Jeg er lei av at jeg får så vage svar hos såkalte rådgivere og jeg begynner å synes det er flaut å spørre om så mye hjelp og fremstå så dum

[frosken]

90tallsbarn skrev (12 timer siden):

Takk men jeg oppfører meg ikke slik blandt folk da. Jeg sitter da ikke og snakker om eget liv og tanker.

Jwg er bare lei av alt det typiske og måten ting blir gjort på. Som feks når en skal ringe kundeservice, mamma skulle ringe et par dager siden og hun hadde på høyttaler så jeg hørte alt. «Trykk 1 hvis du» «trykk 2 hvis du» og tror de nådde 9. Og hun trykte tast hun, men fikk til svar «kundeservice er stengt». Slik kan de informere om på starten så folk slipper å sitte og vente!! 

Og når jeg mailer med rådgivere så får jeg tilbake et svar som tyder på at vedkommende leser litt for fort. Og jeg får bare linker til andre sider jeg kan kontakte, men de sidene er så uoversiktlige at jeg sitter igjen sliten i huet.

Jeg er enig i din kritikk av mange kundeserviceordninger. 

Er det fortsatt helt uavklart hva du skal gjøre fremover? Om du skal jobbe eller studere? Og hvor du skal bo? Jeg forestiller meg at du kanskje vil få det noe bedre når du har en tydeligere plan for fremtiden. 

[frosken]

90tallsbarn skrev (11 timer siden):

Poppiser? Hehe. Man virker kanskje litt mer ærlig når en står frem med navn. Anonym kan jo fremstille seg som hvem som helst.

Men jeg også irriterer meg over dette. Hvis noe kommer fra en populær så er folk liksom helt med med en gang

Jeg kan ikke komme på noen i farten som ikke får motbør på ting de skriver på dol. Måtte være laban i så fall siden hun har en engels tålmodighet. 

[UtakknemligDiva]

frosken skrev (5 minutter siden):

Jeg er enig i din kritikk av mange kundeserviceordninger. 

Er det fortsatt helt uavklart hva du skal gjøre fremover? Om du skal jobbe eller studere? Og hvor du skal bo? Jeg forestiller meg at du kanskje vil få det noe bedre når du har en tydeligere plan for fremtiden. 

Jeg prøver bare å være kreativ jeg. Men det er liksom ikke noe som gir meg noe nei. Alt er liksom en kamp for å «gjøre noe annet enn å skrolle». De siste årene har jeg bare gått tur, gått hjem igjen og skrollet. Instagram, nyhetene, forum, selger ting på nett har vært hobbyen. Men jeg må liksom ha noe å gjøre. Finne et sted å høre til. Det ble slutt på spenninga i livet pga Asperger. Jeg har manglende kroppsspråk og mimikk i ansiktet. Jeg forstår andres, men jeg er kanskje ikke så givende å være med for andre. Ender derfor opp på reservrplassen. 
Jeg har ingen interesse jeg kan utdanne meg innen. 
Så nei, jeg har ingen konkret plan.

[frosken]

90tallsbarn skrev (1 minutt siden):

Jeg prøver bare å være kreativ jeg. Men det er liksom ikke noe som gir meg noe nei. Alt er liksom en kamp for å «gjøre noe annet enn å skrolle». De siste årene har jeg bare gått tur, gått hjem igjen og skrollet. Instagram, nyhetene, forum, selger ting på nett har vært hobbyen. Men jeg må liksom ha noe å gjøre. Finne et sted å høre til. Det ble slutt på spenninga i livet pga Asperger. Jeg har manglende kroppsspråk og mimikk i ansiktet. Jeg forstår andres, men jeg er kanskje ikke så givende å være med for andre. Ender derfor opp på reservrplassen. 
Jeg har ingen interesse jeg kan utdanne meg innen. 
Så nei, jeg har ingen konkret plan.

Hva sier NAV? Hvis du skal ha AAP, så skal det jo være en plan for hva du skal gjøre fremover?

Hvilken av de jobbene du har hatt tidligere likte du best?

