis trives med at det er andre barn og voksne der. Det blir sikkert strevsomt for deg, men du har mye å vinne på å satse ordentlig på dette oppholdet. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
RamonaK
12 timer siden, frosken skrev:

Ja, du høres ganske negativ ut. Hva består den enheten dere skal bo i av? 

Jeg tror ikke barna kommer til å ha så mye i mot dette, de vil sannsynligvis trives med at det er andre barn og voksne der. Det blir sikkert strevsomt for deg, men du har mye å vinne på å satse ordentlig på dette oppholdet. 

Ja jeg prøver å omstille meg, fokusere på målet. Det gjør meg litt mer positiv til det hele. Det har soverom lite bad og en liten stue. Så det er jo bra. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
RamonaK
4 minutter siden, merida skrev:

Grip muligheten, og gjør det beste utav det ❤️

Takk. Ja skal prøve på det. Det er jo dette eller fosterhjem, så da må jeg soleklart velge dette og gjøre det beste jeg kan. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
RamonaK

Uff det er ikke meningen å høres så negativ ut. Dette er jo en kjempe positiv mulighet for meg. Jeg må nok bare bli vant med tanken, alt dette skjedde jo så fort.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
merida
11 minutter siden, RamonaK skrev:

Uff det er ikke meningen å høres så negativ ut. Dette er jo en kjempe positiv mulighet for meg. Jeg må nok bare bli vant med tanken, alt dette skjedde jo så fort.

Jeg synes det er greit at du skriver om alle tanker og følelser rundt dette - både positive og negative. Godt at at du får sortert litt, tenker jeg.. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Opprett ny...