Traume

[AnonymBruker]

Kan man gå inn og ut av traumer mange ganger i løpet av døgnet? Bare en liten rask tanke vipper meg av pinnen og da har jeg lett for å bli i min egen lille traumeverden resten av dagen eller flere timer og noe ganger dager. Det er sjelden jeg ikke har traumetanker som dukker opp i hodet og jeg lever et besværlig liv på grunn av det. Er det vanlig ved traumer eller kan det være noe annet?

Anonymkode: a02ec...681

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kan man gå inn og ut av traumer mange ganger i løpet av døgnet? Bare en liten rask tanke vipper meg av pinnen og da har jeg lett for å bli i min egen lille traumeverden resten av dagen eller flere timer og noe ganger dager. Det er sjelden jeg ikke har traumetanker som dukker opp i hodet og jeg lever et besværlig liv på grunn av det. Er det vanlig ved traumer eller kan det være noe annet?

Anonymkode: a02ec...681

Kommer tankene dine av noe ytre stimuli (noe spesielt) eller opplever du at de kommer tilfeldig og nesten ramlende ned i hodet på deg?

Tanker kommer jo ofte av en ytre årsak - de assosieres av en grunn. Og vi kan styre de aktivt. Vi kan velge å tenke på noe annet med f.eks. å aktivisere oss eller å få inn annen stimuli. Typisk når en har opplevd traumer, er at de kommer i form av flashbacks og at de kommer nesten som lyn fra klar himmel, men det er jo trigget frem av noe som påminnet deg om traumet (en trigger). Disse er vanskeligere å styre når kommer, men du velger jo hva du videre vil gjøre med de når de først er kommet. Om du vil holde fast ved minnet eller gå videre i hverdagen. Jo mer du kan klare å holde deg i nåtid, jo bedre er det - det sier min psykolog. Nå om dagene tror jeg det har blitt hans nye mantra  

For å styre tankene mine bort fra det vanskelige, og da snakker jeg om å bevisst få tankene over på noe annet når jeg har det svært vanskelig f.eks. for å unngå selvdestruktiv adferd og avlede meg selv også fra uheldig grubling m.m., bruker jeg ofte lydbøker, dokumentarer, å lese fagartikler eller fagbøker, se på TV, selv skrive organisasjonsdokumenter eller dagbok, chatte med noen, ta en telefon til noen, aktivisere meg med aktiviteter jeg liker å holde på med i det daglige m.m. (f.eks. kjøkkensysler, å rydde i huset mens jeg har podcast på øret osv.) For noen hjelper også musikk, men for egen del opplever jeg at det gir fritt spillerom til tankene og øker tankevirksomheten. Det gjelder å fylle verktøykassen sin med noen redskaper å ty til - det har jo blitt så populært å snakke om verktøykasser i slike tilfeller  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Kan man gå inn og ut av traumer mange ganger i løpet av døgnet? Bare en liten rask tanke vipper meg av pinnen og da har jeg lett for å bli i min egen lille traumeverden resten av dagen eller flere timer og noe ganger dager. Det er sjelden jeg ikke har traumetanker som dukker opp i hodet og jeg lever et besværlig liv på grunn av det. Er det vanlig ved traumer eller kan det være noe annet?

Anonymkode: a02ec...681

Har du en PTSD-diagnose?. Vet du om det kan ha vippet over til litt tvangstanker også? 

Anonymkode: 614f0...4da

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (10 timer siden):

Kommer tankene dine av noe ytre stimuli (noe spesielt) eller opplever du at de kommer tilfeldig og nesten ramlende ned i hodet på deg?

Tanker kommer jo ofte av en ytre årsak - de assosieres av en grunn. Og vi kan styre de aktivt. Vi kan velge å tenke på noe annet med f.eks. å aktivisere oss eller å få inn annen stimuli. Typisk når en har opplevd traumer, er at de kommer i form av flashbacks og at de kommer nesten som lyn fra klar himmel, men det er jo trigget frem av noe som påminnet deg om traumet (en trigger). Disse er vanskeligere å styre når kommer, men du velger jo hva du videre vil gjøre med de når de først er kommet. Om du vil holde fast ved minnet eller gå videre i hverdagen. Jo mer du kan klare å holde deg i nåtid, jo bedre er det - det sier min psykolog. Nå om dagene tror jeg det har blitt hans nye mantra  