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (1 time siden):

Jeg prøver bare å være kreativ jeg. Men det er liksom ikke noe som gir meg noe nei. Alt er liksom en kamp for å «gjøre noe annet enn å skrolle». De siste årene har jeg bare gått tur, gått hjem igjen og skrollet. Instagram, nyhetene, forum, selger ting på nett har vært hobbyen. Men jeg må liksom ha noe å gjøre. Finne et sted å høre til. Det ble slutt på spenninga i livet pga Asperger. Jeg har manglende kroppsspråk og mimikk i ansiktet. Jeg forstår andres, men jeg er kanskje ikke så givende å være med for andre. Ender derfor opp på reservrplassen. 
Jeg har ingen interesse jeg kan utdanne meg innen. 
Så nei, jeg har ingen konkret plan.

Hvorfor er det et problem for deg at du har manglende kroppsspråk og mimikk i ansiktet?  Hvem har sagt dette til deg?

Anonymkode: 7e67b...ac9

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Hvorfor er det et problem for deg at du har manglende kroppsspråk og mimikk i ansiktet?  Hvem har sagt dette til deg?

Anonymkode: 7e67b...ac9

Ja, det samme lurte jeg også på. Jeg har også det samme, men vet det bare og har aldri sett på det som noe problem. Det er i så fall andres problem  Jeg har heldigvis de "store" mimikkene som å smile m.m.

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (12 timer siden):

Jeg vet ikke hvilken hjelp jeg har rett på. Jeg får aap. Hva er IOP?

mitt mål med livet er å komme tilbake til det jeg hadde. Nå eksisterer jeg bare. Jeg ser virkelig ingen muligheter som gir meg følelsen av å høre til. Jeg må liksom bare godta nederlag etter nederlag, at jeg må snu der jeg trives og finne noe annet. Jeg er på en måte ikke ønsket, jeg er heller ikke vellykket som mange andre. Jeg er litt sånn nederst på, og det irriterer meg at jeg ikke kommer over det nivået

Det er en litt vanskelig tid å gå på AAP pga pandemien. Ting står stille for mange men tror det blir lettere når alle har fått vaksine. Min datter har ansvarsgruppe. Da samles de fagpersonene hun har, det kan være psykolog, legen, psykiatritjenesten og NAV. Når man kaller sammen til ansvarsgruppemøter er NAV pliktig til å møte. Der blir hennes situasjon tatt opp og diskutert. En i gruppen er koordinator og har ansvar for å skrive IOP. Det vil si individuell opplæringsplan. Der får hun hjelp til å lage en plan over sin situasjon. Hva hun ønsker og hva målet er. En viktig ting er rapport fra en fagperson som kan si hva hen mener er ditt problem og hva hen mener du bør ha hjelp med. Min datter er intelligent og flink men roter det til sosialt. Hun likte jobben men klarte ikke presset og tempoet og kom i konflikt med kollegaer. Så i hjelp med ny jobb må hun ta hensyn til det uansett hva hun har lyst til akkurat for å unngå å oppleve nederlag på nederlag. Jeg vet som sagt ikke hva ditt problem er men jeg opplever det som at du trenger å snakke med noen om det som plager deg. Finnes det noe eget opplegg for de med Asperger der du bor?. Felles aktiviteter feks.  Har du gått på kurs for Asperger?. Har du psykiske utfordringer som du trenger hjelp med?. Ønsker du hjelp til egen bolig?osv. vil du studere ?  Med rett hjelp kan en med Asperger ha et godt liv og lære seg å leve med sine begrensninger. Jeg kjenner mange med Asperger og de er veldig forskjellige. Ikke la diagnosen definere deg, du er ikke diagnosen din. Du er en helt egen person med mange gode ressurser og noen begrensninger. Ikke la begrensningene bli det eneste du fokuserer på.  Og bli litt mer venn med deg selv og ditt liv før du går inn i et kjæresteforhold. I dagens samfunn er det like vanlig å få samboer og familie i tredveårene som i tyveårene. 

Anonymkode: 3a6b6...081

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det er en litt vanskelig tid å gå på AAP pga pandemien. Ting står stille for mange men tror det blir lettere når alle har fått vaksine. Min datter har ansvarsgruppe. Da samles de fagpersonene hun har, det kan være psykolog, legen, psykiatritjenesten og NAV. Når man kaller sammen til ansvarsgruppemøter er NAV pliktig til å møte. Der blir hennes situasjon tatt opp og diskutert. En i gruppen er koordinator og har ansvar for å skrive IOP. Det vil si individuell opplæringsplan. Der får hun hjelp til å lage en plan over sin situasjon. Hva hun ønsker og hva målet er. En viktig ting er rapport fra en fagperson som kan si hva hen mener er ditt problem og hva hen mener du bør ha hjelp med. Min datter er intelligent og flink men roter det til sosialt. Hun likte jobben men klarte ikke presset og tempoet og kom i konflikt med kollegaer. Så i hjelp med ny jobb må hun ta hensyn til det uansett hva hun har lyst til akkurat for å unngå å oppleve nederlag på nederlag. Jeg vet som sagt ikke hva ditt problem er men jeg opplever det som at du trenger å snakke med noen om det som plager deg. Finnes det noe eget opplegg for de med Asperger der du bor?. Felles aktiviteter feks.  Har du gått på kurs for Asperger?. Har du psykiske utfordringer som du trenger hjelp med?. Ønsker du hjelp til egen bolig?osv. vil du studere ?  Med rett hjelp kan en med Asperger ha et godt liv og lære seg å leve med sine begrensninger. Jeg kjenner mange med Asperger og de er veldig forskjellige. Ikke la diagnosen definere deg, du er ikke diagnosen din. Du er en helt egen person med mange gode ressurser og noen begrensninger. Ikke la begrensningene bli det eneste du fokuserer på.  Og bli litt mer venn med deg selv og ditt liv før du går inn i et kjæresteforhold. I dagens samfunn er det like vanlig å få samboer og familie i tredveårene som i tyveårene. 

Anonymkode: 3a6b6...081

Jeg vil ikke ha vaksine. Synes det er så skummelt å putte noe fremmed i kroppen. Jeg fikk jo anfall da jeg startet med antidepressiva og. Fordi det var ekkelt å putte det i kroppen. Bruker ikke det lenger. 
Jeg tar vaksine dersom dette kreves for å få reise. 
 

De vil ha meg til Oslo, siden dette skal være bedre for psyken. Her får man være anonym. I hjembygda er ting veldig gjennomsiktig og fø arbeidsplasser.

 

jeg klarte meg godt på jobben. Kom litt i konflikt i opplæringstiden, fordi jeg det var ei som hele tiden skulle si hva jeg skulle gjøre og småpirke. Jeg syntes det var flaut å få opplæring av ei som var 3 år yngre enn meg, hun var svensk også så litt mer dreven i arbeid. Jeg responderte ikke helt hele tiden, ga raske svar som «ja». 
Slike ting har nok gjort at folk har oppfattet meg som ufin. Likevel, vi fikk en god tone etter hvert som jeg deltok på fest sammen med dem. 
Jeg skulle i en annen avdeling og få opplæring av ei annen svenske som såklart var drevet i bransjen, men dette startet også litt skjevt da jeg gikk for fort frem. Jeg begynte i kaffebar og skulle øve meg på å jobbe der alene. Jeg kunne ikke espressomaskinen og hun sa jeg ikke fikk bruke den når hun hadde pause. Men jeg gjorde det visst likevel. Da ble hun irritert. 
Følte hun gjorde alt så rolig og elegant. Jeg var mer sånn mega stressa. 

Endret 26. februar 2021 av 90tallsbarn

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvorfor er det et problem for deg at du har manglende kroppsspråk og mimikk i ansiktet?  Hvem har sagt dette til deg?

Anonymkode: 7e67b...ac9

Fordi jeg elsker karismatiske mennesker. De fenger folk mer. det er kjedelig med monotone. Jeg vil jo ikke være noe jeg synes er kjedelig

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (16 minutter siden):

Jeg vil ikke ha vaksine. Synes det er så skummelt å putte noe fremmed i kroppen. Jeg fikk jo anfall da jeg startet med antidepressiva og. Fordi det var ekkelt å putte det i kroppen. Bruker ikke det lenger. 
Jeg tar vaksine dersom dette kreves for å få reise. 
 

De vil ha meg til Oslo, siden dette skal være bedre for psyken. Her får man være anonym. I hjembygda er ting veldig gjennomsiktig og fø arbeidsplasser.

 

jeg klarte meg godt på jobben. Kom litt i konflikt i opplæringstiden, fordi jeg det var ei som hele tiden skulle si hva jeg skulle gjøre og småpirke. Jeg syntes det var flaut å få opplæring av ei som var 3 år yngre enn meg, hun var svensk også så litt mer dreven i arbeid. Jeg responderte ikke helt hele tiden, ga raske svar som «ja». 
Slike ting har nok gjort at folk har oppfattet meg som ufin. Likevel, vi fikk en god tone etter hvert som jeg deltok på fest sammen med dem. 
Jeg skulle i en annen avdeling og få opplæring av ei annen svenske som såklart var drevet i bransjen, men dette startet også litt skjevt da jeg gikk for fort frem. Jeg begynte i kaffebar og skulle øve meg på å jobbe der alene. Jeg kunne ikke espressomaskinen og hun sa jeg ikke fikk bruke den når hun hadde pause. Men jeg gjorde det visst likevel. Da ble hun irritert. 
Følte hun gjorde alt så rolig og elegant. Jeg var mer sånn mega stressa. 