For å styre tankene mine bort fra det vanskelige, og da snakker jeg om å bevisst få tankene over på noe annet når jeg har det svært vanskelig f.eks. for å unngå selvdestruktiv adferd og avlede meg selv også fra uheldig grubling m.m., bruker jeg ofte lydbøker, dokumentarer, å lese fagartikler eller fagbøker, se på TV, selv skrive organisasjonsdokumenter eller dagbok, chatte med noen, ta en telefon til noen, aktivisere meg med aktiviteter jeg liker å holde på med i det daglige m.m. (f.eks. kjøkkensysler, å rydde i huset mens jeg har podcast på øret osv.) For noen hjelper også musikk, men for egen del opplever jeg at det gir fritt spillerom til tankene og øker tankevirksomheten. Det gjelder å fylle verktøykassen sin med noen redskaper å ty til - det har jo blitt så populært å snakke om verktøykasser i slike tilfeller  

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare meg så godt. Jeg skal forsøke å avlede meg selv når tankene og følelsene kommer. Noen ganger går det å avlede de, men andre ganger virker det umulig. Kan det ha med dagsformen å gjøre?

Anonymkode: a02ec...681

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har du en PTSD-diagnose?. Vet du om det kan ha vippet over til litt tvangstanker også? 

Anonymkode: 614f0...4da

Jeg har ikke vært utredet i forbindelse med traumer, men tvangstanker har jeg innimellom uten å vite om de kommer av traumer.

Anonymkode: a02ec...681

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare meg så godt. Jeg skal forsøke å avlede meg selv når tankene og følelsene kommer. Noen ganger går det å avlede de, men andre ganger virker det umulig. Kan det ha med dagsformen å gjøre?

Anonymkode: a02ec...681

Det tror jeg det gjør - men jeg er ikke fagmenneske innen dette, så ta det med i betraktningen. Bare egen erfaring og generell egen interesse for området. Motstandsdyktighet avgjøres en del bl.a. hvor godt du har sovet, hvor uthvilt du er, hvor mye (riktig) næring du har inntatt, andre stimulanter du har inntatt (f.eks. kaffe, energidrikk, mye brus, mye sukker m.m.) og om du er i en situasjon du generelt trives i.

Men vi trenger også å tillate oss tankene - hvis ikke blir det en evig flukt og det kan bli som at når noen sier at du ikke skal tenke på en ananas, hva skjer da? Du begynner nettopp å tenke på en ananas. Oppmerksomheten vår trekkes mot det vi ikke ønsker og det vi vil unngå. Jeg har erfaring med, og det anbefales også av enkelte terapeuter, å sette av f.eks. en halv time eller så til å tenke daglig, gjerne et par timer før du legger deg, på det som er vanskelig og ellers i døgnet kan du tillate deg å ha "fri". Om vanskelige tanker skal dukke opp ellers, kan du si til deg selv at "du skal få din tid, men ikke nå" og fortsette med det du gjorde. På denne måten setter du grenser for deg selv og tankene dine og samtidig beroliger de med at de skal få sin tid. Denne omstillingen i tanke og handling er ikke gjort i en håndvending og i blant går en på trynet selv etter flere år med denne øvelsen, men da er det å reise seg opp igjen og tenke at "jeg fortsetter i morgen", selv om det gikk galt en dag og det ble en dag full av tanker. Det er heldigvis menneskelig å begå feil. Som sagt, psykologen min påpeker mye nå for tiden at jo mer jeg klarer å holde meg i tiden her og nå, jo bedre er det. Og det merker jeg selv også. Men det innebærer ikke at man skal jobbe så hardt at man rømmer fra seg selv og egne minner. Jeg gjorde selv det i mange år og det er i dag en stor del av min terapi å ta tilbake livet og hverdagen for å holde meg til stede her og nå og ikke rømme bort fra  virkeligheten. Det er jo en kjent mestringsstrategi for en del å påta seg for mye arbeid for å slippe å forholde seg til følelser og tanker, men lite fruktbar og holdbar i det lange løp. Til sist smeller det i veggen med et solid brak.