Høres ut som du har vært litt uheldig. De med Asperger blir lett misforstått.  Du trenger en utprøving der din kontaktperson kjenner til din utfordring og der dere kan ha en dialog om akkurat det du strever med. Viktig at du får rett person og en god start i ditt tempo. Kanskje du må innse at du ikke kan jobbe fullt heller. Om ikke du tar vaksinen så vil uansett samfunnet åpne mer opp etter hvert og ting kommer i gang både i NAV og jobbmarked. Hvis du vil flytte mer sentralt og få egen leilighet kan du få hjelp med det også. Feks bostøtte fra husbanken eller midlertidig økonomisk støtte fra sosialkontoret.  Hvis du hadde hatt kontakt med psykiatritjenesten kan de være med å hjelpe deg i forhold til psykiske utfordringer i forhold til å bo alene og finne deg til rette sosialt på en ny plass. 

Anonymkode: 3a6b6...081

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Høres ut som du har vært litt uheldig. De med Asperger blir lett misforstått.  Du trenger en utprøving der din kontaktperson kjenner til din utfordring og der dere kan ha en dialog om akkurat det du strever med. Viktig at du får rett person og en god start i ditt tempo. Kanskje du må innse at du ikke kan jobbe fullt heller. Om ikke du tar vaksinen så vil uansett samfunnet åpne mer opp etter hvert og ting kommer i gang både i NAV og jobbmarked. Hvis du vil flytte mer sentralt og få egen leilighet kan du få hjelp med det også. Feks bostøtte fra husbanken eller midlertidig økonomisk støtte fra sosialkontoret.  Hvis du hadde hatt kontakt med psykiatritjenesten kan de være med å hjelpe deg i forhold til psykiske utfordringer i forhold til å bo alene og finne deg til rette sosialt på en ny plass. 

Anonymkode: 3a6b6...081

Greia med meg er at jeg har funnet meg tilrette før. Det er mer det at nå går jeg uten noe å gå til, jeg føler meg som er eneste fiasko, et nederlag for jeg har egentlig hatt veldig gode forutsetninger for å klare meg, men så kommer aspergersen og ødelegger alt. 
Det livet som venter er liksom ingenting i forhold til det jeg hadde. Jeg likte at det ofte var noe nytt også. Jeg tør ikke skrive for mye om meg for det er så dumt om noen kan kjenne meg igjen, men dere hadde forstått mer om jeg gjorde det såklart.. kanskje jeg like gjerne kan gjøre det snart. 

og så synes jeg Norge er veldig kjedelig. Alt er liksom så lite. 

Endret 26. februar 2021 av 90tallsbarn

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (7 minutter siden):

Greia med meg er at jeg har funnet meg tilrette før. Det er mer det at nå går jeg uten noe å gå til, jeg føler meg som er eneste fiasko, et nederlag for jeg har egentlig hatt veldig gode forutsetninger for å klare meg, men så kommer aspergersen og ødelegger alt. 

Men aspergeren har ikke plutselig dukket opp, den har vært der hele tiden.

Anonymkode: aa03d...548

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men aspergeren har ikke plutselig dukket opp, den har vært der hele tiden.

Anonymkode: aa03d...548

Ja, men jeg er redd for at forskerne kanskje ikke vet alt og at den kanskje kan bli verre. Jeg analyserer alt veldig isåfall! 
hele tiden jeg opplever noe positivt så føler jeg at det venter noe veldig negativt i ettertid. Som feks med medisiner, jeg føler meg glad men føler at det er falsk og forbudt. Enda mer forbudt fordi jeg føler det er falsk. Og at amfetaminen skader hjernen min så jeg kanskje bare blir verre etter hvert. 
 

Jeg innser også at jeg nok ikke kommer til å takle så mye som vanlige. Jeg kommer ikke til å takle et svangerskap, å se kroppen forandre seg og at jeg skal sette et liv til verden. I tilegg så vil jeg alltid være redd at en evt mann skal bli lei av måten jeg er på. 
 

Jeg hadde et selvhat allerede fra skolealder. Fra barnehagen. Hvordan kan man da bli kvitt slik? 
Noen heldige personer er født nærmest som narsissister. Disse går det ikke an å tråkke på. Jeg har alltid tatt til meg kritikk og fått omtrent bare dårlige tilbakemeldinger hele livet. Medelever, lærere osv.. sjelden jeg hadde en god dag på skolen. Jeg blir veldig det jeg tror på. Det har jeg merker hele livet. Var en periode jeg var veldig slik at jeg ikke skulle gi meg samme faen. Dro på trening med de verste menssmerter, skulle ha 6 i alle fag på videregående og klare å være sosial også. Uten å drikke og. Endte med besvimelse 😛 

Nø er jeg egentlig bare sliten av å lete etter noe å bruke livet på. 

[UtakknemligDiva]

Får også angst av å tenke på hvordan situasjonen min kunne blitt om jeg ikke ble født i Norge. Og jeg liker ikke å tenke på lidelser folk går gjennom. Det er så mange som har det bedre enn meg, men enda flere har det nok verre. 
Og jeg tenker at egentlig har jeg ingenting jeg skulle sagt, fordi jeg har et så bra liv. Er bare depresjonen som lurer meg til å tro at jeg har det så ille. Depresjonen er nok her fordi jeg ikke helt har passet inn i samfunnet og fordi jeg har for lite å gjøre/oppnå. Jeg var deprimert når det var skole og, men det var mye pga mobbingen i tillegg og at jeg sammenlignet meg mer siden vi møtte opp. Og jeg var for usikker på hva jeg ville med livet. 

Nå har jeg mer en slik depresjon at jeg føler jeg har blitt misslykket. Jeg tør ikke stole på at jeg igjen mestrer skole, så det er skummelt å investere. 

Endret 26. februar 2021 av 90tallsbarn

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (3 minutter siden):

Får også angst av å tenke på hvordan situasjonen min kunne blitt om jeg ikke ble født i Norge. Og jeg liker ikke å tenke på lidelser folk går gjennom. Det er så mange som har det bedre enn meg, men enda flere har det nok verre. 
Og jeg tenker at egentlig har jeg ingenting jeg skulle sagt, fordi jeg har et så bra liv. Er bare depresjonen som lurer meg til å tro at jeg har det så ille. Depresjonen er nok her fordi jeg ikke helt har passet inn i samfunnet og fordi jeg har for lite å gjøre/oppnå. Jeg var deprimert når det var skole og, men det var mye pga mobbingen i tillegg og at jeg sammenlignet meg mer siden vi møtte opp. Og jeg var for usikker på hva jeg ville med livet. 

Nå har jeg mer en slik depresjon at jeg føler jeg har blitt misslykket. Jeg tør ikke stole på at jeg igjen mestrer skole, så det er skummelt å investere. 

Nå viser du selvinnsikt. Det er nok depresjonen som er ditt hovedproblem nå.

Anonymkode: aa03d...548

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Nå viser du selvinnsikt. Det er nok depresjonen som er ditt hovedproblem nå.

Anonymkode: aa03d...548

Kan selvinnsikten skyldes pillen? Jeg tok den i dag og. Jeg sluttet med den fordi det ga ikke annet enn nervøsitet til slutt men nå har jeg jo vært uten lenge. Nå var det jo bare deilig. Så da spør jeg meg om jeg egentlig bruker dette som et rusmiddel eller ikke.. er ikke slik at jeg sitte og fyller på altså. Tar bare den om morgenen. Men jeg kjenner meg klarere i hodet, det er derfor folk bruker amf av og til også da. 
Er det slik dere vanlige har det? Er dere så klåre i hodet?

Jeg eier ikke aggresjon nå. 

[AnonymBruker]

 

90tallsbarn skrev (16 minutter siden):

Kan selvinnsikten skyldes pillen? Jeg tok den i dag og. Jeg sluttet med den fordi det ga ikke annet enn nervøsitet til slutt men nå har jeg jo vært uten lenge. Nå var det jo bare deilig. Så da spør jeg meg om jeg egentlig bruker dette som et rusmiddel eller ikke.. er ikke slik at jeg sitte og fyller på altså. Tar bare den om morgenen. Men jeg kjenner meg klarere i hodet, det er derfor folk bruker amf av og til også da. 
Er det slik dere vanlige har det? Er dere så klåre i hodet?