Håper dette ble tydelig hva jeg ønsket å få frem? Kunsten er balansegang. Hverken for mye eller for lite. Det blir galt om du ikke tillater deg å tenke på det vanskelige og det blir galt om du tenker for mye på det. Den gylne middelvei, her også, som så mange andre steder i livet

Jeg ser du nevner tvang, forresten, og det tenker jeg er lett å ty til for å føle å oppnå en kontroll over noe en er engstelig over. At en da heller tyr til regler for å forsøke å kontrollere det uhåndterlige. Det er også nært beslektet med spiseforstyrrelser, å bite på negler, klemme på kviser, nappe ut hår m.m. Det handler da om det samme, å avlede seg selv og oppmerksomheten sin, fra det ubehagelige ved å gjøre handlinger. Og for en del tar det over hele livet (tenker da på OCD). Det er dette jeg har kommet frem til etter å ha lest en del bøker og artikler og tenkt mye over emnet selv. Men det hadde vært fint å ev. få en tanke fra @kupton på om det er totalt på villspor, som har hatt klinisk erfaring med dette.

[AnonymBruker]

Jeg er så glad for at du tok deg tid til å skrive så detaljert om emnet. Jeg skal begynne et sted og det naturlige for meg blir å endre litt på livsstilen for jeg lever usunt. Deretter blir det å begynne arbeidet med å sortere tanker og som du skrver å finne en balansegang i tankene. Jeg regner med at det blir krevende, men jeg skal greie det. Jeg har rømt fra disse tankene i mange, mange år og de har satt seg godt og det er litt skummelt og skulle slippe de til. Det gir meg angst å bare tenke på, men det er kanskje en del av det hele det også. Jeg har så lenge jeg husker forsøkt å få kontroll ved å spise for lite, for mye, bitt mye negler, klemt på alt av kviser og andre ting så det er også en god del å jobbe med der, men et sted må jeg bare begynne. Jeg håper at du får et godt svar fra @Kupton for det du skriver er for meg en veldig god hjelp på veien.

Anonymkode: a02ec...681

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Jeg er så glad for at du tok deg tid til å skrive så detaljert om emnet. Jeg skal begynne et sted og det naturlige for meg blir å endre litt på livsstilen for jeg lever usunt. Deretter blir det å begynne arbeidet med å sortere tanker og som du skrver å finne en balansegang i tankene. Jeg regner med at det blir krevende, men jeg skal greie det. Jeg har rømt fra disse tankene i mange, mange år og de har satt seg godt og det er litt skummelt og skulle slippe de til. Det gir meg angst å bare tenke på, men det er kanskje en del av det hele det også. Jeg har så lenge jeg husker forsøkt å få kontroll ved å spise for lite, for mye, bitt mye negler, klemt på alt av kviser og andre ting så det er også en god del å jobbe med der, men et sted må jeg bare begynne. Jeg håper at du får et godt svar fra @Kupton for det du skriver er for meg en veldig god hjelp på veien.

Anonymkode: a02ec...681

Ja, men et godt råd på veien, som du kan vurdere, kan være å ikke gjøre altfor mange endringer på en gang. Da kan det lett bli litt for mye omveltninger, litt for sårbart og om en skulle falle, faller en desto høyere og desto tyngre. Men det virker som om du er motivert og det er det beste utgangspunktet for et godt resultat og kanskje det er best for deg å stupe i det fremfor å krype i det. Det blir ofte som om en skal legge om kostholdet fullstendig. For enkelte fungerer det f.eks. å kaste ut alle produkter som inneholder hvetemel og sukker, om det er hensikten med den nye livsstilen, men for andre er det bedre å innføre en gradvis tilvending. Igjen der, handler det litt om å kjenne seg selv og føle på hva som en tror kan være best for seg. Noe som passer for meg, trenger ikke nødvendigvis passe for deg.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (24 minutter siden):

Ja, men et godt råd på veien, som du kan vurdere, kan være å ikke gjøre altfor mange endringer på en gang. Da kan det lett bli litt for mye omveltninger, litt for sårbart og om en skulle falle, faller en desto høyere og desto tyngre. Men det virker som om du er motivert og det er det beste utgangspunktet for et godt resultat og kanskje det er best for deg å stupe i det fremfor å krype i det. Det blir ofte som om en skal legge om kostholdet fullstendig. For enkelte fungerer det f.eks. å kaste ut alle produkter som inneholder hvetemel og sukker, om det er hensikten med den nye livsstilen, men for andre er det bedre å innføre en gradvis tilvending. Igjen der, handler det litt om å kjenne seg selv og føle på hva som en tror kan være best for seg. Noe som passer for meg, trenger ikke nødvendigvis passe for deg.

Alt med måte sies det og jeg skal ha det i bakhodet. 

Anonymkode: a02ec...681