Jeg eier ikke aggresjon nå. 

Vanskelig å svare på når man ikke vet hvilken pille det er snakk om. 
 For meg virker det som at du er rastløs, kjeder deg lett og føler på en tomhet. At du jager etter noe som kan begeistre deg og fylle det tomrommet?. Vet ikke om det er vanlig ved Asperger men i alle fall ved ADHD eller depresjon, eller også vanlig når en ung person er uten aktivitet, ensom og isolert. Jeg vet ikke helt hva du trenger men håper du har en fagperson å snakke med. Tror at du kan klare mye med rett hjelp. 
 

Anonymkode: 3a6b6...081

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Vanskelig å svare på når man ikke vet hvilken pille det er snakk om. 
 For meg virker det som at du er rastløs, kjeder deg lett og føler på en tomhet. At du jager etter noe som kan begeistre deg og fylle det tomrommet?. Vet ikke om det er vanlig ved Asperger men i alle fall ved ADHD eller depresjon, eller også vanlig når en ung person er uten aktivitet, ensom og isolert. Jeg vet ikke helt hva du trenger men håper du har en fagperson å snakke med. Tror at du kan klare mye med rett hjelp. 
 

Anonymkode: 3a6b6...081

Det er snakk om Aduvanz, som inneholder amfetamin. Den tas oralt og bruker 1 time før den virker. Rastløsheten forsvinner jo, men det er jo ikke bare bra heller for da blir jeg mindre produktiv. 
Jeg blir bare mer rolig innvendig.

Har ADD, adhd uten huperaktiviteten. Men det er vanlig at dette følger Asperger. Jeg synes ikke vi skal sykeliggjøre så alt. Noen av oss har behov for å forflytte oss, andre liker å være i ro.

 

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

 

Vanskelig å svare på når man ikke vet hvilken pille det er snakk om. 
 For meg virker det som at du er rastløs, kjeder deg lett og føler på en tomhet. At du jager etter noe som kan begeistre deg og fylle det tomrommet?. Vet ikke om det er vanlig ved Asperger men i alle fall ved ADHD eller depresjon, eller også vanlig når en ung person er uten aktivitet, ensom og isolert. Jeg vet ikke helt hva du trenger men håper du har en fagperson å snakke med. Tror at du kan klare mye med rett hjelp. 
 

Anonymkode: 3a6b6...081

Ja jeg jager etter noe såklart og det er vel normalt. Vi mennesker finner måter å fylle tomrom på. Noen drikker, noen spiser, noen shopper, noen reiser? Jeg er bare litt sykelig opptatt av at det jeg gjør er nødvendig og nyttig. Men det har også dyrket depresjonen. Feks, i januar var første gang jeg kjøpte et nytt klesplagg på mange år. For jeg har tenkt at så lenge klærne gjør jobben sin så kan jeg ikke kjøpe, selv om folk rundt meg gikk i strøkne. Jeg følte de var dobbeltmoralske. Vi skal liksom tenke så på miljø og sånt men det virker som det bare er noe folk sier av og til. Jeg følte meg lykkelig over å ha kjøpt noe nytt, men da må jeg holde meg i skinnet for det er når jeg får slike lykkefølelser jeg kan begynne å gjøre det til en livsstil. Jeg har ikke begynt å shoppe for å få vekk depresjonen. 
Men jeg tenkte at så lenge jeg gjør minst mulig ut av meg selv så blir jeg lykkelig. Det er tegn på selvdisiplin. 
Depresjonen løsnet når jeg turte å unne meg litt igjen. 

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (4 minutter siden):

Det er snakk om Aduvanz, som inneholder amfetamin. Den tas oralt og bruker 1 time før den virker. Rastløsheten forsvinner jo, men det er jo ikke bare bra heller for da blir jeg mindre produktiv. 
Jeg blir bare mer rolig innvendig.

Har ADD, adhd uten huperaktiviteten. Men det er vanlig at dette følger Asperger. Jeg synes ikke vi skal sykeliggjøre så alt. Noen av oss har behov for å forflytte oss, andre liker å være i ro.

 

Helt enig, man skal ikke sykeliggjøre alt. Min datter har også ADHD i tillegg. Når jeg ser på henne ser jeg en egen person som jeg er veldig glad og ikke diagnosene.  Det å være aktiv kan være en kjemperessurs når det blir brukt til noe positivt. 

Anonymkode: 3a6b6...081